HUNDEHJØRNET

Utholdenhetstrening

2012-02-06T23:59:00.001+01:00

Idag etter trening slo det meg:
Utholdenhets- eller kjedetrening er klikkertrenerenes sorte oliven eller kaffe om du vil.

Hvem kan med hånden på hjerte si de nøt den første slurken med kaffe?
Den har en bitter smak vi lærer å like, eller sette pris på grunnet dens gode egenskap koffein kicket på morgenen. Sannsyneligheten er stor for at du i begynnelsen måtte spe ut kaffen med MYE melk for å i det hele tatt få den ned strupen. Etterhvert klarer du deg derimot nesten ikke uten og kan drikke kun for nytelsen eller kosen sin skyld!

Og så oliven da, Greske, marinerte eller fylte. Visste dere at vi faktisk er genetisk programmert til å misslike bittre, salte smaker som dette. For å beskytte oss selv. Mange ganger vil en bitter smak indikere at noe er giftig eller farlig på en eller annen måte. Når du derfor bestemmer deg for å like Oliven bestemmer du deg derfor for å ignorere dette faresignalet, for å nyte de andre smakene eller egenskapene! Til slutt blir ikke en sommersalat det samme uten!

KJEDETRENINGEN ER OGSÅ EN "ACQUIRED TASTE"!! (Ervervet eller lært smak)
I begynnelsen blir du skjelven i knærne bare av tanken. Du kommer deg gjennom og puster lettet ut. Du overlevde denne gangen også, men likte hverken smaken eller konsistensen! ;)
Du "smaker" flere ganger da du føler og vet du må, men nyter det ikke spesielt mye. Etterhvert blir du derimot vant til smaken og jo flere biter du tar jo mer nyter du. Ja til slutt blir det hele en behagelig affære, det smaker riktig så godt!

Idag NØT jeg for første gang VIRKELIG utholdenhetstreningen. Det smakte godt!!
Jeg kan ikke huske å ha hatt det så artig tidligere, vært så trygg og avslappet.
Bare tenk om jeg, før jeg vet ordet av det, går ut og kjeder BARE for morroa sin del! DET HADDE VÆRT NOE DET!! :D

Gjennomkjøring

2012-02-05T13:09:00.000+01:00

Igår, lørdag, fulgte vi planen til punkt og prikke.
Kjørte gjennom alle kl3 øvelsene for å ta en gjennomkjøring og se hvor vi ligger ann i løypa.
At vi kjørte gjennom nettopp igår var ingen tilfeldighet. Jeg hadde gjort en avtale på facebook, med en vi ikke har trent sammen med tidligere, og benyttet derfor dagen til å "prestere" foran et nytt "publikum". Vedkommende har selv jaktlabbe, jeg hadde selvfølgelig et ønske om å vise oss fra vår beste side, og vips fikk jeg litt den samme nervøsiteten som man får på et stevne ;)

Gjennomkjøringen ble gjort konkurransemessig, men med 2 belønninger underveis.
Første belønning kom på siste etappe av "innkalling med dekk", altså idet hunden kalles videre fra dekk momentet, og den andre kom etter det femte skiftet i avstanden.

Summa summarum gikk det veldig fint, hadde dette vært konkurransedagen føler jeg meg sikker på at det hadde gått veien, men noe småplukk var det selvfølgelig!

Fri ved foten: Faktisk den øvelsen jeg var minst fornøyd med. Vi spurte pent andre som trente i hallen om å sitte med sine hunder langs "ringen" og fungere som publikum. Ember datt ut flere ganger, måtte liksom ha med seg hva som skjedde påutsiden av ringen, noe som blandt annet resulterte i skjeve holdter og dårlige vendinger.
HER MÅ VI FORTSETTE Å TRENE MED FORSTYRRELSER OG TA OPP FOKUSET PÅ KONSENTRASJON!

Sitt under marsj:
Ingen overraskelse her. Tregt nedsitt, i 2 bevegelser. Han reagerer umiddelbart på signalet "sitt", men siger ned de siste cm. Dette er noe jeg ser for meg at vi må jobbe MYE med! Han har satt seg slik siden han var liten valp, så dette blir nok ingen lett bevegelse å bli kvitt. Skal ikke henge meg opp i dette før start, men MÅ snart ta tak i det.

Innkalling med dekk, fra dekk: (Her kom 1 belønning)
Må skape større forventning og forståelse for siste etappe. Denne ligger det rett og slett ikke nok verdi i! Det er mer enn nok fart i momentet når jegkjører det for seg selv. Altså legger ned hunden og kaller han inn fra kort avstand, men når jeg legger til hele øvelsen blir han usikker. Her må jeg tørre å kjøre flere hele øvelser!

Ruta: KNALLFIN! Til tross for at ruta stod plassert langt inn i et hjørne av hallen og selv mer erfarne hunder hadde vanskeligheter med plasseringen! Skal jeg være en skikkelig pirkepinn (noe jeg tross alt ER) kunne innkalligen fra ruta vært bedre. Vi kan jobbe mer med det å finne posisjonen ved foten idet jeg kaller inn!

Apport over hinder: Fin, men noe TRAMP!! i avleveringen. Kommer utelukkende av høy forventning til momentet. Her må jeg jobbe med at han skal sitte heeeeelt stille og IKKE belønne selve avleveringen- hvor som helst ellers i øvelsen. bare ikke avleveringen!!

Metallapport:
Samme som ovenfor!

Neseprøve:
Ufokusert ut :/ Grrrrr... Får med seg alt annet som skjer idet "stevneleder" legger ut neseprøven. Men velger hvertfall rett pinne!

Avstand: (Her kom 2 belønning)
Første skiftet ble feil, ellers KLOKKEREN!!! Den øvelsen jeg var ALLER mest fornøyd med!! Fine skifter selv etter 4 hele øvelser og 4 skifter før belønning. WOW :D

Denne gjennomkjøringen var den siste lille puffen jeg trengte for å få all motivasjon tilbake! Nå er jeg klar som et egg! Her skal det sannelig trenes hardt!!!!!
Skal sette meg ned imorgen og lage en ukeplan, med ukesmål. Slik at jeg virkelig får strukturert treningen!!

Hvordan planlegger forresten dere? Og hvor mange treningsdager, fys. treningsdager, rene turdager og hviledager får deres hunder??
Vær så vennlig å legg igjen kommentarer. Hadde vært svært lærerikt å vite hvordan andre tenker og legger opp sin trening!!

Vinterdvale

2012-02-04T16:10:00.000+01:00

Har vært litt lei i det siste. Litt lei det meste, også trening av hund.
Ingen ting skulle egentlig tilsi det, jeg har en super treningsgjeng, flott hund, super innendørs treningsplass og treningen skrider framover. Men likevel har jeg de siste par ukene syntes det har vært tungt å komme seg opp av den varme og deilige sofaen og ut på trening. Selv godt igang med treningen har jeg ikke følt den gleden og iveren som pleier å gjøre seg gjeldende. Nesten så jeg har syntes litt synd på de jeg trener sammen med.. Å se inn i mitt uengasjerte og sløve ansikt har trolig ikke fungert som noen vitamin innsprøytning.

På onsdag snudde det litt.. heldigvis. For det å ta treningsfri, bare ligge og velte i sofa eller foran TV er liksom ikke noe alternativ. Vi er påmeldt et stevne om ikke mange ukene og dersom vi ikke henger i har vi ingen ting der å gjøre.
Og hva var det som fikk meg til å glede meg over hundetreningen igjen? DET Å FÅ LOV TIL Å HJELPE NOEN ANDRE!!
Vi hadde konkurransetrening på hundeklubben Onsdag og her fikk jeg altså lov til å komme med noen råd og vink. Engasjere meg i en annen ekvipasje sine utfordringer og se at de endringene vi gjorde bar frukter. Når det ble min tur til å trene kjente jeg mer «piff» enn på lenge. Tror rett og slett jeg må få «instruert» litt oftere. Hadde helt glemt hvor motiverende og inspirerende det var for egen trening!!!
Nå håper jeg bare motivasjonen og giv’en vil holde seg en stund, slik at vi får til noen strukturerte og gode treningsøkter de neste ukene!!

Siden kurset med Maria har vi jobbet mye med forstyrrelser , det å løpe/jobbe inn mot menneskemengder, naturlige hindre/barrierer og andre hunder. Jeg er positivt overrasket over hvor raskt framover denne treningen er gått. Når jeg først satte fokus på utfordringen, tok den på alvor og ikke minst JOBBET med den har det løsnet ganske greit. Vi har fremdeles en vei å gå, men Mandag for 1 uke siden kunne jeg sende Ember inn i ruta med mennesker og andre hunder stående bare halvmeteren unna bakkanten. Han hadde god fart hele veien og snudde dypt og fint på mitt signal.

Vi har ellers fått gjort MYE med fokuset ut idet noen legger ned neseprøven, kommet mye lengre med avstanden og forflyttningene i FVF. Vi har kjedet noe (men langt ifra nok) og syntes utholdenheten forsåvidt er god, men det dukker stadig opp nye detaljer vi enten må børste støv av eller jobbe mere med.
Momenter som på langt nær er bra nok er selve dekken under innkallingen og sitten under marsjen. Begge må bli raskere, må få mer trøkk. Og så er det farten INN mot meg i siste bit av innkallingen og apporten. Jeg føler alle konsentrasjonsøvelsene fungerer godt nå, men kan det ha seg slik at vi nå en god stund har jobbet så mye med disse «sansede og rolige» momentene at det er gått på galskapen og farten løs??

Jeg har bestemt meg for å få ikke bli manisk i forhold til farten de kommende ukene, stevnemessige forstyrrelser, kleder og konkurranse trening MÅ stå i fokus, men jeg skal ikke slippe det helt! Støtet får derimot settes inn etter debuten!

Apropos konkurransetrening: Fikk en stor AHA opplevelse for en uke siden. JEG KJENNER IKKE GANGEN I KOMMANDERINGENE I 3'ERN OG ELITEN!!! Jeg gikk en konkurransemessig kjede og klarte å hive apporten før kommanderingen "kast apport" hele 3 ganger!!! "Øvelsen starter" betyr tydeligvis ikke at jeg kan dure fram som jeg vil ;)
Gud bedre, her har jeg et godt stykke arbeid foran meg. Jeg HATER å bli kommandert, vil gjerne bestemme selv, og nettopp DERFOR er det på høy tid jeg BLIR kommandert og får kommanderingene inn i skolten. Det er jammen meg mye en skal gjennom ;)

I morgen skal jeg kjøre gjennom alle øvelsene i 3’ern og ut ifra det sette meg ned og skrive detaljerte ukesmål, så får jeg kanskje litt overblikk og system på treningen framover!!

GOD HELG ALLE SAMMEN!!!

Grrrrrr....

2012-01-18T21:11:00.004+01:00

Vanligvis blir jeg i godt humør av trening. Idag dro jeg derimot hjem irritert og i generelt dårlig humør. Skikkelig dårlig humør!
Hvorfor? Fordi folk får seg til å gjøre de mest utrolige ting.
Hva de gjør med egne hunder får være deres sak, men å korrigere fremmede hunder? MIN HUND, nei et sted for skygarden stå!!!

Jeg sitter vanligvis rett foran buret til Ember når han har pause, fordi det på fellestreninger ofte er mange hunder i hallen og ikke alle som har like god kontroll på sine. Det hender rett som det er at en løs hund kan ruse bort til hunder som står bindt eller ligger i bur. Jeg ønsker ikke at en hund nærmest skal løpe inn i buret til Ember, og derfor holder jeg oppsikt.
Idag hadde jeg derimot meg meg begge hundene og var ute en liten snartur, kun for å legge Maximus i bilen, da jeg kommer tilbake og ser et menneske som står utenfor buret og korrigerer/ skjenner på Ember.
Når jeg reagerer svarer vedkommende at: "Men han lå i buret og knurret, den kan ikke få lov til det!" 1 meter lenger bort står det en langhåret vorster el Münsterlander, samme type hund som Ember barket sammen med på julaften (min far sin hannhund)
Selvfølgelig følte han seg utrygg, noe en fremmed ikke kunne vite og derfor ikke skulle blandet seg borti!

Jeg blir så eitrende forbannet over slikt at jeg ikke KUNNE trene mer. Måtte bare pakke sakene og reise hjem for å ikke eksplodere. Hva får folk til å gjøre slikt?
Er det mange som gjør slikt??
Jeg har heldigvis vært heldig med treningsmiljø og ville ikke i mine villeste fantasier engang tenke på å korrigere andres hunder!!! Rope på eieren: JA, men å ta saken i egne hender: ALDRI! Jeg VET at mine treningsmakkere heller ikke ville tenkt den tanken.
Som sagt: andres hunder er ikke min sak, sålenge man ikke blir SPURT om å hjelpe til, blir fortalt hva man skal gjøre eller ber om råd!

Nei nå skal jeg riste av meg det dårlige humøret, men lærdom skal jeg ta. IKKE gå ifra hunden på noe tidspunkt dersom det er fremmede mennesker tilstede!

Plan famover

2012-01-11T10:36:00.009+01:00

Oioioioi... gjett om vi har mye å trene på fram til kl3 debut!!
Vi fikk masser av input på kurset og slik ser planen ut framover:

Da stevnet går innendørs MÅ jeg prioritere mye leke- og deretter moment øvelser inn mot menneskemengde! Dette må vi få til, på en eller annen måte, hver trening. Er vi få på trening, og derfor ikke får til en skikkelig "mengde" får vi strø sekker og annet treningsutstyr utover, slik at det uansett blir en slags "barriære" han må jobbe inn mot!

Fellesøvelser:
Felles sitt- 1 min.
Øke tiden. Sikre trygghet.

Felles dekk- 3 min
Øke tiden og sikkre trygghet. Han kan ligge 3 min, men her skader det ikke å øverdrive tid.

Fri ved fot
I sideforsluttninger og vendinger på stedet vil jeg at han raskere skal finne posisjonen sin. Føler det som oµ han må tenke seg om for mye!
I bakoverforflyttninger må rumpa holdes inne, denne detter ofte ut.
I alle høyrevendinger, og helt om vendinger, ser jeg nå en tendens til at skulderen skyter ut- slik at han ikke vender "trangt nok" (Holder seg i riktig posisjon) Tror ikke jeg kommer til å gjøre noe "stort" ut av dette foreløpig, men prøve å belønningsplassere disse vendingene bedre!

Sitt under marsj
Selve sitt-momentet kan bli raskere- eller jevnere. Ember reagerer godt på signalet, men rumpa siger liksom ned de siste cm. Fikk gode innspill på dette under kurset og skal prøve å belønningsplassere dette momentet bedre. Belønne opp i "bamse", slik at tyngden virkelig er på rompa når belønningen kommer.
Må også innføre det at jeg kan gå bak.

Innkalling med dekk
Dekk- momentet KAn bli raskere. Skal jobbe litt med dette, men først og fremst med det å klare å stoppe han ved markør! Farten skal vi bibeholde, jobbe litt med intensitet og trykk i siste etappe, men ikke henge oss helt opp i dette.

Ruta
Fortsette med å jobbe han dypt nok inn i ruta. Det vi MÅ prioritere her er snusing. Han har altfor lite forventning når han har lagt seg i ruta, dette er blitt et "dødpunkt", og kan derfor finne på å "ta seg en snus" ;)

Apport over hinder
Det er spes i apportøvelsene jeg ser hvordan han senker fart og trykk inn mot menneskemengder. Ligger apportene litt for nære andre hunder eller andre forstyrrelser kan han gripe denne "slurvete"/tvilende. Han har vanligvis et godt og fast grep om apportene, men det er i disse sammenhenger han kan miste de på vei inn.
Han er rett og slett litt for "høflig". Har sett dette under leken også: havner ballen hans litt for nærme en annen hund vil han ikke gå inn i noe han anser som en potensiell konflikt. MÅ trygge han på dette, og her kommer leke-øvelser inn mot forstyrrelser inn i bildet :)

Metall apport
Her gjelder det samme som ovenfor.

Her ser dere det perfekte eksempel på hva jeg mener.

Her har jeg sendt Ember inn i Hopp apport ganske nære "publikum". Vanligvis, uten disse forstyrrelsene, har han et fast og fint opptak. Når mengdene kommer for nærme (her lå det også hunder i "mengden") blir han mer dempet- og opptaket blir dårligere. Her mistet han apporten.

Neseprøve
Jobbe med fokuset ut (slik jeg forklarte i første bloggen etter kurset), fortsette å jobbe trygghet og stabilitet i søket samt innføre det at jeg kan snu meg "helt om" mens han blir sittende i riktig retning!

Avstand
Oj, her må det jobbes steinhardt! Prioritere bakoverdekk. Jeg er litt usikker på om jeg skal begynne å fade "hjelpen"/håndsignalene nå eller om jeg skal prioritere steinhardt det å sette sammen skiftene i en helhet- og få disse ut på avstand og inn i kjede.

Jeg skal være flink til å konsekvent tenke rutiner i momenttreningen- og også innføre disse i øvelsene og kjedingen! MÅ BARE HUSKE DETTE!!! :D
Og så er det jo helheten og kjedetreningen. Jeg SKAL kjede på hver trening framover (trenger ikke være store greiene- bare så vi ikke låser oss fast i samme belønningsrutiner og skaper for store forventninger til spesifikke punkter!!) og trappe opp fokus på helheten ganske kraftig i Februar!

Ja, da er det bare å henge i da! ;)

Bilder fra kurset

2012-01-11T10:09:00.002+01:00

Det er nesten ikke vits å legge ut bilder fra kurset da de aller fleste som leser denne bloggen enten er treningsmakkere, venner på facebook eller kjenner noen av de andre som deltok.
De aller fleste har derfor sikkert derfor sett disse bildene før.
Meeeen.. da jeg syntes det er hyggelig å ha de for egen del kommer det herved et lite utvalgt knippe :)

Elin med Spike og Scooter

Siv og Vips, får tilbakemeldinger

Renate og Supra

Maren og Kiter, jobber med det å løpe inn i menneskemengder
Anette og Ally.
Og så var det meg og Embis da :D

Svimer på tur

2012-01-09T10:23:00.010+01:00

På fredag forrige uke dro Renate og jeg på jentehundekurstur til Arendal!
Vi var så heldige å få plass på Maria Brandel kurs i regi av Siv og Elin!!

Det hele startet svimete. Vi skulle dra kl 0800 fredag, for å få noen effektive treningstimer i denne hallen før kursstart lørdag, men etter en tur innom posten og en snartur innom matbutikken var klokken plutselig blitt nærmere 10!
Heldigvis fikk vi uansett noen supre timer med trening i hallen, med masser av gode innspill fra Siv og Maren, på fredagen før resten av kvelden gikk til resturantbesøk, mime- og fingerlek, godteri og gode diskusjoner!

Selve kurset startet lørdag og til tross for at jeg nå har gått 5 kurs for Maria fornekter hun seg ikke. For et kurs!! Og for en kursgjeng!! :D
Jeg har fått masser av tilbakemeldinger og inspill, nye tanker og ideer, og sist men ikke minst INSPIRASJON i bøtter og spann!

Hovedfokuset med Ember denne helgen var forstyrrelsestrening, fart på kriterie og fokus i neseprøven.

Da Ember er som jaktlabber flest, myk til sinns, syntes han det er ganske ekkelt å løpe i full fart inn mot menneskemengder og andre hunder. Ikke så rart egentlig, i hundens verden er ikke dette akkurat gode mannerer og han mister derfor en god del fart og trykk når han skal utføre momenter som krever intensitet inn- og rundt slike forstyrrelser. Vi fikk derimot masser av gode innspill rundt dette, blandt annet at fokuset bør ligge på å dra inn slike vanskeligheter i leken og grunntreningen før man setter de inn i selve øvelsene.
Vi hadde noen økter der vi kun jobbet med det at Ember skulle hente leken sin inn mot- og gjennom "tette" menneskemengder, noe som faktisk var vannskelig nok! Jeg dro han godt opp i lek og hev leken slik at den landet foran- eller mellom gruppen av mennesker og så MEGET GODT hvordan Ember bruker altfor mye energi og tanker på forstyrrelsene. Han løper inn og henter leken, men senker farten og gjør seg så søt som mulig med nesten valpeliknende fakter. Dette må vi HELT KLART jobbe mer med utenfor selve momentene og gir oss ikke før han ikke ofrer forstyrrelsene en eneste tanke!!

Når det gjelder fart på kriterie syntes jeg dette har vært vanskelig da jeg ikke helt har klart å bestemme meg for hvor stor fart jeg ønsker. Hva er "akkurat passe"? Hvor stor kan farten være uten at dette går ut over momentene?
La meg gi et eksempel: Når jeg har jobbet mye med farten har denne blitt god, men feks dekk momentet på innkallingen blitt dårligere. Og visa versa.
Jeg fikk tilbakemeldinger om å ikke slippe tanken om fart, trykk og intensitet vil vi ha- det SKAL se ut som om hunden bruker muskler og tar i, men jeg må ikke fiksere/ la meg oppsluke av dette. Det er tross alt i all hovedsak selve momentene som gir poengene!
Jeg fikk beskjed om å heller legge ned mer trening i momentene, disse kunne bli enda raskere, og det å skape gode rutiner. Rutiner som forteller Ember hva som kommer og legge han i riktig "mappe"/ sinnsstemning.
Disse rutinene skal også først etableres i leken (lære hunden å gripe raskt, hive seg rundt, løpe fort i LEKEN) før de legges inn i momentene på trening og deretter fades til å blir en lav hviskende "løpe fort nå Ember".
Det var deilig å få konkrete øvelser og målbilder på dette da jeg lenge har tenkt på disse rutinene, men ikke helt fått taket om hvordan de etableres!!!

Siste hovedpunkt for helgen var fokus ut mot neseprøvene. Med dette mener jeg å få Ember til å titte og fokusere ut på den som legger ut neseprøvene slik at han ikke "detter ut" av konsentrasjonen. Han har hatt det med å titte på ALT annet når neseprøvene legges ut, noe som ofte bidrar til at han ikke er så fokusert som jeg ønsker når han først sendes ut til søket. I verste fall har han valgt feil neseprøve.
Maria mente dette var et klassisk tilfelle av lite forventning i "døde"-eller vente sekvenser! For NÅR har Ember opplevd noe "spennende" i denne situasjonen tidligere? Svaret er ALDRI.
Han har aldri fått belønning, aldri opplevd at han "bør virkelig følge med, for her kan det meste skje"! Løsningen er å gjøre det mer spennende, bygge opp forventning også her!
Vi kjørte et par økter med at utleggeren hev godbiter idet den gikk ifra og skal fortsette med dette. Gjøre det uforutsigbart, skape forventning også her!

Når det kommer til forventning så jeg hvor lite flink jeg har vært til å spre denne utover i momenter og kjeder da jeg gikk en kjede søndag. Han har helt klart skyhøy forventning til enkelte punkter (blandt annet ved avlevering av apporter, noe som gjør at han har bevegelse/spretter opp av utgangsposisjon idet disse er avlevert) men altså ingen til slike "dødpunkter" som utlegging av neseprøver! Jeg må HELT KLART bli flinkere til å "dryppe" forventning på forskjellige steder!

Når jeg nå har skrevet om noen av utfordringene våre ønsker jeg også å trekke frem noen av seirene våre. Noe av det vi er skikkelig gode på!! :)
Ja for jeg er så sinnssykt fornøyd med min deilige labbe!! Han vil så fryktelig gjerne!
Vi er blitt skikkelig gode på å kommer på nye steder og finne treningsmoduset raskt! På fredagen entret vi hundehallen og satte igang med treningen nesten umiddelbart uten det minste prøblem. På søndagen, under oppvarmingen til kjeden vår, kommer det til og med en høyløpsk tispe løpende... som han faktisk får BESTEGET før han blir dratt unna. Men dette er HELT glemt idet vi entrer det området tispen akkurat har trent på for å gjøre kjeden vår bare minutter senere.
Han vier den ikke en tanke og har tankene kun på treningen idet vi gjennomfører kjeden!
WOW sier bare jeg!
Husk at han enda ikke er 2 år!!

Det var mange unghunder på kurset og Maria stresset flere ganger at vi måtte huske at de var unge og at det tar tid med elitemomentene.
Ikke nok med det tenker jeg. Jeg har jo en god vei å gå selv!! Befinner meg på helt ukjent grunn når det kommer til de høyere klassene! Det er to grønniger som skal gå denne veien sammen.. da kommer det HVERTFALL til å ta tid!! ;D

Vi snakket litt om coaching-grupper over middagen Lørdag, hjemme hos Siv. Svenskene er mye dyktigere enn oss normenn til dette. Hvorfor henger vi så langt etter??
Vi fleipet litt om å danne "den nye vinen", eller "Champagnen" som Siv skrev i sin blogg.
Men med fleip til side, tenk hvor utrolig produktivt en slik gruppe ville være.
Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er helt overbevist om at egen trening ville nådd nye høyder om man hadde hatt en slik gruppe å lene seg på ved jevne mellomrom. En gruppe som kan dra av hverandres kunnskap og gjennom refleksjon få fram hverandres potensiale!!
Der alle vil hverandre det aller beste og bidrar til hverandres utvikling, handling, fokus og måloppnåelse!
Jeg blir lykkelig bare av tanken!!
Nei dette er noe jeg ikke skal la gå upåaktet hen.. Coaching gruppe MÅ det bli! :)

Det er mye jeg kan bidra med, blandt annet bruk av lyd i belønningene ;)
Ble nemlig ertet på kurset.. meddeltakere mente det hørtes ut som om jeg fødte et barn i belønningene.. med mye pust og pes før et lykkelig JAaaaaaa. Som i "JAaaaa.... det ble en gutt". Hørt på makan, Godt jeg har selvironi ;)

Og så, etter å ha svimet litt hele helgen (glemt bånd, ligget konstant litt bak tidsskjemaet) reiste Renate og jeg hjem, blide og UTROLIG fornøyde, med et par sko hver stående igjen i hallen... Og en sekk med kyllinghalser igjen utenfor.

Sist men ikke minst må jeg igjen få takke for et fantastisk lærerikt kurs! Med så mange utrolig dyktige hundetrenere, instruktører og eliteutøvere samlet på et kurs lærer man enormt mye bare ved å observere de andre ekvipasjene!!

2011/ 2012

2011-12-09T14:00:00.000+01:00

For et par uker tilbake minnet Mette meg på hvor mye som egentlig har skjedd dette året!
Vi var på trening i Hundeparken da hun nevnte, nærmest i en bisetning, kurset vi var på med Thomas Stokke, i desember 2010. Det ble avholdt nettopp i Hundeparken.
Det fikk ballen til å rulle og den siste uka har jeg tenkt endel på hvor mye som har hendt siden da!!

