Oooptimist. Jeg vet det går bra...

Ja optimisme er virkelig det rette ordet.
Passeringstreningen skrider hurtig framover og det vi har fått gjort av annen trening går så det suser.

Først er det kanskje på sin plass å oppdatere litt ift passeringstreningen, da de to siste innleggene har omhandlet nettopp dette. Jeg kan med glede registrere at det arbeidet vi har gjort den seneste tiden virkelig har begynt å bære frukter. I løpet av denne uken har vi sikkert passert 10-15 hunder, på varierende avstand, med høy grad av mestring. Vi har ikke hatt en eneste ”misslykket” passering og må ha gjort noe riktig da Ember blir mindre og mindre ”oppildnet”.
Vi har sett an de andre hundene, økt avstanden til hunder med stiv kroppsholdning, økt den ytterligere til de utagerende hundene, men også minsket den betraktelig til de hundene som har sett rolige og trygge ut. Ember har vært kjempeflink og blir mindre og mindre interessert i de hundene vi ser på tur og passerer. Selv ikke de utagerende har vært noen stor utfordring denne uken :D
Så bra er det gått at jeg har gjort avtaler med ”hundevenner” jeg ikke har sett på lenge samt kolleger med hund, blitt enige om å møtes et bestemt sted for passering med påfølgende rolig tur i bånd. (Hundene har ikke fått hilst før vi har sluppet de løs etter ca 20min) 2 ganger denne uken har vi gjort dette og jeg har fått konstatert at Ember egentlig er relativt ”ferdig” med de andre hundene idet vi har passert på en fin måte, noe jeg ser som svært positivt.
Den eneste ”nesten ulykken” vi har hatt var da en løs hannhund kom bort til oss. Ember reiste bust og knurret idet de stod snute mot snute, men snudde seg etter meg idet jeg brukte klikkeren. Vips var den situasjonen reddet! Tenk at han vil ha godbiter selv i en sånn situasjon!!
Nå skal det sies at jeg ikke bekymrer meg nevneverdig om nettopp slike ting da det å bruse seg opp ift andre hannhunder hører puberteten til. Så lenge han er flink til å passere hunder vi møter på tur og ikke bryr seg nevneverdig om forstyrrende hunder når vi trener skal jeg påse at de hannhundene han får møte løs er rolige og trygge, eller de han kjenner fra før.

Ellers var LP trening med Karin Fyrand, og hennes to frøkner, fredag denne uken en stor høydare!
Vi møttes i et ridehus i Vestby for halvannen times LP trening og hadde hundene ute/ trente samtidig. Dette var super trening for vår del!

Det kom ikke som noen overraskelse at MaxiTaxi ikke kunne brydd seg mindre om slike forstyrrelser, men det faktum at selv Ember valgte vår trening til tross for store hundeforstyrrelser gjorde at optimismen blomstret ENDA mer! Jeg kunne ha han løs til tross for at Karin sendte Nila til ruta og belønnet heftig med ball, til tross for at hun kjørte innkallinger i umiddelbar nærhet og til tross for en heftig frisbee oppvisning! Tror neimen ikke det finnes større forstyrrelser enn frisbee-fun!

Hundene dukker opp ca 1 1/2 min ut i snutten, men er det ikke imponerende triksing av karin også!!

Thursday Afternoon Frisbee from Kar Fyr on Vimeo.

For flere heftige filmsnutter av karin og hundene, Se DETTE innlegget i Karin sin blogg.

