Bloggerpause

Jeg har besluttet å ta en liten bloggerpause.
Har tittet gjennom de seneste innlegg og syntes tonen har gått til å bli litt i det dystre laget.
Hvem har vel interesse av å lese innlegg om pest og kolera, det er motiverende innlegg vi søker!
Slik er det nå hvertfall med meg selv, jeg kan ikke fordra blogger med innlegg etter innlegg som stimulerer til alt annet enn en glad sinnsstemning.

I mellomtiden skal vi stulle med vårt, jeg skal bli en JÆVEL på shaping da "triks for body awareness" skal utgjøre mesteparten av vår klikkertrening framover, ved siden av det å gå spor.
Se flere filmer fra klickerklok:
Video 1 PS: Maximus skal IKKE lære å stå på to, til dette syntes jeg han er for stor og veier for mye for frambena.
Video 2

Blir fristelsen for stor kommer jeg sikkert til å legge ut en snutt eller to etterhvert som disse prosjektene skrider framover, men i det store og hele blir det lite blogging framover.

Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle en SUPER sommer, håper de av dere som har satt dere spesifikke mål i forhold til hundetreningen denne sommeren når disse til stormende jubel!!

Enn sålenge!!

Blåmandag!

Dagen begynte fint, med en fantastisk runderingsøkt sammen med Thomas og Anja. Men der stoppet også morroa!

Har vært hos Geir Wiik idag på ny konsultasjon, og egentlig fått ganske triste nyheter.
Summa sumarum har Maxi STORE poblemer med bekken/korsrygg og nervene som går her.
Både treningskamerater og jeg selv har flere ganger bemerket at han sjangler mye bak- at han liksom ikke helt får bakbena med seg og har dårlig balanse, noe Geir også påpekte idag etter flere undersøkelser. Jeg ble relativt grundig fortalt hva Geir trodde feilte han, men legger ikke ut dette her på bloggen. Dette hadde blitt et LANGT innlegg for å si det slik. Dersom noen skulle være interessert får de heller kontakte meg for videre info på mail.

Maxi hadde ikke blitt mye bedre siden sist.
Geir vet ikke hvor bra dette vil bli, hvor mye tid han trenger for å eventuelt bli bra eller om han i det hele tatt vil kunne fungere med de påkjenninger og belastninger en kokurransehund ville måtte tåle. Vi håper selvsagt fremdeles på at han SKAL bli bra, og jobber mot dette målet, men Geir kunne i vårt tilfelle ikke love noen ting. Dersom han derimot BLIR bra og KAN belastes vil han uansett måtte pensjoneres i relativ tidlig alder fra "konkurranseidretten". Geir's eksagte ord var som følger: dersom vi FÅR løst dette er Maximus en hund som uansett vil bli fort "gammel".

Frem til høsten har vi fått nedlagt forbud mot nesten all lydighets- og brukstrening, men får lov til å gå spor samt trene rolige øvelser uten at hunden må anstrenge seg nevneverdig. Brå retningsforandringer, spurter og støt er FYFY. Dvs vi har forbud mot alt alt annet enn spor og øvelser som "gå foran i line etc :(
Ellers har vi fått streng beskjed om å legge mye tid ned i balanseøvelser, øvelser som har med koordinasjon av bakben å gjøre samt rolige koordinasjonsøvelser generelt.
Vi skal gå rolige turer der han skal få klatre i ulendte bakker i skogen, balansere på nedfallne trær etc. Maxi skal ikke få herje løs, men kondisjonstrening skal foregå med "kjedelige" sykkel- og joggeturer i trav.

Jaja, jeg vet ikke helt hva jeg tror jeg. Kommer uten tvil til å diskutere dette med Trond Bergsjø når han er tilbake fra ferie. Jeg syntes derimot dette så absolutt er verdt forsøket, tingenes tilstand vil hvertfall umulig kunne bli værre!! Geir får de beste skussmål samt virker meget kunnskapsrik. Jeg har bestemt meg for å kjøre dette løpet ut i håp om å etterhvert få se forandringer.
Maxi er en hund bygget for fart og spenning, nå i sine unge dager ville han IKKE satt pris på å bli "degradert" til sofahund. Vi skal stå på slik at han forhåpentligvis snart igjen skal få lov til å gjøre det han vil ALLER HELST: JOBBE, JOBBE, JOBBE- med glede, iver og intensitet!