Jeg husker det kurset godt. Ember var 9mnd, vi hadde jobbet mye med grunntreningen men hadde ikke inne et eneste helt moment. Vi hadde nærmest ikke signal på noe som helst, kun "Fri", "værsegod" og "sitt".
Jeg husker alt virket så "langt borte". Når jeg rett etter kurset satte meg ned for å skrive målsetningene våre for 2011 ville jeg sette realistiske mål. Realistiske var de, men kanskje litt lite vågale?! Man må jo ha noe å strekke seg etter!

Målene til Ember for 2011 var å starte LP kl1 ila våren/sommeren, få opprykket til LP kl2 og være startklar til LP kl2 ila året.
Vi har helt klart nådd målene! Jeg blir egentlig ganske stolt av å tenke på hva vi har utrettet dette året. Tenke seg til at vi nå jobber med kl3 og elite øvelsene! Jeg blir nærmest litt høy på megselv her jeg sitter ;)

Med denne litt selvgode stemningen i mente skal jeg med målene for 2012 være litt mer vågal.
I 2012 skal vi starte kl3, få opprykk til Eliten og ta en 1premie også der!
(Grøss... tok jeg i litt nå?) I tillegg til dette skal vi begynne å trene litt jakt i 2012 :)
Jeg syntes det er for galt at jeg har en jaktlabbe og ikke ofret jakttrening en eneste tanke.
Vi har ikke store visjoner og målsetninger her, men må da en eller annen gang i fremtiden klare å dra iland en 1premie i nybegynner. Ikke i 2012, men en gang i fremtiden, og da må jeg jo få ut fingeren og begynne å trene!!!
Jeg tror dessuten Ember har svært godt av litt avveksling fra LP treningen. Ikke fordi han ser ut til å behøve dette på det nåværende tidspunkt, men fordi jeg tror vi alle har godt av avveksling!

Målene til Maximus står det verre til med. Vi skulle delta på kurs igjen, bare han og jeg, samt starte freestyle ila året.
Det har ikke blitt et eneste kurs og vi er ikke kommet et eneste hakk videre i freestyletreningen . Han er med og trener her hjemme, men er sjeldent med på treninger i hundeklubben. Jeg syntes det er lettere å kun ha en hund å konsentrere meg om. Da vi har tillagt oss en rutine på at han får et griseøre når Ember og jeg reiser syntes han det er helt greit å bli igjen hjemme. Han er jo dessuten sammen med pappa'en sin! Et par ganger i uken får han joggetur når Ember og jeg trener, så det er forsåvidt ikke noe synd på han. Bare jeg som får dårlig samvittighet. :/

Når det kommer til drømmen om at han skulle holde seg frisk gjennom dette året har det derimot gått bedre! Han er kvikk og rask, blid og glad!
Til tross for dette kommer vi ikke til å ta opp trening i større grad. Jeg har nok med aktiv LP trening av 1 hund, men jeg skal helt klart fortsette å aktivisere han!

Mål for Maximus i 2012 er derfor 1 nytt triks hver mnd. Han elsker å shapes, jeg får god trening og han blir fornøyd. Bedre målsetning finnes vel ikke??
Har dere gode tips til triks dere syntes vi bør gyve løs på er det bare å komme med forslag!!

Og så til syvende og sist var det Mine mål da.
Et av målene for 2011 var å utfordre meg selv mer. Jeg syntes jeg har turt mer, men har helt klart fremdeles et stykke å gå.
Det blir jo litt bakvendt dette med mål, skal jeg nå målene med Ember og Maximus er det jo kun opp til meg. Målene våre virker på hverandre.
Skal Max lære 12 triks ila året og Ember premieres i Elite er det kun opp til meg om vi lykkes.

I den sammenheng har jeg MASSER av ting å ta tak i!
Mitt overordnede mål det kommende året er å Jobbe hardt for at Ember og jeg skal bli en stabil konkurranse ekvipasje!
Jeg har nå innsett hvor mye som ligger på MEG, hvis vi skal få dette til!
Vi må helt klart ha gode momenter og en fin helhet, trene jevnt og trutt samt jobbe med det som kan gjøre det vanskelig for oss på stevne. Nå mener jeg ikke å være guffen, men jeg tror ikke hovedutfordringen vår ligger her. Jeg tror den ligger på MEG!

Jeg ønsker meg større trygghet, ro og selvsikkerhet.
Hvordan jeg skal få dette til er ikke HELT klart for meg enda, men jeg kan tenke meg flere aspekter virker inn.
Blandt disse er det jeg vet jeg er lite god på og derfor må fortsette meg: tørre å utfordre megselv! Jeg skal i tillegg gjøre kjede- og konkurransetreningen til en ENDA mer naturlig del av treningen, gå ut og "prestere" på nye steder og med nye mennesker tilstede, jobbe med at dette føles vanskelig og guffent. Og sist men ikke minst skal vi starte mer!! For hvordan skal jeg og Ember få rutine og bli trygge dersom jeg ikke utsetter oss for selve stevnesettingen?
Jeg har foreløpig sett meg ut 10-11.03 her i Drammen/Mjøndalshallen, 21.4 i Horten, Stovner Hundeklubb 26.05 og kanskje til og med NKK Drammen 02.03.06!?

I tillegg til dette har jeg et ønske om å lære mer om min egen mentale innstilling, eller tankevirksomhet. Mer enn jeg aner ligger sikkert her! Derfor er "Lyckas på tävling" Niina Svartberg nå på ønskelista til jul :D

Noen bilder fra året 2011:

JEG GLEDER MEG TIL Å SE HVA 2012 HAR Å BY PÅ :D

Status Avstand

2011-12-08T18:30:00.004+01:00

Ja, da er det gått ca 2 uker siden vi satte inn støtet på avstanden.
Jeg sa jeg skulle legge ut en video så jeg kunne evaluere treningen.
Her kommer en liten snutt fra momentet stå-dekk-stå.
Jeg har begynt å øke avstanden. (og får da litt bevegelse, men kjøper LITT sålenge han er rolig og er på avstand!) Jeg har også begynt å mikse momentene, men da på nært hold.

JA, jeg ser veldig rar ut med fleece, fleece, fleece, lue og det hele. Men jeg har vært syk brorparten av denne uken, fryser noe vanvittig og har mannet meg opp til litt trening mellom sofaøktene. Sådesså ;)

Parketten

2011-12-07T12:14:00.002+01:00

Jeg har ligget syk noen dager og gjort en oppdagelse!

Vanligvis er hundene stort sett stille og fredelige når vi er hjemme.... men etter 2 dager hjemme vet jeg hva de bedriver på dagtid og hvor alle ripene i parketten kommer fra!

Se for noen svinepelser ;)

Fakter og andre rarieteter

2011-12-06T11:44:00.007+01:00

Mandag dro jeg på trening med kun en plan: å gi fra meg all kontroll ;)
Jeg skulle gå en konkurransemessig kjede, og DERSOM neseprøven skulle med måtte denne komme først, ellers ville jeg ikke bestemme noe.
Renate og Chatrine fikk i oppgave å planlegge "programmet", sette ut alt av kjegler og hindre der de ville ha det og deretter kommandere meg gjennom.

Kjeden ble som følger:
Neseprøven
Innkalling med dekk
Fri ved fot
Hopp apport
Ruta
Sitt under marsj

(Jeg VISSTE den ville bli av det lengre slaget ;)

Når det kommer til hunden er jeg kjempefornøyd. Han henger på og kunne sikkert godt noen øvelser til! Det dukker selvsagt opp rusk, men det er endel av hele poenget med disse kjedene!
Noe av det som dukket opp:

Han sitter konsekvent for langt fram både når han kommer inn i utgangsstilling og i alle holdtene.
Han lar seg fort distrahere av forstyrrelser (som kjegler etc) rundt inne i ringen og har mest lyst til å løpe bort til PippiLotta og pipedyret hennes under "hopp apporten". Forstyrrelsestrening here we come!!!
Jeg kommanderer i tillegg for tidlig- og han vender derfor for grunt i ruta.
Pluss at han ikke ligger like "tungt" her som jeg skulle ønske.
Ergo: Tilbake til å finne rett punkt lenger bak, samt løpe tvers igjennom ruta, og få belønninger for å LIGGE her i stedenfor å belønne innkallingen- som jeg kanskje har gjort litt for mye av den seneste tid.
Ja det er mer enn nok å ta tak i men alt i alt var jeg veldig fornøyd.

DVS fornøyd med hunden. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg hadde noen vanvittige fakter når jeg gikk og når jeg fikk sett filmen knakk jeg sammen i latterkrampe.
Hva ER det jeg driver med? De høye kneløftene i saktemarsj og "ballerinavendingen" i helt om holdt!! Trodde jeg skulle dæve!!!
Ser litt ut som en ballerina faktisk, men jeg har jo kun drevet med jazzdans og det er jo noe heeeeeeelt annet ;)

Nei, ærlig talt. Kneløftene og vendingen kan jeg lett gjøre noe med, men de faktene. For jeg ER klar over de. Ikke når jeg går, da er alt annet enn hund og lytte etter kommanderinger som blåst vekk, men jeg har fått "tilsnakk" rundt disse før samt sett de på bilder. Ble for første gang gjort oppmerksom da Ellen Christensen tok bilder av meg og Ember i ringen i Mai. Jeg så ut som en slagpasient på hvert eneste bilde. Bare se:

Det er bare så UTROLIG vanskelig å jobbe med disse faktene, være seg bevisst denne leppebitinga og bruke energi på å gjøre noe annet, NÅR jeg går med Ember. For da vil jeg jo ha fokuset og konsentrasjonen der. Så hva gjør jeg? Noen forslag? Lære megselv en ukompatibel atferd? Som å henge med haka eller smile? Få andre til å hele tiden minne meg på dette når jeg går/jobber med hund? Jobbe/gå uten hund og kun ha fokus og konsentrasjon på megselv? (Spørs om det kommer da egentlig)
Ja for en ting er sikkert.. Dette VIL jeg slutte med. Det ser jo bare så vanvittig rart ut. Eller er jeg bare en smule for selvopptatt? Nei, HER TRENGS DET RÅD OG VINK!!!

Og her kommer filmen:

Prosjekt avstand

2011-11-23T20:00:00.003+01:00

2011-11-21T21:13:00.000+01:00

For en helg!
Drammen brukshundklubb arrangerte LP Konkurransekurs, med Amokk-jentene som instruktører, og jeg var så heldig å få en plass!!
Jeg får virkelig ikke fullrost disse to instruktørene nok. Nå har jeg gått en elitesatsning og et weekendkurs, men har langt ifra fått "metta" mi!! Heldigvis blir det 3 elitesamlinger til på vårparten!!
For de som ønsker en skikkelig opptur i hundetreningen, mange nye tanker, aha-opplevelser og motivasjon i bøttevis, vil jeg på det sterkeste anbefale et kurs med Amokk. Jeg vet det fremdeles finnes ledige plasser både på elitesatsningene deres i lydighet- og i bruks, så ikke nøl... disse kursene er MER enn verdt pengene!!!!!

Når jeg nå skal blogge om helgens kurs vet jeg sannelig ikke helt hvor jeg skal begynne.
Før helgen brukte jeg en god del tid på å vurdere HVA det var jeg ønsket å fokusere på gjennom kurset. Det var ikke lett da det alltids er et eller annet i nesten hver øvelse man kan gjøre bedre. Jeg falt derimot på "Avstanden", "Ruta", "Neseprøven" og "FVF"- da spes sideforflyttningene.

Avstanden er virkelig et kapittel for seg.
Ikke det at det går dårlig, det går stadig framover, men jeg fikk så mange nye innspill ila helgen at jeg nå må holde tunga rett i munnen. Gud bedre så vanskelig det er å fokusere på flere ting samtidig!! Og nettopp DERFOR må jeg roe ned aktivitetsnivået til Ember betraktelig! Han klarer heller ikke å holde styr på riktig tanke og alle muskelbevegelsene jeg ønsker om det skjer for raskt!
Han er av den typen som får det ganske så travelt med å utføre momentene når han først tror han har skjønt poenget. Problemet blir bare da at det går så altfor fort og at det derfor ofte blir løftet på en baklabb i skiftene, eller skjer framdrift.
Vi har altså litt av en jobb framfor oss begge to! Jeg må få ned aktiviteten betraktelig, få han til å fatte poenger med at dette er momenter som nesten skal skje i en slags zen- tilstand og framelske den riktige bakover-tanken. For å få dette til må jeg belønne svært rolig selv, være flink til å observere og gangske raskt bli beinhard på kriteriet. Jeg skriver "ganske raskt" da jeg akkurat for øyeblikket kommer til å slippe igjennom noe flytt på bakben DERSOM han er roooolig og sanset slik jeg vil ha han!! Men IKKE lenge altå. Her er det snakk om kun få treningstilfeller!!
Heldigvis fikk jeg flere økter med dette ila helgen, for det var sannelig ikke lett!
Og midt oppi alt dette må man ikke glemme å "pushe på". Jeg skal ikke bli stående på stedet hvil, men raskt se hva- og om jeg kan forandre på noe. Mindre hjelp? Mer avstand?
Siv har skrevet en god blogg om dette: Den kan leses her.

TAKK OG pris for at jeg filmen flere av avstandsøktene ila helgen. Da har jeg noe å gå tilbake til dersom jeg skulle bli i tvil! Nedenunder følger en liten snutt som viser hvilken vei vi har å gå på bakoverdekken... Dette skal vi jobbe mye med framover. Vi begynte med en hund som hoppet og spratt mer enn den stod og lå stille, så jeg syntes vi kom et godt stykke allerede ila helgen!
Kanskje jeg skal legge ut en ny snutt ila noen uker og se om det er noen framgang å spore??

Når det kommer til "ruta" har jeg følt det som litt opp til tilfeldighetene hvorvidt han ender rett. På første forsøk- altså første gangen jeg sender til en ny rute- har jeg svært sjeldent klart å stoppe han i tide. Han har hatt stooor fart ut, det har vært vanskelig for meg å beregne hvor signalet skal gis og han har som oftest endt med bakbena på utsiden av ringbåndet.
Kanskje ikke så rart tenker jeg nå etter kurset. Han har sikkert fått 10 000 belønninger for å løpe rett igjennom ruta, men kun snaue 100 for å finne "rette punkt"!
Nå må forventningen fordeles litt jevnere utover!
Jeg skal i tillegg jobbe mer med å sende fra kjegle. Generalisere bedre ved å flytte ruta, ha mennesker/forstyrrelser både på veien ut- og bak ruta!

På "neseprøven" gjelder litt det samme som ved avstandsdirigeringen. Ember er og blir en aktiv fyr og ved litt for høyt aktivitetsnivå kan han plukke feil. Er han derimot tilstrekkelig sanset velger han alltid rett. Jeg ville ha tilbakemeldinger på hvordan jobbe fram et rolig søk, til tross for at han akkurat har gjort andre heftige momenter. feks rett fra en apport til en neseprøve- noe som ikke akkurat legger opp til en sanset og rolig hund.
Etter å ha sett oss i aksjon fikk vi en god og tydelig tilbakemelding: Vi er ikke der enda! Vi bør ikke rote til en fin neseprøve med å gjøre det for vanskelig! En stund framover skal vi alltig påse at han er rolig når han går inn i søket, og alltid belønne denne øvelsen ROLIG. Nettopp for å befeste denne rolige sinnsstemningen ytterligere! Han trenger mer erfaring før vi innfører en slik vanskelighetsgrad som det å gå fra "høy og eksplosiv" til "rolig og sanset" på sekundet!
Siv mente derimot at det var på høy tid å putte denne inn i kjeder, nettopp for å ikke stå på stedet hvil for lenge. Går det bra må man videre! Tørre å ta et hestesteg!

Vi fikk en hel haug andre gode innspill. Blandt annet på sideforflyttningene og "sitt under marsj", men det skal jeg spare til et annet innlegg. Så har dere noe å glede dere til! ;)

Takk alle sammen som bidro til at dette ble et KNALL KURS!!

Litt div

2011-11-11T12:45:00.006+01:00

Torger sier ofte at jeg ikke har hund som hobby, at det ikke engang kan karakteriseres som en lidenskap, at det er mer som en mani.
Den siste tiden har jeg følt litt på at han kanskje har rett.

Etter opprykket til kl 3 har jeg STORKOST meg med treningen. Nye øvelser og nye målsetninger har kickstartet dette vinterhalvåret og jeg skulle helst ha sett å trent HELE TIDEN. To ganger i Hundeparken og hjemme 2-3 ganger hjemme ila en uke er simpelten langt ifra nok!!

Nå har jeg heldigvis en spennende jobb på dagtid, der jeg stortrives, så jeg får tenkt og gjort noe annet. (til tross for at mye dreier seg om momentinnlæring og treningsprosedyrer også her. ;) les Descrete trails)
Jeg har også en fantastisk sambo som holder meg litt i øra, men ellers blir mye tid brukt til planlegging, trening av hund og evaluering. Er det sykt å tenke trening av hund også i søvne?? ;)

Jeg ser virkelig fram mot 2012 og håper å ha kommet et godt stykke på vei innen 1 halvår.
Det skal hvertfall ikke skorte på god veiledning da jeg har vært så heldig å få plass på Maria Brandel kurs i januar og februar, samt plass på elitesatsning med Siv Svensen i Mars, April og Mai.

Jeg har ganske store drømmer og målsetninger for dette året, 2012. Ikke nødvendigvis i form av så fantastiske resultater, men i form av en bratt læringskurve for egen del.
Ember er tross alt den første hunden jeg får mulighet til å starte de 2 øverste klassende med!!
Jeg har tidligere ofte følt meg som den evige kl1- og 2 deltaker da jeg har hatt hunder som enten har reist til de evige jaktmarker eller blitt "pensjonert" etter at vi har startet kl2. Ember er den TREDJE hunden jeg har startet nettopp disse klassene med. Men NÅ har jeg tro på at det skal bli anderledes! At vi skal komme oss hakket videre! Ember er sunn og frisk og har treningskapasiteten jeg lenge bare har drømt om hos en hund!! Å som jeg gleder meg!!

Denne helgen blir benyttet til "dugnadsarbeide" i Drammen hundeklubb, (Og riving/oppussing av kjelleren- men DET er ikke et relevant tema i denne bloggen ) hvorpå jeg selv har skreket meg til å skrive for kl3 og Eliten. Idag gikk kl 3 av stabelen og jeg blir ikke akkurat mindre motivert av å se andre starte denne klassen!!

Grunnet få stevner her på Østlandet etter jul får vi ikke debutert kl3 før i Mars. Med så god tid skal vi være godt rustet!! Jeg føler vi er godt på vei, må jobbe endel med neseprøven og avstanden men har ellers kun "småplukk" igjen på de resterende øvelsene :)
Jeg må se å få laget meg en "kl3 Statusrapport" her på bloggen en av de nærmeste dagene. Er så greit å virkelig gå gjennom øvelsene moment for moment og se hva vi må gripe tak i!! Hva som funker og ikke.

Ellers vil jeg ønske TVI TVI til alle kjente som skal starte kl 2- og elite her i Drammen imorgen! Gleder meg til å se dere alle gå... og få nok en motivasjonsinnsprøytning..... Æhæ: for det kan ikke bli for MYE av det gode, kan det vel?? ;)

Nyskjerrig

2011-11-02T12:02:00.003+01:00

Jeg koser meg tidvis fælt med denne bloggen, og så er det faktisk noen som gidder å bruke tid på å lese den!! Fantastisk spør du meg!!
Helt klart finnes det flere hundeidioter som meg der ute, som koser seg med andres hundeblogger og kanskje bruker kveldene i sofaen på å lete etter nye interessante, morsomme eller bare hyggelige hundeblogger ;)

Noen ganger blir jeg bare så utrolig nyskjerrig. Hvem det er som er innom vår blogg??
Jeg har ikke noen vanvittig leser statistikk å skryte av. Noen hundeblogger har godt over 250 innom hver dag, jeg har i gjennomsnitt ca 300 innom hver uke.
Jeg vet hvem noen av disse er da de legger igjen kommentarer i ny og ne (BENYTTER ANNLEDNINGEN TIL Å TAKKE SÅ MYYYE FOR DET!!!) eller sier de har vært innom når vi møtes, men hvem er de andre som er innom?
Jeg er som sagt fryktelig nyskjerrig ;)

Kan dere ikke være så snille å legge igjen en kommentar. Kanskje flere av dere har egne blogger jeg "går glipp av" da jeg ikke vet hvem dere er.
Jeg tror faktisk ikke man trenger Google- konto lenger engang, for å legge igjen kommentarer. Er det ikke slik at hvis man velger "anonym" så kan man legge igjen kommentar uten?
Og ikke trenger dere legge igjen noen lang avhandling. Bare et lite pip så jeg får tilfredsstilt denne nyskjerrigheta! ;)

COME ON!! GI ET PIP! :D

Testing

2011-10-23T13:11:00.003+02:00

Fy søren, jeg er ikke noe flink til å oppdatere om dagen.
Egentlig litt dumt da det ikke skorter tanker og trening.

Max'en har fått være med på trening og danset litt.. Og jeg har dristet meg til å uttale målet om start i freestyle Mars 2012, her i Drammen. Dette er omtrent ståa:

Ember sin trening har 3 forskjellige fokus om dagen.
Da han er et pubertetsmonster som gjerne skulle sett å snike seg bort til andre hunder under trening har vi innført mye forstyrrelsestrening. I bunn og grunn prøver jeg å legge inn GODT GJENNOMTENKTE forstyrrelser overalt, der dette lar seg gjøre.
Med godt gjennomtenkte mener jeg rett og slett å bruke forstyrrelser han ikke er redd eller som kan føre til ubehagelige opplevelser.
Vi har benyttet annen hund (tispe i disse pubertetstider) rundt omkring ruta. At han må løpe forbi den, nærmest over den for å komme seg ut til ruta. Vi har lagt opptaket av apporten til midt i en klynge andre hunder. etc etc. Men jeg trenger helt klart flere gode innspill til hvordan drive denne treningen da fantasien min rett og slett ikke strekker til!!

Vi jobber videre med monentene til kl3 samt TESTER en hel del.
Med teste mener jeg å tørre puche på. Se hvor det er vi står på det aktuelle tidspunkt. Jeg er blitt mye flinkere til å Ikke bli stående på samme sted, men BARE GJØRE. Ikke bruke mer tid på momenter enn det jeg strengt tatt MÅ.
Kan han dekke i fart mot meg 8 av 10 ganger MÅ jeg gjøre noe anderledes!! Fungerer det når jeg tar treningen opp et hakk, eller må jeg finne en middelvei?

Jeg teste hvor bristene ligger, hva vi MÅ trene mer på, og hva hunden bare gjør! Hva skal vi bruke tid på kontra ikke?
Nå når vi er kommet så "langt" som det vi er har jo Ember allerede tilegnet seg en hel del grunnkunnskaper som gjør at noen momenter kommer nærmest av seg selv.
Han kan jo allerede finne veien over- og tilbake over hinderet, så hva skjer om jeg bare hiver apporten og sender? Vil han velge riktig vei?
Han kan jo allerede dekke på avstand, så hva skjer om jeg bare ber han dekke i ruta, uten at vi har trent noe på akkurat dette?
Det overrasker meg stadig hvor mye han "bare gjør". Hvor mye han har opparbeidet grunnforståelse for!!
Her er en liten snutt. (Den mangler lyd på første del. Jeg kuttet ut denne da Maximus står i bakgrunnen og GAULER hele treningspasset igjennom. Siste gang jeg ikke har med bur til han ;)

Det er artig å se hvor radig treningen går framover når man tør prøve seg litt frem!!
Ikke lenge til vi har en god del ferdige kl3 øvelser!

Ruta er grei, begge apportene, sitt under marsj nærmer seg ferdig, neseprøven har vi endelig lagt til opptaket på- og den fungerer fremdeles fint, innkalling med dekk er snart i boks :D WOW... om jeg får si det selv ;)

Motivert!!!

2011-10-11T11:41:00.006+02:00

Jeg digger nyinnlæring, å se det skride framover.
Det blir så tydelig nå når vi har satt igang med en hel HAUG nye momenter!!
Jeg nærmest elsker å se/observere hvorvidt strategien bærer frukter, hvordan man nærmer seg målbildene sakte men sikkert, se hvordan det går opp lys for hunden!
At vi nå holder på med kl3 øvelsene gjør meg så vanvittig motivert. Jeg skulle helst ha holdt på hele dagen!! :)

Vi gjør litt omtrent hver dag, hjemme blir det momenter som kan trenes inne og på trening i Hundeparken blir det momenter som krever avstand, mer bevegelse samt forstyrrelser.
Jeg må ta megselv i nakken for ikke å glemme kjedetreningen, og har derfor satt av mandagen som fast kjede-dag! (Burde helt klart blirr gjort ENDA mer)
Dette passer egentlig ganske perfekt da jeg har vært så heldig å få trene fast med en mandagsgjeng (Renate, Cathrine og Eva) som ikke er redde for å puche meg litt og minne med på at jeg SKAL kjøre kjeder på varierende lengde disse dagene. (Jeg har bedt de PÅSE at jeg ikke lurer meg unna ;)

Jeg må benytte anledningen til å skryte uhemmet av LP miljøet her i Drammen, for til tross for forskjellige måter å trene hund på er man alle opptatt av å bidra til et godt miljø!! Kan ikke huske å tidligere ha sett et miljø der folk trener så forskjellig, men alikevel er positivt innstilt til hverandre, nyskjerrige på nye metoder og opptatt av å motivere hverandre opp - og frem i klassene! Det er en FRYD å komme på trening!!!

Vi jobber med litt av hvert om dagen:
Forflyttninger i FVF. (sideveis og bakover)
Avstanden- parrer skiftene to og to (sitt-stå og dekk-stå)
Mannekengen (Jobber mest med sitt momentet, men er opptatt av at de andre momentene ikke må komme i bakevja)
Innkalling med dekk- dekk momentet i fart. (Fått det ut på avstand, men da uten særlig fart)
Apport over hinder- det å finne veien tilbake dersom apporten lander skrått fra hinderet.
"Morro med Metall": Her jobber vi for å få opp intensiteten på metall apporten, samt legge et godt grunnlag for at denne BARE er artig.
Ruta- det å kunne dekke fra stå på avstand gjør vi separat uten ruta tilstede, vi fortsetter å jobbe med selve sendingene, det å finne ruta fra forskjellige vinkler samt det å få fine og fartsfylte innkallinger vekk fra ruta.

Opptakene av neseprøvepinne og innkomsten med denne MÅ vi sette igang med da søket lenge har vært fint. Og fellesøvelsene må vi ikke glemme!!!!!

