onsdag 18. januar 2012

Grrrrrr....

Vanligvis blir jeg i godt humør av trening. Idag dro jeg derimot hjem irritert og i generelt dårlig humør. Skikkelig dårlig humør!
Hvorfor? Fordi folk får seg til å gjøre de mest utrolige ting.
Hva de gjør med egne hunder får være deres sak, men å korrigere fremmede hunder? MIN HUND, nei et sted for skygarden stå!!!

Jeg sitter vanligvis rett foran buret til Ember når han har pause, fordi det på fellestreninger ofte er mange hunder i hallen og ikke alle som har like god kontroll på sine. Det hender rett som det er at en løs hund kan ruse bort til hunder som står bindt eller ligger i bur. Jeg ønsker ikke at en hund nærmest skal løpe inn i buret til Ember, og derfor holder jeg oppsikt.
Idag hadde jeg derimot meg meg begge hundene og var ute en liten snartur, kun for å legge Maximus i bilen, da jeg kommer tilbake og ser et menneske som står utenfor buret og korrigerer/ skjenner på Ember.
Når jeg reagerer svarer vedkommende at: "Men han lå i buret og knurret, den kan ikke få lov til det!" 1 meter lenger bort står det en langhåret vorster el Münsterlander, samme type hund som Ember barket sammen med på julaften (min far sin hannhund)
Selvfølgelig følte han seg utrygg, noe en fremmed ikke kunne vite og derfor ikke skulle blandet seg borti!

Jeg blir så eitrende forbannet over slikt at jeg ikke KUNNE trene mer. Måtte bare pakke sakene og reise hjem for å ikke eksplodere. Hva får folk til å gjøre slikt?
Er det mange som gjør slikt??
Jeg har heldigvis vært heldig med treningsmiljø og ville ikke i mine villeste fantasier engang tenke på å korrigere andres hunder!!! Rope på eieren: JA, men å ta saken i egne hender: ALDRI! Jeg VET at mine treningsmakkere heller ikke ville tenkt den tanken.
Som sagt: andres hunder er ikke min sak, sålenge man ikke blir SPURT om å hjelpe til, blir fortalt hva man skal gjøre eller ber om råd!

Nei nå skal jeg riste av meg det dårlige humøret, men lærdom skal jeg ta. IKKE gå ifra hunden på noe tidspunkt dersom det er fremmede mennesker tilstede!

onsdag 11. januar 2012

Plan famover

Oioioioi... gjett om vi har mye å trene på fram til kl3 debut!!
Vi fikk masser av input på kurset og slik ser planen ut framover:

Da stevnet går innendørs MÅ jeg prioritere mye leke- og deretter moment øvelser inn mot menneskemengde! Dette må vi få til, på en eller annen måte, hver trening. Er vi få på trening, og derfor ikke får til en skikkelig "mengde" får vi strø sekker og annet treningsutstyr utover, slik at det uansett blir en slags "barriære" han må jobbe inn mot!

Fellesøvelser:
Felles sitt- 1 min.
Øke tiden. Sikre trygghet.

Felles dekk- 3 min
Øke tiden og sikkre trygghet. Han kan ligge 3 min, men her skader det ikke å øverdrive tid.

Fri ved fot
I sideforsluttninger og vendinger på stedet vil jeg at han raskere skal finne posisjonen sin. Føler det som oµ han må tenke seg om for mye!
I bakoverforflyttninger må rumpa holdes inne, denne detter ofte ut.
I alle høyrevendinger, og helt om vendinger, ser jeg nå en tendens til at skulderen skyter ut- slik at han ikke vender "trangt nok" (Holder seg i riktig posisjon) Tror ikke jeg kommer til å gjøre noe "stort" ut av dette foreløpig, men prøve å belønningsplassere disse vendingene bedre!

Sitt under marsj
Selve sitt-momentet kan bli raskere- eller jevnere. Ember reagerer godt på signalet, men rumpa siger liksom ned de siste cm. Fikk gode innspill på dette under kurset og skal prøve å belønningsplassere dette momentet bedre. Belønne opp i "bamse", slik at tyngden virkelig er på rompa når belønningen kommer.
Må også innføre det at jeg kan gå bak.

