mandag 29. august 2011

JEG TØR!!!

Selv om jeg fremdeles har en lang vei å gå er jeg ikke så rent lite stolt av meg selv! For jeg Tør!! Jeg tør teste, jeg tør å "bare gjøre det". Jeg tør å feile, uten at det blir noe nederlag. Jeg tar det med godt humør. Som læring.

Jeg har skrevet mang en gang på bloggen at dette er et av de aspektene ved min trening som uten tvil skaper de største begrensningene for meg. Det er nok av klikkertrenere som aldri kommer seg ut av startgropa fordi det skal være så jævla perfekt! Jer er en perfeksjonist, men prøver å bli kvitt nevrosene mine ;)

Tidligere syntes jeg de som "bare startet", uten å ha forsikret seg i hode og ræva om at det bare MÅTTE bli bra, var gale. Nå misunner jeg de litt den innstillingen!"Ta det som trening" har de sagt.. Og jeg har tenkt ER DERE GALE?! ;)
Jeg overhørte en av kursdeltakerene denne helgen si at hun syntes det var merkelig at enkelte ikke kunne starte hvis hvis ikke de var bombesikker på å nå sitt mål om over 180 poeng ved hver start. Jeg følte meg truffet. Jeg er- eller HAR helt klart vært en av disse :/

MEn hva er så ille med å gutse litt, feile litt, pushe på? Er det ikke slik vi alle blir bedre, vi lærer jo alle av erfaringer både på godt og... litt mindre godt ;)
Hva hvis det ikke blir perfekt?? Hva er det værste som kan skje? At man alle får seg en god latter? Eller enda bedre: At man da virkelig VET hva det er man må trene videre på!!?

Selv har jeg innsett at de som er redd for å feile ofte ikke PRØVER. Ofte ikke tør ta steget videre i treningen. Dette hemmer både hund og trener, man får lite effektiv trening, den skyves ikke framover men blir stående på stedet hvil altfor lenge. Man får ikke konstatert hvor bristene ligger, hvor godt øvelsene og momentene sitter på FØRSTE FORSØK samt i en kjede. Kjedene blir ofte korte og hunden får manglende utholdenhet. Nei dette har så mange negative sider ved seg at jeg kunne skrevet en lang blogg om bare disse!!

Vel, som sagt. JEG TØR!! :D
Sist turte jeg å legge en neseprøve i slutten av en kjede. Til tross for at dette var en øvelse jeg anså som langt ifra ferdig.
Denne helgen turte jeg å gå et helt kl2 program i kjede, som en slags statusrapport på hvor vi befant oss.
Konsentrasjonen og fokuset visste jeg fra dagen før at var dårlig. Ruta manglet flere momenter. Ember hadde for eksempel aldri gått ruta uten belønning. Vi har hatt et problem den siste tiden at han ikke har løpt langt nok ut. Han har aldri blitt stående i ruta mer enn et sekund uten belønning og han har aldri gått denne i en kjede tidligere!!
Siste bit av innkallingen med stå fikk vi på plass dagen før. Han hadde før dette aldri blitt løst ut fra selve stå-momentet.
Avstanden var jeg usikker på. Dette er et av de momentene vi jobber med om dagen da han fort blir usikker.

MEN jeg pushet på da jeg vet manglende testing setter begrensninger for meg som trener. Dette er kjeden:



Det dukket opp en hel del å ta tak i videre:
Både jeg selv og Ember blir satt ut av å blir kommandert så nærme ringbåndene. I FVF løper vi nesten rett inn i et ringbånd, noe som gjør at både han og jeg faller ut.
Dekk under marsjen må bli raskere, han snuser når jeg går ifra og har bakdrift i "sitt-oppen".
Innkallingen har et dårlig stå-moment.
Han beveger seg når jeg skal inntill under stå under marsj.
Ruta må etterhvert på full lengde
Ember slipper ikke apporten på første "takk".
Hoppehinderet... er en ting for seg selv. Dette har jeg aldri opplevd at han har gjort tidligere, her må det kvalitetsikres. Og sist men ikke minst: Han er usikker på avstanden, noe som skaper dårlig intensitet i skiftene.