OJ det er mye å ta tak i!!!!! Her er en liten snutt av noe av det vi holder på med.

Ember KL2

2011-09-25T12:13:00.004+02:00

Da har vi startet KL2, og takk og pris for at Kari Anne var så hyggelig å stille som filmer! Filmen har i dette tilfelle vært en STOR hjelp for meg, og gitt meg en skikkelig oppvekker!!

Ember har nemlig vært svært så pubertal den seneste tiden. Luktflekker har vært stor stas og han har til og med gått så langt som til å stikke av under trening for å snuse/ hilse på hunder på sidelinja.
Jeg stilte derfor med en litt blandet følelse, stolte ikke like mye på han som sist vi startet.

Vi hadde litt av en start på morgenen. Jeg sov over hos Siv og fant plutselig ikke nøkklene til bilen idet vi skulle reise. Etter mye leting hev vi til slutt Ember inn i bilen til Siv. Inne i bilen lå også Kry, med løpetid.

Vel framme tok jeg en skyhøy Ember ut av bilen og varmet opp. Det ble en litt annen oppvarming enn det jeg hadde tenkt, rett og slett pga sinnsstemningen hans.

Da det ble vår tur til å gå var jeg enda ikke helt sikker på hvordan dette skulle gå, og når han "fjernet ut" i slutten av fri ved fot (som første moment) grunnet en spennende lukt på sidelinja beholdt jeg på denne usikkre følelsen gjennom resten av programmet.

Da jeg kom ut av ringen kommer Siv og sier at dette gikk riktig så fint, at jeg ikke skal henge meg opp i poengene for her var det MYE BRA!
Jeg skjønte da ikke helt hva hun mente, men etter å ha sett på filmen forstod jeg dette så altfor godt!!

FY SKAM på meg, for når jeg titter gjennom filmen av programmet jobber han jo unektelig VELDIG GODT! Han henger på og gjør stort sett det han skal.
Vi får trekk for episoden i FVF, det at JEG gir en SABLA stor greie ut av "dekk under marsj" og det at han setter seg i ruta, men ellers er helheten i programmet veldig god! Jeg lar meg faktisk imponere STORT over Ember!! Han ER en prins ;)

Når jeg ser gjennom filmen er faktisk det momentet jeg er minst fornøyd med Apporten. Og dette er en øvelse vi fikk 9 på!!

Hahahaha.... Jeg har MYE å lære!!!

Her er filmen tatt av Kari Anne, nedenunder ligger poengene:

Fellesdekk: 9
Fri ved fot: 7
Dekk under marsj: 6
Innkalling med stå: 9
Stå under marsj: 9,5
Ruta: 7
Apport: 9
Hopp over hinder: 10
Avstand: 8,5
Helhet: 9,5

Det ble tilsammen 166,5 poeng. 1premie og opprykk til kl3!!! :)

JEG TØR!!!

2011-08-29T10:15:00.002+02:00

Selv om jeg fremdeles har en lang vei å gå er jeg ikke så rent lite stolt av meg selv! For jeg Tør!! Jeg tør teste, jeg tør å "bare gjøre det". Jeg tør å feile, uten at det blir noe nederlag. Jeg tar det med godt humør. Som læring.

Jeg har skrevet mang en gang på bloggen at dette er et av de aspektene ved min trening som uten tvil skaper de største begrensningene for meg. Det er nok av klikkertrenere som aldri kommer seg ut av startgropa fordi det skal være så jævla perfekt! Jer er en perfeksjonist, men prøver å bli kvitt nevrosene mine ;)

Tidligere syntes jeg de som "bare startet", uten å ha forsikret seg i hode og ræva om at det bare MÅTTE bli bra, var gale. Nå misunner jeg de litt den innstillingen!"Ta det som trening" har de sagt.. Og jeg har tenkt ER DERE GALE?! ;)
Jeg overhørte en av kursdeltakerene denne helgen si at hun syntes det var merkelig at enkelte ikke kunne starte hvis hvis ikke de var bombesikker på å nå sitt mål om over 180 poeng ved hver start. Jeg følte meg truffet. Jeg er- eller HAR helt klart vært en av disse :/

MEn hva er så ille med å gutse litt, feile litt, pushe på? Er det ikke slik vi alle blir bedre, vi lærer jo alle av erfaringer både på godt og... litt mindre godt ;)
Hva hvis det ikke blir perfekt?? Hva er det værste som kan skje? At man alle får seg en god latter? Eller enda bedre: At man da virkelig VET hva det er man må trene videre på!!?

Selv har jeg innsett at de som er redd for å feile ofte ikke PRØVER. Ofte ikke tør ta steget videre i treningen. Dette hemmer både hund og trener, man får lite effektiv trening, den skyves ikke framover men blir stående på stedet hvil altfor lenge. Man får ikke konstatert hvor bristene ligger, hvor godt øvelsene og momentene sitter på FØRSTE FORSØK samt i en kjede. Kjedene blir ofte korte og hunden får manglende utholdenhet. Nei dette har så mange negative sider ved seg at jeg kunne skrevet en lang blogg om bare disse!!

Vel, som sagt. JEG TØR!! :D
Sist turte jeg å legge en neseprøve i slutten av en kjede. Til tross for at dette var en øvelse jeg anså som langt ifra ferdig.
Denne helgen turte jeg å gå et helt kl2 program i kjede, som en slags statusrapport på hvor vi befant oss.
Konsentrasjonen og fokuset visste jeg fra dagen før at var dårlig. Ruta manglet flere momenter. Ember hadde for eksempel aldri gått ruta uten belønning. Vi har hatt et problem den siste tiden at han ikke har løpt langt nok ut. Han har aldri blitt stående i ruta mer enn et sekund uten belønning og han har aldri gått denne i en kjede tidligere!!
Siste bit av innkallingen med stå fikk vi på plass dagen før. Han hadde før dette aldri blitt løst ut fra selve stå-momentet.
Avstanden var jeg usikker på. Dette er et av de momentene vi jobber med om dagen da han fort blir usikker.

MEN jeg pushet på da jeg vet manglende testing setter begrensninger for meg som trener. Dette er kjeden:

Det dukket opp en hel del å ta tak i videre:
Både jeg selv og Ember blir satt ut av å blir kommandert så nærme ringbåndene. I FVF løper vi nesten rett inn i et ringbånd, noe som gjør at både han og jeg faller ut.
Dekk under marsjen må bli raskere, han snuser når jeg går ifra og har bakdrift i "sitt-oppen".
Innkallingen har et dårlig stå-moment.
Han beveger seg når jeg skal inntill under stå under marsj.
Ruta må etterhvert på full lengde
Ember slipper ikke apporten på første "takk".
Hoppehinderet... er en ting for seg selv. Dette har jeg aldri opplevd at han har gjort tidligere, her må det kvalitetsikres. Og sist men ikke minst: Han er usikker på avstanden, noe som skaper dårlig intensitet i skiftene.

Det er derimot også MASSE fint å ta tak i her!!!!!!
Det har gått en tispe med løpetid inne i ringen før oss og fremdeles henger han på. Han hører etter og tar kommandoene til tross for at han ser en annen veg og tilsynelatende er et litt annet sted ;)Han holder gjennom hele programmet. Transportene er fine. Han går sakte marsj, noe vi HELT har glemt å trene på. Farten i innkallingen er bra, selv siste strekke. Han gjør stå under marsj til tross for at jeg gir feil signal osv osv osv ;)

Jeg har med ny guts meldt meg på stevne i Arendal 24 september. Et stevne jeg kommer til å gå UANSETT! Uansett hvor mye jeg har fått trent, Uansett hvor jeg føler landet ligger. For Ember henger på han og hva er da det værste som kan skje?? ;)

Fokus og konsentrasjon

2011-08-27T21:10:00.010+02:00

Denne helgen har vi tilbragt i Arendal, på siste Amokk samling.
Helgen startet med innendørs teori:

Muskler og kroppsbeherskelse

4 hovedelementer i hundetreningen: Samarbeide, Innlæring, Kjeder og Konkurransetrening.

Meget spennende forelesninger, jeg kommer derimot ikke til å skrive om disse da det var andre ting jeg opplevde denne helgen jeg heller ønsker å bruke denne bloggen på.

Vi fikk i oppgave å gå en konkurransemessig kjede som første økt lørdag morgen. Jeg planla- og Ember og jeg gjennomførte en kjede med dekk under marsj, apport, stå under marsj og innkalling med stå. Ember gjorde forsåvidt som han skulle, men jeg fikk INGEN GOD FØLELSE.
Han utførte momentene helt ok, men fokuset og konsentrasjonen var dårlig. Jeg følte, samt så på opptaket som ble gjort, at han titter mye bort, snuser i vinden etter spennende lukter og har god tid til å få med seg det aller meste som skjer utenfor det som skulle vært vår boble!!
Jeg vet det kan lyde som en hard påstand, men jeg ville mye heller hatt god konsentrasjon med godt fokus og 2stk nuller på momentene!

Her er Kjeden:

Jeg tenker at dette har sin naturlige forklaring. Gutten er snart 18 mnd (!!!) og er som mange andre gutter i den alderen opptatt av ting som kan virke distraherende i treningen. Ifølge blandt annet Dyreklinikk.no stiger igjen konsentrasjonen av kjønnshormon i blodet fra ca. 18-22mnd. Hundene skal nå bli psykisk voksne.

Jeg har lagt merke til endring hos Ember den seneste tiden. Han er blitt mer opptatt av lukteflekker, skal markere OVER ALT og har heftige seanser der han graver leeeenge med bekbeina etter å ha markert. Han blir ganske så "gira" av dette selv og kan enkelte ganger komme med lyder som likner mer på de fra en ape enn fra en hund!

I tillegg til dette har han lagt seg til en ny "finte" for hvordan komme bort til luktflekker på tur: han tusler tilsynelatende fint avsted før han plutselig tar skikkelig sats og hopper bort på det forhåndsbestemte stedet. Ikke artig for meg som går bak! Jeg er sikker på at høyre arm er blitt noen cm lengre!!
Han tar seg større avstikkere når han er løs på tur og er i det hele blitt en noget selvstendig ung mann!
Han har over en lengre periode ikke brydd seg om andre hunder overhodet når vi trener, men NÅ er det blitt mer spennende igjen. At det var løpetispe på kurset gjorde det hele bare enda synligere.
Det er ikke artig når du hiver en belønning og hunden blir stående som støpt på en tisseflekk som tilfeldigvis var like i nærheten av ballen!! :/

Når jeg sier det har sin naturlige forklaring mener jeg absolutt ikke at dette er en unnskyldning! Dette er ikke noe jeg vil ha uansett årsak! Dette er et symptom eller et tegn på at noe må gjøres! Jo mer han får muligheten til slike ting- både i trening og hverdag- detsto flinkere blir han til å ta turen utenfor " vår boble".

NÅ BLIR DET SKJERPINGS DERE!!!!! NO MORE MISSIS NICE MOM!!

Siv har skrevet en bra blogg hun kaller "Mattetrening for pøbler". Denne er verdt å lese for alle som har- eller vil få en pøbel i nærmeste fremtid.

Selv har jeg lagt en slagplan som gjelder både trening og hverdag.
I hverdagen må det strammes inn betraktelig, slik jeg gjorde også ved sist pubertetsfase.
Ember har fått lov til å virre iveg, med meg på slep, noe det nå er slutt på! Heretter er det tilbake til gamle regler (mon tro hvordan disse bare forduftet egentlig). Ember skal gå hverdagsfot ved min side inntill han får "værsegod" til å snuse, tisse og gjøre fra seg. Jeg har gjennomført dette kun en dag og allerede syntes jeg han er blitt mye roligere og mindre stresset (over alle tisseflekker som MÅ gjennomsnuses) på tur!!

Jeg skal lufte GODT før trening, slik at jeg slipper å ta en snuse/tissetur før hvert treningspass. Heretter er det RETT fra bilen, lekeoppvarming og trening som gjelder!! Ikke markeringer over alt, bakbensspark med apebrøl eller fokus på annet!! Har han først fåt varmen i kroppen er det fokus rett fra bil og inn på treningsplassen!!!

Treningen framover vil ha mye fokus på konsentrasjon. Jeg vil kjøre økter utelukkende på fokus, der jeg ikke slipper gjennom så mye som et blikk i en annen retning!! Jeg vil legge mye vekt på belønningene, at disse er intensive og sterke nok til å gjøre valget lett for Ember, men jeg vil også utfordre han ganske kraftig etterhvert.
Husk at det i starten skal være lett å gjøre rett- og vanskelig å gjøre feil, men at vi også etterhvert må over på den andre siden av vektskålen: der det er vanskelig å gjøre rett- og lett å gjøre feil!! Dette vil jeg legge opp til i form av både tilrettelagte og naturlige forstyrrelser!

Jeg vil feile Ember på 2 forskjellige måter. Detter han helt ut, blir stående i en tisseflekk eller mister fokus fullstendig skal jeg feile han og deretter rykke tilbake til start. Han får deretter et nytt forsøk. I begynnelsen skal jeg belønne feftig når jeg kommer til det punktet han datt ut, men etterhvert skal jeg strekke strikken og først belønne når vi er kommet et stykke videre.

Detter han kun ut med et raskt blikk og jobber seg inn igjen når jeg gir feilsignal skal jeg la han fortsette å jobbe, for så å belønne idet han har gjennopptatt det fine fokuset. Dette kan være så enkelt som at han slenger et blikk til siden, jeg gir feilsignal, han retter igjen fokus og engasjement mot meg- jeg belønner heftig og begeistret. Etterhvert skal jeg strekke strikken også her gjennom at han må jobbe lenger og hardere også etter at han har gjennopptatt fokus!

Nå er det slik at Ember kan de aller fleste kl2 momentene godt og jeg kommer derfor til å feile han for dårlig fokus og konsentrasjon også utenom de øktene som spesifikt tar for seg dette. Han får ikke lov til å jobbe med dårlig fokus og engasjement!! Punktum finale!

Det skal sies at enkelte av momentene mest sannsynlig også har dårlig fokus rett og slett fordi det er leeenge siden jeg belønnet disse. Ta feks det å sitte og vente mens jeg går ifra på innkallingen eller når han må sitte i utgangsstilling over tid. Ember ser mest sannsynlig disse situasjonene som små pauser da han overhodet ikke har noen forventning om belønning her lenger! Jeg skal tilbake å legge forventning om belønning på slike steder, slik at fokus også er på med de steder jeg går ifra eller han skal holde fokus over lengre perioder der ingen ting skjer!
Så er det opp til meg å være flink til å holde på disse kriteriene, legge opp til knallgode belønninger, holde aktivitetsnivået på hunden oppe og gjøre denne treningen gøy!!

Jeg har planer om å kjøpe videokamera en av de nærmeste dagene slik at jeg får filmet noe av dette. Skal legge det ut slik at dere også får et visuelt bilde av denne treningen!

Krokstadelva

2011-08-24T19:35:00.003+02:00

Tiden har jammen fløyet avsted!
Kanskje ikke så rart med nytt hus, ny jobb.. Ja det meste har vært- og er fremdeles ganske nytt!
Litt nervøst var det å flytte fra alt det kjente, men vel i havn må jeg si vi STORTRIVES!!
Kunne ikke vært mer fornøyd! Dette føles bare supert!!

Vi har fått et deilig stort hus, hadde til og med plass til 60 års lag forrige lørdag!
Hundene har slått seg godt til rette og Maxi har nesten gått i barndommen med all denne plassen å bevege seg på. Han tar løpefart fra den ene siden av huset, kommer dundrende gjennom gangen og spisestuen, før han avslutter det hele med hopp og sprett inne i stuen.
Han forsøker stadig å få med seg lillebroren sin på "hyss"- og lykkes som oftest med det.
Jeg både flirer og gremmer meg. Har måttet teppelegge omtrent alle overflater så ikke to gale gutter skal spinne opp hele parketten. Ser litt "anderledes" ut når 3 store tepper danner et digert lappeteppe på stuegulvet, men nå liker jeg heldigvis det meste som er litt anderledes!
Ellers ligger Max'en stort sett på verandaen og betrakter verden, han elsker verandaen, når han ikke utforsker nabolaget og skogene i området vel og merke!
Ember og jeg har gjort oss litt kjent med hundemiljøet i nærheten, vi har stilt til trening og meldt oss inn i Drammen Brukshundklubb samt Hokksund og Omegn hundeklubb.
Vi er blitt tatt godt imot begge steder av imøtekommende og aktive hundegale! Og for en LUKSUS det er å ha innendørs treningshall høsten og vinteren igjennom!!
Drammen Brukshundklubb leier hallen til Drammen Hundepark hele 4 timer, 2 dager i uken!!!!
Dette er ren lykke for min del! Jeg gleder meg til å komme ordentlig igang med treningen etter at denne er blitt nedprioritert en stund.
Det har tatt tid og energi å komme seg litt på plass, både i huset og i den nye jobben, men nå kjenner jeg igjen at treningsiveren har meldt seg!

Litt dumt at jeg ikke har fått trent nevneverdig siden siste Amokk samling. Førstkommende helg går nemlig siste samling av stabelen. Meeen, velger jeg å se det fra den positive siden vil jeg få en pangstart på høst- og vintertreningen!!
Når jeg tenker godt etter tror jeg dessuten neppe dette blir siste samlingen heller, som i punktum finale. Denne kursrekken vil jeg gå igjen, når lommeboken tillater det!!

Nå skal jeg ta meg litt i nakkeskinnet, kjøpe videokamera for neste lønning, og bli flinkere til å blogge!! Syntes det har vært kjedelig å stadig legge ut innlegg uten bilder eller snutter, men regner med at et nytt videokamera vil gjøre susten for blogg motivasjonen!!

Og så alle venner: dere er hjertelig velkommen når det skulle være! Avstand er nå ingen hindring, dere kan overnatte hos oss!!! :D

Amokk

2011-07-11T16:48:00.008+02:00

Vi har vært på Amokk kurs i helgen, andre samling i elitesatsningen.
Akkurat som sist har jeg fått ny inspirasjon i bøtter og spann, mange nye tanker og ideer, gode tips og råd der jeg stod fast, flere verktøy til treningen og ikke minst en svært hyggelig helg i hundens tegn!! Jeg er rett og slett sjeleglad for at jeg meldte meg på dette kurset!

Jeg har levd i den formening at jeg med Ember har klart å "pushe" på i treningen, hele tiden bevege oss framover og ikke blitt stående på stedet hvil. Jeg ser nå, etter denne helgen, at jeg helt klart har mye igjen å gå på her! Jeg skal bli flinkere til å sette meg heftigere mål, ikke alltid "safe" slik jeg ofte gjør. Det er noe med å enkelte ganger tørre å satse, ikke alltid befinne seg innenfor komfort sonen sin, noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg setter meg svært enkle mål og har alltid all tid i verden å nå disse på. Jeg ligger helt klart lenger enn jeg må på samme kriterie, er ikke flink til å tørre teste nivået og "bare gjøre".
Denne helgen ble komfortsonen min virkelig satt på prøve ved at Siv pushet meg på at neseprøven skulle inn i en kjede. Jeg kjente med en gang at jeg fikk hjertet i halsen. Grøss.. prøve noe man er usikker på at kommer til å gå bra? Neseprøven som er langt ifra ferdig? Vi har jobbet med den, men tilstrekkelig? Og så INN I EN KJEDE DA??

Enden på visa var at han slett ikke var usikker på neseprøva i kjeden, det var avstanden som ble usikkerhetsmomentet. Nå skal det sies at jeg ikke har jobbet med avstanden siden Mai og at det derfor, til tross for at vi varmet opp med et par skifter, ikke var så rart Ember ble usikker her.
Leksa jeg fikk var at det ikke er farlig å PRØVE. Hva er det verste som kan skje?
Nei, jeg må slutte å ta megselv så blodig seriøst og tørre satse mer! Våge mer! Nettopp dette skal være et av mine mål for meg selv: Våge utfordre meg selv og hunden samt sette høyere mål!

Vi jobbet mye med neseprøven og jeg skal her fortsette generaliseringen for deretter å legger på opptaket. Også her gjelder det at jeg nå tør utfordre Ember. Når jeg skriver "fortsette generaliseringen" skal dette IKKE strekke seg over uker. Jeg skal gjøre en real innsats i det å introdusere han for pinner med fremmed fert samt sende han i konsentrert søk etter at han er dratt opp høyere i puls. feks rett i søk etter en heftig lekeøkt.
Jeg har fått mange gode tips til hvordan legge på opptaket til neseprøven denne helgen. Med post-it metoden syntes jeg det er skrevet side opp og side ned om innlæring av selve søket, det er pratet mangt et minutt om dette på diverse kurser jeg har deltatt på, men hvordan få til et godt opptak- og treningen videre etter dette følte jeg meg rimelig grønn på. Nå har jeg heldigvis litt mer kjøtt på beina!
(skal skrive mer om dette senere og forhåpentligvis få filmet noen økter)

Vi filmet 2 stk kjeder på kurset, slik at vi i plenum kunne gå gjennom snuttene senere. Dette er mine 2 kjeder denne helgen:

Andre ting jeg fikk hjelp med denne samlingen var innkallingen med stå. Jeg har vært missfornøyd med selve ståmomentet. Enten har farten i innkallingen vært dårlig- og ståmomentet bra, eller så har farten vært god- og ståmomentet dårlig. Siv har gode øyne for detaljer og så med en gang at det var bevegelsesmønsteret til Ember som var problemet. Har reagerer godt på signalet, men har etter at jeg gikk vekk fra hopp-stå'en lagt til seg mye bevegelse på frambena. Her er det bare å bite i det sure eplet, tilbake med hopp-stå og holde på det kriteriet! Får jeg kontroll på på bevegelsene på frambena vil det hele se så mye ryddigere ut!

Sist men ikke minst har jeg lagt merke til at Ember har begynt å kvie seg for å jobbe/ løpe mot hindringer eller barriærer av folk/hunder. Dette er ikke akkurat noe uvanlig fenomen, å løpe i høy hastighet mot andre hunder (som kanskje står rett utenfor ringen) er noe mange hunder kvier seg for. Dette er noe jeg har sett på mangt et stevne når feks apportene ved dirigeringen ligger rett nedenfor ringbåndene.
Denne helgen ønsket jeg tilbakemeldinger på hvordan jobbe m dette videre, og svaret var egentlig ganske enkelt: jobb med det og gjør det positivt. Ha kontroll på forstyrrelsene og planlegg økten godt i forhold til forstyrrelser og belønningsplassering.
Planen framover er å TA TAK I DET. Ha økter der ruta bare står meter fra "publikum". Ember skal løpr rett imot og få en ball belønning hevet av et publikum inn i ruta. Jeg kan også legge belønningen i ruta før jeg sender. Jeg skal ha økter med apportdirigering der jeg bruker skåler og stiller publikum/ førere med hunder i bånd rett i nærheten. Jeg skal legge neseprøvesøket midt i "standplass" etc etc. Jeg skal virkelig gå inn for å ta tak i dette først som sist!

Alt i alt bomber jeg nå nesten over av motivasjon for videre trening. Synd vi snart skal flytte og mye tid vil gå med til dette. Meeeen, jeg skal nok få skviset inn en treningsøkt her og der.. for med denne inspirasjonen kommer jeg ikke til å kunne la være! :)

Lp-labbe og Rampe-riesen

2011-05-18T18:36:00.005+02:00

Vi trener på og jammen går det ikke framover!
Ember storkoser seg med både leksene til Amokk kurset og diverse kl2 og elite øvelser.
Jeg meldte Ember på to stevner i kl1, men da opprykket kom i boks på første tenkte jeg å benytte det andre stevnet til debuten i kl2. Pengene er jo allerede betalt, må bare ta kontakt med stevneleder og høre om det lar seg gjøre å bytte klasse. Dersom dette lar seg gjøre har vi 2mnd på oss, noe som pr. dags dato virker tistrekkelig.

Gjennom "mannekeng" leksen har vi nå både stå- og dekk under marsj, vi har god signalkontroll, momentene er stabile, raske og momentane. Det svakeste momentet i mannekengen er sitt'en, men da det fungerer godt under baklengs marsj er det bare tiden av veien før denne sitter under vanlig marsj.
Stolleken fungerer fint, vi er nå oppe i ca 15-20 meter, og Ember har godt driv både ut og inn. Jeg har forsøkt å slenge inn noen Stå-signaler og dette har fungert over all forventning.
Post-it lappene til neseprøven ligger nå på gulvet, jeg har innført lapper med fremmed lukt (Torgers) og utfordret allerede på dette stadiet med å dra opp Embers stressnivå før han skal diskriminere mellom lappene. Fremmed lukt går greit, men det å gå fra heftig lek til konsentrert søk er ikke liiiiike greit ;) Jeg er derimot svært fornøyd med progresjonen. Når jeg fikk leksen om å inneha frysmarkering på neseprøvepinnene til neste samling hadde jeg mine tvil om dette ville la seg gjøre. Nå er jeg ikke i tvil: KLART VI KAN!

Ved siden av dette jobber vi med hoppehinderet, apportene (både tre og metall) apport dirigering (med skåler) og ruta. OG innkomstene/ utgangsstillingene. Det er nemlig her det brister om dagen, innkomstene er for grunne jevnt over. Da Ember er blitt skikkelig god på den grunne innkomsten, - har fått automatisert denne gjennom ex antall repetisjoner (skammer seg), har jeg like så godt begynt på nytt. Jeg har sett utrolig mange fine innkomster innlært med Eva sin "stolpe" metode og gir derfor denne nå et godt forsøk. Skal bli spennende!!

Merk mine ord: JEG SKAL ALDRI MER BENYTTE KLOSSEN, TIL NOE SOM HELST!!

Og så en liten gjennomgang av kl2 programmet:
Fellesdekk- 2 min skjult fører. MÅ FÅ UT FINGEREN!! IKKE KJØRT MER ENN 1/2 MIN
FVF. OK
Dekk under marsj. OK. (husk bli liggende)
Innkalling fra sitt, med stå. LEGGE PÅ EKSPLOSIV START SISTE ETAPPE. OBS INNKOMST
Stå under marsj. OK. (husk bli stående)
Ruta, ca 10m. FÅ UT FINGEREN!! SÅVIDT BEGYNT!
Apport, tre. FINT OPPTAK, GOD FART, OBS INNKOMST
Hopp over hinder, med sitt. SETTE SAMMEN. OBS INNKOMST
Avstand OK. OVERDRIVE AVSTAND

Og så er det rampe-riesen-gutten da!
Jeg har nå ENDELIG funnet "fred" med at Maxi og jeg ikke kommer til å nå de store neonlysende målsetningene jeg hadde satt for oss. Det har jommen meg tatt tid!
Lenge har jeg sagt det til meg selv, men ikke sloppet håpet og ikke villet innse at det rett og slett ikke ble som jeg hadde tenkt og drømt. Både Maxi og jeg har jo villet så fryktelig gjerne!
Jeg meldte oss til og med på et stevne nå i Juni, i vintres når vi var inne i en god periode. Nesten litt vemmelig å tenke på at egne ambisjoner kan lage så mye trøbbel, for enselv vel og merke. Maxi har ikke blitt trent dersom jeg har vært i den minste tvil om form, men nettopp det å hele tiden evaluere form har skapt hodebry, bekymringer, lange treningsavbrutt og stadig dårligere motivasjon hos meg. For når vi først har trent har jeg ikke kunnet nøye meg med noe som har vært "halvveis". Man trener mot målbilder og disse inneholder klare formeninger om intensitet, fart, eksplosivitet og nøyaktighet.

