3-påtopp bøker for ny hundeier??

Det finnes utrolig mange spennende bøker ute på markedet, jeg har både fått frisket opp samt fråtset i ny kunnskap den seneste tiden!
Som litt mer erfaren hundeeier vet jeg ofte hva det er av hundebøker jeg leter etter. Dette er ofte "emnebøker" som spesielt tar for seg èn type problematikk, et bestemt fokus eller et spesifikt område innenfor hund. Disse fagbøkene henvender seg som oftest til "slike som meg", som vet hva det er de leter etter, eiere- og/eller trenere som allerede kan noe hund og er på utkikk etter å øke sin kompetanse.
Når en holder kurs er det derimot ofte helt nye hundeeiere som kontakter hundeskolen og kommer på kursene med sine valper. Det har ofte slått meg at jeg burde kunne anbefale en "3påtopp" liste av bøker jeg mener ALLE hundeeiere burde få med seg.... men i det mylderer av gode bøker kan det være vanskelig å velge. Valget må altså falle på 3 bøker som tar for seg forskjellige aspekter og utfyller hverandre på best mulig måte for den nye hundeeieren!
Spørsmålet mitt til alle dere er altså:

Hvilke 3 bøker burde stå på en slik liste? Målet er selvfølgelig at hundeeieren gjennom det å lese disse bøkene skal tilegne seg den mest grunnleggende kunnskapen i forhold til det å forstå og samhandle med sin hund!

Jeg er enda ikke HELT sikker på hvordan min liste ville sett ut, men etter næmere omtanke ser den nå slik ut :

1. Kulturkollisjonen mellom hund og menneske. (Jean Donaldson)
2. På talefot med hunden, de dempede signalene. (Turid Rugaas)
3. Ikke skyt hunden (Karen Pryor)

KOM MED FORSLAG!!

Hundenesen...

Ja, det ER rett og slett kun fantasien som setter grenser for hva hundenesen kan brukes til!!
Se fimen Hunder mot piratkopiering

Turorientering!

For de av dere som bor i Oslo området, og kanskje begynner å bli litt lei de "sedvanlige" turene dere har gått ex. antall ganger før, vil jeg gi dere et godt tips: OlaDilt´en!!!
Det å gå turorientering gir mer variasjon i turene man tar, både mennesker og dyr får god mosjon av å bevege seg utenfor stiene i ulendt terreng og for en så barnslig sjel som megselv gir det i tillegg litt "spenning", i forhold til om man finner posten eller ei! Desverre kan det nok også til tider gå litt "konkurranse" i det å være den første til å lokalisere posten ;)
"OlaDilten´en er både trening, trim eller skogstur. Du kan selv velge utgangspunkt og dra når det passer". (OlaDilt turorientering 2008 i Østmarka, for hele familien)
Gå inn på Oppsal IF Orientering sine hjemmesider, her får du blandt annet info om hvor heftene blir solgt!
Dersom du bor utenfor Oslo anbefaler jeg å ta kontakt med nærmeste orienteringslag/klubb. HER finner du en oversikt over klubber!

GOD TUR ;)

Søndagstur.. ???

Jeg blir regelrett GAL av det å ikke ha hund! Jeg har lyst på søndagstur, men uten hund?
Jeg kjenner jeg er blitt litt passiv, har vanskeligheter med å dra meg opp av sofaen.
Jeg vet dette sikkert kan virke litt tafatt, selvfølgelig er det sikkert mye en kan gjøre på en dag som dette også uten hund!!!.. Ta en tur ned til Operaen, rusle en liten tur rundt på taket? Jeg har sett det har vært masser av mennesker der hver eneste helg nå, etter den store åpningsfesten- kanskje det er slike ting de uten hund finner på en søndags ettermiddag?
Jeg kan foreslå for Torger å ..... gå på museum?? Kontiki? Vikingeskip museet? Det må være minst 15 år siden jeg var der sist og for Torger, som kommer fra Hedmarken, er det sikkert enda lenger siden!!
Jeg KUNNE lest til eksamen, slik min bedre halvdel gjør i dette sekund, men det frister ikke akkurat. Jeg hadde nok dratt fram fiskestanga før bøkene, bare det sier sitt!!
Hva er det de MED hund skulle ønske de hadde fått gjort på en dag som dette, men som de må prioritere bort pga. hunden?? Ikke vet jeg.... jeg kan egentlig ikke huske hva det var man gjorde uten. Søndag har så lenge jeg kan huske alltid vært dagen for deilige turer i marka, og/eller litt hundetrening på "løkka".
Fytti-katta så kjedelig livet er uten en firbent kamerat, eller er det bare jeg som til de grader har skylapper for alt annet enn hund og hundehold? Joa, jeg avviser så absolutt ikke at det er meg det kan være noe galt med..
Nå må jeg se å få mobilisert den rette instillingen så vi kommet oss ut for å få litt mosjon og frisk luft, med eller uten hund.... det er bare ikke så lett på en dag som dette... Jeg savner hund!