Det er derimot også MASSE fint å ta tak i her!!!!!!
Det har gått en tispe med løpetid inne i ringen før oss og fremdeles henger han på. Han hører etter og tar kommandoene til tross for at han ser en annen veg og tilsynelatende er et litt annet sted ;)Han holder gjennom hele programmet. Transportene er fine. Han går sakte marsj, noe vi HELT har glemt å trene på. Farten i innkallingen er bra, selv siste strekke. Han gjør stå under marsj til tross for at jeg gir feil signal osv osv osv ;)

Jeg har med ny guts meldt meg på stevne i Arendal 24 september. Et stevne jeg kommer til å gå UANSETT! Uansett hvor mye jeg har fått trent, Uansett hvor jeg føler landet ligger. For Ember henger på han og hva er da det værste som kan skje?? ;)

lørdag 27. august 2011

Fokus og konsentrasjon

Denne helgen har vi tilbragt i Arendal, på siste Amokk samling.
Helgen startet med innendørs teori:

  • Muskler og kroppsbeherskelse

  • 4 hovedelementer i hundetreningen: Samarbeide, Innlæring, Kjeder og Konkurransetrening.

    Meget spennende forelesninger, jeg kommer derimot ikke til å skrive om disse da det var andre ting jeg opplevde denne helgen jeg heller ønsker å bruke denne bloggen på.

    Vi fikk i oppgave å gå en konkurransemessig kjede som første økt lørdag morgen. Jeg planla- og Ember og jeg gjennomførte en kjede med dekk under marsj, apport, stå under marsj og innkalling med stå. Ember gjorde forsåvidt som han skulle, men jeg fikk INGEN GOD FØLELSE.
    Han utførte momentene helt ok, men fokuset og konsentrasjonen var dårlig. Jeg følte, samt så på opptaket som ble gjort, at han titter mye bort, snuser i vinden etter spennende lukter og har god tid til å få med seg det aller meste som skjer utenfor det som skulle vært vår boble!!
    Jeg vet det kan lyde som en hard påstand, men jeg ville mye heller hatt god konsentrasjon med godt fokus og 2stk nuller på momentene!

    Her er Kjeden:


    Jeg tenker at dette har sin naturlige forklaring. Gutten er snart 18 mnd (!!!) og er som mange andre gutter i den alderen opptatt av ting som kan virke distraherende i treningen. Ifølge blandt annet Dyreklinikk.no stiger igjen konsentrasjonen av kjønnshormon i blodet fra ca. 18-22mnd. Hundene skal nå bli psykisk voksne.

    Jeg har lagt merke til endring hos Ember den seneste tiden. Han er blitt mer opptatt av lukteflekker, skal markere OVER ALT og har heftige seanser der han graver leeeenge med bekbeina etter å ha markert. Han blir ganske så "gira" av dette selv og kan enkelte ganger komme med lyder som likner mer på de fra en ape enn fra en hund!

    I tillegg til dette har han lagt seg til en ny "finte" for hvordan komme bort til luktflekker på tur: han tusler tilsynelatende fint avsted før han plutselig tar skikkelig sats og hopper bort på det forhåndsbestemte stedet. Ikke artig for meg som går bak! Jeg er sikker på at høyre arm er blitt noen cm lengre!!
    Han tar seg større avstikkere når han er løs på tur og er i det hele blitt en noget selvstendig ung mann!
    Han har over en lengre periode ikke brydd seg om andre hunder overhodet når vi trener, men NÅ er det blitt mer spennende igjen. At det var løpetispe på kurset gjorde det hele bare enda synligere.
    Det er ikke artig når du hiver en belønning og hunden blir stående som støpt på en tisseflekk som tilfeldigvis var like i nærheten av ballen!! :/

    Når jeg sier det har sin naturlige forklaring mener jeg absolutt ikke at dette er en unnskyldning! Dette er ikke noe jeg vil ha uansett årsak! Dette er et symptom eller et tegn på at noe må gjøres! Jo mer han får muligheten til slike ting- både i trening og hverdag- detsto flinkere blir han til å ta turen utenfor " vår boble".