NÅ har jeg derimot endelig klart å få sinnsro. Maxi er en kjempestor maskott, og en ramp :D
Det passer oss egentlig ganske perfekt. Jeg tror det hadde vært vanskeligere for meg dersom jeg ikke hadde hatt Ember å trene målrettet med, men nå har jeg jo heldigvis det!!
De siste månedene har jeg klart å trene Maxi bare for hygge og kos. Det er ikke så farlig med kriteriene, nøyaktigheten i utførelsen.. Maxi må mer enn gjerne få gjøre sin egen vri. Bare vi har det hyggelig og koser oss er alt vel :D
Vi trikser litt, gjør det han syntes er det desidert artigste her i verden (ved siden av å skremme vel og merke ;), shaper tull og tøys.
Jeg skulle hatt videokamera slik at jeg kunne lagt ut en liten snutt. Han er jo til å spise opp!!

Lekser Amokk

2011-05-03T13:36:00.004+02:00

Gjett om det er deilig å kunne legge kl1 bak oss og nå jobbe videre mot de andre klassene.
Da jeg den seneste tiden har prioritert trening fram til stevnestart har jeg ikke fått kommet ordentlig igang med leksene vi fikk til neste Amokk- samling.

Leksene er som følgende:

Ember skal henge i halsbåndet mot en leke jeg har kastet
Vi skal kunne gå en hel manekeng
Ember skal kunne runde en stol på 15 meter og stoppe på stå
Inneha frysmarkering på pinner

Status pr. dags dato:

Henger i halsbåndet mot leke i fart. Ball som triller eller fille i lufta.
Innehar stå under marsj, dekk og sitt under baklengs marsj, på signal. Dekk og sitt kan bli raskere.
Kan runde en stol på 10m. Kan momentet "stå", i bevegelse. Nært meg, når jeg går/ løper bakover. Ikke på lenger avstand fra meg.
Akkurat gått fra liten lapp til "normal stor" lapp med lukt, på vegg. Den lappen han leter etter er nå like stor som de luktfrie. Noe prøving og feiling, testfase, men det går fremover. Stort sett er søket fint og markeringen tydelig.

Planen denne uken:
En liten økt på hver av leksene, fordelt på 2 treningsstunder ila dagen.Feks:

Morgen: Driv/ Belønningsutvikling (Drag i halsbånd) + Stol/stå-moment

Ettermiddag/kveld: Mannekeng + neseprøve

Driv/belønningsutvikling:
leke- få opp pulsen og intensiteten, vinne leken, hive denne og etterhvert vente til leken ligger død før jeg slipper.
Deretter øke "liggetid" med sekunder. Kriteriet for å få lov til å springe ut/hente leke er drag i halsbånd! Korte økter, høy intensitet. MYE lek!

Stol/stå moment:
Jobbe med momentene hver for seg. Ember må kunne momentet "stå" på avstand fra meg (ikke i bevegelse), i bevegelse mens jeg står stille og i bevegelse på avstand fra meg!
Stolen er så og si i boks, men her skal det jobbes med fart inn til meg som kriterie. Løper han ikke FORT skal han ikke få belønningen, men ertes med denne. Suuper belønning for at han "tar i"!

Mannekeng:
Sette kriteriet på raske neddekker og sitter under baklengs marsj. (frivillige)
Når disse sitter ønsker jeg å kjøre signalkontroll økter under baklengsmarsj, før jeg introduserer momentene i vanlig marsj. Kommer ikke til å kjøre mange øktene med et og samme moment i vanlig marsj men raskt innføre signalkontroll.

Neseprøve:
Søket og markeringen skal bli enda sikrere.
Vil at vi skal ha jobbet oss gjennom testing fasen før jeg legger post'itene på gulvet.

Og så må jeg ikke glemme å ta fram igjen de kl2 momentene vi allerede har jobbet noe med: Apporten og ruta.

Wiiiii så gøy det skal bli å komme igang med nye øvelser og momenter. Det er tross alt momenttreningen jeg syntes er desidert artigst!! :D

Embers LP debut

2011-05-02T10:21:00.009+02:00

Da har Ember debutert i LP ringen!
Jeg prikket ut et stevne i februar, et middels stort stevne i Moss hundeklubb da jeg har hørt bare godord om dette, og igår var dagen altså kommet.

Jeg var svært spendt, for å si det mildt. Oppkjøringen den siste uken ble ikke ideell da Ember tråkket over i sin ville ferd ut av bilen fredagen uken før, ble halt noen dager, og dermed måtte holdes i ro fram til 2 dager før stevnestart. I tillegg til dette skulle det bli spennende å se hvordan han taklet stevnemiljø, med alle de forstyrrelser og inntrykk dette innebærer.

Heldigvis fikk jeg fort følelsen av at dette kom til å gå veien. Ember var klar til å jobbe idet han kom ut av bilen og brydde seg lite om forstyrrelsene på plassen.
Jeg var så heldig å ha med meg min egen Coach, nemlig Ellen, som holdt meg i ørene. Minte meg på slagplanen, type oppvarming etc, og påså at jeg ikke begynte med tull i siste sekund (som å terpe på øvelser når nervøsiteten meldte seg).
Vi gikk en lang tur i området og etter flere timers venting, vi var start nr 25, ble det endelig vår tur.

Dommer var Elisabeth Isaksen og slik ble karakterene:

Visning av tenner: 10
Fellesdekk: 10
Til tross for at hunden ved siden av reiste seg og fikk en av de andre hundene med på "jaktlek" rundt i ringen!!
Lineføring: 8,5
Her sier dommer at "det er trist at en så fin fri ved fot skal ødelegges av fører".
Får trekk for at jeg "gjør for mye" av temposkiftene. Visste ikke at man trakk for dette tidligere, men nå vet jeg det. En erfaring rikere!
Dekk fra holdt: 10
Innkalling fra sitt:9,5
Trekk for at jeg går ifra hunden når den sitter skjevt! Nok en ny og fin erfaring å ha med seg. Visste ikke at man trakk for dette heller. Må etablere rutiner for å påse at hunden sitter rett!
Stå under marsj: 10
Fritt hopp over hinder: 9,5
Grunn/ noe skjev innsitt
Kontroll av hunden på avstand: 10
Helhet: 10
Og her fikk vi dagens tilbakemelding: Dommer sa at vi ga henne gåsehud på ryggen og dermed fortjente en soleklar 10 på helhet :) Den kommentaren vil jeg kunne leve på et halvt år frem i tid!!!

Poengsummen ble til slutt 193,5 poeng, noe som holdt til både opprykk og vinner av klassen.

Nei dette var artig.
Det beste ved hele opplevelsen var følelsen jeg fikk i ringen. En god balanse mellom detaljer og helhet på treningen den siste tiden har ført til at det har blitt mindre nervøst for MEG å gå kjeder. Jeg følte meg trygg på at han ville holde. Og Ember jobbet på han, som en liten helt. Han var med, hadde fult fokus på vårt, fra start til slutt. Nå er det bare opp til meg å klare å opprettholde dette, forvalte den flotte hunden jeg har på best mulig måte!!

Ember og jeg poserer for fotografen. Først med Caps'en vi vant, men som jeg ikke følte meg helt komf i, og deretter uten. Uten er mer oss!!

Bilder

2011-04-24T13:45:00.013+02:00

Trening fredag 22.04
Bildene tatt av kjeden vi gikk denne dagen

Og så var det Frikk sin tur.
Jeg er så heldig at jeg får trent litt med han også av og til.
UTROLIG artig hund!!

Bildene tatt av Ellen

Filmsnutt og trening

2011-04-19T21:08:00.009+02:00

Først en liten snutt tatt av Rute-treningen på elitesatsningen
Jobber med å skape verdi og forståelse for at det er midre bakkant som gjelder!!
Filmen er tatt av Kari Anne!

Etter samlingen helgen som var har jeg nærmest boblet over av ny treningsmotivasjon. Det har blitt trening hver dag, godt planlagte økter med både kjeder og moment trening.
Nå, fram mot kl1 debut om bare snaue 1 uke, har jeg hatt hovedfokus på helheten. At Ember skal kunne jobbe over tid med bibeholdt fokus og engasjement. Jeg vil at han skal "henge på" med en forventning om at belønningen kommer rundt neste sving! Men så var det dette med å skape en god balanse da... Kjedene har nemlig blottlagt endel "smårusk" og vært helt avgjørende for å se hvor det brister i treningen.

Først og fremst har det virkelig gått opp for meg hvor viktig del av den daglige treningen kjedene er!! Skal hunden kunne jobbe over tid, bibeholde engasjementet og ha like stor forventning til alle momentene må det sannelig kjedes en hel del! Det holder ikke å bare belønne de svakere øvelsene/momentene hvis hunden skal ha en forventning til alle deler!
Før samlingen i helgen som var hadde jeg gjort nettopp dette, latt være å belønne de "sikre" momentene/øvelsene. Tanken var at det var viktigere å få belønnet de momentene som var usikkre, men utfallet var at Ember mistet ønskelig forventning til de momenter som aldri ble belønnet. Hahahaha... som om det burde komme som noen overraskelse ;)

Den uken som nå har vært har jeg derfor hatt fokus på å belønne når han MINST venter det, variere rekkefølgen på øvelsene samt antall øvelser i kjeden.
Jeg hatt planlagt i større detalj hvor jeg ønsker å legge belønningen, da ut ifra hvor jeg har belønnet de siste gangene samt hvor Ember tydelig MINST venter disse. Jeg har stokket om på øvelsene, kjørt innkalling og hoppehinder foran tannvisning, og variert kraftig/ ping-ponget ift kjedenes omfang. Vi har var gått kjeder på kun halvannen øvelse til 8 øvelser, og fram og tilbake på 3- 6- 2 etc.
Har jeg lagt inn en øvelse eller et moment jeg vet er usikkert, men ikke har ønsker å belønne dette, har jeg først varmet opp med dette momentet og deretter kjørt det først i kjeden. På denne måten har vi akkurat repetert momentet, og sannsyneligheten for å lykkes er stor, samt at jeg da har muligheten for å avbryte kjeden tidlig dersom det skulle gå helt skeis.

Slik jeg var inne på tidlig i dette innlegget har kjedene også avdekket svakheter. Av momenter vi har måttet ta tak i nå før start er grunne innkomster, fart/intensitet som går ned med forstyrrelser i miljøet, dobbeltkommandoer på momentet "sitt opp" og bibeholdt fokus på meg når han må vente i utgangsstilling over tid.

Og til syvende og sist har jeg jobbet mye med BELØNNINGENE!
Belønningsutviklingen har foregått parralelt med annen trening mens belønningene etter endte kjeder har vært planlagt ned til minste detalj! Ja for det skal da virkelig være verdt det å gå en kjede på 8 øvelser!!! Planen har inneholdt hvilke type belønninger, rekkeføkgen på disse, hvordan de skal utføres og hvor lang tid hele belønningsritualet skal ta!! Det viser seg nemlig at jeg er latere enn hva jeg egentlig er villig til å innrømme, og at jeg derfor må ha planlagt spes. tiden på belønningene- og leke HELT til tiden er gått ut!! Ja og slikt får man jo litt fysisk forstring ut av i tillegg ;)

Bildene er også tatt av Kari Anne

AMOKK

2011-04-18T09:43:00.015+02:00

Jeg har gått Amokk i helgen! Gått Amokk på trening av hund, med Siv og Elin samt en helg gjeng heltente deltakere på elitesatsningen!! Siv og Elin sitt motto er at "det skal være gøy å trene hund" og det var det virkelig denne helgen!! Jeg har fått en motivasjonsinnsprøytning av de sjeldne!
Helgen startet med en forelesning om motivasjon, noe jeg trengte sårt. Ikke fordi jeg har vært umotivert, men fordi jeg har en tendens til å ta megselv så altfor alvorlig. Dette har helt klart påvirket meg, påvirket min egen instilling og opplevelse. Mitt nye mantra skal være:

Jeg vil, Jeg kan, Jeg tør....... LEKE MEG, BLI GOD OG DRØMME!!!

Videre fortsatte vi med teori om "Veien til en stabil konkurransehund". Vi pratet mye om hundens spennings/arousal nivå og hvilken funksjon hundens hjertefrekvens har å si for for den generelle innstillingen til treningen, utøvelsen av momentene eller samarbeidet. Har hunden et lavt spenningsnivå, er lite "aroused" over eller under trening, samt innehar en lav puls har den lettere for å få med seg og bry seg om andre impulser. Dette kan være hva som skjer utenvfor ringen, andre hunder eller spennende lukter. Har den derimot et for høyt arousal nivå kan den få vanskeligheter med konsentrasjon, presisjon eller det å få med seg signalene som blir gitt. Det gjelder å hele tiden sørge for en god balanse i treningen, dette være seg

fart vs. presisjon
aktivitet vs. passivitet
samarbeid vs. selvstendighet
driv vs. selvkontroll
detaljer vs. helhet
matbelønninger vs. lekebelønninger

Det ble gitt konkrete forslag og tips til hvordan påse at alle økter starter med riktig puls og arousel nivå, blandt annet gjennom lek, jaktinkallinger og tydelige starter og slutter.

Jeg hadde her flere spørsmål om lekeutvikling da jeg føler jeg ikke har klart å få fram potensialet i leken til Ember. Han leker villig, liker både jaktlek og kamplek, men han mangler ofte "galskapen" i blikket. Leken mangler det lille ekstra, som gjør at han nærmest vil gå i døden for den. Vi ble enige om å se på dette under den praktiske delen av kurset, satte oss deretter i bilene og kjørte ned til Hove Leirsenter på idylliske Tromøya.

Jeg ble ikke akkurat mindre motivert når vi satte igang og jeg raskt fikk klar beskjed om at jeg ikke har klart å etablere en god balanse mellom selvkontroll og galskap/frekkhet/driv og det nettopp er derfor jeg mangler det ekstra i leken med Ember. Jeg har vært så fokusert på regler i leken at jeg rett og slett har drept mye av galskapen. Jeg kjenner jo dette igjen fra menneskeverden. Når de voksne blir for dominerende i leken, men regler og bestemmelser, og leken ikke lenger foregår på barnas premisser bryter leken sammen. Lek skal være humor og pur glede, ikke voksenstyrt trening!!
Gud det er så artig når man får en slik opplevelse av å se en utfordring og ikke minst løsningen på en ny og klinkende klar måte! Alt virket plutselig så selvsagt!Når jeg fortsatte å jobbe lekeutvikling, med dette for øyet, fikk jeg nesten vondt av å se hvor kontrollert leken var. Ember kan ikke slenge seg i ekstase over en leke, men står og venter på et "Ta den" eller "værsegod". Istedenfor å få et uttrykk av glede i ansiktet når leken kommer fram får han et uttrykk av konsentrasjon. Ja for i hans øyne er han sikker på at det nå dreier seg om omvendt lokking.
Her har jeg en jobb å gjøre og arbeidet er allerede startet. Målet er at Ember skal bli så frekk at han kan stjele leker ut av hendene på meg, rive og slite i kobbel/halsbånd for å komme seg fortest mulig bort til lekebelønninger og utstråle ren galskap når leken kommer fram!

Helgen fortsatte med motivasjonsinnsprøytning etter motivasjonsinnsprøytning, var lagt opp slik at vi gikk systematisk til verks med eliteøvelsene og jobbet ut ifra hver og enkelt sitt nivå ift disse.
For en genial ide!! For det første var det utrolig givende og motiverende å jobbe med nye øvelser, for det andre er jo disse øvelsene bygget opp slik at du får de andre momentene- i de lavere klassene- med på kjøpet!! Kan hunden din gå mannekengen kan den jo også både stå, dekke og sitte under marsj!! Kan den apportere metall over hinder kan den både apportere, apportere metall og hoppe hinder!
Nei dette var utrolig artig praktisk trening! DET VAR GØY Å TRENE HUND! ;D
Vi jobbet med lekeutvikling, fellesøvelsene, fri ved fot, mannekeng, innkalling m. stå og dekk, ruta, hoppehinderet neseprøven og avstanden.
Ved siden av dette gikk vi alle flere kjeder og jeg fikk konkurransetrent da debuten i LP1 nærmer seg med stormskritt.

Vi fikk alle en påminnelse om å gå kjeder, belønne i kjedene når hunden MINST venter det (men fremdeles jobber på) og variere rekkefølgen på øvelsene. For å skape stor forventning gjennom hele kjeden eller programmet er det viktig å ikke låse seg fast, dette være seg i antall øvelser eller rekkefølgen på disse. Dette var en helt nødvendig påminnelse for egen del da jeg den senere tid har kjørt mange lengre kjeder, ofte med samme rekkefølge, og på denne måten skapt svært liten forventning til de par første øvelsene i kjeden, til transportene samt til flere av momentene!

Vi har fått godt med hjemmelekser og med den motivasjonen jeg nå innehar skal det bli en FRYD å gå igang med disse! Ember og jeg skal:
Kunne gå en hel mannekeng. (Den med beste mannekeng "oppvisning" neste samling får premie!)
Kunne runde stol på 15 meter OG kunne momentet "stå" på veien tilbake.
Kunne frysmarkere på riktig neseprøvepinne
OG IKKE MINST skal Ember være så "lekefrekk" at han henger i halsbåndet under "værsegod-lek"!!

Nei dette var virkelig en helg av de sjeldne! Et utrolig godt kurs med dyktige instruktører, et supert kurskonsept, meget hyggelig reisefølge (Mette/ Pippi og Kjersti/ Gøye) samt andre engasjerte og dyktige deltakere gjorde helgen komplett. Jeg fikk hilst på gamle kjente (les Simen og Oliver), møtt "internettvenner" (les Kari Anne og Emil) samt stiftet nye hyggelige bekjentskaper. Dette kurset var MER enn verdt pengene og jeg vil gå sålangt som til å si at alle hundefrelste, med ambisjoner, som vil være litt gode med seg selv bør unne seg et elitesatsningskurs hos Amokk!!

Da jeg ikke har kamera selv fikk jeg ikke tatt bilder, men jeg håper å få tilsendt noen bilder Simen tok av Ember og meg. Legges ut så snart jeg har fått klørne i disse!!

Flyttetid

2011-03-26T19:56:00.014+01:00

Det er ikke lenge siden vi flyttet sist, men nå er vi altså på flyttefot igjen.

Tiden går bort på jobb, jobbsøking og salg av leilighet med alt det innebærer av rydding og vasking. Jeg må nesten flire, vi har bodd i leiligheten i halvannet år nå og hadde idet vi flyttet inn planer om raskest mulig få malt vinduskarmer etc. Først når vi skal flytte blir det gjort i en fei, grunnet visning!

Denne gangen setter vi nesen mot Kongsberg og håper å være på plass i ENEBOLIG MED HAGE innen sommerferien er forbi! Spennende med slike omveltninger. Det blir selvfølgelig trist å flytte fra det fantastiske nettverket jeg har rundt meg her i Oslo, alle gode tur- og treningsvenner, men heldigvis er det ikke langt til Drammen der flere av oss kommer til å møtes med jevne mellomrom. Jeg har dessuten hørt mye fint om hundeklubben i Kongsberg, skal tydeligvis være et svært aktivt miljø med flotte treningsmuligheter, og gleder meg derfor til å stifte nye ”hunde-bekjentskaper”!

Det har ikke blitt like mye trening av hund som jeg hadde håpet den seneste tiden, burde ha vært mye lengre med tanke på debut med Ember denne våren, men noe har jeg da hvertfall fått skviset inn. Er litt i tvil om jeg burde starte, den manglende generaliseringen og kjedingen gjør at jeg føler det er "urettferdig" ovenfor Ember. Kan ikke regne med at han skal føle seg trygg på momentene, situasjonen og ikke minst prestere når han mangler forutsetningene. Hmmmm... jeg vet jeg ikke får gjort noe særlig denne uken da det er visning til helgen, men jeg får sette inn støtet ukene etter dersom det skal bli noe debut i mai.

Jeg ser VELDIG fram til elitesatsningen til Amokk, første samling er allerede om et par uker, og der regner jeg med at jeg får både motivasjon og et spark i r...

Dette er neppe drømmehuset. Mangler både hage, stakittgjerde og garasjeplass til stasjonsvognen... meeen et artig bilde!

Og dette bildet da....

2011-03-07T21:58:00.003+01:00

Når mamma ikke følger med gjør jeg mine egne fine ting..... ;)

Eva Bodfäldt kurs

2011-03-06T21:13:00.009+01:00

Kurset med Eva denne helgen ga, akkurat slik jeg hadde håpet på, mye påfyll og nye tanker å ta stilling til. Det å gå kurser for en slik dyktig og erfaren instruktør, som ikke tenker helt som en selv samt ikke er redd for å utfordrer deg, er givende men også svært slitsomt.

Jeg var helt kjørt i hodet søndag ettermiddag av å fundere, ta stilling til tilbakemeldinger og "re-organisere" egne standpunkter og treningssystemer.

Før jeg går videre MÅ jeg få lov til å skryte uhemmet av Ember. Jeg var svært spendt på hvordan det ville gå i helgen, i forhold til de andre hundene, nå som vi endelig har fått skikk på passeringer og hundemøter i hverdagen. Ville det systemet/de rammene vi har etablert 0og den jobben vi har lagt ned på en arena ha påvirkning på en annen arena, denne kurs- settingen?

Ville han bli stresset/høy og ha problemer med å konsentrere seg?
Svaret er et rungende: HAN VAR EKSEMPLARISK!!
Det var MASSER av fremmede hunder, vi knøvlet oss alle opp i et lite hjørne av ridehuset der hundene sto og lå tett. Han måtte passere andre hunder jevnt og trutt, bare cm ifra, samt fikk masser av forstyrrende hunder under treningen... og dette var virkelig nema problema :)

Bare DET hadde vært verdt hele kurset!!

Ember under forstyrrelsestrening.

Det ble etterhvert ganske så store forstyrrelser, men

det viste seg VIRKELIG ikke å være noe som helst problem.

Slik jeg var inne på tidligere fikk vi derimot masser av andre tilbakespill og tanker, så kurset var så absolutt en inner 10'er også når det gjaldt å få nye tanker og ideer.

En av Eva sine kjepphester er å ikke kjøre mer enn 1-2 vellykkede repetisjoner før man gjør om på et eller annet. Jeg kjenner jo i og for seg igjenn dette, men har tydeligvis ikke klart å inkorperere dette godt nok i treningen!
Både for å unngå statisk trening, men også for å øke graden av diskriminering og generalisering skal jeg uten tvil bli dyktigere på dette. Benytte fantasien mer ift hva det er jeg kan forandre. Dette kan være kriteriet, type belønning, belønningsplassering, forstyrrelser av alle mulige slag eller noe så enkelt som å forandre posisjon eller sted.
Det ble ganske klart at jeg har etablert veldig rigide belønningsritualer, noe som i enkelte tilfeller og øvelser er vel og bra men som i andre hindrer diskrimineringen. Med belønningsplassering bak har Ember feks store vanskeligheter med å tenke noe annet enn stå.. så har har jeg et stykke arbeid å legge ned.

En annen ting Eva er opptatt av er å ikke kjøre for mange repetisjoner av en og samme ting etter hverandre. At man skal stoppe i tide. Tanken hennes er at mange like repetisjoner etter hverandre ofte er svært lite matnyttige, hvorfor gjøre om noe som allerede er bra, og i værste fall kan skape usikkerhet hos hunden.
Da jeg helt klart foretrekker å shape og fange atferder og deretter legge på signal er jeg avhengig av en viss form for flyt for å få dette til. Jeg har derimot helt klart et stort forbedringspotensiale når det kommer til å vurdere hver enkel treningsøkt. Jeg må ikke være så opptatt av x antall repetisjoner, snarere hvorvidt hunden med letthet påbegynner den atferden jeg ønsker etter endt belønning. Hvor mange repetisjoner er strengt tatt nødvendig for å få til det jeg ønsker?!
Enkelte ganger mener jeg det er helt nødvendig med flere repetisjoner for å få fram en automatisering av bevegelser, som feks pososjonsskifter i avstanden, eller en viss intensitet i momentet, som opptaket av en apportbukk, men også her kan det være lurt å ha et bevisst forhold til hvor mange jeg kjører. Jeg blir lett altfor statisk- og faller inn i et mønster om jeg kjører for mange. Jeg ser det derfor som utelukkende positivt å ta en tenkepause for å gjøre om på NOE (som nevnt ovenfor) før vi fortsetter!!
Når det kommer til konsentrasjonsoppgaver, nye utfordringer og signalkontroll-øvelser ser jeg derimot helt klart at det kan ødelegge mer enn det gagner å kjøre for mange repetisjoner etter hverandre. Her har jeg bomma flere ganger og gjorde det også på kurset. Med nye utfordringer mener jeg ikke bare utfordringer for hunden, også JEG skal klare å holde tunga rett i munnen, noe jeg ikke var flink nok til i helgen. Hadde jeg tatt en pause, latt det ligge, hadde det kanskje sunket bedre inn hos både hund og eier!

To flotte golden frøkner på kurset.

De to øverste bildene er av kari Anne og Emma.

De to nederste er av Line og Humla

Ved siden av mange andre nyttige tips, som det å jobbe sideveis forflyttninger i Fvf før man innfører framlengs marsj (for posisjonen sin del) og fortsette arbeidet med å utvikle de sosiale belønningene var det jeg trengte mest tid på å fordøye FØLELSER.

Det å skape visse følelser knyttet til visse moment i treningen er forsåvidt ikke nytt, dette er noe jeg har jobbet med lenge. Skape eksplosive assosiasjoner til "ta i" øvelser og rolige assosiasjoner til de jeg ønsker at han virkelig skal konsentrere på.

Det jeg derimot ikke har vært bevisst er mine egne følelser i treningen, mine egne følelser i momentene/øvelsene.
Når dette kom opp tenkte jeg først "Gud bedre, hva er dette??", men når jeg nå har fått tenkt meg litt om er det helt klart at dette kan påvirke treningen.