Vi fikk gjort en hel masse i ridehuset.
Maxi fikk stegforflyttninger i FVF, innkalling med dekk, sitt under marsj og ruta. I stegforflyttningene har jeg lenge konstatert at det lett kommer lyd, men har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med det. Vel, jeg har prøvd meg litt fram og har NÅ endelig bestemt meg for strategi!
Det er for så vidt ikke rart det kommer lyd da Maximus har en forventning som ikke likner grisen til disse momentene. Jeg har ikke vært flink til å øke kriteriene men snarere kjørt meg fast i et meget rigid belønnings rituale. Han har lenge fått belønning for hver forflyttning og blir lett frustrert dersom ikke belønningen kommer der han venter den.
For å bøte på dette skal jeg innføre forflyttninger og vendinger på stedet som en ”helt naturlig del” av fri ved foten. Kommer det lyd skal den ikke belønnes, eg avbryter ikke men tar bare med hunden videre i ny vending eller FVF. Jeg ønsker ikke å gjøre noe stort nummer ut av det, bare selvsagt ikke belønne de forflyttningene der det kommer lyd. Erfaringsmessig har jeg nå sett at dersom jeg bare går videre i treningen, går en ny liten strekke og deretter repeterer en forflyttning kommer det som oftest ikke lyd, og disse har jeg derfor bestemt meg for å belønne. MEN jeg kommer til å vokte meg vel for ikke å belønne hver bidige forflyttning eller vending. Jeg ønsker rett og slett å utjevne forventningen, lære Maxi at belønningen likeså godt kan komme i en rett strekke FVF, eller ”transportetappe” ETTER forflyttningene som i selve momentene!
Når det kommer til ruta har jeg tydeligvis ikke vært flink nok med å belønne gjennom ruta/transporten UT den siste tiden, for her stoppet han for tidlig opp. Han stoppet opp heeelt på kanten, med en labb på rutebåndet. Heldigvis lot det hele seg løse raskt med noen belønninger for farten UT. Innkalling med dekk gikk derimot strålende og det samme gjorte dekk under marsj :D

Ember fikk lineføring, fremadsending gjennom ruta, innkalling, stå under baklengs marsj, innkalling og apport. I tillegg kjørte vi vår første ”ordentlige” kjede med:
liten strekke FVF- innkalling - dekk fra holdt.
Og alt dette med andre forstyrrende hunder tilstede! Flinkeste Påsan!! :D
Nå MÅ jeg derimot bare ta meg selv i nakken og bli ferdig med hele ”stå under marsj” øvelsen!!
Vi har trent signalkontroll på selve hopp-ståen i framlengs marsj, noe som fungerer veldig fint, men enda ikke satt på det å holde posisjonen her. (Det at han skal bli stående til tross for at jeg beveger meg virede)
De andre øvelsene er så å si ferdige, ja med unntak av hopp over hinder som jeg ikke har fått trent siden kurset med Thomas i desebmer. Jeg har ikke turt å jobbe med denne øvelsen utendørs da det enten har vært for glatt eller for mye snø til å trene. Innendørs er det for glatt på parketten og i parkeringshuset på Ullevåll stadio’n har jeg ikke vært på lenge.

I morgen er det derimot trening med Kristin i parkeringshuset under Ullevåll stadioen og da SKAL jeg ta med hoppehinderet, om det ikke er fryst fast ute :/

Fortsatt fin helg alle sammen!!

Trening vs håndtering

Ember og jeg var på passeringskurs hos Camilla Lien i helgen. (canis avd. Asker og Bærum + Hønefoss) )
Teorien og treningsmetodikken var ikke ny, men vi hadde noen meget interessante diskusoner jeg tenkte jeg skulle dele med dere.

Først og fremst vil jeg derimot si at Ember var en kjempedyktig gutt. At han er litt usikker i møte med andre hunder skal jeg ikke stikke under en stol, men jeg oppfatter atferden like mye som en oppspilthet eller en fryd over å se en annen firbent. Jeg tror og håper med andre ord ikke det hele stikker så dypt. En skrekkblandet fryd jeg tror vi skal klare å jobbe med, gi han et verktøy for å håndtere!
Nå kan det selvfølgelig tenkes han har en større utrygghet enn hva jeg oppfatter, og det skal derfor bli noen spennende mnd framover. :(

Ila helgen jobbet han både innendørs med annen hund, uten å bry seg nevneverdig om dette, og reagerte/håndterte de isenesatte passeringene med andre hunder på en fin måte.
Nå er det jo slik med passeringskurs at de ikke blir like reelle som hverdagen, ofte går man mot de samme hundene og ofte benytter man samme sted. For å unngå dette så lang det lot seg gjøre fikk Ember forskjellige "statisthunder" hver gang, men området var jo det samme.
Igår møtte vi derimot Ellen med en tispe hun passer, la opp første møtet på "ukjent plass" som en passering og lot de deretter løpe løse på tur sammen. Passeringen gikk supert, Ember holdt seg frivillig til meg, og under turen lekte de så fint atte.

