tirsdag 25. november 2008

Fokusområder

Sirup i rompa har vi såvisst ikke!
Tok første ordentlige treningsøkt på MANGE uker idag og fant ut at mye fungerer veldig bra, mens annet må tas fram og jobbes mere med. Slik er det jo alltid og kan derfor ikke annet enn å si meg fornøyd med økten idag.

Leken fungerer bedre og bedre.
Selve lekeøktene kan strekkes lenger og syntes intensiteten i leken holder seg godt selv om han begynner å bli sliten.
I motsetning til tidligere, da han kunne velge vekk leken litt uti et treningspass, virker det nå som om han får ny energi når jeg drar den fram! DETTE går så absolutt den riktige veien!

Vi hadde en GOD økt kontakt/ tiggeatferd og en super økt FVF, men jeg ser jeg ikke må gå så fort fram i "nye" omgivelser med endel forstyrrelser.
Under økten med "hopp-stå", hvor fokus bare var å friske opp det frivillige hoppet rett foran meg, krevde jeg nok litt mye i forhold til både nivået (har tross alt ikke jobbet m dette på lenge) og forstyrrelsene. Dersom belønningen uteblir etter flere forsøk velger han naturlig nok bort den aktiviteten vi bedriver og snuser heller etter spennende lukter i bakken!
Det gjelder med andre ord å hele tiden ha 80% regelen i tankene, jobbe med "gamle triks" som ligger lengre bak i reportoaret inne først, for deretter å flytte disse ut i forstyrrende omgivelser når de igjen fungerer som de skal!

Fokus frem til mandag er:

Fortsette med "hopp-stå": han skal hoppe rett i front for meg, rett i kroppen.
(Idag hoppet han skjevt mot min høyre hånd- sikkert fordi jeg har hatt godbiter i denne og ikke vært obs på at han følger denne)

Burleker: Kjapt repetere det å løpe raskt inn fra flere vinkler for deretter å kjøre "jeg ombestemte meg" leken. Han skal kunne ropes rett ut av buret igjen idet han er kommet inn, for så å få belønningen sin ute av buret!
PS: passer selvfølgelig på å variere belønning utenfor og inni buret!

Dypere Innkomster: Jeg har prøvd meg frem med targetstick, men fikk idag et ganske selvfølgelig tips, nemlig belønningsplasseringen.
Jeg skal hive belønningen videre bakover når han søker dypt og se om de grunne innkomstene blir dypere og dypere etterhvert som uken skrider frem. Spennende ;)

Skal ellers ha det gøy med høyrevendinger, holdter og litt lett jogg i FVF.

Ja.. da har vi nok mer enn nok å ta tak i også denne uken! :)
Skal se om jeg snart får lagt ut en liten snutt slik at dere får se AKKURAT hvor stor, flott og stilig gutten vår har blitt ;)

mandag 24. november 2008

Puster lettet ut!

Da kan vi endelig puste lettet ut!
For to minutter siden kom de gode resultatene; heller ikke spesialist så noe unormalt på CT-bildene!
Trond bibeholder sin overbevisning på at det er enostose vi står ovenfor, noe vi skal behandle med smertelindring ved behov.

Vi fikk beskjed om å fortsette opptreningen, det var bare å begynne å trene igjen og ellers la hunden få leve et normalt hundeliv. De aller lengste turene og herjing med andre hunder skal vi derimot vente et par uker med, den fysiske formen er rett og slett ikke hva den var etter over 2mnd med små turer i bånd!

Yohoooo! Neste mandag på denne tiden befinner vi oss dermed på hundekurs!! :)
I can`t wait!!

tirsdag 18. november 2008

HALLELUJA!!


Jeg er så glad at jeg smiler fra øre til øre, synger og ler!!
Trond Bergsjø så absolutt ingen løse bruskbiter på CT-bildene!!

HALLELUJA!!

Han sier vi kan være svært optimistiske men ikke sprette helt Champagnen enda.
Bildene sendes idag til CT-spesialist for å verifisere Trond sin mangel på funn og vi kan vente resultatene på mandag.
Per idag mener derimot Trond vi har et tilfelle av endostose på hendene, syntes han hadde sett tegn til dette på røntgenbildene, noe som er svært så gledelige nyheter.

Endostose:
Enostose er en spontant forekommende, selvhelbredende skjelettlidelse hos unge hunder.
Den kan være smertefull for hunden, men uten fare for varige men. Den vanligste behandlingen er ro, eventuelt medikamentell behandling dersom smertene er sterke. Lidelsen opptrer hyppigst på valper fra 5 - 9 mnd. Den starter gjerne med halting som kan vare fra en dag til noen uker. Haltingen kan gjerne flytte seg fra ett ben til et annet, for så å komme tilbake til det første. Det er betennelse i de lange rørbena gir smertene.

søndag 16. november 2008

Tvangstrøye

Hmmm.... mest sansynlig blir det altså slik at Maximus må holdes i ro i 2mnd.
hahaha... er det noen som har en ekstra tvangstrøye vi kan låne disse ukene??

Tok noen bilder på tur idag som jeg syntes illustrerer utfordringen vårt på PERFEKT vis.
Det ER ikke lett å holde beina på denne karen i bakken, HVERTFALL ikke nå når han allerede har vært 6 uker i ro og har MASSER av energi som nærmest bobler over!
Man må jo dra litt på smilebåndet av slike krumspring, men snart er det altså ramme alvor.
Tipper jeg kommer til å få tvangstanker og bli GAL av å bekymre meg for Maximus sine eksplosjonsartede energi utbrudd!