OPPDATERING

Selvfølgelig ble det tur!!

Søndagsturen er en tradisjon, og en god vane vi finner oss selv i å tviholde ved, så vi lånte med oss bikkja til søsteren og slang oss inn i bilen. (Der er rart med det men bare tanken på å gå søndagstur uten hund byr meg litt imot ;)

"Ut på oppdagelsestur" var ideen, vi bestemte oss for å gå et sted vi aldri har gått før for å bli enda litt bedre kjent med Oslo´s friluftsområder. Vi vet nå at Kalvøya er et helt OK område, kanskje litt lite for en "voksen" søndagstur men hyggelig dersom man ønsker å lukte sjø og saltvann. Sikkert genialt på en varm dag, eller med valp for den saks skyld! Noe man derimot må være obs på er nudiststranden, dersom man ikke ønsker et litt mer letkledd bad selv ;)

Selv om det var grått i været var det deilig å få beveget kroppen litt, trukket litt frisk luft samt observert de mange vårtegnene!! Føler meg litt lettere til sinns allerede!!

Den meget friske og raske 11 åringen Olivia!

Eksamenstid....

Takk og pris.. nå er det endelig gått opp for meg at eksamen er rett rundt hjørnet. Det siste støtet må settes inn på studie fronten, her må det arbeides i høygir, rett og slett så jeg kan få ro nok i magen til å sovne på kvelden!
Det er rart med det, men dette skjer selvfølgelig hvert eneste semester. En jobber greit, jevnt og trutt (kanskje litt i det "trutteste" laget) gjennom halvåret - helt til åpenbaringen endelig viser seg i form av en søvnløs natt med tanker som

1. ER jeg gjennom alt pensum?
2. Husker jeg i det hele tatt NOE av det jeg leste i begynnelsen av semesteret?
3. Hva var nå egentlig Konnotasjon igjen, og intonasjon..
4. Uæææ.. det er bare 4 uker igjen til eksamen. Hvorfor har jeg ikke satt inn det siste støtet tidligere??
5. Dette kan ALDRI gå bra.....

Noen som kjenner seg igjen? Skal jeg se det positive i dette så blir det hvertfall mye lesing framover... det er rett og slett frykten og angsten som driver den ;)
Jeg ønsker med dette alle studenter en riktig god "siste krampetrekning" før eksamner setter inn!!

Nosarbete

Da det ER en goood stund siden jeg har vært på sporkurs eller aktivt gått/trent spor tenkte jeg det kunne være lurt både å børste litt støv av gammel kunnskap samt lære noe nytt.
Jeg skal på kurs med Maria Hagstrøm i oktober og tenkte derfor jeg kunne slå to fluer i et smekk: Bli litt "kjent" med denne damen gjennom å lese hennes bok om nosarbete, og gjennom dette få gjort som skissert over.