Når det gjelder diskusjonene var det artig å kunne diskutere med Camilla, en dyktig og kunnskapsrik instruktør. Det som slo med, og ble diskutert ila kurset, var hva som var trening vs. håndtering.
Jeg bet meg nemlig merke i at Ember tålte mye mindre når han var i "turmodus" enn når han ble satt- eller selv gikk inn i LP modus.
Jeg har jo praktisert "sitt med omvendt lokking" her hjemme når andre hunder har passert, og dette har fungert tilsynelatende utmerket. Men jeg la på kurset merke til at han ikke taklet de samme situasjonene og avstandene dersom han ikke var under signal/ i fvf eller i en sitt.
Han har altså ikke blitt flinkere til å håndtere møtesituasjonene, men blitt flinkere til å sitte med forstyrrelser!

La meg ta et eksempel fra menneskeverden. La meg si du er redd for å stå foran en forsamling. Du er derimot kjempe flink til å spille et instrument! Tar du med deg instrumentet opp på senen kan du stå foran forsamlingen, nettopp fordi du gjør noe du kan godt. Du kan konsentrere deg om noe annet du mestrer. Neste gang du skal opp foran forsamlingen er det derimot akkurat like guffent, nettopp fordi du ikke har øvd deg på det å stå foran forsamlingen, du er bare øvd deg samt blitt flinkere på å spille instrumentet i ulike settinger!

Når jeg har bedt Ember om å sitte har det altså ikke gjort noe med den egentlige utfordringen vår, det har ikke vært god trening men snarere håndtering- eller en nødløsning. Vi har håndtert utfordringen, men uten at Ember egentlig har lært noe som helst... annet enn å sitte med forstyrrelser!!!

God trening vil være det å lære Ember å håndtere selve situasjonen. Se at det kommer en hund og beholde roen uten at jeg behøver å ty til noen nødløsning!
Jeg fikk virkelig øvet på dette ila kurset og fikk på dag 2 noen skikkelige gode passeringer der JEG klarte å holde Ember i turmodus. Det er ikke rart han selv søker en FVF i slike situasjoner da dette er noe han er god på og håndterer fra før. Når han allerede har søkt en slik posisjon skal jeg la han beholde denne, men forsøke å legge opp treningen slik at det mest mulig likner en vanlig tur!
GOD TRENING vil framover bety å holder meg på den avstanden han enda føler seg trygg og rolig og bedrive en kombinasjon av motbetinging og sladdretrening. Hovedvekten ønsker jeg å legge på motbetingingen¨, nettopp så han ikke skal få så mange belønninger for å oppsøke MEG og gå inn i LP modus, men få belønningene hovedsakelig for å forholde seg rolig ovenfor den møtende hunden!

Jeg skal ha fokus på god trening, og heller bruke sitten/nødløsningen når det oppstår situasjoner jeg vet umulig vil gi god treningsverdi. Jeg føler det er godt å ha en slik nødløsning i bakhånd, men må passe meg for å hvile på laubærene gjennom å benytte denne for mye.

Nei, nå må jeg anslutte, skal ut på TRENINGSTUR med Ember, så kosetur med Maxi og deretter jobb!

Slyngel

Ember har gått fra å være en liten guttevalp til å bli en ordentlig slyngel, en staselig og flott slamp av en Labbe. Han begynte tidlig å løfte på benet, sporadisk ved 5 mnd alder og hver gang han tisset når han var 6mnd, men det er først nå de siste ukene han har gått med et lite smell inn i puberteten ;)

Ja denne puberteten, noen hunder går tilsynelatende upåvirket gjennom denne fasen mens andre kan være en real håndfull mens hormonene raser i kroppen. Da jeg vet det er mange som river seg i håret av denne fasen tenkte jeg å skrive noen linjer om hvordan vi håndterer noen av de "utfordringene" som har dukket opp.