Innkalling med dekk
Dekk- momentet KAn bli raskere. Skal jobbe litt med dette, men først og fremst med det å klare å stoppe han ved markør! Farten skal vi bibeholde, jobbe litt med intensitet og trykk i siste etappe, men ikke henge oss helt opp i dette.

Ruta
Fortsette med å jobbe han dypt nok inn i ruta. Det vi MÅ prioritere her er snusing. Han har altfor lite forventning når han har lagt seg i ruta, dette er blitt et "dødpunkt", og kan derfor finne på å "ta seg en snus" ;)

Apport over hinder
Det er spes i apportøvelsene jeg ser hvordan han senker fart og trykk inn mot menneskemengder. Ligger apportene litt for nære andre hunder eller andre forstyrrelser kan han gripe denne "slurvete"/tvilende. Han har vanligvis et godt og fast grep om apportene, men det er i disse sammenhenger han kan miste de på vei inn.
Han er rett og slett litt for "høflig". Har sett dette under leken også: havner ballen hans litt for nærme en annen hund vil han ikke gå inn i noe han anser som en potensiell konflikt. MÅ trygge han på dette, og her kommer leke-øvelser inn mot forstyrrelser inn i bildet :)

Metall apport
Her gjelder det samme som ovenfor.

Her ser dere det perfekte eksempel på hva jeg mener.
Her har jeg sendt Ember inn i Hopp apport ganske nære "publikum". Vanligvis, uten disse forstyrrelsene, har han et fast og fint opptak. Når mengdene kommer for nærme (her lå det også hunder i "mengden") blir han mer dempet- og opptaket blir dårligere. Her mistet han apporten.



Neseprøve
Jobbe med fokuset ut (slik jeg forklarte i første bloggen etter kurset), fortsette å jobbe trygghet og stabilitet i søket samt innføre det at jeg kan snu meg "helt om" mens han blir sittende i riktig retning!

Avstand
Oj, her må det jobbes steinhardt! Prioritere bakoverdekk. Jeg er litt usikker på om jeg skal begynne å fade "hjelpen"/håndsignalene nå eller om jeg skal prioritere steinhardt det å sette sammen skiftene i en helhet- og få disse ut på avstand og inn i kjede.

Jeg skal være flink til å konsekvent tenke rutiner i momenttreningen- og også innføre disse i øvelsene og kjedingen! MÅ BARE HUSKE DETTE!!! :D
Og så er det jo helheten og kjedetreningen. Jeg SKAL kjede på hver trening framover (trenger ikke være store greiene- bare så vi ikke låser oss fast i samme belønningsrutiner og skaper for store forventninger til spesifikke punkter!!) og trappe opp fokus på helheten ganske kraftig i Februar!

Ja, da er det bare å henge i da! ;)

Bilder fra kurset

Det er nesten ikke vits å legge ut bilder fra kurset da de aller fleste som leser denne bloggen enten er treningsmakkere, venner på facebook eller kjenner noen av de andre som deltok.
De aller fleste har derfor sikkert derfor sett disse bildene før.
Meeeen.. da jeg syntes det er hyggelig å ha de for egen del kommer det herved et lite utvalgt knippe :)
Elin med Spike og Scooter

Siv og Vips, får tilbakemeldinger
Renate og Supra

Maren og Kiter, jobber med det å løpe inn i menneskemengder
Anette og Ally.
Og så var det meg og Embis da :D

mandag 9. januar 2012

Svimer på tur

På fredag forrige uke dro Renate og jeg på jentehundekurstur til Arendal!
Vi var så heldige å få plass på Maria Brandel kurs i regi av Siv og Elin!!

Det hele startet svimete. Vi skulle dra kl 0800 fredag, for å få noen effektive treningstimer i denne hallen før kursstart lørdag, men etter en tur innom posten og en snartur innom matbutikken var klokken plutselig blitt nærmere 10!
Heldigvis fikk vi uansett noen supre timer med trening i hallen, med masser av gode innspill fra Siv og Maren, på fredagen før resten av kvelden gikk til resturantbesøk, mime- og fingerlek, godteri og gode diskusjoner!