Den mest destruktive følelsen vi kan ha når vi trener er irritasjon og frustrasjon, og det er helt klart hundene snapper opp dette!! DET har jeg personlig opplevd mer enn en gang!

Og hva med leken, er det ikke ofte slik at man ikke får samme effekt av denne dersom man ikke har en positiv og leken innstilling selv?

En liten digresjon, men likevel føler jeg den er relevant: Det er vel ikke for ingen ting at Marit Bjørgen ser for seg en tiger i sitt indre når hun konkurrerer, eller at Therese Johaug ser for seg en diamant og snøleopard. Hvem er jeg til å påstå at følelsene vi har ikke påvirker relasjonen til hunden og måten vi gjennomfører momentene på! Nei dette skal jeg virkelig gi et realt forsøk!

Jeg skal øve meg gjennom å skape mer dynamikk i leken, gjennom å spille på flere følelser her. Da jeg har en hund med mye lekelyst har jeg hvilt på laubærene her. Nå blir det skikkelig skuespill framover :)

Jeg skal dessuten jobbe med å bli mer obs på de følelsene jeg selv har til momenter. Om jeg ikke føler jeg har noen skal de jammen meg manes fram!!

En annen svært spennende side ved følelser er hvordan vi kan hjelpe hunden med å skifte til den følelsen vi ønsker. Joda, vi kan fortsette med å betinge en viss forventning og et visst aktivitetsnivå til øvelsene. Men som nok et redskap kan vi benytte oss av rutiner for berøring! Eva pratet mye om Oxytocin, også kalt kjærlighets hormonet.

Oxytocin er et hormon som skapes når du får nærhet og berøring. Det får deg til å føles avslappet og harmonisk. "- Av oxytocin får du ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere" sier Kerstin Uvnäs Moberg. Hun er professor i fysiologi, og var den som oppdaget oxytocinet og hvilke effekter det har.

Eva er opptatt av hvordan vi kan benytte oss av denne berøringen, og gjennom dette oxytocinet , i treningen og hundeholdet generelt. I hverdagen kan vi skape en sterkere tilknytning hund og eier imellom og i treningen vi kan også benytte oss strategisk av dette for å skape riktig følelse framfor visse øvelser som krever ro og konsentrasjon. Rett og slett lære hunden at en viss form for berøring er deilig og nedroende. Lære hunden at denne berøringen er som å hviske hunden i øret at "gud som jeg beundrer deg vowsen. Du er det mest fantastiske på denne jord".

Jeg og Ember har jo ofte denne sinnsstemningen når vi ligger på sofaen sammen om kvelden. Når han ligger på brystet mitt og strykes forsiktig nedover siden.

Jeg skal gjøre et realt forsøk på å jobbe dette inn litt mer systematisk, for det hadde jo vært genialt å kunne benytte seg av dette under trening og start! Kunne benytte seg av et virkemiddel som roer og betrygger oss begge!

Nei det ble mye å førdøye denne helgen. Spesielt er det dette med FØLELSER jeg ønsker å dykke ekstra godt ned i. Kanskje fordi jeg i utgangspunktet ikke har vært så bevisst disse og ikke viet det en tanke at mine følelser kan spille en rolle for treningen.

Avslutter dette innlegget med bilde av Timmy til Ida og

Kjersti og Gøye!
ALLE BILDENE I DETTE INNLEGGET ER TATT AV KARI ANNE LIER HANSEN!!

TAKK FOR SUPERT KURS ALLE SAMMEN!

Firkanta

2011-03-01T14:19:00.002+01:00

Det er gått en stund siden siste oppdatering. Ikke fordi det har skjedd lite, snarere tvert imot, men fordi jeg har vært i tenkeboksen.
Konklusjonen av siste ukers funderinger er at jeg syntes det er skummelt og synd hvordan vi kan sette oss selv slik i bås, bli så firkantet, at det til de grader begrenser våre muligheter!

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg regner med at det er flere som havner inne i denne kategorien hvis de tenker godt etter. Er man kommet dit at man ikke kan benytte seg av muligheter fordi de er ”lite klikkerske” eller ikke tør å prøve seg fram i frykt for å havne utenfor ”båsen” burde man kanskje jobbe litt med å bli kvitt disse begrensningene. Det er ikke slik at enkeltmiljøet besitter ”den eneste sannhet”.

Jeg mener for all del ikke at man ikke skal være kritiske og tenke selv, men nettopp dette med å tenke selv er det veldig mange som ikke gjør når man har satt seg selv i en viss ramme!!

I løpet av de siste ukene har jeg fått smake på dette selv. Jeg begynte å tenke så det knaket når jeg observerte at passeringstreningen med Ember ikke gikk framover. Hvorfor gjorde den ikke det? Hvorfor skal slik trening være så annerledes annen trening der man avbryter og planlegger på nytt dersom man ikke har en økt grad av mestring etter få økter?
Joda, jeg har hørt mange forklaringer på dette, blant annet at motbetinging tar tid osv. Men hvor lang tid skal det egentlig ta og er det nødvendigvis slik at motbetinging alltid vil være det beste?

Som en liten digresjon kan man jo ta en liten titt på dette klippet: rart hvor raskt motbetingingen går her!

Tilbake til saken. Etter en god periode men passeringstrening syntes jeg plutselig vi var tilbake på null. . Jeg syntes Ember var mer oppjaget, hadde lettere for å reagere og bare stresset seg opp over måten jeg trente på. Det ble helt klart for meg at her måtte jeg tenke nytt. Tenke utenfor boksen. Det jeg gjorde fungerte jo slett ikke.

Det er ikke lenge siden jeg la igjen kommentarer på en blogg der jeg hardnakket påsto man kunne behandle og kurere ALLE problem med utelukkende positive metoder. Vel, i etterpåklokskapens ånd må jeg få beklage.. for Jeg har ikke klart det. Denne passeringstreningen med Ember var hvertfall ikke effektiv, det hadde jeg ingen problemer med å se, og nå var jeg gått tom for ideer.

Jeg endte opp med å kontakte hundetrenere jeg vet tenker anderledes enn meg selv og hundetrenere jeg har meget stor respekt for. Jeg ringte oppdretter, Eva Bodfäldt og Maria Brandel, og fant ut at de ikke begrenset seg selv i sin tankegang! Det var nettopp dette jeg trengte for selv å tenke nytt.

Etter alle gode samtaler og diskusjoner endte jeg opp med en ny slagplan. Den innebar innlæring av alternativ atferd, Eva sin ”Berlinmur” og bruken av… tja jeg vet ikke hvilket ord jeg skal bruke her.. dominans, korrigeringer, positiv straff.. upopulært barn har også mange navn.

Jeg lærte nå hvertfall Ember å gå ”hverdagsfot” på høyre side, selvsagt med bruk av positiv forsterkning, noe som etter hvert innebar lengre turer i denne posisjonen der han ikke fikk snuse etter tisse/gjøre fra seg før mitt ”værsegod”. Noe senere innførte jeg større forstyrrelser (hev baller etc over på motsatt side) og etter hvert også korrigeringer om han skulle hive seg etter forstyrrelsene eller ruse ut av posisjonen. Korrigeringene bestod i å blokkere veien hans med min egen kropp, bruke meg selv som en berlinmur, og på denne måten påse at han ikke fikk tak i dem. Jeg fikk han nøytralt og bestemt inn i posisjonen igjen og vi forsøkte på nytt. Tanken var å innføre korrigeringene i situasjoner utenfor passeringene slik at disse ikke knyttet til andre hunder eller mennesker, men til posisjonen. For at de BLE oppfattet som korrigeringer av Ember er det ingen tvil om, til tross for at de var små innebar disse et ubehag for hunden.

Når hverdagsfoten fungerte bra på tur med innlagte forstyrrelser begynte vi å benytte denne i møte med andre hunder. Han trakk fram og ut av pisisjon de første par gangene, men etter å ha gjentatt prosedyren med berlinmuren, som han allerede var blitt kjent med, har vi hatt de hyggeligste turene og de mest vellykkede passeringene siden han bare var valpen! Han går på høyre side, holder posisjonen, har ikke gitt lyd fra seg og har vært roligere enn jeg har sett han på svært lenge. Busten blir mindre og mindre og interessen likeså.
Tidligere var han så høy at jeg ikke tror sladderen og motbetingingen hadde den største effekten, men i denne rolige sinnsstemningen kunne vi sikkert tatt dette opp igjen og fått en helt annen effekt.

Det var 2 ting jeg var redd for. Det ene var at han skulle forbinde ubehaget av en eventuell korrigering med de andre hundene, og dermed fått forsterket usikkerheten, og at disse korrigeringene skulle gå utover treningen ellers.
Hittil syntes jeg derimot han virker tryggere i møte med andre hunder enn han har gjort på svært lenge (fordi han er sikrere på hva det er han skal gjøre i disse situasjonene?!) og noen negativ effekt på LP-treningen har overhodet ikke meldt seg. Ember skiller helt klart på høyrefoten/ hverdagen og trening ellers.

Det er viktig for meg å presisere at jeg ikke sier dette er den riktige metoden å velge for alle hunder. Jeg syntes også man må ha gått kurs og fått opplæring i metoder før man benytter seg av disse. Heldigvis var jeg så heldig å ha en ”utfordrende hund” i kursgruppa sist Eva var i Oslo og holdt kurs, slik at vi fikk demonstrert samt diskutert denne ”Berlinmuren”. Det er også viktig for meg å understreke at aggressjon eller sinne ikke hører med i denne type trening. Eva sa så fint når jeg ringte at det ikke er korrigeringer som skaper problemer for hund og eier, det er måten disse blir utført på, aggresjon og sinne.

Jeg hadde nok godt av en slik påminnelse av at man har noe å lære av alle miljøer rundt ”hunderiet” og ikke opphøye verken den ene eller den andre filosofien. At det å sette seg selv i bås faktisk hemmer og begrenser en selv i det å bli en god hundetrener! Skal man bli en god snekker må man kunne håndtere flere verktøy! Jeg har lært en god lekse jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Lettvinte løsninger

2011-02-10T17:32:00.004+01:00

Jeg har forsøkt meg på noen lettvinte løsninger i det siste.
For å være helt ærlig har jeg vel tvilt litt selv, men tenkt at

"Den største feilen man kan gjøre her i livet, er å være konstant bekymret for å gjøre en".
(Elbert Hubbard)

Så jeg har forsøkt, og konstatert at DE IKKE FUNKER ;)
Om ikke annet har jeg lært at det ikke er noen krise å gjøre feil, at feilene kan rettes opp igjen, og kanskje har jeg til og med fått litt bedre dømmekraft? Ja for når jeg først er inne på ordtak er det et gammelt militært ordtak som sier at

"God dømmekraft kommer av erfaring. Erfaring kommer av dårlig dømmekraft".

Ja så da er jeg en erfaring rikere, er godt i gang med å rette opp og gjør ikke DE feilene igjen.

Det jeg har gjort er å "slurve" med neseprøven og avstandsforflyttningen dekk-stå. Jeg fatter og begriper ikke at folk får denne neseprøven til å fungere når de gjemmer neseprøven med lukt i høyt gress og deretter flytter de nærmere og nærmere en haug pinner uten lukt.
Jeg vet ikke om det bare er jeg som har liten tålmodighet eller er vandt med at læringen går fortere/at vi kan øke kriteriene raskere, men for min del ble dette hvertfall BARE tull.

Helt siden i høst (!!!) har jeg forsøkt meg fram med Maximus på denne måten. Det hele skulle liksom gå så raskt, men nei. Vi kom jo aldri videre!
Idet pinnen med lukt lå i nærheten av pinnene uten lukt var det hipp-som-happ hvem han valgte. Og så var det å gå laaaangt tilbake å legge pinnen med lukt laaangt unna de andre igjen. For det finnes jo ingen mellomting når men gjør det etter denne metoden! Det var ingen god løsning for Maximus å jobbe med diskrimineringen og apporteringen samtidig. Han søkte fint til det var synlige pinner å apportere tilstede.

Nei, til slutt ga jeg opp. Valgte post-it metoden og VIPS.. på 8 økter à 3-4min er dette resultatet

Nå skal det sies at jeg Begynte å jobbe med post-it lappene når Maximus bare var valp/unghund, men etter hva jeg husker syntes jeg det ble så mye med lapper og skjegg.
Vått skjegg med sikkel + limet på lappene var ingen god kombinasjon.
Nå kan jeg ikke fatte og begripe hva det var jeg syntes var så vanskelig med dette. Det har overhodet ikke vært noe problem!! Maxi kunne altså markere lappene på veggen fra før og etter en økt med repetisjon av dette var det bare å gå igang med søket. Les mer om denne metoden i Siv sin gamle blogg: HER

En av årsakene til at dette har gått så fort må sies å være det at Maxi er en rolig og konsentrert fyr. Ember jobber også med denne neseprøven, men med en slik energibombe- der ALT skjer med heftig begeistring har jeg måttet legge ned MYE arbeid på det å kunne holde markeringen lenge nok. Vi jobber nå med det å kunne holde frys-markeringen til tross for at jeg forstyrrer med blant annet omvendt lokking. Dette syntes han ikke er lett.
Noe av det geniale med denne metoden er nemlig at det er forholdsvis enkelt å se hvor det brister og ha del- momenter å gå tilbake til.
Jeg trodde Ember hadde en grei nok markering, helt til jeg satte på forstyrrende lapper.
Det jeg da så var at han flyktig kunne markere riktig lapp og deretter gå videre i søket, før han markerte rett lapp igjen. Jeg vil at han skal fryse på FØRSTE forsøk, ikke "slippe" lappen og gå videre i søket når han først har funnet den med riktig lukt! Ja, så da var det bare å gå tilbake å jobbe mer med markeringen utenfor søket!

Min andre lettvinte løsning var bevegelsen fra dekk- til stå i avstanden. Maximus har nå lite fremdrift i de andre momentene, men her var det en del. Jeg har forsøkt alle mulige "lure" løsninger, blant annet belønningsplassering bak og det å forhindre han rent fysisk fra å trekke frem. Vel, dette fungerte heller ikke selvfølgelig. MEN etter 2 økter med ren shaping av skiftene ser det hele allerede mye bedre ut.
Jeg fatter og begriper det ikke. "lettvinte løsninger" du liksom.. det jeg har holdt på med i flere uker har vært langt mer tungvindt enn bare å skifte strategi eller gå inn med momenttrening med en eneste gang!!

Ja, så det jeg altså vil dele med dere
GÅR IKKE TRENINGEN FRAMOVER SÅ GJØR NOE MED DET! GJØR OM! SKIFT STRATEGI

Jeg måtte poste dette innlegget på nytt da jeg tydeligvis hadde rotet med noen HTML-koder som forandret utseendet på hele bloggen. Når jeg slettet innlegget forsvant selvfølgelig også kommentarene. Jeg har derimot tatt meg friheten til å klippe de ut og lime de inn i denne "utgaven" av innlegget.

Dagny:
Åh så kul med film!!! Ser ju kanonbra ut! Jag körde postitlappsmetoden med min gammelhund och det funkade inte alls blev bara massa hets och inget luktande men det är ju kanon att den funkar! Med Olle har jag istället kört nosmarkering direkt på pinne och sedan lagt dem bland värmeljus som inte luktar mig såklart för att få på näsan att man inte bara markerar vilket föremål som helst utan en pinne som luktar mig. Har funkat kanon sedan att införa fler pinnar för det är som att hans bild av att han ska markera en pinne som luktar mig är är så tydlig. Men det är ju så olika på hundar, har ingen aning om hur jag ska göra med Rut...

Kjersti:
Så bra at du skriver om dette nå, for jeg hadde tenkt at jeg burde startet å trene dette med Gøye. Og vips så ble jeg veldig motivert, så i kveld skal det trenes frysmarkeringer :-)

Kari Anne:
Enig med deg i at lettvinte løsninger sjeldent fungerer.
Men for at man skal skifte strategi, så må man kjenne til alternativer, og det er nok der det skorter for de fleste, meg selv inkludert.
En ting er sikkert; man lærer ingenting om man aldri prøver - og noen ganger feiler :-)

Framover

2011-02-05T11:05:00.002+01:00

Den som ikke orker skryt på grensen til det kvalmende bes om IKKE å lese videre.
Det har blitt mange "hverdagsinnlegg" eller "skryteinnlegg" i det siste, så jeg lover å snart skrive et mer "teoretisk" innlegg flere kanskje vil syntes er interessant, men her kommer det altså nok et innlegg i ren egoisme ;)

Det har seg nemlig slik at jeg er så utrolig glad om dagen, motivert og inspirert.
Jeg har så fiiiiiiine hunder og treningen skrider hurtig framover.
Passeringstreningen skal ikke få så mye plass i dette innlegget, men her har vi helt tydelig gjort et kjempehopp i riktig retning. Hva som er rent fysiologisk og hva som er trening er uvisst, men Ember er helt klart inne i en roligere periode nå enn hva han var for en stund siden. Han er generelt roligere på tur, markerer ikke like frenetisk og er ikke på langt nær like elektrisk i passeringen av andre hunder. Vi har hatt flere passeringer denne uken der han relativt rolig har ruslet forbi, interessert men fattet :D

Også i LP treningen skrider det hurtig framover. Vi var så heldige å få trene med Anne-Gry og Udda også denne uken, igår for å være presis. Slike treninger i Kløfta-hallen er ideell for vår del. Innendørs, med gode treningsvenninder og ikke minst forstyrrende hunder!!
Syntes ikke det er lenge siden vi manglet mye både her og der. Nå merker jeg derimot at det begynner å likne på noe! Noe BRA! :)
Vi nå gjennomføre flere av kl 1 og 2 øvelsene konkurransemessig og kjede opp til 3 øvelser.
Lineføringen har et supert engasjement, dekk fra holdt øvelsen fungerer godt, innkallingen er rask og eksplosiv og avstandsdirineringen nydelig.
Stå under marsj er innført i framlengs marsj, her gjenstår det nå kun det å holde posisonen og hoppehinderet er blitt Ember sitt favoritt objekt. Han blir glad bare han ser det og hopper nå fram og tilbake som om han ikke har gjort annet. Hopp teknikken er blitt bra og usikkerheten er som blåst bort.

Ember har lært meg noe om det å hele tiden komme videre i treningen. Jeg har tidligere hatt en tendens til å stå litt å stampe, men med denne lille glade krabaten har jeg fått følt på det å ikke bli værende på det samme stedet for lenge.
For det første er han en positiv og aktiv sjel, jeg har kunnet "prøve meg fram" i større grad
enn hva jeg har følt jeg har kunnet gjøre med Maximus. Blir det for vanskelig har det liksom ikke gjort så mye. Han har bibeholdt aktivitet og sin positive innstilling. På den måten har jeg kunnet øke kriteriet relativt raskt, justert det om det har blitt for vanskelig eller bare "kjørt på" om det har fungert. Ofte har jeg blitt overrasket over hvor raskt jeg har kunnet øke kriteriene, hvor fort disse hundene lærer.

Jeg har forsøkt å dra med meg dette inn i treningen av Maximus og sett til min glede at det tydeligvis er MEG det har stått på. Ikke så underlig kanskje?
Hvorfor jeg har stått slik i stampe med Maximus vet jeg sannelig ikke. Han ER en rolige sjel, noe som helt sikkert har påvirket dette, men han er jo ikke av typen til å "gi opp" han heller!! Han jobber seg rolig og konsentrert gjennom kriteriehøyningen.
Overtroisk atferd fra min side? Jeg er helt sikker på at jeg har vært redd for at alt skal bryte sammen dersom kriteriene ble økt for raskt, og så ser jeg sannelig at treningen har vært ineffektiv grunnet dårlig satte kriterier. Jeg har ikke økt de raskt nok, og dermed brukt mye lenger tid enn hva jeg burde!
Et av de momentene jeg virkelig har fått følt på dette med å øke kriteriene raskt nok med Maximus er "neseprøven". Gud hvor fort jeg har kunnet øke kriteriene når jeg bare har turt!
Det tok ikke lenge før denne konsentrerte herremannen fattet poenget med å lete etter liten post-it lapp med min lukt på veggen. Han lette fort meget bevisst etter akkurat denne, nesen gitt i et. Å innføre "forstyrrende lapper" uten lukt gikk ganske så problemfritt, han lette fremdeles etter den med lukt. Vi hadde ikke hatt mange øktene før jeg dristet meg til å gjøre om, legge post-it lappene på gulvet i steden for å lime de på veggen. Og VIPS.. etter 1 økt med dette, der han fremdeles lette målbevisst og konsentrert etter lappen med lukt, la jeg ut flere neseprøvepinner sammen med post-it lapper på gulvet. OG SÅ FUNKET OGSÅ DETTE PERFEKT!! Ja jeg har nok undervurdert den hærlige skjeggbamsen :)

Nå er det bare å stikke fingeren i jorda og TØRRE drive treningen framover! Dette gjelder forsåvidt også kjedingen. Hver bidige trening framover SKAL jeg kjede, for nå er det ikke lenge til begge hundene er startklare. Maxen i kl3 og Ember i kl1.
Dette skal bli en spennende vår/sommer :D

Oooptimist. Jeg vet det går bra...

2011-01-29T16:40:00.008+01:00

Ja optimisme er virkelig det rette ordet.
Passeringstreningen skrider hurtig framover og det vi har fått gjort av annen trening går så det suser.

Først er det kanskje på sin plass å oppdatere litt ift passeringstreningen, da de to siste innleggene har omhandlet nettopp dette. Jeg kan med glede registrere at det arbeidet vi har gjort den seneste tiden virkelig har begynt å bære frukter. I løpet av denne uken har vi sikkert passert 10-15 hunder, på varierende avstand, med høy grad av mestring. Vi har ikke hatt en eneste ”misslykket” passering og må ha gjort noe riktig da Ember blir mindre og mindre ”oppildnet”.
Vi har sett an de andre hundene, økt avstanden til hunder med stiv kroppsholdning, økt den ytterligere til de utagerende hundene, men også minsket den betraktelig til de hundene som har sett rolige og trygge ut. Ember har vært kjempeflink og blir mindre og mindre interessert i de hundene vi ser på tur og passerer. Selv ikke de utagerende har vært noen stor utfordring denne uken :D
Så bra er det gått at jeg har gjort avtaler med ”hundevenner” jeg ikke har sett på lenge samt kolleger med hund, blitt enige om å møtes et bestemt sted for passering med påfølgende rolig tur i bånd. (Hundene har ikke fått hilst før vi har sluppet de løs etter ca 20min) 2 ganger denne uken har vi gjort dette og jeg har fått konstatert at Ember egentlig er relativt ”ferdig” med de andre hundene idet vi har passert på en fin måte, noe jeg ser som svært positivt.
Den eneste ”nesten ulykken” vi har hatt var da en løs hannhund kom bort til oss. Ember reiste bust og knurret idet de stod snute mot snute, men snudde seg etter meg idet jeg brukte klikkeren. Vips var den situasjonen reddet! Tenk at han vil ha godbiter selv i en sånn situasjon!!
Nå skal det sies at jeg ikke bekymrer meg nevneverdig om nettopp slike ting da det å bruse seg opp ift andre hannhunder hører puberteten til. Så lenge han er flink til å passere hunder vi møter på tur og ikke bryr seg nevneverdig om forstyrrende hunder når vi trener skal jeg påse at de hannhundene han får møte løs er rolige og trygge, eller de han kjenner fra før.

Ellers var LP trening med Karin Fyrand, og hennes to frøkner, fredag denne uken en stor høydare!
Vi møttes i et ridehus i Vestby for halvannen times LP trening og hadde hundene ute/ trente samtidig. Dette var super trening for vår del!

Det kom ikke som noen overraskelse at MaxiTaxi ikke kunne brydd seg mindre om slike forstyrrelser, men det faktum at selv Ember valgte vår trening til tross for store hundeforstyrrelser gjorde at optimismen blomstret ENDA mer! Jeg kunne ha han løs til tross for at Karin sendte Nila til ruta og belønnet heftig med ball, til tross for at hun kjørte innkallinger i umiddelbar nærhet og til tross for en heftig frisbee oppvisning! Tror neimen ikke det finnes større forstyrrelser enn frisbee-fun!

Hundene dukker opp ca 1 1/2 min ut i snutten, men er det ikke imponerende triksing av karin også!!

Thursday Afternoon Frisbee from Kar Fyr on Vimeo.

For flere heftige filmsnutter av karin og hundene, Se DETTE innlegget i Karin sin blogg.

Vi fikk gjort en hel masse i ridehuset.
Maxi fikk stegforflyttninger i FVF, innkalling med dekk, sitt under marsj og ruta. I stegforflyttningene har jeg lenge konstatert at det lett kommer lyd, men har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med det. Vel, jeg har prøvd meg litt fram og har NÅ endelig bestemt meg for strategi!
Det er for så vidt ikke rart det kommer lyd da Maximus har en forventning som ikke likner grisen til disse momentene. Jeg har ikke vært flink til å øke kriteriene men snarere kjørt meg fast i et meget rigid belønnings rituale. Han har lenge fått belønning for hver forflyttning og blir lett frustrert dersom ikke belønningen kommer der han venter den.
For å bøte på dette skal jeg innføre forflyttninger og vendinger på stedet som en ”helt naturlig del” av fri ved foten. Kommer det lyd skal den ikke belønnes, eg avbryter ikke men tar bare med hunden videre i ny vending eller FVF. Jeg ønsker ikke å gjøre noe stort nummer ut av det, bare selvsagt ikke belønne de forflyttningene der det kommer lyd. Erfaringsmessig har jeg nå sett at dersom jeg bare går videre i treningen, går en ny liten strekke og deretter repeterer en forflyttning kommer det som oftest ikke lyd, og disse har jeg derfor bestemt meg for å belønne. MEN jeg kommer til å vokte meg vel for ikke å belønne hver bidige forflyttning eller vending. Jeg ønsker rett og slett å utjevne forventningen, lære Maxi at belønningen likeså godt kan komme i en rett strekke FVF, eller ”transportetappe” ETTER forflyttningene som i selve momentene!
Når det kommer til ruta har jeg tydeligvis ikke vært flink nok med å belønne gjennom ruta/transporten UT den siste tiden, for her stoppet han for tidlig opp. Han stoppet opp heeelt på kanten, med en labb på rutebåndet. Heldigvis lot det hele seg løse raskt med noen belønninger for farten UT. Innkalling med dekk gikk derimot strålende og det samme gjorte dekk under marsj :D

Ember fikk lineføring, fremadsending gjennom ruta, innkalling, stå under baklengs marsj, innkalling og apport. I tillegg kjørte vi vår første ”ordentlige” kjede med:
liten strekke FVF- innkalling - dekk fra holdt.
Og alt dette med andre forstyrrende hunder tilstede! Flinkeste Påsan!! :D
Nå MÅ jeg derimot bare ta meg selv i nakken og bli ferdig med hele ”stå under marsj” øvelsen!!
Vi har trent signalkontroll på selve hopp-ståen i framlengs marsj, noe som fungerer veldig fint, men enda ikke satt på det å holde posisjonen her. (Det at han skal bli stående til tross for at jeg beveger meg virede)
De andre øvelsene er så å si ferdige, ja med unntak av hopp over hinder som jeg ikke har fått trent siden kurset med Thomas i desebmer. Jeg har ikke turt å jobbe med denne øvelsen utendørs da det enten har vært for glatt eller for mye snø til å trene. Innendørs er det for glatt på parketten og i parkeringshuset på Ullevåll stadio’n har jeg ikke vært på lenge.