Flere ting har skjedd de siste ukene, enkelte ting har jeg registrert uten å se det som nødvendig å ta tak i mens andre har jeg ønsket å ta tak i med en gang.
Det at Ember enkelte ganger faller inn i sin egen ”pubertets-boble”- konsentrer seg om en ting og lett utelukker andre stimuli i omgivelsene er en ting jeg ikke har vurdert som nødvendig å gjøre noe med. Han skal få lov til å vise alle de unghundnykker han bare vil, såfremt jeg ikke ser at dette potensielt kan medfører det at han etablerer negative mønstre for fremtiden.

Det at han kan være så oppslukt av feks en lukt på bakken at han samtidig har problemer med å legge merke til mine signaler syntes jeg i denne fasen er mindre viktig. Det er bare å la være å mase og la han snuse seg ferdig før vi går videre på tur.
Det jeg derimot har tatt tak i er et høyt stressnivå ute på tur der han helst ville dra meg på slep mellom tisseflekkene, i sikk sakk frem-tilbake og over brøytekantene. Plutselig gikk vi ikke lenger på tur sammen, jeg var glemt der jeg hang i enden av lina.
Og det som har voldet meg mest hodebry: Ember sitt forhold til andre hunder.

Når vi gikk på valpekurs innså jeg med en gang at Ember ikke kunne leke med de ande valpene. Han bøllet noe voldsomt, knøvlet de ned i bakken og var ikke interessert i noen hyggelig lek. Vi har derimot gått tur med voksne stødige hunder, så han har fått god sosialisering, og det hele så ut til løse seg fint. Han har aldri vært av den sorten som har elsket å LEKE med andre hunder, har heller villet snuse og gjøre sine egne greier, men har kunne gå turer og trene med andre hunder uten at dette var noe problem. Etter hvert kunne han også omgås yngre hunder, forholdt seg forholdsvis uinteressert men dog rolig.
Så kom puberteten bankende på døren med all sin kraft. Bare ila noen få dager så jeg en utvikling jeg ikke kunne la gå upåaktet hen. Når han så andre hunder på tur ble han plutselig skyhøy, trakk samt hev seg i båndet for å komme bort. Ofte kom det både lyd i form av pip/hyl og bust selv på mange meters avstand.
Fikk han hilse på andre hunder foregikk det hele heftig og begeistret i hele 3 sek., med snusing der bak-foran og over alt, før han stort sett mistet interessen og ruste videre etter neste ”kick”.. dvs tisseflekk. Enkelte tisper skulle han ri på, men stort sett har han ikke brydd seg om kjønnet på hunden.

Jeg oppfattet hele tur situasjonen som ganske så frenetisk, der Ember jaget etter lukter og hunder. En periode ble han oppglødd bare det kom et menneske i det fjerne, for da KUNNE det jo hende det var en hund med!? Når mennesket kom nærmere og han konstaterte at det denne gang ikke var noen hund var vi igjen tilbake til sikk-sakk mellom brøytekanter, busker og lyktestolper.

Jaja, så hvordan gjøre noe med dette men fremdeles gjøre minst mulig ut av en helt naturlig utviklingsperiode? Han har jo tidligere kunnet gå pent i bånd, vært ”följsam”/hele tiden hatt et øye med meg på tur og egentlig ikke vært så opptatt av hunder.
Jeg vil at han skal kunne lukte på de flekkene han ønsker, men uten å dra meg over ende.
Jeg vil kunne gå avslappende turer, både med hunden løs og i bånd, der han ikke går på konstant tå hev. Møte andre hunder på tur gjør man jo til stadig og derfor ønsker jeg at han skal kunne håndtere dette på en roligere og mer avslappet måte.

På 3 uker syntes jeg vi har kommet langt, tatt et stort skritt i riktig retning. Jeg er nok litt på tå hev, da slike perioder kan bidra til at det bikker den ene- eller andre veien. Som sagt ønsker jeg ikke at han skal danne atferdsmønstre å dra med seg videre.
Det artige er derimot at det ikke skulle så mye til før det hele ble mye bedre.

1. Jeg gikk så mange av turene jeg bare kunne med hundene hver for seg. Slik at den ENE kunne få min fulle oppmerksomhet.

