onsdag 25. februar 2009

Rauland

Imorgen reiser vi avsted til Rauland høyfjellshotell og blir til søndag.
Min fars 60års dag skal feires med brask og bram , hele den familien skal med.
Det er litt av en storfamilie skal jeg fortelle dere: 10 mennesker og 3 hunder, fordelt på 3 biler, setter imorgen kursen oppover til "winter wonderland"!
Har selv benyttet anledningen til å bestille meg min første BETALTE massage noen sinne!
Jeg skal knas på Spa, hele 50 minutter, etter alle kunstens regler :)
Vi skal kose oss i fjellet og spise på resturant hele 3 dager i strekk!
Halleluja, dette blir deilig! Snakk om å få ladet batteriene!

Jeg ønsker alle en god helg... det skal nå hvertfall jeg ha ;)

lørdag 21. februar 2009

Fredagstrening

Igår møtter Grete og jeg til nok en kjempetrening. Føler mye begynner å komme på plass, at vi er inne i en slags positiv snøball-effekt.
Som resultat av fokus på "attityd", eller hundens innstilling til treningen, har vi fått til BETYDELIG mye mindre lyd men også et generelt bedre læringsmiljø.
Det virker som om øktene har blitt mer effektive og læringen går raskere. Vi får rett og slett bedre uttelling for den treninge vi legger ned. Hunden er mer konsentrert og fokusert grunnet mer ro i situasjonen. Ofte fokuserer vi kanskje i overkant mye på motivasjon (for ALL del, denne MÅ selvfølgelig ligge til grunn) men uten ro i sinnet til å kunne "fordøye" treningen blir øktene, etter den erfaring jeg nå har gjort meg, ikke like effektive!

Gårsdagens trening så som følgende ut:
  • Stå:
    Jeg tok igår endelig tak i denne øvelsen igjen. Vi har hatt hopp i front på plass ganske lenge, også på signal. Utfordringen har ligget i det faktum at Maximus under baklengs marsj ikke har hatt ro nok til å vente på signal. Han har tilbudt hopp-stå etter hopp-stå, ikke fått med seg at vi er inne i en økt med signalkontroll, og til slutt blitt frustrert når belønning ikke kommer.
    Igår, med betydelig mer ro i kroppen, fikk han endelig med seg poenget og VIPS var "problemet" løst. Jeg kunne til slutt gå ganske lange strekker baklengs marsj før signal, han fulgte marsjen og reagerte momentant på signalet. Virket som om det gikk opp et STORT lys!
    Neste økt skal vi gjenta akkurat det samme, før vi deretter legger øvelsen inn i forlengs marsj. OBS OBS: Det må i tillegg fokuseres på frivillige hopp-stå på avstand. Dette skal innføres innendørs.
  • Lineføring/FVF:
    Også her har det skjedd en hel del! Etter sist trening har det først og fremst løsnet for MEG! Jeg fikk opplevelsen av at jeg så absolutt kunne gå lengre strekker uten å miste engasjement. Igår strakk jeg strikken enda litt mer, inkluderte noen vendinger under marsjen (som fungerte overraskende bra!), og gjorde akkurat samme erfaring som sist. Her er det bare å jobbe videre!
    Maximus holdt stort sett den fine og rolige takten gjennom hele marsjen, men fokus må nå bli på å holde takten HELE veien og bryte "tripping" når strekkene blir lengre! Målbildet er en rolig og jevn takt gjennom hele "programmet".
  • Tannvisning:
    Jeg holdt meg til "planen", fikk først Grete til å kjøre omvendt- lokking for deretter å kjøre to små økter uten. Han ville først FRYKTELIG gjerne hoppe opp og hilse, men forstod raskt poenget. FLINK WOWWE! Neste økt skal jeg se om han kjenner igjen situasjonen også helt uten omvendt lokking. Han skal derimot få en belønning sittende i utgangsstilling før "dommer" nærmer seg, for på denne måten å trappe ned hjelpen men fremdeles "hjelpe" LITT.