Nosarbete -En bok om spår og oppletande skiller seg faktisk litt ut fra de bøker jeg tidligere har lest på tema. Vanligvis syntes jeg disse bøkene skiller seg svært lite fra hverandre, denne satte derimot noen nye tanker i gang og ga noen nyttige tips jeg tidligere ikke har hørt eller lest.
Boken begynner med et kapittel om grundtrening: det å legge et godt grunnlag for treningen gjennom det å bygge lek- og formålsinteresse, gjøre hunden vandt til å bevege seg i skog og mark, holde nede dens viltinteresse, skape tilfeller å forsterke samt hele tiden ha i tankene hundens instilling og teknikk i arbeidet etc. Dette kapittelet innehold forsovidt ikke så mye nytt, men for min del var det godt å få repetert mye. Neste kapittel, "Spår", bød derimot på noen gullkorn jeg gjerne vil dele med dere..
Boken fokuserer for det meste på innlæring gjennom nyskjerrighetsspor. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, men det å la dette korte sporet ligge i opptil en time (selv for en valp eller "nybegynner") for å få tak i den riktige sporatferden, er genialt. Hvorfor har jeg ikke tenkt- eller blitt fortalt dette tidligere?? Maria skriver i tillegg til dette at de første sporene ikke burde være spikrette, men heller inneholde noen buer eller vinkler allerede på dette stadiet. Når en tenker gjennom disse rådene gir de fullstendig mening: å allerede fra første stund gi hunden erfaringer på at lukten finnes på bakken samtidig som man med buer unngår at hunden gjør positive erfaringer i å bare "buse fram" i sporet. Allerede fra første stund blir det lagt vekt på det å stimulere til riktig sporatferd, for så å kunne belønne denne. Teknikken skal påvirkes gjennoim en god og gjennomtenkt trening.

(Vår kjære Luni hadde alltid meget dårlig tid i soret.. Det gikk ofte litt for fort i svingene)

Et av gullkornene i boken må sies å være "for å utvikle din trening er det et godt mål å i hvert eneste spor presentere en finuerlighet - noe utenom det vanlige." (Dette når hunden vel og merke har lært å spore!!)
Jeg kan gi noen eksempler: Sporet kan gå på/over nedfallne trestammer, over benker, nedi diker eller nedover små bekker. Det kan gå der absolutt ingen forventer seg at det skal gå, det kan gå i et virrvarr hunden må lete seg ut av eller det kan hende dere må jobbe dere over et hinder det kan være vanskelig å forsere!
Trener du etter dette prinsippet, men selvfølgelig ut ifra nivå, kommer hunden din til å etterhvert opparbeide bra mange forskjellige erfaringer i sporet. Maria mener hunden rett og slett vil bli mer alert, få en god tro på seg selv samt bli flink til å lete etter løsninger når den står ovenfor en utfordring!!
Jeg fikk to andre a-ha opplevelsene ved å lese denne boken og tenkte jeg skulle skissere også disse raskt. Den første vedrører gjenstander, og det faktum at det kan gå "inflasjon" i disse. Med tidligere hund har jeg enkelte ganger hatt en tanke om å "isolere" det å markere gjenstandene og derfor gått enkelte, korte spor med mange gjenstander. Det har ikke engang slått meg at dette ofte vil virke helt mot sin mening, at mange gjenstander faktisk kan føre til at hunden blir mindre interessert, selv om du selv syntes du er flink til å belønne. Markering av gjenstander skal ikke få et preg av lydighet, men heller foregå som et høydepunkt i sporet! For å skape en større forventning til gjenstandene, og et fokus hos hunden på å aktivt lete etter disse, kan det derfor være lurt å heller ha færre gjenstander i sporet, men ha det desto artigere med disse!
Den siste tankevekkeren jeg vil dele med dere kan jeg igjen ikke forstå at jeg ikke har hørt om tidligere. Nja, når jeg tenker godt etter har jeg hørt enkelte trener på dette i viltsporkretser, jeg har derimot aldri hørt om slik trening i bruks sammenheng; nemlig det å trene på å søke opp sporet etter at det er "tapt". Dette skjer jo rett som det er, selv hos meget erfarne sporhunder... så hvorfor trener vi ikke mer på dette?? De fleste hunder har vel en viss tendens til å søke videre framover dersom de mister sporet, f.eks i en vinkel. Tanken er å heller lære de å jobbe seg bakover i sporet til den finner den "tapte" vinkelen eller løser "finurligheten"!!
Boken gir i tillegg til dette flere gode eksempler på hvordan en kan innføre- og trene kryssende spor/forstyrrende spor og etterhvert øke vanskelighetene rundt disse,. Den har gitt meg nye verktøy i form av flere, varierende metoder i forhold til det å trene sporoppsøk og den har gitt meg noen gode tips i forhold til det å etterhvert trene/arbeide med videreutviklende sporøvelser.
Alt i alt er dette en god sporbok, også for de litt viderekommende!!

