søndag 27. juni 2010

Spor... framskritt!!

Hvilken lykke å endelig gjøre et stort hopp framover i sportreningen!!

Jeg tror jeg har gjort mange "mindre feil" i sportreningen med Maximus, som tilsammen har blitt til et stort problem: ALTFOR mye fart, intensitet og slurv i sporet.

Jeg begynte å gå spor med Maximus da han bare var en liten valp. Det som slår meg i ettertid er at det er fryktelig vanskelig å beregne intensitet, fart og trekk i lina, på en så liten krabat. Jeg tipper jeg har feilberegnet hva som virket å være et godt tempo og hva som kjennes som et lett drag hos valpen.
Jeg er idag ikke i tvil om at han har fått fortsette i altfor høy intensitet, jeg har bare ikke merket det da det på dette stadiet ikke innebar problemer for meg som gikk bak. Det var jo bare en liten valp, som jeg sikkert kun syntes var søt idet han la avgårde i sporlina ;)
Først når han ble større fikk jeg STORE problemer med å holde følge, han regelrett DRO meg gjennom skauen... på slep.

I tillegg til dette har jeg ventet altfor lenge med å innføre gjenstander i sporet. Jeg har knotet altfor lenge med å få ned intensiteten, blandt annet gjennom
  • legge lengre og eldre spor- noe som fungerte en liten stund. Helt til dette ikke krevde like mye konsentrasjon som tidligere
  • legge godbitspor- noe som SLETT ikke fungerte tross innbitte forsøk over lengre tid. Her prøvde vi både å få han over i "godbitmodus", gjøre han fysisk mer sliten før sporgangen (men måte på hvor mange mil en skal sykle før hunden er klar ;) osv osv

Meen... til tross for at "oppskrifter" ble fulgt til punkt og prikke hadde sporet i seg selv, og enden han var så vandt til å få (vom og hundemat) gjort det svært vanskelig å skape verdi for NOE ANNET i sporet.

Vel, denne våren startet jeg å legge MYE arbeid ned i det å skape verdi for pinner. Vi gikk ikke et eneste spor men jobbet intensivt med pinneplukking i alle andre tenkelige situasjoner.
Først nå, etter mnd med pinnearbeid, har vi begynt sporingen igjen. Denne gangen uten sluttbelønning, kun belønning for markering på pinnene underveis i sporet.

Og HVILKEN FORSKJELL det har blitt!! :)

Endelig føler jeg vi er kommet skikkelig igang. At vi jobber i et godt tempo, fremdeles med iver og intensitet... men nå i et slikt tempo at jeg kan skritte trygt bak uten å bli revet over ende. Og i tillegg til dette er det en helt annen konsentrasjon underveis i sporet! Maxi "flyr" ikke avgårde etter enden- det eneste som tidligere virkelig betydde noe- men jobber godt gjennom hele sporet for å finne pinner:)

Gud nå håper jeg denne trenden fortsetter!

Etter denne opplevelsen med Maximus har jeg bestemt meg for å gjøre det litt anderledes med valpen. Jeg vil starte i andre enden, skape MASSER av verdi for pinnene FØR jeg introduserer sporet. Og når sporet først introduseres skal det ligge en PINNE i enden. "Pinnefunn=belønning"!!

hahaha... jeg syntes dette var en strålende ide, nå lurer jeg bare på hvordan det vil fungere i praksis. Gleder meg til å utforske en litt ny tilnærming ;)

torsdag 24. juni 2010

Latskap??

Latskapen lenge leve eller er det dagene som flyr avsted?
Uansett har jeg tusen tanker om hva som BURDE gjøres, både i LP- og den mer hverdagslige treningen med hundene.

For Maximus BURDE jeg tatt tak i hverdagslydigheten igjen, den er rett og slett helt ute og kjører.
Det er blitt altfor mange turer med begge hundene på samme gang, noe som både går utover Maximus sine "hverdagsferdigheter" men ikke minst valpen :(
Etter episoden der Ember ble flydd på i skogen av en annen hund, og Maxi kom til unnsetning, har han begynt å "bruse seg opp" når vi møter andre hunder med lille Ember tilstede.
Idag bjeffet han SINT to ganger på en BC vi møtte, og med hans respektable 40+ kg hadde jeg det ikke akkurat artig idet jeg skulle ha kontroll på begge hundene :(
Like greit å ta tak i dette først som sist... liker ikke slike trender og ønsker å ta de ved roten før de blir innarbeidede mønster!!
Innkallingene har blitt DÅRLIGE og sladdringen er et kapittel for seg selv...
Ja her er det mye å ta tak i og det er herved bestemt at de "lengre turene" de får om dagen skal gås med hundene hver for seg.. og det minimum to pr dag!!
Ikke HELT sikker på hvordan jeg skal få dette til rent praktisk enda, men det går vel.
DET MAN VIL FÅR MAN TIL :)