Kiropraktor

Vi har vært hos kiropraktor Geir Wiik, ved Groruddalen Dyreklinikk, og endelig fått noen klare tilbakemeldinger på hva Maximus sin periodevise ujevne gange og rare "strekking" kan komme av.

Jeg møtte opp med en viss tilbakeholdenhet, turte liksom ikke tenke at dette var tingen, men etter flere spørsmål og utsagn fra kiropraktoren sin side, som VIRKELIG var på kornet, er jeg ikke lenger tvilsom. Før jeg i det hele tatt fikk gjort greie for "hele symptombildet" kom han meg i forkjøpet etter å ha begynt å kjenne på hunden... Han stilte spørsmål jeg rett og slett ble tatt på sengen av.. Spørsmål om tilstedeværelse av atferd jeg lenge har stusset på, som jeg både har- og ikke har knyttet opp imot den ujevne gangen etc.

Det mest befriende av alt var kanskje det faktum at Geir så videoen jeg har tatt av "strekke atferden", og hverken ble forbløffet eller perpleks. Han hadde sett dette tidligere!

Så, til slutt det alle sikkert lurer på:

Maxi hadde flere store og vonde låsninger samt spenninger i bekkenet, og det er disse Geir mente volder han de største problemene. Ellers fant han låsninger også i nakke, men ikke av samme kaliber.

Han syntes det var vanskelig å si noe om hva som er de primære og sekundære problemene da han har gått med disse såpass lenge at de har fått lov til virkelig å sette seg- uansett "rekkefølge".

Han fikk en ganske heftig behandling, det så IKKE godt ut for å si det slik, men Geir både håper og tror vi skal klare å behandle dette effektivt. Da vi ikke kjenner primærårsaken turte han ikke uttale seg om hvor lang tid dette ville ta, eller om Maxi ville bli 100% symptomfri, men han mente det var all grunn til å være optimistisk!! SÅ DA ER VI DET!! ;)

Vi har ny time på neste mandag, og fikk beskjed om å leve tilnærmet likt normalt fram til dette. Vi skal få trene og gå timesturer i skog og mark med løs hund (bevegelse er BARE BRA!), men unngå støtbelastninger.

Jeg må si jeg er rimelig spendt på fortsettelsen, men øyner nå større håp enn det jeg har gjort på lenge!

Toseter

Utrolig hvor mange som EGENTLIG får plass i en toseters sofa! ;)

Fredagstrening

Treningen idag ga flere aha opplevelser på hva vi behøver trene mer på.

Det er morro å idag tenke tilbake på perioden vi hadde med apporten som "ekkel gjenstand". Maxi syntes idag den er både super og flott.. og idag ville han for første gang virkelig dra/legge godt med tyngde i denne da jeg holdt. Men var det dette vi skulle trene på?? Haha, nei så absolutt ikke! (Typisk)
Vi jobber nå mot apportøvelsen i det svenske klI programmen. Hunden sitter i utgangsstilling og fører presenterer apporten rett framfor hunden. Den skal først gripe på signal, for deretter å holde i 5 sekunder. Hunden skal deretter slippe apporten på nytt signal fra fører.
Maxi venter ivrig på signal, og griper raskt og godt når dette gis, men reiser seg opp i stående!
Ikke så rart egentlig, vi HAR ikke trent mye "sittende" apporteringer. Her har vi en liten jobb å gjøre!