Alt i alt hadde vi nok en kjempe trening. Jeg priser meg lykkelig over å ha funnet utrolig fine og dyktige treningspartnere som vil hverandre vel. Her skal vi sammen jobbe oss mot målene!! :)

PS: Jeg ønsker Ellen og Frikk TVI TVI på NKK utstilling i Bø idag!

Legger ved et bilde fra Mariakurset:

fredag 20. februar 2009

Freestyle????

Her om dagen kjøpte jeg Coldplay's nyeste CD.
Jeg er henfallen, oppslukt og spankulerer på tur med iPOD'en på full guffe. Til tross for at jeg er tonedøv og synger i noe Torger kaller "naturskala" (gudene måtte vite hva det er) slenger jeg meg med på strofer og vers. Av hjertens røst!
Jeg blir rett og slett glad til sinns av plata, kjenner jeg tripper avsted i takten og gjør små "piruetter" når ingen ser (tror jeg hvertfall).
Det må høres ut som om jeg fullstendig har gått av hengslene, men av alle ting er jeg faktisk blitt inspirert til å danse med hunden! Tenk så kult om Maxi og jeg sammen kunne svinget oss, nærmest svevd over bakken i en skjønn forening av galskap og harmoni!
Jeg ser allerede programmet for mitt indre, og WOW for et syn av samstemt glede, det ville nok tatt pusten fra de fleste!
(ps: er det noen forresten som vet hvordan man lærer en hund galoppbytter?? ;)

Men så var det det å faktisk sette igang da.... Spørs om det ikke holder med den gode fantasien.
Virkeligheten vil uansett aldri kunne måle seg ;)

onsdag 18. februar 2009

Sakte men sikkert!

Heldigvis har jeg treningspartner som ikke er redd for lus.
Selvfølgelig tok vi våre forhåndsregler, hadde kun en hund ute av gangen og delte ikke leker, men møttes til trening DET GJORDE VI :)

Syntes selv vi fikk til noen skikkelig gode og effektive økter idag.
Jeg gjorde følgende:
  • Apporten:
    Maximus griper nå over det meste av gjenstander og "henger" godt, rolig og tung i denne. Han er svært så engasjert og nærmest hopper til for å få grepet gjenstanden fortest mulig når den kommer fram i synsfelt fra bakom ryggen.
    Med denne "evalueringen" i tankene innførte jeg idag selve apportbukken, og ser jeg her må gå kraftig tilbake på de kravene jeg ellers kan stille til "alle" andre gjenstander jeg presenterer.
    Han syntes rett og slett apportbukken er litt ekkel. Han griper ikke like villig og "stivnet" til, i tillegg til at denne fort genererer lyd.
    Skulle ikke tro det var "konsistensen" han reagerer på da andre gjenstander vi har trent med også har vært harde. Tipper dette rett og slett kommer av min "blunder" med apporten for en stund siden, noe som endte i en meget negativ situasjon for både hunden og megselv.
    Nå er det derimot på tide å ta tak i dette. Vi skal fortsette å jobbe med det at han skal ta gode og faste grep, jeg benytte flere gjenstander og innledningsvis kun innimellom ta fram apportbukken. Når jeg presenterer denne skal jeg kun ha et fåtall repetisjoner, gå ned på kravene og benytte SUPER belønning, før vi går tilbake til andre gjenstander igjen.
    I tillegg til dette skal jeg innføre bevegelse (jeg beveger meg og han må gripe i bevegelse- samt selvfølgelig bibeholde et godt og fast grep) med de gjenstander han pr. dags dato tar et godt grep i!
  • "Musematte", eller i vårt tilfelle: Bilmatte
    Vi har såvidt vært innom musematte mens Maximus fremdeles var pitte-liten valp, men ikke jobbet noe mer med dette før idag. Økten gikk derimot knirkefritt! Her er det bare å fortsette der vi slapp idag, gradvis øke avstanden til matta, og gradvis få fram det å holde posisjonen på denne, også uten omvendt lokking, før frisignal.
  • Rutine for det å avslutte øvelser.
    Jeg fundert MYE på hva som passer meg og Maximus best i forhold til det å avslutte øvelser. Jeg vil ha en god rutine som er tilpasset våre behov, som forteller hunden at øvelsen er ferdig og som han vil kjenne igjen både på trening og i konkurranseringen. Hvorfor jeg har valgt den rutinen jeg til slutt falt på kan jeg skrive om senere, det er nemlig en god og veloverveid tanke bak denne, men valget falt altså på det å gjøre en "helt om" etter endt moment. (For de som vil se dette i praksis se Maria sitt videoklipp)
    Vi startet idag med å legge masset av verdi ned i helt om fra utgangsstilling og får etterhvert fortsette med å legge på noen transportetapper før belønning. Jeg skal bruke dette konsekvent i min trening, etter hvert avsluttende moment!
  • Tannvisning
    Det er en synd og skam å si det, men dagen idag var faktisk første gang jeg og Maximus har trent på denne øvelsen. Jeg valgte å kjøre omvendt lokking (dvs "dommer" kjører lokkingen mens jeg belønner fra egen hånd) for å gjøre det HELT klart hva det her var snakk om. Maximus er av den SUUUPER HAPPY typen som helst vil overfalle alle tobente i pur glede, og jeg valgte derfor idag å gjøre det på denne måten. Allerede neste gang skal lokkingen vekk etter en liten påminnelse helt først i økten! Som med alt annet kan omvendt lokking fort bli en hjelp, og jeg har erfart at det (for min egen del) kan være vanskelig å kutte den raskt nok ut!
  • FVF
    Vi avsluttet treningen med én eneste strekke fvf der det var MIN oppgave å strekke meg selv, gå noen skritt lengre enn det jeg EGENTLIG følte meg konfortabel med. Det ble en fin strekke på 20 skritt, forbi bilen til Ellen med Frikk inni.