2. Vi tok tak i litt ”silky-leash” trening inne og tok deretter med oss denne treningen ut.
Jeg brukte tørrforet/matrasjonene hans som belønning og brukte godbitsøk etter noen tørrforkuler på bakken som belønningsform. Når vi begynte å gå stoppet vi i starten hyppig og la ned godbitsøk samt gjorde akkurat det samme dersom han dro avgårde i båndet: jeg stoppet opp, ventet til båndet ble slakt- til han vendte seg fra flekken han ville bort til og la igjen ned godbitsøk. Når alle godbitene var blitt funnet gikk vi rolig videre.
Det skulle ikke mange slike turer til før jeg la merke til en helt annen ro i hunden. Etter noen dager kunne vi igjen gå på tur uten at han dro meg overende. Artig det der med forventninger, turen var ikke lenger KUN luktflekker men også matsøk, som ofte virker nedroende i seg selv. På kjøpet fikk jeg tilbake följsamheten

3. Når det gjaldt dette med andre hunder ville jeg ikke at han skulle bli deprivert på den sosiale kontakten og av den grunn bare bli mer motivert for å komme bort til hundemøtene. Av den grunn planla og gjennomførte jeg 3 type turer samt etablerte 2 regler.

· Turer i bånd der vi ikke hilste på møtende hunder
· Turer i bånd der vi ikke møtte andre hunder
· Turer løs med andre hunder der han fikk leke og kose seg.

Når vi går turer i bånd er regelen nå at vi ikke hilser.
Forventningen skal ligge i det at en rolig sitt, rolig og konsentrert sinnsstemning mens de andre går forbi, genererer belønning. Jeg har benyttet meg mye av omvendt lokking her da dette er en øvelse han kan godt fra før.
Da han er en aktiv gutt forsøkte vi oss litt fram på dette og jeg fant ut at det å ha han sittende ga de mer vellykkede repetisjonene. Var han ”oppe og gikk” ved min side var det mye lettere å ”plutselig” bestemme seg for å hilse, hive seg ut i lina. Det å sitte godt med forstyrrelser er en øvelse han har inne fra før og lykkeprosenten har faktisk vært 100% fra dag 1 selv i denne settingen.
Jeg fikk mange hundebekjente (også hunder i nabolaget Ember ikke kjenner) til å møte oss på disse turene, slik at vi kunne dra det enda litt lenger enn hva man kan med fremmede hunder/mennesker man møter på tur. Ember fikk sitte mens de gikk forbi, og deretter gikk vi forbi hverandre noen ganger før vi avsluttet i en ”sitt og bli” ganske nærme hverandre- og deretter gikk videre hvert til vårt.

Vi gikk også turer i bånd på steder der det var liten sannsynlighet for å møte andre hunder. Både fordi jeg ikke ønsket at enhver tur skulle bli trening og fordi jeg ønsket at han skulle kunne slappe av ift det å stadig ”lete etter” hunder på tur.

Og til syvende og sist har vi gått turer med andre hunder der han er løs- og har lov til å hilse og leke. Dette er turer med trygge voksenhunder som sier ifra, på en fin måte, dersom han blir for ivrig- skal opp og ri eller liknende.

I tillegg til dette har han fått være med når jeg holder kurs, men ikke gjort stort annet enn å ligge/sitte i kurven sin og se på de andre hundene trene. Sist på tirsdag var han med på shaping-kurset jeg holder for de dyktige instruktørene ved Antrozoloogisenteret og gjorde ikke stort annet enn å trene passivitet i nærheten av de andre hundene.

På bare noen uker er situasjonen blitt en helt annen.
Han drar ikke på langt nær like mye og like ofte i båndet. Vi går igjen på tur sammen og dersom vi møter andre hunder kan vi nå gå så nærme som ca 10m før eg må stoppe opp og få Ember ned i sitt med omvendt lokking. Når vi begynte måtte dette skje allerede idet han så den andre hunden, ofte på opptil 30-40m avstand. Ember er i tillegg blitt så opptatt av å sitte at han enkelte ganger har satt seg ned direkte idet jeg stopper, før jeg får gitt signalet om dette.