PS: Takker til Alise og Pronto samt Kristin og Maja for hyggelig tur i skogen idag, med spor og annet nesearbeid. Gjett og jeg gleder meg til å selv ta tak i dette med det nye familiemedlemmet!! :)

Ruff love..

Er det noen av dere der ute som har lest Susan Garretts "Ruff love"?

Jeg er akkurat ferdig med boken og syntes den er en meget god "reminder" på hvor flinke vi er til å la hundene våre forsterke egen atferd (ønsket eller uønsket), hvor lite flinke vi er til å tenke på dette i vår hverdag - hvor lite flinke vi er til å bruke/kontrollere situasjoner i hverdagen til vår fordel og hvordan dette kan påvirke vårt samarbeid med hunden!!
Susan bruker slagordet "positive is not permissive" (å være positiv er ikke å være ettergivende) og understreker med dette at det å trene positivt gir resultater hvis du klarer å være konsekvent samt begrense de uønskede belønningene (for uønsket atferd) din hund selv oppnår gjennom deg eller miljøet. Hunder gjør rett og slett det de opplever som lønnsomt/belønnende!
Hovedfokus for boka er at all atferd har en konsekvens og at det er vår oppgave å kontrollere disse til vår fordel. Vi må aldri glemme at de belønninger hunden ofte oppnår gjennom miljøet, som det å løpe etter katt eller det å leke med andre hunder, ofte er mer forsterkende enn de belønninger vi bruker. En godbit lar seg ofte ikke måle med en spennende lukt eller andre hunder. Gjennom det å manipulere og kontrollere hundens miljø, slik at vi oppnår kontroll over forsterkerene, kan vi benytte disse godene aktivt i vår trening med hunden og gjennom dette belønne riktig atferd!
(For mer om dette les: "When pigs fly hunder" i Siv sin blogg, 6 april og 15 april )
Vi må derimot være konsekventede dersom vi som hundeeiere skal klare å "hjernevaske" våre hunder på det faktum at den må henvende seg til OSS for alt som er artig og stas, og det er her vi ofte kommer til kort.
Bur blir i boka mye brukt for å kontrollere hva hunden foretar seg, slik at den ikke oppnår et "gode" uten eiers initiativ. All lek og positiv trening skal igangsettes av eier(det er sammen med "mamma/pappa" de artige tingene skjer) og gjennom dette skal hundens bånd og fokus til eier bli sterkere.
For all del, jeg ser uten tvil hvor effektivt et slikt program vil være når det kommer til å rette hundens fokus på eier, det er jo tross eier som kontrollerer ABSOLUTT alle goder. Ingen ting er lenger "gratis" for hunden, all aktivitet settes igang av eier og all belønning må være et resultat av en ønsket handling. Hunden vil etterhvert få tilbake enkelte goder som det å være løs i hjemmet, men dette først på et stadie av treningen der du er blitt helt sentral i forhold til hundens fokus og hverdag.
Jeg syntes dette uten tvil er en meget god bok, dersom man ser bort fra den omfattende bruken av bur. I tillegg til dette tror jeg det kan være vanskelig for den "vanlige hundeeier" å iverksette alle tiltak samt følge disse konsekvent. Det blir mye å holde rede på på en og samme gang. Jeg anbefaler derimot alle å lese boken for å få en forståelse for hvorfor det ofte ikke blir som vi hadde tenkt i hverdagen- og i vår trening med hund. Det å virkelig forstå hvordan all atferd har en konsekvens er et viktig aspekt for en hundetrener å ha i bakhodet i all sin omgang med hunden!!
En liten digressjon: Det blir i boken brukt endel haltigrime, noe jeg så absolutt ser har noe for seg dersom man har problemer med trekking i bånd, utfall etc. på voksen hund. Det jeg derimot ikke ser er nødvendigheten av å bruke dette på en valp der uønsket atferden enda ikke er etablert og der du kan jobbe systematisk og forebyggende gjennom å forsterke den korrekte og ønskede atferden.
Vel, tilbake til der jeg slapp: Jeg har ingen problemer med å benytte store deler av dette programmet, den benytter utelukkende positive metoder og har en grunnsolid filosofi bygget på læringsteoretiske prinsipper jeg står inne ved. Jeg vil faltisk gå så langt som til å påpeke at jeg uten tvil vil innføre mange av aspektene/ha disse klart i mente når det kommer til vår nye valp. Med en så stor hund som en riesen, men også for alle andre som ønsker å trene aktivt med sin hund, ser jeg viktigheten i det å bygge en forventning til fører kontra alt det andre artige i miljøet. Å bruke burdet i den grad det blir beskrevet i boken vil jeg derimot ikke gjøre, samt at jeg vil legge større vekt på sosialisering og utforskning av nye miljøer.