Ellers har jeg en følelse av at vi sakte men sikkert nærmer oss målet om mindre lyd i treningen. Det er fremdeles noe, men det er fint å ha treningspartner slik at man får flere øyne på seg når man jobber med denne problematikken. På denne måten får vi diskutert og vært to om det å observere eventuell fremgang i måten dette håndteres på.
I tillegg til dette er det fort gjort å "glemme seg", feks ikke ta like lange pauser som det en EGENTLIG har bestemt seg for å gjøre, og da er det gull verdt å ha noen der som kan minne deg på nettopp dette!!

Ellers har vi (Ellen og jeg) idag blitt enige om, og tatt hverandre høytidelig i hånden på, å kjøre minimum en kjede hver på hver bidige "fellestrening"!
De trenger ikke nødvendigvis være så lange eller avansert... men som de detaljopphengte damene vi er MÅ vi hjelpe hverandre med å se samt trene på HELHETEN.
Ergo: dette MÅ få plass på de treningene vi har sammen. Jeg kan bare prate for meg selv, men hjemme er jeg altfor flink til pirkearbeid kontra det å strekke strikken og vende hunden til å måtte jobbe lenger for belønning- uten å påvirke konsentrasjonen og det gode engasjementet!

tirsdag 17. februar 2009

LUS

Maximus har fått lus :(
Fant noen creepy crawlies idag idet jeg stod på vei ut døra for trening med Thomas.
F... altså. Hvorfor skal slike ting komme når det som minst passer.
Vel, la meg moderere meg litt. Det passer jo forsåvidt aldri, men midt i kurs og nå når vi endelig har fått et så fint sted å trene en mnd framover passer det HVERTFALL ikke.

Jaja, han har nå hvertfall vært i dusjen, skjegget er gått gjennom med lusekam (ikke akkurat populært) og Ex-spot er påført.
Nå gjenstår bare vask av hele leiligheten samt vask eller frys av tepper og sengetøy.
Æsj for noe grusome greier... kjenner jeg klør på hele kroppen selv ;)
Vi har altså "besøk" av disse sjarmerende små krypene

fredag 13. februar 2009

Ullevåll Stadion

For en fantastisk trening!
Møtte idag Ellen m. Frikk til trening i "vårt" nye lokale noen uker fremover: Parkeringshuset under Ullevåll stadion. Dette er nok uten tvil et bedre miljø for våre unge hannhunder å innledningsvis trene ro. Når det sitter i slike situasjoner kan vi etterhvert utfordre med gradvis flere utfordringer!
Ellen og jeg jobber med mye av det samme, rolig attityd og selvkontroll, noe vi så absolutt fikk til under dagens trening.
Jeg tør faktisk påstå at ALLE som hadde kommet inn i vår lille trenings-boble, eller kun befunnet seg i nærheten, ville blitt slått av en slags indre ro ;)
Makan til meditativ utstråling vi jentene hadde i dag! Ikke rart det smittet over på hundene ;)