Jeg merker også på den lille at vi har gått altfor mange turer sammen med Maximus. Støter vi på noe "skummelt" søker han selvfølgelig støtte hos sin store og trygge storebror, til tross for at han egentlig er veldig flink til å sjekke ut og avreagere selv. Skjønner godt at han velger enkleste utvei, men det er nå opp til meg at han får mange erfaringer på å "greie selv"! :)

LP treningen er godt igang med grunnferdigheter, men ikke en eneste atferd er satt på signal enda. Og det til tross for at det er god flyt på både sitt, dekk og hoppstå.
Skal ta meg selv i nakkeskinnet her. Ember kan jobbe leeeeeenge i håp om en godbit, kan gå flere tilalls meter FVF på tur, så her er det bare å innføre små kjeder først som sist.
MEN til det trenger jeg hvertfall NOEN atferder på signal.

Jeg har satt meg som mål å kunne gjennomføre en liten kjede helgen 9-11 juli.
Den skal bestå av: Sitt, baklengsmarsj og hoppstå.

Ellers skal jeg gjøre en skikkelig innsats på klossen og plassering ved min venstre side. Ember vil helst gå/stå et stykke ut fra meg, slik at han har kontroll på hele overkroppen min, og da spesielt begge hendene/armene som gir goddis ;)

Nå er det snart ferie igjen, og som den evige optimisten jeg er kan jeg ikke TENKE meg annet enn at vi får gjort uendelig mye ila de to ukene! :)

mandag 21. juni 2010

Anaplasma

Jeg er så glad at jeg nesten begynner å grine... Vi har ENDELIG funnet ut av Maximus sine plager!!!
En uendelig stor takk sendes til Kristin Halle, og hennes besluttsomhet! Hun SKULLE finne ut av caset MaxiTax, og tror dere ikke hun klarte det!!
Vi tok en hel HAUG av blodprøver på onsdag og idag kom de altså tilbake fra tyskland.

Maximus har en kraftig flåttinfeksjon, av typen Anaplasma. Denne er ikke like vanlig/kjent som Borelia, noe som også kanskje er grunnen til at han ikke er testet for denne typen tidligere.
Han ligger helt på grenselinjen hva gjelder Myastenia og revmatoid faktor, men dette tror Kristin kan være forårsaket av Anaplasmaen. Skal bli spennende å se hvordan behandlingen påvirker også disse resultatene/nivåene.

Tenk bare hvor lenge han har gått med dette i kroppen... det er nesten ikke til å tro.
Nå venter en hestekur antibiotika, og så våger jeg håpe, på første gang på leeenge, at han kan bli HELT FRISK!!!!! :) :) :) Tenk hvis vi får den friske, kvikke og raske hunden vår tilbake!!!!

For en fantastisk dag!!!!!

Barndommen

Med en liten valp i hus har Maximus gått i barndommen.
Det er ikke måte på hvilke rampestreker/hyss Ember klarer å dra med seg storebroren sin på!

Maximus er jo i utgangspunktet ikke særlig opptatt av leker og gjenstander, men nå kan ALT lekes med! Ember er en kløpper på å lete frem de mest fabelaktige gjenstander Maximus tidligere ikke trodde det gikk ann å leke med. Vel, nå vet han bedre. Alt fra sko, klær, dobørster, feiebrett og børster har sett sine bedre dager. Hagen er full av store og DYPE hull.  Valperaptusser har igjen gjort seg gjeldende (noe som fører til en heller ufrivillig ommøblering innendørs) og LYD er det massevis av, fortrinnsvis høyfrekvente lekebjeff med det siktemål å få dratt Ember SKIKKELIG opp, og det FUNKER JO!!! 

Han er egentlig blitt ganske tykk etter MYE forsterkning på det å være rooooolig, for DET ligger ikke lenger langt fram i atferdsreportoaret for å si det slik ;) Å gjøre han sliten fysisk for å roe tilstanden hjemme nytter ikke, da han alltids har energi på lager for en liten swingom med favorittgutten sin.