Det største ”cluet” tror jeg lå i det å få ned det generelt høye stresset eller forventningen til turen. Det å få bena på jorden igjen gjennom noe så enkelt som godbitsøk underveis gjorde han igjen ble mer mottakelig for flere stimuli. Ikke BARE tisseflekkene og hundene, men også meg og vårt!

Jeg velger å ta slike ting på alvor, slik at det ikke skal utvikle seg til noe mer, men maler for all del ikke fanden på veggen her. Jeg håper og tror dette skal bli bra og at det bare er en litt utfordrende pubertal periode vi er gjennom.
I helgen har vi i tillegg meldt oss på et passeringskurs for å få eventuell ny input til ting vi kan gjøre annerledes, eller bare få mange fine treningsmuligheter/økter med godt tilpasset vanskelighetsgrad :D

Gleder meg Maximus!

VAR/ER HAN IKKE HELT TIL Å SPISE OPP??

Nei, jeg får virkelig ikke sove i natt. Det KAN hende det har noe med at jeg sov til 12 idag (!!), at det har vært en hektisk kveld på jobb eller det at jeg fikk i meg en diger kopp kaffe før jeg avsluttet skiftet kl 22.. men jeg tror ikke dette er hovedårsaken. Jeg tror det er fordi jeg gleder meg slik!! Jeg har ligget våken i sengen, tenkt på og gledet meg over at Max'en er så frisk og rask. Kjenner meg nærmest litt euforisk! ;D

Han har de siste ukene tålt både lengre turer på ski i moderat tempo, en tempotur der han virkelig fikk gitt jernet i full spurt og våre to første LP økter på lenge!! Det har virkelig vært en fryd å se han i løypene, for ikke å glemme på de treningsøktene han har fått. Jeg vet det blir å menneskeliggjøre, men jeg er SIKKER på at han har savnet det å få være med på "ordentlig". Ikke bare litt, slik det desverre har vært den siste tiden, men FULT OG HELT!
Han har ikke vist tegn til at dette har tatt på overhodet, men er snarere kvikkere enn kvikkest!

Jeg har ligget i sengen og tenkt på hva sommeren nå kan bringe.
Jeg er faktisk ikke snauere enn at jeg har ligget i sengen og planlagt LP- treningene nærmest et halvt år fram i tid ;)
Hvordan vi skal sjekke "ståa" den nærmeste tiden, for så å virkelig ta tak i det som mangler. Å så deilig det er å håpe og drømme! Så deilig det er når alt bare er fryd og gammen!

Etter hva jeg husker, før vi la LP'en på hylla en stund, var vi nemlig ikke så langt unna..

• Fellessitten og fellesdekken var grei. Det skulle forundre meg stort om det lå noen utfordringer her da Max alltid har vært svært trygg på fellesøvelsene.
• I fri ved for må vi jobbe med litt lyd i enkelte vendinger på stedet (ikke bare bare det men)ellers er det bare finplukk for petimeteret (Oui, C'est moi) som genstår
• Sitt under marsj var grei, her gjensto det kun litt. Jeg ønsker at han skal ha fokus fram/ser rett fram når jeg går bak- dette for å forhindre at han vrir seg eller blir sittende i en stilling som ikke er bra for bekkenet (Han har hatt låsninger her tidligere. Bedre å være på den sikre siden)
• Innkalling med dekk. Sist vi sjekket var denne fin-fin
• Ruta. Joda, denne er vel et evighetsprosjekt, men han fant stort sett rett posisjon og ventet på signalet før han la seg. Det gjenstår å kjede inn innkallingen på slutten
• Apport over hinder. Sist jeg sjekket var denne fin. Litt knuff inni meg ved innkomsten. Ellers fin
• Metall apport. Super. Han ga ikke uttrykk for å anse dette som noe annet enn en "vanlig" apport.
• Neseprøve. Her gjenstår det mye. Men vi ER igang. Har jobbet med denne innendørs som aktivisering den siste uken.
• Avstand. Dette har vært mitt HAT-moment lenge, men det ser nå ut til å ha løsnet betraktelig. Dette er faktisk det eneste momentet Max har jobbet jevnt og trut med, det han som oftest har fått bryne seg på når vi har trent litt småtterier innendørs.
  Han trakk tidligere noe voldsomt fram i ALLE bevegelsene (jada Anneli.. jeg innrømmer det NÅ ;) men det ser nå ut til å ha blitt mye bedre. Helt bra er det ikke, men det er såvisst mye bedre enn hva det var!