Selv fikk jeg trent posisjon i utgangsstilling, apportering og "dekk og bli"
  • Det å holde posisjoner begynner etterhvert å bli riktig så bra.
    Jeg kan vente ut hunden uten å få hjertet i halsen, stoler mer og mer på at han blir sittende og har så absolutt nådd målet vårt om 10 sekunder før belønning. Her er det bare å strekke strikken videre.
  • Apporten var den eneste øvelsen som genererte ølitte-grann lyd idag.
    Dette kommer når jeg venter ut for bedre "tak" og "vekt" i gripende.
    Etter å ha avbrutt og roet ned fikk vi til noen virkelig gode repetisjoner, UTEN LYD, der Maximus grep godt og ble tung i rompa/la godt med vekt bakover uten at det bar preg av "lek". Dette skal ikke forveksles, vi skal ikke kampe om gjenstanden med jobben hans er å legge god med vekt bakover slik at jeg kjenner grepet er godt og fast!
  • Under "dekk og bli" fungerte Ellen og jeg som forstyrrelse for hverandres hunder.
    Må si det er strålende å ha treningspartnere som ikke er redd for å "dumme seg ut" med rare lyder og krumspring, samt vet hvordan man gradvis kan gjøre forstyrrelsene mer utfordrende :)
    Dersom hunden lot seg lure ut av posisjon tok "fristeren" enkelt og greit tak i halsbåndet og stod der, rett opp og ned, uten så mye som å se ned på hunden. Kostnaden av det å gjøre feil blir på denne måten det å ha det dødelig kjedelig, med nettopp det mennesket hunden var bombesikker på at var skrekkelig festelig!
    For Maximus sin del begynner han å bli ganske flink på dette, noe som fikk meg til å tenke litt på veien hjem. Det KAN DET HENDE han syntes det er vanskeligere å bli liggende uten NOEN SOM HELST aktivitet rundt han? Bare to mennesker stående rett opp og ned. Dette skal vi prøve neste gang!

Som en fin avslutning på en god trening gikk vi en runde rundt Stadion, noe Maximus hvertfall har fryktelig godt av om dagen. Altfor sjelden går vi tur med andre hunder i bånd! Enten møter vi hunder på tur han får herjet og lekt med løs, eller så trener vi passeringer når vi møter andre hunder på tur i bånd. Løper han løs og leker vil han ALLTIDS leke mer, møter vi hunder på tur vil han FRYKTELIG gjerne hilse. På tur med andre hunder i bånd får han muligheten til å "lande litt" med den andre hunden til stede, noe vi så absolutt burde prioritere!

dersom kvaliteten på treningen bestemmes av eier/treners humør etter treningsøkten (les Håkon sin blogg) var dagens trening av det svært vellykkede slaget!

torsdag 12. februar 2009

Dyretolk

For de som ikke har lest Mari sitt innlegg på Doggis.no om Töddels tur til dyretolken anbefaler jeg dere å gjøre det snarest.
Makan til artig og godt skrevet innlegg!!

tirsdag 10. februar 2009

Valium!!