    NÅ BLIR DET SKJERPINGS DERE!!!!! NO MORE MISSIS NICE MOM!!

    Siv har skrevet en bra blogg hun kaller "Mattetrening for pøbler". Denne er verdt å lese for alle som har- eller vil få en pøbel i nærmeste fremtid.

    Selv har jeg lagt en slagplan som gjelder både trening og hverdag.
    I hverdagen må det strammes inn betraktelig, slik jeg gjorde også ved sist pubertetsfase.
    Ember har fått lov til å virre iveg, med meg på slep, noe det nå er slutt på! Heretter er det tilbake til gamle regler (mon tro hvordan disse bare forduftet egentlig). Ember skal gå hverdagsfot ved min side inntill han får "værsegod" til å snuse, tisse og gjøre fra seg. Jeg har gjennomført dette kun en dag og allerede syntes jeg han er blitt mye roligere og mindre stresset (over alle tisseflekker som MÅ gjennomsnuses) på tur!!

    Jeg skal lufte GODT før trening, slik at jeg slipper å ta en snuse/tissetur før hvert treningspass. Heretter er det RETT fra bilen, lekeoppvarming og trening som gjelder!! Ikke markeringer over alt, bakbensspark med apebrøl eller fokus på annet!! Har han først fåt varmen i kroppen er det fokus rett fra bil og inn på treningsplassen!!!

    Treningen framover vil ha mye fokus på konsentrasjon. Jeg vil kjøre økter utelukkende på fokus, der jeg ikke slipper gjennom så mye som et blikk i en annen retning!! Jeg vil legge mye vekt på belønningene, at disse er intensive og sterke nok til å gjøre valget lett for Ember, men jeg vil også utfordre han ganske kraftig etterhvert.
    Husk at det i starten skal være lett å gjøre rett- og vanskelig å gjøre feil, men at vi også etterhvert må over på den andre siden av vektskålen: der det er vanskelig å gjøre rett- og lett å gjøre feil!! Dette vil jeg legge opp til i form av både tilrettelagte og naturlige forstyrrelser!

    Jeg vil feile Ember på 2 forskjellige måter. Detter han helt ut, blir stående i en tisseflekk eller mister fokus fullstendig skal jeg feile han og deretter rykke tilbake til start. Han får deretter et nytt forsøk. I begynnelsen skal jeg belønne feftig når jeg kommer til det punktet han datt ut, men etterhvert skal jeg strekke strikken og først belønne når vi er kommet et stykke videre.

    Detter han kun ut med et raskt blikk og jobber seg inn igjen når jeg gir feilsignal skal jeg la han fortsette å jobbe, for så å belønne idet han har gjennopptatt det fine fokuset. Dette kan være så enkelt som at han slenger et blikk til siden, jeg gir feilsignal, han retter igjen fokus og engasjement mot meg- jeg belønner heftig og begeistret. Etterhvert skal jeg strekke strikken også her gjennom at han må jobbe lenger og hardere også etter at han har gjennopptatt fokus!

    Nå er det slik at Ember kan de aller fleste kl2 momentene godt og jeg kommer derfor til å feile han for dårlig fokus og konsentrasjon også utenom de øktene som spesifikt tar for seg dette. Han får ikke lov til å jobbe med dårlig fokus og engasjement!! Punktum finale!