Vi jobbet med hoppehinder, hadde Max hoppende fram og tilbake mellom meg og Ellen, og prøvde såvidt å utfordre ved å bevege oss litt ut til sidene slik at det mest naturlige for hunden ville være å løpe utenom hinderet på vei til belønningen. Resultatet ble varierende. Dette er noe vi så absolutt burde jobbe videre med etter å ha "sanset"/roet ned hunden noe i øvelsen.
Dvs: Hoppehinderet er tydeligvis noe av det KULESTE Max noen gang har vært borti. Han hiver seg mot det, tar sats flere meter framfor hinderet og hiver seg rundt for å hoppe mer før han i det hele tatt har fått svelget godbit! Fint og flott at han syntes det er artig, men denne "hodeløse" hoppingen fører til at han nærmest ramler ned MIDT på hinderet og gang på gang smeller beina borti. Han må ha med hodet, noe som ikke alltid er like lett for en spellemann av en Riesen.
Tenkte jeg skulle ringe Fanny og høre om hun har noen gode tips på lager. Kan veldig godt hende vi ville dratt nytte av en "agility tilnærming" til utfordringen!

Ellen har heldigvis tatt meg et tak i nakken når det gjelder kommanderinger, og idag hadde vi vår første økt med dette noen sinne. Maxi bet seg ikke videre merke i denne forstyrrelsen, det dukket derimot opp en brist i et annet moment, nemlig "helt om marsj". Gjentatte ganger datt han ut i denne vendingen: 1 gang er tilfeldighet, 2 ganger er betenkelig, 3 ganger er et mønster!!
Dette må vi ta tak i først som sist! Kan ikke huske sist jeg belønnet en "helt om", ikke har jeg vært like flink til å trene denne vendingen som de andre heller, årsaken ligger mest sansynlig akkurat her!

Dekk og bli gikk strålende, han lå som en prest i 40 sekunder. Her er det bare å strekke strikken ytterligere!

Ellers ble jeg idag gjort oppmerksom på hvor lite flink jeg har vært å skille trening-belønning- og pause for hunden. De siste treningene har jeg vært uten bil, og hunden har flere ganger fått lov til å "svinse og svanse" mellom oss mens vi menneskene har pratet og evaluert øktene.
Dette ser nå soleklartut til å straffe seg.
Hunden detter påfallende mange gangerut av "treningsmodus" til snuse-og sulle rundt modus. Jeg har rett og slett gitt han mulighetene til "svins-svanseri" og nærmest skjenket han løsninger på dette. Dette har jeg svært sjeldent opplevd tidligere, men nå har rutinene rundt treningene også vært mye fastere. Enten rett i bil, eller sendt i heidundrandes fart inn i buret RETT etter avsluttet belønning.
HER ER DET SKJERPINGS folkens!! Enten så trener vi, belønner eller så er det utenfor NOEN TVIL kjedelig pause!!

Jeg skal fram til neste trening vektlegge

• Helt om, med super kontakt og godt driv rundt med meg i vendingen!
• Apporten, gripe også i sittende stilling OG BLI SITTENDE
• Dekk og bli, skal strekkes til minimum et minutt

Ellers MÅ jeg snart se å komme iland med triksene mine. Disse MÅ også krampe-prioriteres i uka som kommer. Tenk at de allerede skal vises fram neste helg. Skrekk og gru,

Onsdagstrening 03 Juni

Planen var:

• Innsitt v innkalling- Ellen holder hunden

Gikk strålende! Etter et par SUPRE innsitter på varierende avstand økte vi lengden mellom hunden og meg betraktelig, og fikk AKKURAT det jeg ønsker å fjerne: nemlig det at Maxi bruker meg som brems.
Etter litt analysering idag er det helt klart at dette har å gjøre med avstand. Når han får løpt over lengre strekker kommer han rett og slett opp i større fart før innkomsten, og bruker deretter med som "air-bag" ;)
Etter å ha feilet hunden noen ganger med "Oi" IDET han bumset intill min venstre side forstod han hvor feilen lå og rettet seg raskt. Vi fikk flere vellykkede repetisjoner før økten ble avsluttet. Det eneste som slår meg er at farten da ikke blir like heidundrandes HELE veien inn, han MÅ bremse for å klare seg uten "air-bagen".
Ja, så da har vi altså valget mellom pest og kolera, ønsker jeg klampen i bånn HELE veien eller noe redusert fart inn mot fører. Jeg TIPPER dommer vil dra flest poeng for en hund som deiser inn i fører kontra en hund som tar seg litt imot inn mot innkomsten. Hva tror dere??