Selve kurset startet lørdag og til tross for at jeg nå har gått 5 kurs for Maria fornekter hun seg ikke. For et kurs!! Og for en kursgjeng!! :D
Jeg har fått masser av tilbakemeldinger og inspill, nye tanker og ideer, og sist men ikke minst INSPIRASJON i bøtter og spann!

Hovedfokuset med Ember denne helgen var forstyrrelsestrening, fart på kriterie og fokus i neseprøven.

Da Ember er som jaktlabber flest, myk til sinns, syntes han det er ganske ekkelt å løpe i full fart inn mot menneskemengder og andre hunder. Ikke så rart egentlig, i hundens verden er ikke dette akkurat gode mannerer og han mister derfor en god del fart og trykk når han skal utføre momenter som krever intensitet inn- og rundt slike forstyrrelser. Vi fikk derimot masser av gode innspill rundt dette, blandt annet at fokuset bør ligge på å dra inn slike vanskeligheter i leken og grunntreningen før man setter de inn i selve øvelsene.
Vi hadde noen økter der vi kun jobbet med det at Ember skulle hente leken sin inn mot- og gjennom "tette" menneskemengder, noe som faktisk var vannskelig nok! Jeg dro han godt opp i lek og hev leken slik at den landet foran- eller mellom gruppen av mennesker og så MEGET GODT hvordan Ember bruker altfor mye energi og tanker på forstyrrelsene. Han løper inn og henter leken, men senker farten og gjør seg så søt som mulig med nesten valpeliknende fakter. Dette må vi HELT KLART jobbe mer med utenfor selve momentene og gir oss ikke før han ikke ofrer forstyrrelsene en eneste tanke!!

Når det gjelder fart på kriterie syntes jeg dette har vært vanskelig da jeg ikke helt har klart å bestemme meg for hvor stor fart jeg ønsker. Hva er "akkurat passe"? Hvor stor kan farten være uten at dette går ut over momentene?
La meg gi et eksempel: Når jeg har jobbet mye med farten har denne blitt god, men feks dekk momentet på innkallingen blitt dårligere. Og visa versa.
Jeg fikk tilbakemeldinger om å ikke slippe tanken om fart, trykk og intensitet vil vi ha- det SKAL se ut som om hunden bruker muskler og tar i, men jeg må ikke fiksere/ la meg oppsluke av dette. Det er tross alt i all hovedsak selve momentene som gir poengene!
Jeg fikk beskjed om å heller legge ned mer trening i momentene, disse kunne bli enda raskere, og det å skape gode rutiner. Rutiner som forteller Ember hva som kommer og legge han i riktig "mappe"/ sinnsstemning.
Disse rutinene skal også først etableres i leken (lære hunden å gripe raskt, hive seg rundt, løpe fort i LEKEN) før de legges inn i momentene på trening og deretter fades til å blir en lav hviskende "løpe fort nå Ember".
Det var deilig å få konkrete øvelser og målbilder på dette da jeg lenge har tenkt på disse rutinene, men ikke helt fått taket om hvordan de etableres!!!

Siste hovedpunkt for helgen var fokus ut mot neseprøvene. Med dette mener jeg å få Ember til å titte og fokusere ut på den som legger ut neseprøvene slik at han ikke "detter ut" av konsentrasjonen. Han har hatt det med å titte på ALT annet når neseprøvene legges ut, noe som ofte bidrar til at han ikke er så fokusert som jeg ønsker når han først sendes ut til søket. I verste fall har han valgt feil neseprøve.
Maria mente dette var et klassisk tilfelle av lite forventning i "døde"-eller vente sekvenser! For NÅR har Ember opplevd noe "spennende" i denne situasjonen tidligere? Svaret er ALDRI.
Han har aldri fått belønning, aldri opplevd at han "bør virkelig følge med, for her kan det meste skje"! Løsningen er å gjøre det mer spennende, bygge opp forventning også her!
Vi kjørte et par økter med at utleggeren hev godbiter idet den gikk ifra og skal fortsette med dette. Gjøre det uforutsigbart, skape forventning også her!