Det er ikke blitt så mye trening som det jeg skulle ønske, men etter time hos Kristin Halle nå på onsdag, der vi fikk tommlene opp, har jeg som mål å trappe denne opp. 
For Maximus er vi nok inne i en periode av metning hva matbelønninger gjelder, får jo så mange ila dagen bare for å holde roen, så her må jeg nok endre strategi hvis treningen skal bære de frukter jeg ønsker. Det er nok lurere for treningen sin del å holde de mer adskilt i perioder på dagen, og på denne måten kutte drastisk ned på "föringen", men på den andre siden syntes jeg jo det er desidert hyggeligst når vi alle er sammen. Å drive "timeouts" blir rett og slett urettferdig da det på langt nær alltid er Maximus som girer stemningen. 

Hva Ember gjelder kunne jeg ikke vært mer fornøyd, både som hverdagshund og treningsmakker. Han er en krabat full av futt og krutt, leker godt og er et matvrak uten sidestykke.
Tipper dette både blir en mattyv og en hestebæsjspiser ;)
Pr. dags dato lar han seg svært sjelden forstyrre i treningen, andre hunder kan nærmest skritte over han uten at han mister fokus, og ellers fungerer han som en duracell-kanin. Han lader batteriene i bilen under pausene og er klar som et egg idet det blir hans tur.
Når alt ommer til alt er det derimot et annet trekk ved Ember jeg setter størst pris på, nemlig det at han BESTANDIG er glad!!

Feiekost er kult det... Men SUSP, DET er tingen!!!

Sammen i en haug av Skatter, og sammen i søvnen

mandag 14. juni 2010

Valpelykke

Når overskriften heter "Valpelykke" betyr det slett ikke at Maximus er glemt.
Mange tror visst at Maximus er lagt på hylla og helt glemt av, men det er ikke tilfellet.
Mye, men samtidig svært lite er forandret for han sin del.

Han har jo denne nye lille saken i hus, som han nå forguder, men bortsett fra det går ting sin vandte gang. Han får både turene sine og treningen sin, med og uten valp, men der han vanligvis lå og snorket i sofaen etter endt aktivitet koser han seg nå glugg ihjel med Ember.
Kroppen hans hadde en reaksjon etter skogstur på Lørdag, men etter noen dager på Rimadyl ser det hele lysere ut igjen og vi kan på nytt starte momenttrening på mindre belastende momenter.
Jeg vil IKKE gå igang med "fart og futt" momenter før Kristin Halle har fått tatt en kikk igjen, og så har vi kontroll time hos Trond Bergsjø om 2 uker.

Med Valpelykke mener jeg rett og slett at alle her i huset ser ut til å være så blide og glade med lille Ember i hus.
Hundene er som Knoll og Tott, Torger har fått den kosegrisen han har drømt om så lenge og jeg har fått noe annet enn Maximus sin helse å tenke på.
Og ER DET IKKE hærlig hvor stolt man blir av den minste lille ting en valp gjør??

Det er ikke mye jeg gjør med valpen enda (sett bort ifra miljøtrening etc), men vi har da startet så smått. Jeg har bestemt meg for ikke å ha hastverk med den lille, fokusere på god grunntrening og ellers kose meg med valpetiden.
Fokus ligger for det meste på

  • videre utvikling av leken
    det å kunne veksle mellom godbiter og lek i økten og hive seg i filla med liv og lyst.
    Byttelek, det å komme tilbake med leker som hives.
  • Søke meg for å starte treningsleken og skape verdi for meg i forskjellige miljøer og settinger. Også med små forstyrrelser
  • Skape god forståelse av "fri" og "værsegod". 
  • Trene burleker for senere å kunne "lade" fart og intensitet med tak i halsbåndet.
  • Shaping for forståelse av "klikkerreglene" samt for å få en hund som tåler frustrasjon samt ikke er redd for å "feile".
  • Selvkontroll. (Omvendt lokking, fri og værsegod)

Vi har blandt annet vært innom rygging, snurr, kloss, hoppstå , håndtarget og baklengsmarsj, samt sitt, dekk og stå. Ovendt lokking har han blitt en racer på, både i aktivitet og passivitet. 

Det aller morsomste med å trene valp er hvor lite det skal til før man blir skyhøy på stolthet. Det skal liksom INGEN TING til før valpen er et unikum, en kommende lydighetsstjærne ;) En liten bakbensbevegelse når den står på klossen er nok til at hjertet renner over av varme følelser og glede, "the sky is the limit"!! ;)

Men hvorfor er det slik?? Burde man ikke også kunne glede seg over de mest minimale ting med den voksne hunden?? Tar vi tingene mer for gitt med en gang hunden har lært seg et visst reportoar, og glemmer de små tingene?

Nei, herved SKAL jeg tilstrebe samme følelse med Maximus, som har en hel HAUG av nye ferdigheter å lære nå når kl3 står for tur!!