Ja, så gjenstår det bare å ta det litt sakte men sikkert, børste støver av gamle kunster og se hva som skjer når han igjen får være med å trene. Som i "gode gamle dager" :)

Jeg ser for meg klipp fra Maxi var ca 1 år samt et lite klipp fra i fjor vinter når jeg tenker på hvor artig han syntes det er å få være med. Få være med å trene og få være med å "leke"!
Dere har sikkert sett de før, men jeg syntes de utstråler så godt nettopp den gleden og iveren han har. Nå syntes det ikke så godt på meg, men jeg skal love dere jeg kjenner akkurat den samme gleden der jeg masjerer stivt avgårde!

Bilde på ryggen etc

Jeg har sett flere har bilde av hundene sine på ryggen av treningsvesten og ikke klart å besteme meg for om dette er kult eller ikke.
Hva syntes dere??

Uansett har jeg lekt meg med tanken å ha bilde av de kjekke gutta mine et eller annet sted.. Jeg prøvde meg på bilde-redigeringsprogrammer, men uten hell.
Heldigvis har jeg kreative venner og er super imponert over hva Ingrid Stang har klart å få til med et par bilder jeg sendte over mail!

Ellers føler jeg vi er i startgropa på en god trend for det nye året. Jeg har klart å prioritere andre ting enn hund, men fremdeles fått trent og aktivisert gutta godt!
Vi har

• Trent i kløftahallen sammen med Anne Gry og Udda
  Alltid like hyggelig å trene samt diskutere med denne kyndige damen! Hun er dessuten mitt store forbilde når det gjelder å bare "hive seg ut i det", noe dere sikkert skjønner om dere tar en titt på hva disse to sammen har klart å gjennomføre i 2010!
• Trent på Ullevåll sammen med Kristin og Christine
  Supert Supert Supert med gode og dyktige treningsvenninder! Det artige er at vi alle tre har unghunder på samme alder og jobber med mye av den samme grunntreningen og moment trening. Det er spesielt spennende å følge andre unghunders utvikling når du har unghund selv!
• Påbegynt "neseprøve" her hjemme i stuen.
  Etter "post-it" metoden. Jobbet i utgangspunktet ikke etter denne med maximus, men når vi først er igang Ember og jeg syntes jeg det var like greit å inkludere max'en!
  Utrolig artig å se samt sammenlikne hvordan de to hundene jobber
• Gått to deilige skiturer
  Og hvilke fine hunder jeg har med på tur! Ember som passer seg i skilypa som om han ikke skulle gjort annet og Max'en som durer på i et vilt tempo. Den riesenschnauzeren er ikke riktig klok, får et voldsomt kick ut av det å dra, og min eneste oppgave blir det å holde seg på beina idet vi farer gjennom løypene! Han er heldigvis blitt flink til "forbikjøringer" og skjønner nå at man må bytte fil, ikke bare løpe ned menneskene foran oss i sporet ;)

Ved siden av dette har jeg blitt flink til å gå med hundene på tur hver for seg. Dette grunnet den sjarmerende perioden Ember er kommet inn i. Han er rimelig pubertal for å si det mildt og har oppdaget at tisper har en bakende samt at det MÅ tisses på alt som står opp fra bakken.
Jeg har virkelig måttet ta tak i det å "gå pent i bånd" samt passere andre hunder på tur.
Han skal ha med seg alle dufter, vil fort fram og ser han en annen hund vil han bort og hilse/leke/herje. Ikke noe unaturlig i dette, men det å ha meg hengende på slep er ingen god løsning for noen av oss.Vi går turer løs med andre hunder et par- tre ganger i uken, så han får lekt og herjet, men går vi på tur i bånd vil jeg kunne passere med hunden ved min side, uten at den trekker/hiver seg i båndet for å komme bort. Ja, så her har vi et stykke jobb foran oss ;)