Når det kommer til forventning så jeg hvor lite flink jeg har vært til å spre denne utover i momenter og kjeder da jeg gikk en kjede søndag. Han har helt klart skyhøy forventning til enkelte punkter (blandt annet ved avlevering av apporter, noe som gjør at han har bevegelse/spretter opp av utgangsposisjon idet disse er avlevert) men altså ingen til slike "dødpunkter" som utlegging av neseprøver! Jeg må HELT KLART bli flinkere til å "dryppe" forventning på forskjellige steder!

Når jeg nå har skrevet om noen av utfordringene våre ønsker jeg også å trekke frem noen av seirene våre. Noe av det vi er skikkelig gode på!! :)
Ja for jeg er så sinnssykt fornøyd med min deilige labbe!! Han vil så fryktelig gjerne!
Vi er blitt skikkelig gode på å kommer på nye steder og finne treningsmoduset raskt! På fredagen entret vi hundehallen og satte igang med treningen nesten umiddelbart uten det minste prøblem. På søndagen, under oppvarmingen til kjeden vår, kommer det til og med en høyløpsk tispe løpende... som han faktisk får BESTEGET før han blir dratt unna. Men dette er HELT glemt idet vi entrer det området tispen akkurat har trent på for å gjøre kjeden vår bare minutter senere.
Han vier den ikke en tanke og har tankene kun på treningen idet vi gjennomfører kjeden!
WOW sier bare jeg!
Husk at han enda ikke er 2 år!!

Det var mange unghunder på kurset og Maria stresset flere ganger at vi måtte huske at de var unge og at det tar tid med elitemomentene.
Ikke nok med det tenker jeg. Jeg har jo en god vei å gå selv!! Befinner meg på helt ukjent grunn når det kommer til de høyere klassene! Det er to grønniger som skal gå denne veien sammen.. da kommer det HVERTFALL til å ta tid!! ;D

Vi snakket litt om coaching-grupper over middagen Lørdag, hjemme hos Siv. Svenskene er mye dyktigere enn oss normenn til dette. Hvorfor henger vi så langt etter??
Vi fleipet litt om å danne "den nye vinen", eller "Champagnen" som Siv skrev i sin blogg.
Men med fleip til side, tenk hvor utrolig produktivt en slik gruppe ville være.
Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er helt overbevist om at egen trening ville nådd nye høyder om man hadde hatt en slik gruppe å lene seg på ved jevne mellomrom. En gruppe som kan dra av hverandres kunnskap og gjennom refleksjon få fram hverandres potensiale!!
Der alle vil hverandre det aller beste og bidrar til hverandres utvikling, handling, fokus og måloppnåelse!
Jeg blir lykkelig bare av tanken!!
Nei dette er noe jeg ikke skal la gå upåaktet hen.. Coaching gruppe MÅ det bli! :)

Det er mye jeg kan bidra med, blandt annet bruk av lyd i belønningene ;)
Ble nemlig ertet på kurset.. meddeltakere mente det hørtes ut som om jeg fødte et barn i belønningene.. med mye pust og pes før et lykkelig JAaaaaaa. Som i "JAaaaa.... det ble en gutt". Hørt på makan, Godt jeg har selvironi ;)

Og så, etter å ha svimet litt hele helgen (glemt bånd, ligget konstant litt bak tidsskjemaet) reiste Renate og jeg hjem, blide og UTROLIG fornøyde, med et par sko hver stående igjen i hallen... Og en sekk med kyllinghalser igjen utenfor.

Sist men ikke minst må jeg igjen få takke for et fantastisk lærerikt kurs! Med så mange utrolig dyktige hundetrenere, instruktører og eliteutøvere samlet på et kurs lærer man enormt mye bare ved å observere de andre ekvipasjene!!