• dekk under marsj- først i baklengs marsj, deretter i forlengs

Bestemte meg for å gjennomføre noen dekk under marsj, til tross for å ha fått beskjed om å IKKE trene dekk-øvelser fram til Juli. Grunnen til dette er at Maxi nå står på Metacam, og jeg ville se om vi dette innvirker på den merkverdige "strekk-atferden". Jeg syntes jeg så en liten tendens EN gang ila hele økten, men ellers inget. Maxi hadde derimot flere flotte og raske "nedslag", og vi kunne faktisk dra det så langt at han klasket ned i vårt vanlige FVF tempo! Strålende! Tipper dette etterhvert vil bli en av våre favorittøvelser :)

• Kjede innkalling, kortere strekke FVF og dekk under marsj (belønne idet hunden smeller i bakken)

Svært fornøyd med kjeden. Eneste momentet jeg ikke var fornøyd med var, ikke uventet, innkomsten på innkallingen. Her kom "air-bag-dulten" fram, men ellers var det ingen verdens ting å si på hverken de andre momentene, øvelsene i sin helhet eller engasjementet han fremviser. Han mister på ingen måte forventningen om belønning, jobber jevnt og fint!
Nå er det på tide å legge opp til lengre kjeder men også innføre forstyrrelsen kommandering.
Huff, når det gjelder kommandering er det nok JEG som trenger denne treningen mest. Jeg må nok innrømme jeg blir stressa av å ikke kunne kjøre hele løpet selv ;)

• Apport- omvendt lokking m apportbukken- vente på signal "Apport" i utgangsstilling

Gjennomførte ikke dette, men får kjøre en liten økt i kveld før kveldsmaten.

På Fredag skal vi møte Ellen og Frikk til trening igjen, følgende MÅ da prioriteres:

• Holdter- i vendinger.
• Apporten, slik planlagt ovenfor
• Dekk/legg deg ned og bli. (Vil her la han legge seg på skinken!)

Billedras fra Sporkurset

Førse gang på "søksplattformen". Molekylspesialiseringsøvelse. Maximus lærer å diskriminere samt markere min fotlukt.

Andre gang på "plattformen". Nyskjerrighet er etablert. Jeg styrer nå selv innretningen, konser på timing ;)

Skaper interesse for et minisøk. Her gjennomført i vaskebalje ;)Man tar hva man har! Leter etter en BITTE LITEN avklipt del av sokken, ca på str med en lillefingernegl.

Og Maxi blir selvfølgelig SPREKKEFERDIG nyskjerrig.

Skaper nyskjerrighet for fotefar. Dette er introduksjon til sporoppsøk

Strategisk belønningsplassering godt nedi fotefar!Etterhvert som nyskjerrigheten er etablert kuttes selvfølgelig denne påvirkningen og det benyttes et søkstegn. Maxi ER veldig nyskjerrig, noe som gjør at denne stimulien må foregå rolig og avvikles der den ikke lenger behøvs for å stimulere.

Både tobeinte og firbeinte hadde en aldeles fantastisk helg!

Se bloggen til Anneli for flere bilder!

Sporkurs med HundCampus

Wow for en helg, jeg vet ikke riktig hvor jeg skal begynne. Dette blir en lang blogg dere, jeg bare advarer.
Helgen er blitt benyttet med Sporkurs for Lennart Wetterholm fra Hundcampus, et litt "anderledes" sporkurs enn jeg har deltatt på tidligere. Befriende anderledes vil jeg si, helt i tråd med den tanke flesteparten av oss har omkring annen trening av hund, men ikke helt har klart å vidreføre over i sporinnlæringen.