Jeg anbefaler elle å lese boken, den er en ypperlig "reminder" på hvordan belønning og forsterkning utilsiktet skjer i hverdagen!!
Er det andre som har lest den, og hva syntes isåfall dere??

RUFF LOVE av Susan Garrett

Veien videre..

Ja, veien videre..... hvor går den?

Selvfølgelig er både Torger og jeg ihuga hundemennesker og må ha hund i livene våre. Vi ser oss rett og slett ikke uten. Vi er begge oppvokst med hund, dette er vår livsstil og min brennende interesse!
Det ble raskt bestemt at vi skal ha den neste hunden sammen, noe som selvfølgelig resulterte i at endel beslutninger måtte tas i fellesskap. Utrolig nok har dette ikke ført til de store diskusjonene, vi har vært stort sett enige samt villige til å "gi og ta" på krava ;)
I fare for å kjede dere med detaljert hva, hvordan og hvorfor hopper jeg derfor rett til konklusjonen: Det blir mest sansynlig en Riesenvalp på oss, kanskje allerede nå i sommer!
Dette BLIR veldig spennende dere, TRO MEG!! Følg med på fortsettelsen!!

Det aller første innlegget........

Det aller føste innlegget her i denne bloggen vil jeg dedikere til Luni.

Det er ikke lenge siden hun beriket vår hverdag med sitt fantastiske vesen, sin sjarme og sine påfunn. Dette var en hund HELT for seg selv, jeg vet jeg aldri kommer til å møte på maken i hele mitt liv og hun er fremdeles meget sårt savnet. Jeg vet denne sårheten, følelsen av at savnet og sorgen presser på hjertet, etterhvert vil fylles av gode og varme minner, jeg gleder meg til den dagen.

Jeg savner de små tingene, det å bli vekket på morgenen med en kald og snøftende snute i øret, det å komme hjem fra skolen til liv i leieren, det å kose de deilige krøllene og begrave ansiktet i pelsen. Jeg savner lyden av hundepoter på parketten, det at hun breiet seg ut i sofaen og tok mer plass en "menneskene sine", jeg savner lydene hennes, blikkene, men mest av alt savner jeg LUNI, absolutt hele henne!

Hun var en harmonisk dame, selvsikker, trygg og tøff som toget. Hun var bøllete, full av påfunn og sprell, men samtidig lugn og avbalansert. Hun var mammas jente, hun var kjærlig, bedagelig, ivrig, spredte glede og beriket meg gjennom nesten 5 år. Ord kan rett og slett ikke beskrive hva jeg følte og fortsatt føler for denne rare, hærlige, krøllete tutta.

Jeg håper jeg tok den riktige avgjørelsen, og selv om jeg ikke er religiøs kjenner jeg for første gang et håp om en himmel, der også hunder har adgang!