Jeg TROR jeg har funnet en oppskrift som genererer mer ro, og gjennom dette ikke like mye lyd i treningen.
Igår prøvde jeg ut den "nye prosedyren" på kurs, men svært gode resultater.
Nå får vi bare holde oss til denne en stund framover, ha litt is i magen, og se hva som skjer.
Dette med lyd er en vanskelig ting å jobbe med, det vil ikke bli borte på 1-2-3 men krever et konsekvent arbeid over tid. Uansett vil ikke disse grepene jeg har innført skade på noen som helst måte, og jeg vil derfor "gifte meg" med disse fram til sommeren!
  • Hunden skal ikke være FRYKTELIG sulten når vi starter treningen. (igår fikk han mat et par timer før vi dro på kurs)
  • Vi skal møte opp tidlig. Ha tid til å gå en tur på området, gjøre oss kjent, snuse og roe ned.
  • Allerede fra jeg åpner bakluken på bilen skal han få belønninger for det å være rolig. Han skal vente på "værsegod" ut bilen, belønnes for å vente mens jeg samler sammen pikk-pakket og måtte gå rolig ned- eller ut på plassen, etter en liten tissetur. (dette brukte vi MYE tid på igår, vi måtte ha hele 4 forsøk før han klarte å gå rolig den lille bakken ned til treningsplassen)
  • Jeg skal starte ALLE treningskvelder (Økter) med passive og sansede øvelser. Dette kan være holde posisjon i sitt, dekk, stå eller utgangsstilling.
  • Jeg skal være rooolig i mine bevegelser og belønninger samt unngå det å hause han opp med høylytt stormende jubel. Jeg skal på den andre siden bruke mye rolig taktil kos, ta han imot og rose stolt men rolig!
  • Han SKAL få lekebelønninger, men jeg trenger ikke ose disse opp mer enn nødvendig!
  • Vi skal ta lukte og tissepauser innimellom treningen. Virker som om dette roer han ned betraktelig. Han skal med dette få lov til å koble HELT ut, noe han enda ikke gjør når han ligger og venter på tur i buret.
  • Når han først lager lyd skal jeg avbryte momentant, men ikke fortsette med ny repetisjon med en eneste gang. Vi skal ta en litt lengre pause, rusle litt rundt, roe litt ned og sanse oss før vi gir det et nytt forsøk. Jeg må være flink til å observere tegn på at han "lander".
  • Vi skal holde litt avstand til andre hunder og forstyrrelser, for så å gradvis- over tid- flytte oss nærmere.

Alt i alt skal jeg repetere mitt mantra:
DU HAR TATT TO VALIUM og hele tiden ha klart for meg at jeg jobber med hundens instilling/ attityd i treningen. Den skal være rolig og sanset.
Med Maximus vil det uansett ikke være vanskelig å dra han opp dersom jeg etterhvert, når roen er på plass, skulle ønske dette!

Legger ut et bilde av Maximus med den nye sveisen:

søndag 8. februar 2009

Et stort fremskritt for Max og meg!

Nå trodde dere sikkert jeg skulle skryte av flere sekunders "fast" og rolig posisjon, en kjempe fin kjede, en ferdig hopp-stå eller trening med forstyrrelser uten lyd. Men den gang ei... dette er så MYE bedre.

Maximus lar seg endelig massere, ser ut til å nyte det og slapper etterhvert HELT av i hele kroppen. I går fikk jeg for første gang massere over litt tid, han gryntet av velvære og sovnet til slutt i mitt fang. Hele 15 minutter fikk jeg holde på før det var JEG som trakk meg unna en da dormende hund!
Er det ikke godt å la seg glede av også de små tingene!!

Dette er gode nyheter! Tidligere har han syntes jeg har vært regelrett slitsom og impåsliten når jeg har massert. Han er ikke av den mest kosete sorten.
Nå får jeg et kjempefint verktøy jeg kan benytte for å roe ned, både hjemme og på trening!
Dette skal jeg søren benytte meg av både for å roe generelt, skape et ytteligere nært og fint bånd oss imellom samt lindre og prøve å forhindre stive muskler!

onsdag 4. februar 2009

Vanskelig!