Missforstå meg rett, jeg er egentlig ganske optimistisk.
Vi vet endelig hva som mest sansynlig har forårsaket dette rare bevegelsesmønsteret, til tider vonde gangen, og prognosene er gode for at han vil bli helt bra.
Han vil mest sansynlig ikke reduseres eller ha problemer med dette i fremtiden, MEN når sant skal sies gruer jeg meg ORDENTLIG til disse 8 ukene med ro.
Det blir spennende å høre hvilke retningslinjer veterinæren gir for aktivitet og opptrening.
Har tenkt endel på svømming ved Aquadog i Sandvika. Da vil han hvertfall få muligheten til å bli sliten i kroppen, noe som tydeligvis er helt nødvendig for å ha en fornøyd Riesen, samtidig som rehabiliteringen vil gå raskere.
Noen som har erfaringer med dette??

torsdag 13. november 2008

Dårlige nyheter...

Vi har vært hos veterinæren og røntget Maximus da vi har syntes han har beveget seg rart over en periode.
Det kunne selvfølgelig ha kommet av den vonde muskelen i venstre bakben, men da han plutselig ble halt på et framben uten tilsynelatende opplagt grunn valgte vi i samråd med veterinæren, Trond Bergsjø, å gjøre en grundig sjekk.

Hele 14 røntgenbilder ble tatt, av både skuldre, aldbuer, knær og haser.
Det var desverre flere ledd Trond reagerte på. Han mente å kunne se en liten skygge i begge aldbuer samt et kne bak, men ønsker å verifisere dette gjennom en CT-undersøkelse førstkommende tirsdag.
Grunnen til dette er at man kun kan se skygger av forkalkninger på røntgen, mens man gjennom CT-undersøkelsen kan se de bruskbiter som eventuelt ligger i leddene og forårsaker ubehaget/smerten og haltheten/ de rare bevegelsene.

Jaja, da er det bare å trappe opp på Tirsdagen da,slik at vi kan gåfra å TRO til å VITE!

lørdag 1. november 2008

Laber aktivitet

Det har vært litt laber aktivitet her inne om dagen, med praksis og influensa har jeg rett og slett ikke hatt ork til å sette me ned foran dataen.

I mellomtiden har Max rukket å bli en 6mnd gammel stor gutt på 30 kg!!
Jeg må faktisk rette på det jeg tidligere har skrevet og uttalt om vår riesen som en rolig, ettertenksom samt sanset gutt. Det er rart hva man får til dersom man kanskje i overkant fokuserer på fart, belønninger for aktivitet, lek og herjing.
Fra å ta livet med ro, blandt annet lunte med på tur i slakt kobbel og tenke seg godt om i treningssammenheng, har min iherdige innsats for å få fram mer "futt" virkelig båret frukter. Litt i overkant faktisk! Haha... man høster som man sår, det er ingen tvil om det!

Som dere sikkert skjønner er Maxi ved 6mnd alder en gutt full av energi, futt og krutt.
Leken er blitt betydelig bedre, han har et engasjement som ikke likner grisen på trening og har et batteri som Duracell ellers i hverdagen. En 15 min "powernap" er nok til at han igjen er klar som et egg.
Fra å fokusere på å "gire opp" har vi faktisk måttet snu helt på flisa; nå er det ro og selvkontroll som gjelder :)
Vi trener på å gå pent i bånd, ikke overfalle besøkende, gå forbi mennesker uten å hoppe opp og det å slappe av innendørs. Maxi har måttet være mye i ro i det siste, grunnet uker med kennelhoste og deretter muskelstrekk, noe som HAR ført til mer stress innendørs.
Han har ikke fått løpe av seg ute og har derfor mast mye, vært rastløs og ellers bare bøllete.
Vi har selvfølgelig trent rolige aktiviteter, men rastløshet i kroppen blir tydeligvis ikke borte selv om man er sliten i hodet :(

Jaja, jeg får oppsummere det slik:
Maximus er en aldeles hærlig, skjønn gutt. Han er mammas øyensten, kosegutt og svært så ivrige treningspartner. Vi får sakte men sikkert mer og mer i boks, men når det gjelder trening på "hverdagslike ferdigheter" krevers det som med alt annet trening for å komme i land og det er først den siste tiden vi virkelig har tatt tak i dette.

Han er en sosial og trygg valp, kommuniserer godt med andre hunder og leser situasjoner med kløkt. Han er blitt 100% stueren og kan være hjemme alene over lengre tid.
Når det gjelder pelsstellet KAN han styre seg og er fremdeles ikke overbegeistret for barbermaskin i ansiktet, men også dette ser ut til å løsne sakte men sikkert.
Miljømessig befinner han nok seg sånn midt på treet, er ikke blandt de tøffeste men blir raskt varm i pelsen når han har fått undersøkt.
Han har MASSE lyd, har heldigvis enda ikke begynt å vokte men har for den saks skyld heller ikke begynt å løfte på beinet.
Nei, det skal bli spennende å se hva fremtiden vil bringe av både gleder og utfordringer. ;)

Legger ut noen skikkelig dårlige bilder tatt på 6mnd dagen. Men dårlige bilder er vel bedre enn ingen bilder regner jeg med, har ikke akkurat rent over av bilder i denne bloggen i det siste.
PS: JEG ØNSKER MEG SPEILREFLEKS TIL JUL ;)