    Det skal sies at enkelte av momentene mest sannsynlig også har dårlig fokus rett og slett fordi det er leeenge siden jeg belønnet disse. Ta feks det å sitte og vente mens jeg går ifra på innkallingen eller når han må sitte i utgangsstilling over tid. Ember ser mest sannsynlig disse situasjonene som små pauser da han overhodet ikke har noen forventning om belønning her lenger! Jeg skal tilbake å legge forventning om belønning på slike steder, slik at fokus også er på med de steder jeg går ifra eller han skal holde fokus over lengre perioder der ingen ting skjer!
    Så er det opp til meg å være flink til å holde på disse kriteriene, legge opp til knallgode belønninger, holde aktivitetsnivået på hunden oppe og gjøre denne treningen gøy!!

    Jeg har planer om å kjøpe videokamera en av de nærmeste dagene slik at jeg får filmet noe av dette. Skal legge det ut slik at dere også får et visuelt bilde av denne treningen!
  • onsdag 24. august 2011

    Krokstadelva

    Tiden har jammen fløyet avsted!
    Kanskje ikke så rart med nytt hus, ny jobb.. Ja det meste har vært- og er fremdeles ganske nytt!
    Litt nervøst var det å flytte fra alt det kjente, men vel i havn må jeg si vi STORTRIVES!!
    Kunne ikke vært mer fornøyd! Dette føles bare supert!!



    Vi har fått et deilig stort hus, hadde til og med plass til 60 års lag forrige lørdag!
    Hundene har slått seg godt til rette og Maxi har nesten gått i barndommen med all denne plassen å bevege seg på. Han tar løpefart fra den ene siden av huset, kommer dundrende gjennom gangen og spisestuen, før han avslutter det hele med hopp og sprett inne i stuen.
    Han forsøker stadig å få med seg lillebroren sin på "hyss"- og lykkes som oftest med det.
    Jeg både flirer og gremmer meg. Har måttet teppelegge omtrent alle overflater så ikke to gale gutter skal spinne opp hele parketten. Ser litt "anderledes" ut når 3 store tepper danner et digert lappeteppe på stuegulvet, men nå liker jeg heldigvis det meste som er litt anderledes!
    Ellers ligger Max'en stort sett på verandaen og betrakter verden, han elsker verandaen, når han ikke utforsker nabolaget og skogene i området vel og merke!
    Ember og jeg har gjort oss litt kjent med hundemiljøet i nærheten, vi har stilt til trening og meldt oss inn i Drammen Brukshundklubb samt Hokksund og Omegn hundeklubb.
    Vi er blitt tatt godt imot begge steder av imøtekommende og aktive hundegale! Og for en LUKSUS det er å ha innendørs treningshall høsten og vinteren igjennom!!
    Drammen Brukshundklubb leier hallen til Drammen Hundepark hele 4 timer, 2 dager i uken!!!!
    Dette er ren lykke for min del! Jeg gleder meg til å komme ordentlig igang med treningen etter at denne er blitt nedprioritert en stund.
    Det har tatt tid og energi å komme seg litt på plass, både i huset og i den nye jobben, men nå kjenner jeg igjen at treningsiveren har meldt seg!

    Litt dumt at jeg ikke har fått trent nevneverdig siden siste Amokk samling. Førstkommende helg går nemlig siste samling av stabelen. Meeen, velger jeg å se det fra den positive siden vil jeg få en pangstart på høst- og vintertreningen!!
    Når jeg tenker godt etter tror jeg dessuten neppe dette blir siste samlingen heller, som i punktum finale. Denne kursrekken vil jeg gå igjen, når lommeboken tillater det!!

    Nå skal jeg ta meg litt i nakkeskinnet, kjøpe videokamera for neste lønning, og bli flinkere til å blogge!! Syntes det har vært kjedelig å stadig legge ut innlegg uten bilder eller snutter, men regner med at et nytt videokamera vil gjøre susten for blogg motivasjonen!!

    Og så alle venner: dere er hjertelig velkommen når det skulle være! Avstand er nå ingen hindring, dere kan overnatte hos oss!!! :D