God uke alle sammen! Gled dere over selv de minste ting! ;)


onsdag 9. juni 2010

HURRAMEGRUNDT

Her går det hurramegrundt, hæla i taket og tenna i tapeten ;)

Jeg finner liksom ikke tiden til å blogge. Det skjer MYE om dagen syntes jeg.

Jeg holdt sporkurs i helgen, og Ember var derfor hos "Filleonkel Morten". En kjempefin erfaring for den lille, men til tross for at jeg visste han ikke KUNNE hatt det bedre var han savnet her hjemme. Rart hvor fort man blir vandt, uten Ember ble det nesten litt FOR stille og rolig i heimen. Maximus fikk derimot litt tid for seg selv, en sykkeltur på Lørdag og to spor på Søndag!

Vi har tatt små ekskusjoner hver dag. Vært på stranden og løpt i fjæra med små barn. Tittet på det hektiske bylivet, spist på utecafe, tittet på trikken og hilst på mange rare mennesker. Vi har hilst på hest, boltret oss i skogen og fortsatt på valpekurset. 

Treningen skrider framover, pr. idag kan Ember tilby sitt, dekk, hoppstå, rygge og frambeina opp på klossen. Han følger flott etter i baklengs marsj, har stiftet bekjentskap med omvendt lokking og reagerer momentant med SPRUT på fri-signal. :)

Maximus har fått noen økter med kl 3 momenter i FVF, dekkmomentet til innkallingen, metallapport og forflyttninger til avstanden. Sidelengs bevegelsene til FVF'en ble shapet på 2 økter og igjen ble jeg super imponert over hvor fort disse klikkerhundene "løser koden". Det er til å bli lykkelig av!
Jeg må ta meg selv i nakken og lage litt struktur på treningen, det er mye som skal inn og nå for tiden syntes jeg den treningen som gjennomføres er svært lite planlagt. Trener litt histen og pisten, BARE på kos og uten en større tanke bar øktene, dette gjelder begge hundene. Nei, nå skal jeg ta meg sammen!! ;) 

Hjemmealene treningen går på skinner, idag har Max og Ember vært "alene" 2 timer, mens jeg gjemte med på soverommet med en god bok. Hørte ikke et knyst.

Nå er det derimot tid for Action igjen. Tenkte å ta en tur ned på stranden så Maximus får strokket litt på beina og Ember får lekt i vannet. Hva ER det med små barn og vann egentlig ;)



tirsdag 1. juni 2010

For god....

Noen ganger lurer jeg på om denne valpen er for god til å være sann.
Ja dette VET jeg hørtes UTROLIG ekkelt ut, men ingen ting har liksom vært noe problem.
Jaja, det vil helt sikkert oppstå utfordringer etterhvert, så jeg får vel bare nyte tilværelsen slik den er nå enn sålenge ;)

Ember har vært med på litt av hvert de siste dagene. Han har vært på tur til hundebutikken, på besøk hos en småbarnsfamilie, gått tur på Ekeberg (sett på hest og sau) og vært på "bytur" ned til Kolbotn sentrum.

"Hjemme alene" treningen har for alvor begynt. Jeg har delt av stuen og kjøkkenet slik at de har vært sitt område når jeg er borte, dette fordi leken KAN gå litt hett for seg noen ganger.
Den ene er ikke snauere enn den andre, de er KJEMPE flinke til å dra hverandre opp, og jeg tør derfor ikke ha de løse sammen om jeg ikke er tilstede for å avbryte og roe ned.
Vi er oppe i 40 min allerede, på kun 2 dager, da Ember tar dette med knusende stor ro.
(BANK I BORDET!!!!)

Vi har møtt Kristin, Maja og lille Thriller til trening og startet igår kurskarriæren med valpekurs hos Din Beste Venn. Alise Larsen var med, og tipper hun nå har et meget klart og tydelig bilde av min tanngard da jeg ikke gjorde annet enn å smile stort og gang på gang utbryte:
"neimen seeee Alise... er han ikke en liten stjerne!!"
Rett og slett til å bli litt kvalm av, men min gode venninde spilte med, smilte tilbake og måtte flere ganger svare at "joda, han er så flink atte". ;)
Vi tar treningen "easy" da jeg har to hunder som begge skal ha sitt, tiden strekker rett og slett ikke til!
Maximus må desverre finne seg i at han ikke får LIKE mye som vanlig disse dagene, men han får da litt trening han også.. samt en lang tur i skogen om dagen, UTEN valp!!
Det ER krevende i startfasen med to hunder, men dette skal bli så fint atte :)


Bilde fra igår, tatt av Alise larsen med mobiltelefon :)