I morgen er det derimot trening med Kristin i parkeringshuset under Ullevåll stadioen og da SKAL jeg ta med hoppehinderet, om det ikke er fryst fast ute :/

Fortsatt fin helg alle sammen!!

Trening vs håndtering

2011-01-25T09:42:00.002+01:00

Ember og jeg var på passeringskurs hos Camilla Lien i helgen. (canis avd. Asker og Bærum + Hønefoss) )
Teorien og treningsmetodikken var ikke ny, men vi hadde noen meget interessante diskusoner jeg tenkte jeg skulle dele med dere.

Først og fremst vil jeg derimot si at Ember var en kjempedyktig gutt. At han er litt usikker i møte med andre hunder skal jeg ikke stikke under en stol, men jeg oppfatter atferden like mye som en oppspilthet eller en fryd over å se en annen firbent. Jeg tror og håper med andre ord ikke det hele stikker så dypt. En skrekkblandet fryd jeg tror vi skal klare å jobbe med, gi han et verktøy for å håndtere!
Nå kan det selvfølgelig tenkes han har en større utrygghet enn hva jeg oppfatter, og det skal derfor bli noen spennende mnd framover. :(

Ila helgen jobbet han både innendørs med annen hund, uten å bry seg nevneverdig om dette, og reagerte/håndterte de isenesatte passeringene med andre hunder på en fin måte.
Nå er det jo slik med passeringskurs at de ikke blir like reelle som hverdagen, ofte går man mot de samme hundene og ofte benytter man samme sted. For å unngå dette så lang det lot seg gjøre fikk Ember forskjellige "statisthunder" hver gang, men området var jo det samme.
Igår møtte vi derimot Ellen med en tispe hun passer, la opp første møtet på "ukjent plass" som en passering og lot de deretter løpe løse på tur sammen. Passeringen gikk supert, Ember holdt seg frivillig til meg, og under turen lekte de så fint atte.

Når det gjelder diskusjonene var det artig å kunne diskutere med Camilla, en dyktig og kunnskapsrik instruktør. Det som slo med, og ble diskutert ila kurset, var hva som var trening vs. håndtering.
Jeg bet meg nemlig merke i at Ember tålte mye mindre når han var i "turmodus" enn når han ble satt- eller selv gikk inn i LP modus.
Jeg har jo praktisert "sitt med omvendt lokking" her hjemme når andre hunder har passert, og dette har fungert tilsynelatende utmerket. Men jeg la på kurset merke til at han ikke taklet de samme situasjonene og avstandene dersom han ikke var under signal/ i fvf eller i en sitt.
Han har altså ikke blitt flinkere til å håndtere møtesituasjonene, men blitt flinkere til å sitte med forstyrrelser!

La meg ta et eksempel fra menneskeverden. La meg si du er redd for å stå foran en forsamling. Du er derimot kjempe flink til å spille et instrument! Tar du med deg instrumentet opp på senen kan du stå foran forsamlingen, nettopp fordi du gjør noe du kan godt. Du kan konsentrere deg om noe annet du mestrer. Neste gang du skal opp foran forsamlingen er det derimot akkurat like guffent, nettopp fordi du ikke har øvd deg på det å stå foran forsamlingen, du er bare øvd deg samt blitt flinkere på å spille instrumentet i ulike settinger!

Når jeg har bedt Ember om å sitte har det altså ikke gjort noe med den egentlige utfordringen vår, det har ikke vært god trening men snarere håndtering- eller en nødløsning. Vi har håndtert utfordringen, men uten at Ember egentlig har lært noe som helst... annet enn å sitte med forstyrrelser!!!

God trening vil være det å lære Ember å håndtere selve situasjonen. Se at det kommer en hund og beholde roen uten at jeg behøver å ty til noen nødløsning!
Jeg fikk virkelig øvet på dette ila kurset og fikk på dag 2 noen skikkelige gode passeringer der JEG klarte å holde Ember i turmodus. Det er ikke rart han selv søker en FVF i slike situasjoner da dette er noe han er god på og håndterer fra før. Når han allerede har søkt en slik posisjon skal jeg la han beholde denne, men forsøke å legge opp treningen slik at det mest mulig likner en vanlig tur!
GOD TRENING vil framover bety å holder meg på den avstanden han enda føler seg trygg og rolig og bedrive en kombinasjon av motbetinging og sladdretrening. Hovedvekten ønsker jeg å legge på motbetingingen¨, nettopp så han ikke skal få så mange belønninger for å oppsøke MEG og gå inn i LP modus, men få belønningene hovedsakelig for å forholde seg rolig ovenfor den møtende hunden!

Jeg skal ha fokus på god trening, og heller bruke sitten/nødløsningen når det oppstår situasjoner jeg vet umulig vil gi god treningsverdi. Jeg føler det er godt å ha en slik nødløsning i bakhånd, men må passe meg for å hvile på laubærene gjennom å benytte denne for mye.

Nei, nå må jeg anslutte, skal ut på TRENINGSTUR med Ember, så kosetur med Maxi og deretter jobb!

Slyngel

2011-01-21T17:06:00.002+01:00

Ember har gått fra å være en liten guttevalp til å bli en ordentlig slyngel, en staselig og flott slamp av en Labbe. Han begynte tidlig å løfte på benet, sporadisk ved 5 mnd alder og hver gang han tisset når han var 6mnd, men det er først nå de siste ukene han har gått med et lite smell inn i puberteten ;)

Ja denne puberteten, noen hunder går tilsynelatende upåvirket gjennom denne fasen mens andre kan være en real håndfull mens hormonene raser i kroppen. Da jeg vet det er mange som river seg i håret av denne fasen tenkte jeg å skrive noen linjer om hvordan vi håndterer noen av de "utfordringene" som har dukket opp.

Flere ting har skjedd de siste ukene, enkelte ting har jeg registrert uten å se det som nødvendig å ta tak i mens andre har jeg ønsket å ta tak i med en gang.
Det at Ember enkelte ganger faller inn i sin egen ”pubertets-boble”- konsentrer seg om en ting og lett utelukker andre stimuli i omgivelsene er en ting jeg ikke har vurdert som nødvendig å gjøre noe med. Han skal få lov til å vise alle de unghundnykker han bare vil, såfremt jeg ikke ser at dette potensielt kan medfører det at han etablerer negative mønstre for fremtiden.

Det at han kan være så oppslukt av feks en lukt på bakken at han samtidig har problemer med å legge merke til mine signaler syntes jeg i denne fasen er mindre viktig. Det er bare å la være å mase og la han snuse seg ferdig før vi går videre på tur.
Det jeg derimot har tatt tak i er et høyt stressnivå ute på tur der han helst ville dra meg på slep mellom tisseflekkene, i sikk sakk frem-tilbake og over brøytekantene. Plutselig gikk vi ikke lenger på tur sammen, jeg var glemt der jeg hang i enden av lina.
Og det som har voldet meg mest hodebry: Ember sitt forhold til andre hunder.

Når vi gikk på valpekurs innså jeg med en gang at Ember ikke kunne leke med de ande valpene. Han bøllet noe voldsomt, knøvlet de ned i bakken og var ikke interessert i noen hyggelig lek. Vi har derimot gått tur med voksne stødige hunder, så han har fått god sosialisering, og det hele så ut til løse seg fint. Han har aldri vært av den sorten som har elsket å LEKE med andre hunder, har heller villet snuse og gjøre sine egne greier, men har kunne gå turer og trene med andre hunder uten at dette var noe problem. Etter hvert kunne han også omgås yngre hunder, forholdt seg forholdsvis uinteressert men dog rolig.
Så kom puberteten bankende på døren med all sin kraft. Bare ila noen få dager så jeg en utvikling jeg ikke kunne la gå upåaktet hen. Når han så andre hunder på tur ble han plutselig skyhøy, trakk samt hev seg i båndet for å komme bort. Ofte kom det både lyd i form av pip/hyl og bust selv på mange meters avstand.
Fikk han hilse på andre hunder foregikk det hele heftig og begeistret i hele 3 sek., med snusing der bak-foran og over alt, før han stort sett mistet interessen og ruste videre etter neste ”kick”.. dvs tisseflekk. Enkelte tisper skulle han ri på, men stort sett har han ikke brydd seg om kjønnet på hunden.

Jeg oppfattet hele tur situasjonen som ganske så frenetisk, der Ember jaget etter lukter og hunder. En periode ble han oppglødd bare det kom et menneske i det fjerne, for da KUNNE det jo hende det var en hund med!? Når mennesket kom nærmere og han konstaterte at det denne gang ikke var noen hund var vi igjen tilbake til sikk-sakk mellom brøytekanter, busker og lyktestolper.

Jaja, så hvordan gjøre noe med dette men fremdeles gjøre minst mulig ut av en helt naturlig utviklingsperiode? Han har jo tidligere kunnet gå pent i bånd, vært ”följsam”/hele tiden hatt et øye med meg på tur og egentlig ikke vært så opptatt av hunder.
Jeg vil at han skal kunne lukte på de flekkene han ønsker, men uten å dra meg over ende.
Jeg vil kunne gå avslappende turer, både med hunden løs og i bånd, der han ikke går på konstant tå hev. Møte andre hunder på tur gjør man jo til stadig og derfor ønsker jeg at han skal kunne håndtere dette på en roligere og mer avslappet måte.

På 3 uker syntes jeg vi har kommet langt, tatt et stort skritt i riktig retning. Jeg er nok litt på tå hev, da slike perioder kan bidra til at det bikker den ene- eller andre veien. Som sagt ønsker jeg ikke at han skal danne atferdsmønstre å dra med seg videre.
Det artige er derimot at det ikke skulle så mye til før det hele ble mye bedre.

1. Jeg gikk så mange av turene jeg bare kunne med hundene hver for seg. Slik at den ENE kunne få min fulle oppmerksomhet.

2. Vi tok tak i litt ”silky-leash” trening inne og tok deretter med oss denne treningen ut.
Jeg brukte tørrforet/matrasjonene hans som belønning og brukte godbitsøk etter noen tørrforkuler på bakken som belønningsform. Når vi begynte å gå stoppet vi i starten hyppig og la ned godbitsøk samt gjorde akkurat det samme dersom han dro avgårde i båndet: jeg stoppet opp, ventet til båndet ble slakt- til han vendte seg fra flekken han ville bort til og la igjen ned godbitsøk. Når alle godbitene var blitt funnet gikk vi rolig videre.
Det skulle ikke mange slike turer til før jeg la merke til en helt annen ro i hunden. Etter noen dager kunne vi igjen gå på tur uten at han dro meg overende. Artig det der med forventninger, turen var ikke lenger KUN luktflekker men også matsøk, som ofte virker nedroende i seg selv. På kjøpet fikk jeg tilbake följsamheten

3. Når det gjaldt dette med andre hunder ville jeg ikke at han skulle bli deprivert på den sosiale kontakten og av den grunn bare bli mer motivert for å komme bort til hundemøtene. Av den grunn planla og gjennomførte jeg 3 type turer samt etablerte 2 regler.

· Turer i bånd der vi ikke hilste på møtende hunder
· Turer i bånd der vi ikke møtte andre hunder
· Turer løs med andre hunder der han fikk leke og kose seg.

Når vi går turer i bånd er regelen nå at vi ikke hilser.
Forventningen skal ligge i det at en rolig sitt, rolig og konsentrert sinnsstemning mens de andre går forbi, genererer belønning. Jeg har benyttet meg mye av omvendt lokking her da dette er en øvelse han kan godt fra før.
Da han er en aktiv gutt forsøkte vi oss litt fram på dette og jeg fant ut at det å ha han sittende ga de mer vellykkede repetisjonene. Var han ”oppe og gikk” ved min side var det mye lettere å ”plutselig” bestemme seg for å hilse, hive seg ut i lina. Det å sitte godt med forstyrrelser er en øvelse han har inne fra før og lykkeprosenten har faktisk vært 100% fra dag 1 selv i denne settingen.
Jeg fikk mange hundebekjente (også hunder i nabolaget Ember ikke kjenner) til å møte oss på disse turene, slik at vi kunne dra det enda litt lenger enn hva man kan med fremmede hunder/mennesker man møter på tur. Ember fikk sitte mens de gikk forbi, og deretter gikk vi forbi hverandre noen ganger før vi avsluttet i en ”sitt og bli” ganske nærme hverandre- og deretter gikk videre hvert til vårt.

Vi gikk også turer i bånd på steder der det var liten sannsynlighet for å møte andre hunder. Både fordi jeg ikke ønsket at enhver tur skulle bli trening og fordi jeg ønsket at han skulle kunne slappe av ift det å stadig ”lete etter” hunder på tur.

Og til syvende og sist har vi gått turer med andre hunder der han er løs- og har lov til å hilse og leke. Dette er turer med trygge voksenhunder som sier ifra, på en fin måte, dersom han blir for ivrig- skal opp og ri eller liknende.

I tillegg til dette har han fått være med når jeg holder kurs, men ikke gjort stort annet enn å ligge/sitte i kurven sin og se på de andre hundene trene. Sist på tirsdag var han med på shaping-kurset jeg holder for de dyktige instruktørene ved Antrozoloogisenteret og gjorde ikke stort annet enn å trene passivitet i nærheten av de andre hundene.

På bare noen uker er situasjonen blitt en helt annen.
Han drar ikke på langt nær like mye og like ofte i båndet. Vi går igjen på tur sammen og dersom vi møter andre hunder kan vi nå gå så nærme som ca 10m før eg må stoppe opp og få Ember ned i sitt med omvendt lokking. Når vi begynte måtte dette skje allerede idet han så den andre hunden, ofte på opptil 30-40m avstand. Ember er i tillegg blitt så opptatt av å sitte at han enkelte ganger har satt seg ned direkte idet jeg stopper, før jeg får gitt signalet om dette.

Det største ”cluet” tror jeg lå i det å få ned det generelt høye stresset eller forventningen til turen. Det å få bena på jorden igjen gjennom noe så enkelt som godbitsøk underveis gjorde han igjen ble mer mottakelig for flere stimuli. Ikke BARE tisseflekkene og hundene, men også meg og vårt!

Jeg velger å ta slike ting på alvor, slik at det ikke skal utvikle seg til noe mer, men maler for all del ikke fanden på veggen her. Jeg håper og tror dette skal bli bra og at det bare er en litt utfordrende pubertal periode vi er gjennom.
I helgen har vi i tillegg meldt oss på et passeringskurs for å få eventuell ny input til ting vi kan gjøre annerledes, eller bare få mange fine treningsmuligheter/økter med godt tilpasset vanskelighetsgrad :D

Gleder meg Maximus!

2011-01-12T00:48:00.008+01:00

VAR/ER HAN IKKE HELT TIL Å SPISE OPP??

Nei, jeg får virkelig ikke sove i natt. Det KAN hende det har noe med at jeg sov til 12 idag (!!), at det har vært en hektisk kveld på jobb eller det at jeg fikk i meg en diger kopp kaffe før jeg avsluttet skiftet kl 22.. men jeg tror ikke dette er hovedårsaken. Jeg tror det er fordi jeg gleder meg slik!! Jeg har ligget våken i sengen, tenkt på og gledet meg over at Max'en er så frisk og rask. Kjenner meg nærmest litt euforisk! ;D

Han har de siste ukene tålt både lengre turer på ski i moderat tempo, en tempotur der han virkelig fikk gitt jernet i full spurt og våre to første LP økter på lenge!! Det har virkelig vært en fryd å se han i løypene, for ikke å glemme på de treningsøktene han har fått. Jeg vet det blir å menneskeliggjøre, men jeg er SIKKER på at han har savnet det å få være med på "ordentlig". Ikke bare litt, slik det desverre har vært den siste tiden, men FULT OG HELT!
Han har ikke vist tegn til at dette har tatt på overhodet, men er snarere kvikkere enn kvikkest!

Jeg har ligget i sengen og tenkt på hva sommeren nå kan bringe.
Jeg er faktisk ikke snauere enn at jeg har ligget i sengen og planlagt LP- treningene nærmest et halvt år fram i tid ;)
Hvordan vi skal sjekke "ståa" den nærmeste tiden, for så å virkelig ta tak i det som mangler. Å så deilig det er å håpe og drømme! Så deilig det er når alt bare er fryd og gammen!

Etter hva jeg husker, før vi la LP'en på hylla en stund, var vi nemlig ikke så langt unna..

Fellessitten og fellesdekken var grei. Det skulle forundre meg stort om det lå noen utfordringer her da Max alltid har vært svært trygg på fellesøvelsene.
I fri ved for må vi jobbe med litt lyd i enkelte vendinger på stedet (ikke bare bare det men)ellers er det bare finplukk for petimeteret (Oui, C'est moi) som genstår
Sitt under marsj var grei, her gjensto det kun litt. Jeg ønsker at han skal ha fokus fram/ser rett fram når jeg går bak- dette for å forhindre at han vrir seg eller blir sittende i en stilling som ikke er bra for bekkenet (Han har hatt låsninger her tidligere. Bedre å være på den sikre siden)
Innkalling med dekk. Sist vi sjekket var denne fin-fin
Ruta. Joda, denne er vel et evighetsprosjekt, men han fant stort sett rett posisjon og ventet på signalet før han la seg. Det gjenstår å kjede inn innkallingen på slutten
Apport over hinder. Sist jeg sjekket var denne fin. Litt knuff inni meg ved innkomsten. Ellers fin
Metall apport. Super. Han ga ikke uttrykk for å anse dette som noe annet enn en "vanlig" apport.
Neseprøve. Her gjenstår det mye. Men vi ER igang. Har jobbet med denne innendørs som aktivisering den siste uken.
Avstand. Dette har vært mitt HAT-moment lenge, men det ser nå ut til å ha løsnet betraktelig. Dette er faktisk det eneste momentet Max har jobbet jevnt og trut med, det han som oftest har fått bryne seg på når vi har trent litt småtterier innendørs.
Han trakk tidligere noe voldsomt fram i ALLE bevegelsene (jada Anneli.. jeg innrømmer det NÅ ;) men det ser nå ut til å ha blitt mye bedre. Helt bra er det ikke, men det er såvisst mye bedre enn hva det var!

Ja, så gjenstår det bare å ta det litt sakte men sikkert, børste støver av gamle kunster og se hva som skjer når han igjen får være med å trene. Som i "gode gamle dager" :)

Jeg ser for meg klipp fra Maxi var ca 1 år samt et lite klipp fra i fjor vinter når jeg tenker på hvor artig han syntes det er å få være med. Få være med å trene og få være med å "leke"!
Dere har sikkert sett de før, men jeg syntes de utstråler så godt nettopp den gleden og iveren han har. Nå syntes det ikke så godt på meg, men jeg skal love dere jeg kjenner akkurat den samme gleden der jeg masjerer stivt avgårde!

Bilde på ryggen etc

2011-01-10T13:23:00.005+01:00

Jeg har sett flere har bilde av hundene sine på ryggen av treningsvesten og ikke klart å besteme meg for om dette er kult eller ikke.
Hva syntes dere??

Uansett har jeg lekt meg med tanken å ha bilde av de kjekke gutta mine et eller annet sted.. Jeg prøvde meg på bilde-redigeringsprogrammer, men uten hell.
Heldigvis har jeg kreative venner og er super imponert over hva Ingrid Stang har klart å få til med et par bilder jeg sendte over mail!

Ellers føler jeg vi er i startgropa på en god trend for det nye året. Jeg har klart å prioritere andre ting enn hund, men fremdeles fått trent og aktivisert gutta godt!
Vi har

Trent i kløftahallen sammen med Anne Gry og Udda
Alltid like hyggelig å trene samt diskutere med denne kyndige damen! Hun er dessuten mitt store forbilde når det gjelder å bare "hive seg ut i det", noe dere sikkert skjønner om dere tar en titt på hva disse to sammen har klart å gjennomføre i 2010!
Trent på Ullevåll sammen med Kristin og Christine
Supert Supert Supert med gode og dyktige treningsvenninder! Det artige er at vi alle tre har unghunder på samme alder og jobber med mye av den samme grunntreningen og moment trening. Det er spesielt spennende å følge andre unghunders utvikling når du har unghund selv!
Påbegynt "neseprøve" her hjemme i stuen.
Etter "post-it" metoden. Jobbet i utgangspunktet ikke etter denne med maximus, men når vi først er igang Ember og jeg syntes jeg det var like greit å inkludere max'en!
Utrolig artig å se samt sammenlikne hvordan de to hundene jobber
Gått to deilige skiturer
Og hvilke fine hunder jeg har med på tur! Ember som passer seg i skilypa som om han ikke skulle gjort annet og Max'en som durer på i et vilt tempo. Den riesenschnauzeren er ikke riktig klok, får et voldsomt kick ut av det å dra, og min eneste oppgave blir det å holde seg på beina idet vi farer gjennom løypene! Han er heldigvis blitt flink til "forbikjøringer" og skjønner nå at man må bytte fil, ikke bare løpe ned menneskene foran oss i sporet ;)

Ved siden av dette har jeg blitt flink til å gå med hundene på tur hver for seg. Dette grunnet den sjarmerende perioden Ember er kommet inn i. Han er rimelig pubertal for å si det mildt og har oppdaget at tisper har en bakende samt at det MÅ tisses på alt som står opp fra bakken.
Jeg har virkelig måttet ta tak i det å "gå pent i bånd" samt passere andre hunder på tur.
Han skal ha med seg alle dufter, vil fort fram og ser han en annen hund vil han bort og hilse/leke/herje. Ikke noe unaturlig i dette, men det å ha meg hengende på slep er ingen god løsning for noen av oss.Vi går turer løs med andre hunder et par- tre ganger i uken, så han får lekt og herjet, men går vi på tur i bånd vil jeg kunne passere med hunden ved min side, uten at den trekker/hiver seg i båndet for å komme bort. Ja, så her har vi et stykke jobb foran oss ;)

Året som har gått- drømmer og målsetninger for det som kommer

2010-12-31T19:10:00.009+01:00

Akkurat nå sitter jeg og storkoser meg i sofaen, klar for å møte det nye året med gutta-krutt.
Da dette er Ember sin første nyttårsaften ønsker jeg å tilbringe kvelden hjemme, kose meg med å tenke tilbake på det året som har vært samt tillate meg å drømme litt om det som kommer.

Maximus har vært på skitur med pappa'n sin og Ember har vært med meg, Mai og Mira, Marianne og Ronja samt Mariannes søster samt barn med deres to hunder (phu.. det var mange) på buss- og t-bane tur ned til Oslo Sentrum. Her gikk vi fra Oslo S opp til Nationaltheateret før vi tok akkurat den samme kollektivreisen hjem.
Deilig å ha fornøyde hunder og kunne nyter kvelden med et glass vin. Vet virkelig å slå ut håret hva? ;)

Det som slår meg når jeg titter tilbake på det året som har vært er at det har vært fylt av kontraster. Oppturer, nedturer, gleder og sorger. Men slik er vel kanskje de 12 mnd'ene som utgjør et år for de aller fleste.

I Januar gikk Maximus og jeg Mariakurs i 10-15 minusgrader, flere timer og to dager i strekk i et uisolert ridehus.. Jeg både kom og dro med et stort smil om munnen, hva betyr vel litt friskt vær når en får instruksjon av et av sine største forbilder?
Mariakurs ble det også i Mars, litt varmere denne gangen men ellers akkurat like inspirerende!
I Aprli gjennomførte Maximus en MH på Hauerseter og beviste virkelig hvilken stødig og selvsikker flott gutt han er. Samme mnd, bare en uke senere, fikk han derimot sin første kollaps og skremte virkelig livet av oss. Vi var redd dette skulle medføre slutten, men heldigvis gjorde det ikke det!
Maximus kom seg tilsynelatende raskt og i Mai startet vi LP2 i Forshaga, dro iland 184 poeng og fikk dermed opprykk til kl3
Samme mnd, samme dagen vi fikk opprykket faktisk, kom Ember i hus. Dette må sies å ha vært årets hundehøydepunkt, for oss tobeinte men også for Maximus. Gutta fant tonen med En gang og storkoser seg fremdeles i hverandres selskap!
Det varte derimot ikke lenge før Maximus igjen viste tegn til å ikke være helt i form og i Juni fant fantastiske Kristin Halle ut av det flere veterinærer hadde forsøkt å finne svaret på i over et år, Maximus fikk diagnosen Anaplasma og Myastenia Gravis.
Juli gikk bort i valpetid og ferie, men allerede i August var jeg og de to gutta på treningsbesøk til Thomas Stokke i Fjugesta.
I September var vi så heldige å få gå kurs for utrolig dyktige Eva Bodfäldt for deretter å helgen etter å delta på Kennel Ringlets sitt valpetreff.
Vi har vært mye i Sverige, Ember og jeg, for i November var vi tilbake i Fjugesta for å gå konkurranselydighetskurs for Fanny Gott og Thomas Stokke.
I Desember var tanken at Maximus skulle få gå konkurranselydighetskurs for Thomas i Drammen, men da han han stort sett hadde fått tatt det med ro i hele juli,august, september og november ble det Ember som fikk være med på dette også. Torger har derimot drevet gradvis opptrening av Max'en og til vår store glede kan vi konstatere at han idag tåler mye mer enn i sommer, ikke bærer preg av fysiske belastninger som det å trekke på ski samt generelt virker mye friskere og raskere! Vi har enda ikke måttet benytte oss av medikamentet Mestinon, som vi fikk på resept i Oktober!

For kommende år har jeg både mål og drømmer.
Konkrete mål for Maximus er blandt annet å

Delta på kurs igjen sammen, bare han og jeg!
Starte freestyle ila året! Vise alle hvor artig vi har det sammen og at en Norsk riesengutt også kan danse! ;)

Freestylen har vist seg å være super trening for Maximus. Vi har plukket ut og trent momenter med Maximus sin kropp i tankene. Ingen belastende bevegelser eller positurer, bare momenter og øvelser han har lett for samt fungerer løsgjørende!