Noen ville kanskje mene Wetterholm og Co analyserer og problematiserer litt i overkant, rene nyskjerrighetsspor med ball i enden har da fungert for fryktelig mange. Jeg derimot føler jeg endelig har fått et innblikk i en tilnærming til spor i ekte atferdsanalytisk ånd!
Tidligere har jeg ofte følt en mangel på redskaper for sporarbeidet. Til tross for at det selvfølgelig er et form for system på den mer "tradisjonelle" innlæringsveien har jeg den senere tid latt meg frustrere av at man tilsynelatende har jobbet med flust av kriterier samtidig og ikke klart å skille disse for hunden. Jeg har følt at jeg ikke har vært i stand til å belønne AKKURAT det jeg vil- og kun dette! Hva man belønner av atferd, eller hva hunden oppfatter den får belønning for, har på en måte blitt overlatt til tilfeldighetene da det har vært svært vanskelig å DELE OPP momentene eller kriteriene for hva man ønsker å forsterke.

Jeg har en hund med masser av lyst til å jobbe, han elsker det å gå spor og setter avsted med meg på slep. Uansett hvilke moment jeg har trent i sporet har jeg lenge fått "drag i selen/for høyt tempo" på kjøpet. Den eneste måten jeg har fått ned tempo på er å regelrett slite ut hunden i forkant, la sporet ligge lenge OG gå et relativt langt spor slik at han "kommer ned" før vi er i enden. For det første MÅ hunden derimot kunne gå et spor uten å ha syklet 1 times tur i forkant, for det andre må han på stevne kunne gå spor som kun har ligget 30 minutter og for det tredje blir det en opphopning av kriterier for treningen: Hva ER det jeg ønsker å ta tak i, er det utholdenhet i sporet, kunne spore selv om hunden er sliten, er det alderen eller mengden av fert vi trener på eller er det hundens mentale innstilling til øvelsen. (dure gjennom eller inneha en rolig og konsentrert sinnsstemning)

Vi har i løpet av helgen både hatt teori, men også praktisert laboratoriesøksøvslser, minisøk og det å legge forholdene til rette for optimal innlæring. Vi har jobbet med sosiale belønninger sporet, både i skog og annet varierende underlag, og fått nye innblikk i andre måter å effektivt trene soproppsøket.

Jeg ble positivt overrasket over Lennart Wetterholm sin "modell" for innlæringen, innlæringens hensiktsmessige forløp. Kriterier og momenter deles opp, kan trenes hver for seg og brukes deretter til å bygge på hverandre. Jeg vil her raskt nevne noen øvelser vi såvidt fikk stiftet bekjentskap med denne pinsen,

• Nyskjerrighetsøvelser og kontaktøvelser: ligger til grunn for alle "neseøvninger". Vi må ha en hund som med nyskjerrighet og motivasjon retter sin oppmerksomhet og utforskertrang dit vi vil ha denne.
• Gjennom mental trening skal en kunne lære seg å "stille inn" hunden på ønsket intensitetsnivå. Selv har jeg en hund som uten tvil jobber med mye stresshormon i kroppen, det ønskelige hadde selvfølgelig vært å redusere noe av mengden adrenalin og kortisol. Selv mente Lennart at man har vitenskapelig belegg for å påstå man gjennom denne mentale treningen kan få fram hormonet oxytoxin, et hormon knyttet til følelse av velvære, samtidig som man effektivt kan senke hjerterytmen og dermed også "stille inn" hunden på ønskelig intensitets- og stressnivå.
• Gjennom molekylspesialiseringsøvelser, foretatt i spesielle innretninger/ søksbaner i laboratorier, lærer man hunden å effektivt søke og skille ønsket søksduft. I vår sammenheng, med sporgang etter mennesker som målsetning, lærer man hunden på en svært effektiv måte å diskriminere den lukt vi ønsker- nemlig fottråkk/tåfis fra menneske. Sporet består som vi vet av en mengde forskjellige dufter, vi ønsker derimot at hunden skal lære å overse dufter av knust vegitasjon, lukten av menneskelige "pleieprodukter" som solkremer og shampoer, lukten fra spennende og kryssende elgtråkk etc etc. Vårt målbilde er at den UTELUKKENDE skal følge duften av menneskefot, satt igjen i fottråkket!
  Gjennom søk i laboratoriet (søksbaner) kan vi på et systematisk vis lære hunden å skille, velge bort og kun lete riktig duft, samt gi hunden ex antall belønninger for det å lete denne duften allerede FØR vi legger ut vårt første spor!
• Gjennom minisøk/mikrosøk etter duftmolekyler (på gjenstander) kan vi blandt annet lære hunden en konsentrert og nøyaktig måte å begynne søket på. Vi kan lære den å konsentrert begynne søket på plass anvist av fører, men også "stille den inn" på mengden/kvantiteten av duft vi ønsker at den skal søke. Et spor på asfalt, lagt i storbymiljø, legger igjen et kvantitativt anderledes luktbilde enn det foretatt i skogsmiljø. Hunden må søke et mye mindre fertbilde samt gjøre effektiv nytte av mindre mengder duftinformasjon. Legger vi stor vekt på denne øvelsen vil vi kunne fortelle hunden HVA det er den leter etter, men også HVOR MYE fert det er den skal søke allerede før søket begynner.