Dette med ro i utgangsstilling er søren ikke lett for hverken meg eller hund. Vi gjør nå hvertfall så godt vi kan og regner med å få gode resultater etter at dette nå er blitt en prioritet for treningen framover.
Filmer meg selv litt idag og må igjen si dette er en genial måte å oppdage egne trenerfeil på!
Syntes økten forsåvidt var fin, men dette er ting jeg vil endre på til neste gang
  1. Roligere omvendt lokking
  2. Lekepausen skal også bli mer passiv! Jeg skal drive omvendt lokking også med leken før han får "værsegod" til å ta denne. Den skal IKKE kampes med eller hives, men Maximus skal få rolig ros når han har den i munnen
  3. Selve sitt øktene, der han befinner seg i utgangsstilling, kan bli kortere men jeg må raskt opp i tid før 1 belønning kommer. Når han allerede har fått en godbit er det ikke LIKE vanskelig å bli sittende.
  4. Jeg skal ikke slippe gjennom et eneste støt mot jakkelommen, dette er tross alt en del av den omvendte lokkingen. Helt fra hånden går ned i lommen gjelder regelen!!
  5. Jeg skal se rett fram før belønning, ca. 2 meter framfor meg.

Jeg har et mål jeg SKAL nå til forstkommende mandag: Maximus skal komme inn i utgangsstilling og kunne sitte rolig i posisjon i 10 sekunder før belønning kommer.


mandag 2. februar 2009

ALDELES FOR MYE!!

Oioioi... var på konkurransekurs idag og fikk meg en skikkelig oppvåkning.
Jeg trodde jeg hadde lagt endel verdi i det å holde posisjoner, gitt endel passive belønninger for passive atferder, men tydeligvis langt ifra tilstrekkelig. Jeg har HELT GLEMT å benytte passive belønninger også i aktive atferder for å skape passelig engasjement og et stressnivå som ikke "koker over".. Idag ble det rett og slett aldeles for mye!

Han er så absolutt keen på å jobbe, har MER enn nok engasjement men sinnsstemningen er nærmest euforisk. Dette fører fort til frustrasjon og et stress i treningen som ikke lenger utelukkende er positivt. Det er selvfølgelig fint og flott at han elsker å trene, men han må ha med seg HODET og kunne konsentrere seg!
Dette er ene og alene min egen skyld, han har ALTFOR mye verdi på den aktive siden.. og når aktiviteten ikke bærer frukter prøver han bare ENDA hardere med høyere og høyere aktivitet. Til slutt har vi en fvf full av hopp og sprett, en sitt der frambeina beveger seg som trommestikker eller frivillige atferder som går så raskt at man nærmest ikke får muligheten til å belønne før ny atferd allerede er påbegynt.

OK: her er planen. Uken som kommer skal benyttes til å starte prosjekt utjevning. Maximus skal få masser av erfaringer på at passivitet samt det å være rooooolig lønner seg!
Øvelser vi skal trene:

Frivillige sitt, med omvendt lokking og økter der belønningen først kommer når han har klart å sitte musestille noen få sekunder. Tiden før belønningen skal strekkes sakte men sikkert. Ved bevegelse forsvinner belønning ned i lommen igjene, særlig ved "yo bitch gimme my treats" atferd, der han hiver seg etter belønning idet den kommer opp av lomma eller er på vei bort til hunden. ALL BELØNNING SKAL SKJE NÅR HUNDEN SITTER MUSE STILLE!!

Akkurat det samme skal gjøres i dekk og utgangsstilling, mye belønninger for å sitte stille og vente!

Jeg skal kjøre omvendt lokking i fvf. Både i holdter og i selve marsjen. Stoppe opp, kjøre omvendt lokking for så å gå rolig videre!

Alle lekebelønninger skal tones ned flere hakk: han skal fortsette å få lekeøkter, men heller få kampleke eller ball rett i munnen og roses verbalt for å bære rundt på denne!

I bunn og grunn er det ganske fantastisk hvor stor effekt intensiteten på belønningen og belønningshistorien ift aktiv/passiv atferd påvirker aktivitets/stress nivået til hunden i treningen.
Har siden Oktober i fjor kjørt mye aktive belønninger, og da spesielt i aktive atferder som fvf, da Maximus virket så "altfor" lugn og god en periode.På disse 4mnd har jeg altså klart å skape det helt motsatte. En god mellomting, god balanse mellom aktivitet og passivitet er nok uten tvil det mest ønskelige ;)

men DETTE skal gå så bra skal dere se!! :)