Jeg drømmer om at han vil fortsette å holde denne formtoppen, for gjør han dette vil jeg etterhvert kunne håpe på at Myastenia'en har gått i remisjon, slik enkelte forskere mener at den kan. Holder han formen vil jeg i tillegg kunne begynne å tenke på å gjennoppta lydigheten, som både han og jeg syntes er rasende festlig, men viktigst av alt er selvfølgelig det at Maxen har det bra, er frisk og rask!!

Mål for Ember:

Starte LP kl1 ila våren/sommeren
Få opprykket til LP kl2
Være startklar til LP kl2 ila året

Og så er det meg da,, jeg har så mange mål at det nesten gjør vondt. Utfordre meg selv mer. Gå kurs for instruktører jeg ikke har gått for tidligere. Prioritere andre ting enn hund høyere. Reise. SLUTTE Å RØYKE.. Nei huff, jeg har så mange mål, både hunderelaterte og ikke hunderelaterte, at det ikke får plass her på bloggen. De får forbli i mitt hode, og i hundenes treningslogger ;)

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!!!

Jeg ønsker dere kun det aller beste i det nye året!

Vintergleder!

2010-12-30T17:05:00.005+01:00

Mad-Max'en har idag prøvd seg som sledehund!

Torger, min samboer, har vært kjempeflink og benyttet maximus sin gode form den siste tiden til systematisk opptrening.
De har jogget, gått på ski og hadde sist uke sin første ordentlige skitur der Max fikk gjøre det han elsker mest: dra som han har fanden hakk i hel!
Han trekker like mye oppover som bortover, og i nedoverbakkene.... ja jeg trenger vel ikke si annet enn at det var i en nedoverbakke jeg brakk skiene i fjor vinter. :/

Da han ikke reagerte negativt fysisk, på denne turen i lysløypa med Torger, tok vi idag turen til Anne Carlsen for å prøve hennes nye leketøy: hundesleden!
Har man en hund som liker å dra, som finner indre motivasjon i det å virkelig legge seg i selen, så vet jeg nå at den ikke bryr seg spesielt om å ha en slede hengende bak seg og ei heller det å ha to deilige riesen-damer rett i helene. Skal den FREM når den kjenner det butter imot i selen, ja så spiller forstyrrelser ikke spesielt stor rolle! Selv ikke en liten gul råtte som svirrer løs fram og tilbake over veien.

Wow... dette var KJEMPEKULT og uten tvil gjøres flere ganger!.
Jeg gleder meg til å ta ibruk de nye fjellskiene jeg fikk til jul og kanskje jeg skal kjøpe meg en slik "spark" til vår/sommer og høsthalvåret?

Bildene nedenfor ble tatt før vi satte hundene foran sleden. Desverre gikk kameraet i stykker når vi først hadde satt avgårde, så jeg fikk ikke tatt bilder av skjegg-spannet over isen.
Eller kanskje det ikke var så dumt at det gikk istykker, for da MÅ man jo ha nytt ;)

Er han ikke den flotteste Riesen gutten i HELE VERDEN!?? ;)

Hvorfor Klikkertrening

2010-12-29T13:05:00.010+01:00

Regner med at de aller fleste hundemennesker ikke kan ha unngått det Ceasar-Sirkuset som har preget romjulen i hunde-Norge/ Sverige.

På Facebook og webben generelt florerer det med innlegg om denne mannen og hans treningsmetoder som tema. Jeg har lest mange meget godt skrevet innlegg og vil blandt annet vise til hjemmesiden No Ceasar Millan der flere dyktige trenere og kompetansepersoner har skrevet sitt svar på diskusjonene rundt denne mannen.

Ellers er det flere andre flotte innlegg som kan sees "samlet" på canis-bloggen, og jeg må si jeg er hjertens enig i hva disse skriver om denne kontroversielle mannen og hans besøk til skandinavia.

MEN.. det er flere bloggere som har skrevet innlegg om hvorfor nettopp DE driver med klikkeertrening vs tradisjonell trening, som en vidreførelse av diskusjonene rundt treningsmetoder. Jeg har lest bloggene, funnet de interessante, men stusset litt ved noen av punktene.

Jeg har 100 blogg tanker i hodet om dagen, skulle gjerne hatt fri i MINST en uke slik at jeg fikk skrevet ned alle tankene jeg har i hodet om dagen, men jeg har faktisk lyst til å prioritere å skrive noen linjer om nettopp dette. Mange traditionelle trenere irriterer seg grønne over oss klikkertrenere, og noen ganger forstår jeg det faktisk veldig godt.

Det er tilsammen 4 punkter, fordelt på to blogger, jeg reagerer litt på.

1) At vedkommende benytter seg av klikkertrening da de ikke ønsker å utsette hundene for ubehageligheter og/eller vold under trening.

2) De ønsker å ha det artig under treningen

3) At hundene også skal synes det er moro å trene.

(Treningen skal være til glede for begge parter)

4) At man ønsker en grunnfilosofi/tanke bak treningen som er vitenskapelig basert.

Jeg syntes nemlig ikke dette er "gode grunner" hvis formålet er å trekke ut forskjeller på tradisjonell trening vs. Klikkertrening.

En annen ting er at jeg syntes det er trist at disse to "leirene" hele tiden skal trekke ut forskjeller, og på denne måten skape større avstand til hverandre enn hva som strengt tatt er tilfelle. Jeg syntes ikke det er rart at kløften mellom "leirene" noen ganger virker enorm da vi ALLE bidrar til å skape en forestilling av at vi befinner oss milvis fra hverandre og er to VIDT forskjellige ting.

Nå må jeg understreke at de bloggere jeg henviser til i de 4 punkter ovenfor også har MANGE ANDRE grunner jeg syntes er supre- og ikke kunne sagt meg mer enig i. Jeg skal selvsagt også nevne noen av disse, men først gjøre greie for hvorfor jeg ikke helt holder med i de ovenfor.

Jeg har sikkert vært veldig heldig og "havnet rett" fra den spede begynnelsen av min hundeinteresse, men av de 14 år jeg har trent hund er det kun de siste 5 årene jeg virkelig kan si å har vært 100% "klikkersk" (om jeg slipper unna med å bruke et så dumt ord)

I all hovedsak har jeg altså vært å betrakte som "tradisjonell" i de resterende 9, men uten at jeg av den grunn har benyttet meg av ubehageligheter, vold, tvang eller makt i mitt hundehold.

Jeg mener sterkt at det blir direkte feil å sidestille båsen "tradisjonell trening" med bruk av aversiver i treningen!

Jeg kan med hånden på hjertet si jeg kjenner mange svært dyktige hundetrenere, som benytter seg av lokking og luring men IKKE av aversiver eller vold, tvang og makt! Jeg syntes det nærmest blir en fordumming av denne gruppe trenere å påstå de ikke har oppdatert kompetanse på konsekvenser/negative effekter av denne form for virkemiddler kun fordi de lokker og lurer!

Det blir altfor stort fokus på korrigering når man benytter seg av det løssluppne begrepet "tradisjonell trening". Man KAN selvfølgelig være svært så kyndig til tross for at man ikke har valgt å benytte seg av klikkertreningen!

Det at både eier og hund skal ha det artig i/under treningen syntes jeg desverre også blir helt feil. Spør man de ALLER FLESTE som driver med hund som hobby svarer de nettopp at de gjør dette fordi det er gøy! Jeg leser mellom linjene (men kan tenkes det er feil) at dette kanskje er myntet på de trenere som virker tydelig irritert på trening, som mener hunden gir de fingeren etc. Men også DISSE må tydeligvis syntes det er såpass artig at de fortsetter!

Alle kjenner vel til at sålenge man opplever mestring, og DET gjør sikkert også disse trenerene, så tåler man noe motgang. Slik er det vel også for de som tilsynelatende er mye irriterte og frustrerte. Man hadde ikke trent hund om man syntes det var PYTON, ergo kan jeg ikke skjønne annet enn at man syntes det er gøy om man trener etter den ene eller andre tanken!

Og hundene da? Syntes DE det er artig å trene med sine tradisjonelle trenere? Jeg vil tørre påstå at flertallet av hunder i Norge som syntes det er gøy å trene faktisk trenes av tradisjonelle trenere. Nå mener jeg SELVSAGT ikke at klikkerhundene ikke syntes det er like gøy, men mener å stadfeste det ufravikelige faktum at majoriteten av norske hundetrenere enda ikke trener etter "klikkertanken". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært rundt på forskjellige klubber og treninger der det kun benyttes lokking og luring og sett hunder som fryder seg under treningen. Hunder som VIL jobbe og hunder som løst og ledig jobber uten tanke på avstraffning.

Nå skal det også sies at jeg har sett min del ubehageligheter, men dette har heller vært unntaket som har bekreftet regelen. Jeg VET at dersom hunden skal kunne lære noe som helst må det benyttes forsterkning og det med LEKEN som forsterker har faktisk den mer "tradisjonelle treneren" lenge vært dyktigere på!! Nå er leken på frammarsj også innenfor klikkertreningen, men vi har helt klart noe å lære av andre miljøer når det kommer til denne!

Sist men ikke minst, når vi først er inne på begreper, blir det feil å si at klikkertreningen er vitenskapelig basert og dermed legger i kortene at den tradisjonelle treningen ikke er dette. Uansett metode benytter man seg av læringsmessige prinsipper, hadde man ikke gjort dette ville ikke hunden ha lært!

Med mange år som tradisjonell trener i ryggen vil jeg minne alle klikkertrenere på at det er den SAMME LÆRINGSTEORIEN vi benytter oss av. Det er ikke så fundamentalt anderledes som mange vil ha det til! Forsterkning for å øke sannsyneligheten for en viss atferd, lære hunden noe nytt eller bibeholde det den allerede kan, og straff for å minske sannsyneligheten for en viss atferd OM man ønsker å benytte seg av dette.

At straff fungerer er et vitenskapelig ufravikelig faktum, men om vi ønsker å benytte oss av den er en annen sak! Læringsteorien og atferdsanalysen belyser en hel del fenomener og begreper vi ikke ønsker å benytte oss av i treningen av våre hunder, men de ER vitenskapelig baserte!

Jeg hadde faktisk en veldig artig opplevelse rett før jul.

Jeg holdt en teorileksjon for en meget dyktig gjeng hundetrenere- og instruktører, som hadde lyst til å lære mer om shaping, da en av kursdeltakerene påpekte hvor likte våre tenkesett i bunn og grunn var! Som om det kom som en kjempeoverraskelse, som om vedkommende hadde trodd vi kom fra to forskjellige verdner.
Hadde man i tankene klikkertreningens "varedeklarasjon" og innlæringsveien fra start til mål var det egentlig kun et punkt som virkelig skillte seg ut, nemlig at klikkertreningen bygger treningen på repertoar av atferder som hunden tilbyr frivillig (uten kommando)

Disse trenerene jobbet belønningsbasert, benyttet seg av belønningsmarkør, splittet øvelsene opp i momenter og hadde ellers mange fine tanker som liknet de klikkertrenere jobber etter, men de lokket og lurte.

Grunnen til at JEG valgte klikkertrening etter mange år som "tradisjonell trener" har nettopp med dette å gjøre, grad av hundens egenINITIATIV.

Jeg valgte IKKE klikkertreningen fordi jeg ville ha det gøy, fordi jeg ville at hunden skulle ha det gøy eller fordi jeg ikke ønsket å benytte med av straffeprosedyrer i treningen.

Jeg hadde det allerede gøy når jeg trente, hunden hadde det artig og jeg påførte ikke hunden hverken ubehag eller vold.

JEG VALGTE KLIKKERTRENING FORDI JEG OPPDAGET AT HUNDENS EGENINITIATIV FØRTE TIL FLERE POSITIVE TING:

Lærer hunden å ta egne initiativ
Hunden lærer å ta ansvar for treningen, ta ansvar for leken gjennom engasjement!
Hunden ble mindre hjelpeavhengig
Når den ble mer aktiv i treningen erfarte jeg et større potensiale for læring. Den lærte fortere samt at læringen satt bedre. Treningen ble mer effektiv.
Hunden fikk lettere for å generalisere atferder som ble lært inn med få hjelpestimuli
Atferden satt plutselig bedre og det ble mindre nødvendig med stadig reperasjonstrening.

For meg handler det altså om effektivitet i treningen.

Og så vil jeg gjerne "stjele" noen av de punktene til de bloggerene jeg har henvist til over, de punktene jeg holder helt med om:

Jeg ønsker en treningsform der vi utgår fra det synlige og observerbare
Jeg vil at treningen skal være så effektiv som mulig.
Jag ønsker å hele tiden utvikles og utfordres i mitt tenkesett. Og nettopp DERFOR oppsøker jeg også miljøer som ikke tenker HELT som meg selv. Det er alltids noe å lære av dyktige trenere som ikke betegner seg selv som klikkertrenere. Ofte er visse aspekter av treningen mer lik enn man skulle tro!

GOD JUL

2010-12-24T12:38:00.004+01:00

GOOOD JUL OG GODT NYTT ÅR

ALLE SAMMEN!!

Kurs i Drammen

2010-12-21T16:37:00.011+01:00

Vi var på kurs i Drammen, for Thomas Stokke, helgen som var.
Da jeg står på veien ut døren for å holde kurs får jeg ikke skrevet så mye, annet enn at
kurset som vanlig var knallbra, Ember var/er en liten prins og jeg nå må se meg ut noen stevner på vårparten, slik at jeg har en fast dato- eller deadline om du vil- å forholde meg til.

Skrekkblandet fryd.. Vi begynner å nærme oss! :D

Signalkontroll på fri/på plass
Ember skal holde posisjon til RIKTIG signal gis

Frivillig Hoppstå- Etterhvert også i utgangsposisjon
(Det syntes bare ikke på bildene ;)

En UTROLIG trivelig gjeng. Alle "gamle" kjente

Gøye håper på en liten vaffelbit

En bit til Kjersti- og en bit til Gøye ;)

Vakkreste Sirkushunden Jippi, Som jublet over svenske kjøttboller ;D
Ja belønningskvaliteten skal man ikke kjimse over

Hedda og Anja suser avgårde mot start i Kl 3
Her er det neseprøven som står for tur

Helgens blinkskudd
Mette og Pipp's koser seg med triks etter en laaang helg på kurs

Kjeding

2010-12-11T22:54:00.002+01:00

På trening fredag gikk det opp for meg at momentene til øvelsene i kl1 virkelig begynner å bli bra. Det er rart med det, men hver gang ny valp kommer i hus virker det som om det kommer til å ta en evighet. Nå 6 mnd senere er jeg overrasket over hvor fort det har gått.

Slik er status pr idag:

Tannvisning: Ember viste tidligere tegn til at han ikke syntes dette var det artigste momentet han kjente til, trakk seg noe unna, så her har vi tatt det varsomt. Idag ser det derimot ut som om han har etablert en god assosiasjon. Når han nå virker trygg og glad i momentet må det generaliseres til flere "dommere" og alle delmomenter- som fungerer greit hver for seg- må dessuten kjedes
Fellesdekk: Har jobbet med tid og det å innføre andre hunder separat, under frivillige dekker. Nå er det på tide å sette de to sammen. Siden denne treningen har skjedd frivillig har hunden alltid lagt seg i front for meg og vi har aldri avsluttet med sitt opp i posisjon. Nå er det på tide å kjede alle del momentene, da selvsagt uten annet fokus enn dette.
PS: Ember må først lære å sette seg opp i posisjon! (ved min venstre side)
Lineføring: Vendingene er OK, han kan trekke noe ut i høyre- og helt om vendinger. Dette må det jobbes mer med. Holdtene er fine og temposkifter fungerer bra.
Det må jobbes mer med det å kunne sitte i utgangsstilling over litt tid samt jobbes videre med det å strekke strikken/kunne gå lengre strekker.
Dekk fra holdt: Alle momentene sitter hver for seg og vi har begynt å kjede disse. Ikke uventet må vi jobe oss gjennom det å kunne VENTE på dekk-signal. ;)
Innkalling: Har kjedet momentene. Fungerer meget bra.
Stå under marsj: Ember er blitt mye flinkere til å kunne fryse i posisjon. Momentet "det å bli stående" og selve hoppståmomentet fungerer bra hver for seg. Har innført hoppstå under baklengs marsj, også på signal. Veien videre består i å kjede de to del-momentene sammen i baklengsmarsj samt innføre denne i framlengsmarsj.
Hopp over hinder- Blankt, men har ønsket meg hoppehinder til jul ;)
Avstand: fungerer fint, også på signal, på kort avstand. Har derimot aldri startet med hunden i utgangsposisjon eller avsluttet med sitt opp ved min venstre side. Han må først lære sitt opp i denne posisjonen og deretter må vi kjede momentene.

Etter å ha skrevet ned denne statusen ser jeg at det nå er på HØY TID å sette delmomentene sammen til hele øvelser. Det spiller ingen rolle om vi feks ikke er oppe på riktig avstand i avstandskommanderingen enda, dette kan vi jobbe med separat.

Jeg kommer til å baklengskjede delmomentene til hele øvelser, men vil også begynne å forlengskjede små konkurransemessige kjeder. Jeg er fullstendig klar over at dette er en av mine svakeste sider som trener, at jeg er så opptatt av detaljene at hunden ikke får den helhetstreningen den burde hatt, så her må jeg nå ta meg i nakkeskinnet. Dette BURDE blitt introdusert for leeenge siden. Egentlig burde jeg innført det å kjede-jobbe over tid- jobbe seg gjennom mer enn en ting før belønning allerede når Ember kunne 2/3 momenter.

DET SPILLER INGEN ROLLE OM DETALJENE ER HEFTIGE DERSOM DET BRISTER I HELHETEN!! Da vil man uansett ikke komme seg gjennom hele programmet helskinnet ;)

Signalkontroll

2010-12-08T11:47:00.010+01:00

På mandag skrev jeg et innlegg der signalkontroll, eller mangelen på denne, stod sentralt.

Når jeg leser dyktige hundetrenere/bloggere sine innlegg om nettopp signalkontroll syntes jeg disse både er svært godt skrevet og inneholder masser av informasjon til hvordan sette signal på etablert atferd. Se blandt annet Morten Egtvedt sin blogg, han har skrevet flere svært gode innlegg/artikkler om dette.

Jeg drister meg til å klippe og lime inn trinnene Morten har skrevet så grundig om i sin blogg:

1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.

Men, jeg spør meg selv om noe mangler?

Si at du har vært flink med trinn 1- 5, jobbet deg grundig og systematisk gjennom disse. Vil det nødvendigvis si du har GOD signalkontroll?

Ha i tankene at at jeg klaget over dårlig signalkontroll på trening mandag.
Jeg ønsket å gjøre et lite forsøk på å se hvor det er det brister for oss, og kjørte dermed en økt på trinn 5: Skille mellom innlærte signaler hjemme i stua.

Dette ble resultatet: 9 av 10 riktige

Nei jeg gjorde det ikke vanskelig, men dette hadde ikke vært mulig i kløftahallen på mandag.
Det jeg funderer på er hvorvidt mangelen på stimuluskontroll i kløftahallen, eller andre steder der hunden er en anelse varmere i topplokket, derfor skyldes generalisering eller manglende signalkontroll. Det er sikkert en blanding av de to, men kunne jeg ha gjort noe (som en videreutvikling av steg 5, eller et steg 6) for å lette overgangen stimuluskontroll og/eller generalisering?

Selv om man HAR test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (Trinn 3) er det nemlig noe ganske annet når hunden skal skille på flere signaler med forstyrrelser, i situasjoner der hunden har et høyere aktivitetsnivå eller rett og slett må konsentrere seg om signalens som gis til tross for mye "støy". Med støy mener jeg flere andre elementer i miljøet/situasjonen som gjør det vanskeligere å diskriminere.

Slik jeg forstår mange av disse artikklene jeg henviser til ovenfor mener man dette, når man har kommet over steg 5, er en del av generaliseringen (??).
Slik innleggene framstår, og videoene/filmsnuttene også for den saks skyld, innføres det lite form for variasjon på punkt 4 og 5. Joda, tullesignaler er er jo så absolutt en form for forstyrrelser, men dette er også det jeg biter meg merke i av forstyrrelser.
Det er FOR ALL DEL utrolig viktig for diskrimineringen i en begynnerfase å ikke innføre for mange konkurrerende stimuli, men jeg mangler fokus eller utbrodering på det å innføre variasjon.

Hvorfor er det slik at 1 stk atferd utsettes for "generalisering" i trinn 3, men at man ikke utsetter punkt 5 for den samme proofingen? Ville ikke dette gjort generaliserings og diskriminerings prosessene lettere?

Etter min erfaring er det ikke ofte problemet ligger i det å kjøre økter med 1 signal i vanskeligere situasjoner.
Ofte byr det heller ikke på problemer når flere signaler gis i "vanskeligere stitasjoner" med mulighet for hunden til å nullstille seg imellom hvert signal. (Gjennom lek eller "pauser")
Erfaringsmessig er det vanskelige å kjøre en økt med flere signaler etter hverandre, relativt hyppig i en og samme økt, der hunden virkelig må holde konsentrasjon og agere "rett" til tross for støy.
Tenker man seg at det med å innføre "støy" eller kvalitetssikre signaler IKKE tilhører "oppskriften" på signalkontroll, men snarere generaliseringen?

Erfarne og/eller dyktige hundetrenere vil mest sannsynlig ha et slags trinn som på en måte står midt mellom signalkontroll og generalisering, en slags blanding av de to.
Men hva med "nye klikkertrenere", vil de oppfatte stegene ift stimuluskontrollen som like sterile som meg? Ville det ikke vært fint med et ekstra punkt bare for å vektlegge viktigheten av det å innføre variasjoner for å sikre diskriminering og generalisering?

Det kan godt hende jeg har feil, men jeg tror utfordringen til Ember og meg ligger i det å holde hodet kaldt nok i en situasjon der han har en høy forventning til lek og morro. Kjører vi et og et signal blir det sjelden feil, men når flere kommer etter hverandre blir det fort "gutsing" og feilprosenten blir høyere. Dette er selvsagt delvis grunnet dårlig generalisering, men jeg mener så absolutt jeg kan lette denne overgangen dersom jeg klistrer på et slags punkt 6 til trinnene for stimuluskontroll...
Kanskje det å gjøre det vanskeligere i en kjent situasjon? Endre på NOE når vi trener etter punkt 5. Gjøre det gradvis vanskeligere?

Jeg har for eksempel som plan å utfordre i hjemmemiljø framover, i et miljø han ligger på en høy mestringsprosent. Når jeg VET Ember lett mister konsentrasjonen i en mer "oppildnet" sinnsstemning ønsker jeg å få denne sinnsstemningen fram hjemme, gjennom god lek, og trene nettopp det å diskriminere mellom flere signaler NÅR han befinner seg i denne tilstand. Leke og herje- signal- belønne med mer lek- signal - osv osv.

Er jeg HELT på jodret dere? Jeg har ikke klart for meg hva et event trinn 6 skulle ha for definisjon, men artig å høre hva dere mener.

Og så, litt sånn på tampen. En liten filmsnutt av dekk-sitt opp. Ember har blitt svært flink til å vente på signal, men nå ser jeg at fokuset må skiftes over på frivillige skifter på avstand. Med en gang avstanden øker blir han usikker og ikke like rask i skiftene.

Liten oppdatering

2010-12-06T14:20:00.005+01:00

Den seneste tiden har vi vært pokker så produktive.
Da jeg har hatt fri hele uken har jeg fått trent et par økter daglig her hjemme og møtt Ellen til trening på kveldstid, både på Ullevåll og i treningslokale/drivhuset til Drammen Hundepark.
Søndag dro vi som heiagjeng/tilskuere til freestyle arrangementet i Drammen og jeg må få benytte anledningen til å skryte uhemmet av Ellen og Frikk, trampeklappet i publikum var en god indikator på at de virkelig fikk "showet" og vist sitt flotte program!
GRATULERER SÅ MYE MED SEIER OG OPPRYKKET ELLEN!!
Jeg og Ember fikk "stevneplass" erfaring og verdifull passivitetstrening!
For å toppe det hele reiste vi idag avgårde til kløftahallen og møtte Anne Gry og Udda til trening.
For det første har jeg den siste uken lykkelig lagt merke til at Ember er en miljøsterk liten gutt. Trening på nye steder samt trening i stevnemiljø utgjør ikke noen stor utfordring for fokus og treningsiveren, til tross for at han befinner seg midt i 1 pubertet.
Når han IKKE er på jobb er han derimot et pubertetslus uten sidestykke og passivitetstreningen på Søndag var langt ifra noen lett affære. Han roet seg fint etter hvert, men det ble i vanskeligste laget å sitte inni en relativt liten hall med mange andre hunder som bjeffet og danset i en salig blanding. Vi er med andre ord enda ikke kommet så langt at jeg kan forvente meg suksess i en slik setting, så her må vi rygge tilbake noen steg.

Hjemme har vi jobbet mye med det å holde posisjon, tatt stadgaen ut an selve hoppstå-momentet, og kun fokusert på det å holde posisjon mens jeg er i bevegelse. Hovedfokuset har vært på å fjerne den omvendte lokkingen.
Hjemme, i kjent miljø, kan Ember nå stå til tross for at jeg beveget meg rundt, løper fram og tilbake- også forbi han. I tillegg har vi begynt å shape endel triks, noe som alltid er like artig da det å være aktiv er hans desidert sterkeste side. Det er morsomt å se hvordan han løser oppgavene med god konsentrasjon

Også "Ute på trening" har fokuset i stor grad stått på våre utfordringer med ro i posisjon.
Treningen har bestått i det å holde posisjon etter frivillig dekk- eller hoppstå, først i front og deretter under baklengs marsj. Det er enda ikke snakk om lange tiden, men jeg syntes unekltelig treningen har gått framover.

Det jeg derimot bet meg smertelig merke til idag, på trening i Kløftahallen, var hvor utrolig dårlig stimuluskontrollen var blitt!! Vi har kun kjørt økter på frivillige atferder den seneste tiden, og DET har virkelig båret frukter... men jeg ser utvilsomt at jeg må balansere dette.
Det slo meg var dessuten: Har jeg noen gang kjørt økter m stimuluskontroll andre steder enn i hjemmemiljø?

Vel, uansett, Ember har som sagt jobbet mye med Frivillige hoppståer den seneste tiden og dette var tydeligvis det som stod i hodet på han idag.
Han hoppet og hoppet og hoppet, hadde store vanskeligheter med å vente på signal og når dette gikk fint hoppet han bare enda høyere til signalet sitt og dekk :/
Jeg måtte gå laaangt tilbake, til kun dekk signal i sammenheng med "værsegod" til avstandsbelønning før han ble sanset nok til å kunne skille mellom kun dekk og sitt.
Jeg ville ikke dra inn hoppstå signalet da det i bunn og grunn er dette han kan dårligst. At han repeterte denne atferden gang på gang tror jeg utelukkende kommer av at den er forsterket opp gjentatte ganger ila de siste dagene.