En svært viktig side ved laboratoriearbeidet og minisøket er det å kunne få etablert god læring på ønsket atferd. For oss atferdsanalyse-nerder er det godt å vite at atferdsanalysen ligger godt og solid i bunn for all denne treningen ;)

I løpet av helgen fikk jeg utenom disse overnevnte aspektene også mer kjøtt på beina når det gjaldt "grunnferdigheter" for sporgang. Før vi blandt annet benytter belønninger (klikk og godbit) i sporet må hunden kunne HOLDE FOKUS/ oppmerksomhet på ønsket element- nemlig sporet av tåfis. Kan den ikke dette vil belønningen selvfølgelig ikke fungere optimalt, andre sekundære forsterkere (som hånden på vei ned i lommen eller liknende) vil påvirke den informasjon vi gir hunden i belønningsøyeblikket. Mye trening skal legges ned i både våre mekaniske ferdigheter, men også hundens ferdigheter rundt det å HOLDE fokus før vi belønner i sporet. Vi SKAL vite hva det er vi belønner. En måte å trene hundens evne til å holde oppmerksomheten er blandt annet gjennom det å kjøre mye laboratoriesøk, og her lære hunden å FRYSE på riktig duft.
Når hunden kan holde fokus kan vi belønne mye korrekt atferd under sporgang, med stor grad av presisjon. Vet vi eksagt hvor sporet går kan vi belønne valget hunden tar VEKK fra kryssende spor eller retningbestemmelsen den tar i oppsøket.

Jeg har fått nye ideer til hvordan jeg skal legge til rette for den intensitet jeg ønsker,hvordan etablere melding på gjenstander i sporet, jobbe på varierende underlag samt hvilke "rutiner" jeg skal vektlegge for sporgangen og oppsøket.

Alt i alt var dette en fantastisk lærerik helg med mange nye innspill og presentasjonen av mange nye verktøy vi kan benytte i treningen. Jeg KUNNE ikke vært mer tilfreds og fornøyd med kurset!

I tillegg til dette var jeg og maxitax så heldige å få overnatte hos Anneli og Bartemarte. Man skulle tro hundene var dauslitne, men ikke SÅ slitne at de ikke fikk dratt maxs utbytte av hverandres selskap. De koste seg med lek hele kvelden igjennom. Selv storkoste jeg med med et grillmåltid uten like og hyggelige samtaler til søvnen kalte. Takk Anneli!

Det ble tatt masser av bilder, både av molekylspesialiseringsøvelsen, minisøket og sporopptakene. Legger ut disse så snart Anneli har fått lagt de ut på Flicker.

Til syvende og sist vil jeg anbefele ALLE med interesse for nesearbeid med hund å ta seg turen til HundCampus, DET skal hvertfall jeg med EN GANG lommeboken tillater dette!