Vel, jeg fikk meg litt av en oppvekker, det er ikke lenge siden jeg skrøt av fin signalkontroll på kurset til Thomas og Fanny :(
Jeg ser at jeg

MÅ fokuseres mer hyppig på signalene. Det er et MUST for en lydighetshund å ha GOD signalkontroll, hvertfall på stå-sitt og dekk. Det sies at signalkontroll er ferskvare, og da er det jeg- ene og alene- som er ansvarlig for at disse ikke går ut på dato!
MÅ jobbe mer med å kunne vente på signal- også i situasjoner der han ikke er like rolig som inne i stua/utpå kvelden.
Må være flinkere til å drive generalisering, selvfølgelig 1 og 1 signal- men også det å kunne skille flere fra hverandre i samme økt!
Jeg ser at jeg utvilsomt har syndet endel med generaliseringen av signalene, så turer framover vil absolutt bli benyttet til dette. Men signalkontrolløkter må også flyttes utenfor stueveggen. Det er kun 2 uker siden vi hadde noen økter her hjemme der Ember skilte veldig fint på flere signaler i samme økt, men på treningsplassen idag var det altså vanskelig med kun 2!
Vi må få flere atferder på signal, slik at vi har flere å jobbe med!

Og SÅ må jeg jo også få dra fram noe av det som virkelig begynner å bli bra. Tannvisningen er så og si i boks. Fri ved foten begynner virkelig å likne på noe! Innkallingen er knallfin! Dekk fra holdt er rask og momentan og apporten har god fart ut-og inn og godt grep inne hos meg, her må vi derimot jobbe litt mer med opptaket.

Og så er det skjønneste danse-Maxen da. Han skal få sitt eget innlegg om ikke lenge!! :D

Tips til ønskelista

2010-12-03T23:45:00.006+01:00

Drømmen er å ha 22 000 NOK til rådighet, hvorpå rubbel og bit skal brukes på hele Chicken Camp rekken til House of Learning, men blir nok en liten stund til for å si det slik.

Denne DVD'en vil derimot helt klart fungert som et lite plaster på såret :)
Blir den ferdig før jul står den høyt opp på min ønskeliste!!

Kurs i Fjugesta

2010-11-29T14:28:00.005+01:00

Ember og jeg har vært på kurs i helgen.
Vi pakket snippsekken og reiste til Fjugesta fredag kveld, for å gå kurs hos Klickerklok lørdag og søndag. Thomas og Fanny er "gamle kjenninger", to dyktige instruktører som alltid har mange gode tanker og nyttige innspill!
Jeg setter pris på at vi kan ha en åpen dialog, at de er dønn ærlige og ikke minst at de er dyktige på å se den enkelte hund/fører sine sterke og svake sider.
Jeg dro for å få et nytt syn, nye innspill, på min og Ember sin trening.. noe jeg så absolutt fikk!

Først og fremst må jeg IGJEN få skryte hemmningsløst av min lille gule, han er virkelig et lite gullkorn! For et funn!
Han er en fryd å ha med seg, er tross sitt hormonelle lille hode helt fokusert på oppgavene han blir gitt og har en arbeidskapasitet jeg ikke har opplevd makan til. Han er min egen lille duracellkanin :D

Fanny nevnte flere ganger ika kurset at han likner mye på hennes gamle BC Missy, noe jeg både tar som et kompliment men også et signal om at jeg må holde tunga rett i munnen når vi trener. Ember er en hund som vil så FRYKTELIG MYE, han gir 200%, noe som ofte gjør seg utslag i at han "overarbeider" momenter. Et godt eksempel er Fri ved foten og venstre vendingene.
Han overdriver travet, slik at det ser ut som en mindre god blanding av passage, halting og sprett samt overdriver bakpartskontrollen.
Min lille skrue, et skikkelig arbeidsjern som ikke ser seg fornøyd dersom han ikke "tråkker til". ;)

Det var hyggelig å høre at han er godt grunntrent, og det kom ikke som noe sjokk at vi MÅ ta skikkelig tak i stadgaen- det å holde posisjoner over lengre tid. Jeg fikk klar beskjed om å tørre å utfordre Ember og la han gjøre feil da han virket å respondere veldig godt på dette kurset gjennom. Jeg er kanskje rett og slett dum men ser ikke på passiviteten/stadgaen som noe stort problem. Vi kom langt bare på noen få økter ila kurset og tar jeg bare tak i dette har jeg tro på at dette vil løsne rimelig fort. Jeg var flink til å trene stadga en stund, til det begynte å bli bra, og så lot jeg meg rive med i Ember sin entusiasme over aktive atferder/momenter. Nå MÅ vi ta tak i det som virkelig er vår svakeste side for tiden og ikke kun leke oss med det vi er gode på ;)
Grunnet Ember sin entusiastiske innstilling fikk vi også beskjed om å jobbe mye med signalkontroll. dette er en hund som i sin iver på å GJØRE fort kan glemme å høre etter signalene som gis og bare "GUTSE".

Hovedfokus for kurset var for meg"fri ved foten". Jeg ønsket nye øyne og hjelp til å takle det uryddige travet. Jeg fikk mye god hjelp og enden på visa er at travet nå skal byttes ut med ganglaget skritt. Han bibeholder her fremdeles et godt engasjement og fokus, men i motsetning til i travet trår han godt ned på alle ben og momentet blir seende mye ryddigere ut.
Jeg syntes først dette var litt trist da en fri ved fot i skritt ikke blir like "flaschy", men ble fort korrigert av instruktørene og de andre deltakerene: det traven vi viste fram så nemlig langt ifra flaschy ut (ergo trav er ikke nødvendigvis det beste) og dessuten har Ember mer enn nok av heftige bevegelser han får vist fram under andre øvelser.
Vi skal altså trene FVF i skritt, fokusere på helt om/ høyrevendinger så han ikke får "overdrevet" venstrevendingene i like stor grad ogf ellers ikke glemme å utfordre også i dette momentet.

Ved siden av dette skal vi jobbe videre med å generalisere sitt, dekk og stå, både på avstand, i fri bevegelse, i baklengsmarsj og i utgangsstilling. Dette ønsker jeg å ta tak i snarest, både fordi det har stått på tapeten en god stund og fordi jeg ønsker å virkelig ta tak i momentene

Stå under marsj
innkalling med stå
Signalkontroll på de alle tre i bevegense- type mannekeng

Vi fikk ellers forsøkt oss på litt hoppteknikk, noe de fleste kanskje ikke assosierer med konkurranselydighet men snarere agility.Ember har derimot vist seg å ofte lande MIDT oppi LP hinderet, selv om det er lavt, og jeg ønsket derfor tilbakemeldinger på dette. Fanny mener at også LP hunder har godt av å lære teknikk ift hoppet, noe jeg ble fort enig i da vi fikk se Ember sin teknikk under en økt med fokus på nettopp dette. Hoppteknikk viste seg i tillegg å være KJEMPEARTIG så dette skal vi så absolutt gjøre mer av! vi fikk gode tips på både øvelser og hunderkombinasjoner!

Ember og jeg har storkost oss ila helgen, både med trening, hyggelige samtaler, godt vertskap og nye bekjentskaper. Ember var ikke spes interessert i Fanny og thomas sine små valper men falt ganske pladask for Marlene sine huskydamer. Vi syntes tydeligvis begge to at det er hyggelig med nye bekjentskaper ;)

Takk alle sammen for en super og svært produktiv helg

Ember vel hjemme, men ikke HELT ENIG i at den artige langhelgen
er over allerede.

Fokus og balanse

2010-11-20T12:46:00.003+01:00

Her om dagen skrev Lone et innlegget "kurskveld nr5", der en av de tingene hun skriver om er momentet "dekk og hold posisjon".
Eine, Lones hund, er i slekt med Ember og begge er de hunder med mye liv og lyst.
Jeg anbefalte Lone å bruke litt omvendt lokking i begynnelsen for å få Eine til å fryse i posisjon, ligge i ro, og på Lones spm om det ikke var vanskelig å fjerne denne igjen uttrykkte jeg at "Nei det er lett som en plett".
Jeg benyttet meg av dette på Ember i akkurat samme situasjon, han ble fort flink til å ligge musestille over lengre perioder og den omvendte lokkingen ble fort borte.

Veeel, NÅ tror jeg derimot vi har et lite prosjekt framfor oss. Jeg syntes utelukkende det er artig med en hund som vil MYE, men det bringer selvsagt også med seg nye utfordringer, slik som det å hele tiden ha fokus på stadgan: det å kunne holde en posisjon. Det å holde roen og "cool'en" vil mest sannsynlig være et livslangt fokus på denne lille ivrige skapningen.
Desverre er jeg enda ikke helt blitt vandt til dette og tar megselv i å "missligholde" dette fokuset. Jeg burde skamme meg. Legg blandt annet merke til begynnelsen på begge disse filmene jeg legger ved. Jeg LOVET megselv for en stund siden at jeg ikke skulle sette igang med selve treningen før Ember klarte å stå i ro, ha dette som en slags "igangsetter" av meg. Jeg var flink en liten periode, men se nå: Han står ikke stille et eneste sekund men tramper uavbrutt eller hopper og spretter rundt meg. Huff.... skjerpings!!

Vi har den senere tid jobbet med de frivillige posisjonsskiftene dekk- og sitt opp, noe som for Ember innebærer mye aktivitet og intensitet. Ember har svært lett for aktivitet og det å shape fram nye aktive atferder er sjelden noen utfordring, det som i hans tilfelle krever endel trening er det å sette disse i system og på signal ;)
Igår hadde i vår første økt med det å vente på signal. Jeg hadde planlagt å legge endel verdi ned i det å bare holde posisjonen mellom skiftene, men at fokuset ila øketene skulle bli nærmest bare dette hadde jeg ikke ventet. Jeg har trent både det å holde posisjonene dekk og sitt på trening, uten å blande inn posisjonsskiftene, og dette har gått veldig bra.
Nå er det slett ikke rart at han koblet disse øktene med skifter da disse er shapet inn på det samme teppet vi trente på under disse øktene, men uansett: Fokus kommer til å ha følgende prioritering framover

Holde posisjon- det skal legges mye verdi i dette
Fjerne den omvendte lokkingen- og dette tror jeg ikke vil bli like enkelt som når Ember holdt posisjonen i dekk, og enda ikke hadde lært et skifte. ;)
Skiftene.... som jeg for all del tror blir kjempe fine til slutt :D

Og så skal vi kjøre mange frivillige dekker- og sitter uten skifter!!

Vi kjørte også en liten økt med det å holde fast apportbukken, nå i utgangsstilling.
Det er egentlig bare selve innkomsten som gjenstår da han har fin fart og intensitet ut og griper apportbukken med et godt grep. Jeg ønsker å ha på plass et godt grep i utgangsstillingen før vi begynner å kjører frivillige innkomster med apporten. Vi har fjernet den omvendte lokkingen når han holder fast i front, men ser at jeg heller ganske ubevisst bruker denne når han skal holde fast i utgangsposisjon. Hmmmmm... dettemå fjernes sporenstreks ;)

Pipingen i bakgrunn er MaxiTaxi som også vil være med... han fikk en økt m stimuluskontroll på snurr og frivillig løfting av labber på avstand til slutt :D

Stollek

2010-11-14T15:09:00.004+01:00

Kjersti og jeg leste begge referater fra Maria kurs i Hønefoss helgen 23-24okt. Gjengen på kurset fikk i lekse å lære hunden å runde en stol/gjenstand fram til neste samling. Dette er en flott "ta i" øvelse bort fra fører samt at det er en genial måte å få hunden i fart mot deg om du trener innkalling m stå eller dekk.
Jeg påbegynte dette med Ember allerede for flere mnd siden, men så var det dette med de gode hensiktene da. Hjelper ikke om man ikke gjør noe med de!! Etter 1 økt ble det hele glemt.

Motivert av blandt annet Christine sin blogg ble enige om å utfordre hverandre. Ikke kan VI være noe dårligere enn deltakerene på Mariakurset ;)
På 3 uker skulle vi lære Gøye og Ember å runde en stol på 10meters avstand.
Imorgen har det gått 3 uker siden utfordringen ble gitt og status er følgende:

Ember kan runde Stolen om han først sendes på kortere avstand.
Om jeg hadde sendt fra 10m på 1 forsøk tror jeg ikke han ville klart det..... pr. idag.
Han har suuper fart på kortere avstand, men blir nok litt usikker når vi øker opp til 10. Her blir farten ut noe redusert. Ikke så rart med tanke på hvor lite vi har fått gjort dette.... Ønsker meg innendørs treningshall med GODT underlag hundene ikke spinner avgårde på!!!

Jaja.. har vi klart det da kjersti? Gjalt utfordringen på 1 forsøk?

Litt film:

Superhunden, Personlige egenskaper

2010-11-12T12:03:00.004+01:00

Ember er nå blitt 8mnd og er alt jeg noen gang har ønsket meg i en hund. Jeg vet dette kan høres blærete ut, men det er overhodet ikke ment på den måten. Jeg mener ikke å være en skrytepave, snarere å uttrykke min glede og begeistring over denne lille gule skapningen!
Det er tross alt ikke min fortjeneste at han innehar et knippe personlige egenskaper som gjør han til en fryd å trene. Den æren får jeg gi oppdretter, foreldrenedyrene og ellers naturens gang :) Det er derimot et faktum at jeg nå for første gang får kjenne på akkurat hvor mye hundens iboende egenskaper og personlighet har å si for trening.

Jeg har flere ganger hørt folk uttale at "hundens motor er helt avgjørende for hvor langt man vil nå i treningen". Da jeg tidligere ikke har hatt hunder med Ember sin "drivkraft" har jeg misslikt dette utsagnet. Fremdeles syntes jeg det blir svært feilaktig å tilskrives hundens motivasjon dens generelle energinivå eller temprament, hundens motivasjon påvirkes av en mengde ulike faktorer, men gud hvor mye lettere det er å jobbe med en hund som innehar et visst sett iboende egenskaper.

Man skal være varsom med å bruke termer som "motor" og "drivkraft" da hundemiljøet og fagmiljøer enda ikke har kommet fram til definisjoner av disse, eller termer å enes om når man fokuserer på slike fenomener. Ofte har jeg hørt "mye motor" brukt på hunder jeg rett og slett har oppfattet som fryktelig stresset.
En ting som derimot er helt sikkert er at Ember innehar en personlighet med mye energi, et allment høyt energinivå, som utløses lett. Han er en rolig hund innendørs, men ute på tur eller i treningssammenheng er han som en V8 motor, tråkker man på gassen brøler motoren ;) Det å løpe innehar en indre motivasjon, det er belønning nok i seg selv å få strekke på beina og suse gjennom terrenget, noe som også påvirker treningen i positiv retning!
I tillegg til dette har en genetisk konstruksjon med en årvåkenhet, lydhørhet og et humør som gjør at han møter nye utfordringer og situasjoner med en positiv innstilling. Han er så glad at det gnistrer av han!!
Ofte assosieres "reaktivitet" med noe negativt, dette er et begrep vi ofte setter i sammenheng med problemhundproblematikk. Etter at Ember kom i hus har jeg derimot fått oppleve at dette også kan være svært positivt. Ember reagerer med en intensitet i treningssituasjoner jeg tidligere har har jobber hardt mot og drømt om, og dette kommer helt naturlig! Han "trykker til" med fart, intensitet og raske bevegelser uten at jeg egentlig har lagt noe vekt på dette!

Uansett hva man syntes om begreper som "motor", "drivkraft" etc er det ikke å komme utenom at jeg har fått en liten oppvåkning. Jeg skjønner nå hva folk har henvist til i samtaler rundt disse termene og ikke minst hvor stor påvirkning hundens egenskaper har på treningen eller resultatet av denne. Ember har en kombinasjon av medfødte egenskaper som gjør at jeg nærmest kjenner et press. Hos den riktige føreren er jeg sikker på at han hadde kunnet nå hvor langt som helst.. Om jeg klarer å føre han dit vet jeg neimen ikke, men jeg skal gjøre så godt jeg kan ;)

Hinki Pinki

2010-11-05T16:48:00.005+01:00

Nei, ingen av hundene halter. Overskriften henviser denne gang (takk og lov) ikke til helsemessige plager eller skader, men til Ember sin nye fri ved fot.

Man får det man forsterker, det skal være sikkert og visst, og noen ganger forsterker man helt ubevisst fram bevegelser man egentlig ikke vil ha.
Jeg har belønner høye benløft den seneste tiden, syntes jo dette er flott å se på, men har nok ikke klart å formidle til Ember at dette gjelder BEGGE framben og at han skal ha like mye ”tyngde” i begge ben når han setter de ned igjen! Jeg ønsket å få fram en "flashy" men jevn og balansert fri ved fot. Vel, shame on me!
Ember er en liten krabat som vil FRYKTEKLIG mye, han er glad i fart og spenning, er en runner som helst vil galloppere- og det FORT. Når jeg nå har belønnet litt for mye ”armer og bein” har dette bare ballet på seg. Hans nye fri ved fot ser nå mer ut som halting enn høye benløft med swung og spenst.

Jeg tror ikke det finnes noe lett svar på hvorfor det har blitt som det har blitt, men Ember sin iver/ attityd i treningen, min timing- og mine belønningsritualer samt mitt feilslåtte forsøk på å sette han inn i den mentale sinnsstemning jeg ønsket har nok alle hatt innflytelse. Uansett må jeg bite i det sure eple og konstatere at vår FVF ikke lenger er like ryddig.
Jeg har selvfølgelig forsikret meg om at dette ikke er noen reell halting pga smerter el ubehag. Han halter ikke i baklengs marsj, ikke på tur, ikke når jeg mønstrer han og ikke i noen andre gangarter, kun under FVF.

Jeg oppdaget først denne ”haltepinke” gangen Torsdag forrige uke, og har siden det diskutert bevegelsesmønsteret med flere dyktige instruktører/ hundetrenere
Noen mener jeg ikke bør fokusere nevneverdig på dette, at han med tid og modning mest sannsynlig vil legge av seg denne gangen selv og at dette er helt typisk for retrievere med mye motor og glede i treningen.
Andre mener man bør ta tak i dette med en gang slik at det ikke fastner til å bli et permanent bevegelsesmønster. One time is a fluke, two times is a trend, three times is a habit!!Selv heller jeg kraftig mot det siste, jeg vil ikke ha dette i fremtiden og er overbevist om at det mest sannsynlig vil bli et automatisert bevegelsesmønster dersom jeg lar det skure og gå!
Ofte er det slik at vi "kjøper" enkelte bristende momenter for å sikre en god helhet, men dette bevegelsesmønsteret er i MINE øyne ikke et bristende moment, for å sette det på spisser er det nesten hele helheten!! En særdeles viktig ferdighet da denne går gjennom hele programmet og ofte gir dommeren et viktig førsteintrykk av ekvipasjen. Nei jeg vil ikke at det skal se uryddig ut!!

En liten snutt av Ember sin nye fri ved fot, tatt den dagen jeg først bet meg merke i dette:

Ja så hva gjør man da? Neimen om jeg vet, har jo aldri vært borti denne problematikken tidligere. Planen er derimot å

Kutte ut klikkeren: Det er lett å belønne litt for presist IDET han løfter "hinke beinet". Ember har i tillegg til dette en veldig fin respons på klikkeren, men den jobber litt mot oss akkurat her. Han hopper/ spretter ofte til, og ergo får han ofte godbiten servert rett etter at beina har vært i luften- ikke i bakken.
Legge om belønningsform og plassering: Jeg skal heretter påse at han står med begge frambein godt plassert, med "tyngde og balanse", når godbiten serveres. Dette skal jeg gjøre både gjennom omvendt lokking og gjennom det å belønningsplassere langt ned. (Ember må legge tyngde på begge framben for å få tak i godbiten)
Legge om mentale innstillingen: Da Ember er en hund med MYE futt og fart vil det ikke være dumt å legge om forventningen til intensitet i denne øvelsen, fra INTENS -til jevn og balansert. Jeg kan ikke se annet enn at han uansett vil ha god attityd og et godt engasjement. Det skal ikke trenes FVF i begynnelsen av et pass, ingen flere "kaste el. jakte på belønninger" og ingen flere belønninger for "armer og bein". Kanskje ville det være positivt å innføre selvkontroll-momenter i FVF, slik at han må konsentrere seg mer og dermed går ned i intensitet? feks. leke synlig i hånden men at han må overse denne? Her kan vi jo bygge på i det uendelige og dessuten er det god kvalitetssikring.
Jeg skal forsøke en periode å enten gå saktere- eller raskere enn vanlig. Bevegelsesmønsteret er på sitt værste når jeg går "vanlig", han har da "tid" til å løfte frambenet høyt. (blir mer oppover enn framover bevegelse) Rolig gange ønsker jeg å gå for å få tyngde i steget. Raskere gange for å forsøke å forhindre at han får løftet det like høyt, men heller framover for å holde følge.

Noen som har noen gode tips er de hjertelig velkommen!!!!

NÅ skal jeg!!

2010-11-01T12:12:00.002+01:00

NÅ skal jeg!
Inspirert av alle flinke freestylere, og det faktum at jeg skal holde et shaping kurs rundt juletider, SKAL jeg lage et freestyleprogram med Maximus! Nå skal vi kose oss med å shape fram masse kule momenter...
En av tingene jeg har i tankene er en form for "Spanish walk". Vi har jo det å løfte et bein HØYT på plass allerede, dette blir vel en HELT NATURLIG påbyggning ;) Hadde ikke det vært kult?

Jeg har stor repekt for de som driver med freestyle, de er ofte svært flinke hundetrenere, systematiske og kreative. Nå skal jeg ogå prøve meg :D

Planen er å shape fram noe nytt

Løfte begge framlabbene, kanskje i en form for "spanish walk"?
Hoppe over meg på et eller annet vis
Mellom bena
Trave/ løpe rundt meg
Jobbe vendt vekk fra meg

Men også børste støv av de "gamle" triksene vi shapet fram en gang for leeenge siden. Dette blir bl.a. rygging, bukke, slalom og snurre. Dessuten har vi jo endel rene LP ferdigheter vi kan benytte os av, bl.a. sideveis forflyttninger, fremadsending

Meeen, å helprofft som dette blir det nok ikke! ;) Legg merke til at Tina Humphrey her har lært hunden gallppbytter. Wow, er det rart man lar seg imponere??!!!!

Passivitet og mental trening

2010-10-26T20:21:00.004+02:00

Har den seneste tid fokusert MYE mer på Ember sin evne til passivitet.
I tråd med Kerstins tanker om å ha på plass den passive passiviteten først (det å finne ro når ingen ting skjer- Type det å kunne legge seg/sette seg ned i situasjoner der hunden ikke blir utsatt for større forstyrrelser/ påvirkninger ) har vi den senete tiden oppsøkt situasjoner i hverdagslivet der målet har vært å tilstrebe samme ro som vi har hjemme når menneskene er opptatt med sitt.

Vi har gått turer i skogen med stolsekken på ryggen og tatt pause underveis.
I begynnelsen hadde jeg kun med Ember, satte han mellom bena eller hadde han på fanget, slik at jeg kunne kjenne kroppen hans og hvordan han etterhvert ble tyngre/mer avslappet. Dette er noe Eva Bodfäldt introduserte meg for når hun var her i sommer, og som jeg virkelig har fått sansen for. Med hunden nær kan jeg kjenne hvordan kroppen etterhvert blir tyngre, pulsen etterhvert faller samt høre hvordan pusten blir roligere!
I begynnelsen ble vi ikke sittende lenge, kun til Ember hadde funnet en god og avslappet sinnsstemning, før jeg rolig reiste meg opp, kopplet løs hunden og gikk videre. Jeg ønsket ikke at han skulle begynne å "kjede seg", pipe og ville videre, snarere finne ut at det lønner seg å slappe av. Det er DA vi går videre.
Etter noen repetisjoner meg dette økte jeg etterhvert tiden til jeg kunne sette meg ned på sekken, ta en røyk og prate litt i tlf før vi gikk videre. Fokuset var da ikke like mye på Ember, jeg holdt på med mitt mens han var med. Da vi kunne sitte i 15 minutter og Ember fant samme roen tok jeg etterhver med Maximus. Med begge hundene kopplet tok vi pause på turen, noe jeg faktisk bare syntes har vært utrolig deilig.. Litt meditasjon har aldri skadet noen ;)

Første økt med passivitet mens det SKJER NOE hadde vi på lørdag. Målet var å finne en situasjon der det skjedde NOE, men der dette ikke angikk Ember eller var FOR forstyrrende. Og hva var vel ikke bedre enn å ta han med mens Maximus fikk litt pelsstell!!? Det ble en fantastisk fin situasjon. Det skjedde noe oppe på bordet med Maximus, men dette var svært lite spennende og Ember syntes ikke det angikk han overhodet. Mens jeg og Anne Carlsen skravlet i vei la Ember seg etterhvert ned og tok en liten høneblund! :D
Idag møtte vi opp på en treningsgruppe i nærheten, gikk en tur alene før vi satte oss på stolen et lite stykke unna de som trente. Jeg hadde igjen Ember på fanget, slik at jeg kunne kjenne på kroppen hvordan han reagerte på de økte forstyrrelsene. Plutselig var det jo mye å holde øye på. Når jeg kjente han ble mindre spendt og tyngre i kroppen ventet jeg en liten stund, før jeg rolig reiste meg og gikk en liten tur med han. Dette gjennomførte vi 3 ganger ila kvelden. til slutt kunne Ember sitte og se på de andre hundene leke med eierene sine mens han tittet på, men satt TUNGT OG GODT på fanget til mamsen! FLOTT! :) Jeg var redd det skulle være å sikte litt i høyeste laget, men dette gikk bare kjempe fint.
Nå blir det bare å fortsette i samme dur, være flink til å ha han med i forskjellige situasjoner i hverdagen, ha han ute i pausene når vi selv trener og ha han med på treninger der vi bare er bivånere fram til jeg setter han i situasjoner med mer aktiv passivitet. I disse situasjonene SKAL han følge med- det kan angå han- men han skal fremdeles holde roen.
Skal skrive mer om dette senere.

Det er egentlig ganske artig å kun se på andre trene hund, slik jeg gjorde idag.
Det som slo meg aller mest var det faktum at folk svært sjelden virker være bevisst den sinnsstemningen de ønsker å skape i hunden . Enten i det enkele momentet, i øvelsen eller forbundet med en spesiell gjenstand.
For all del, jeg vet det er mange som er svært opptatt av dette, slik som mine trenings- og internett venner. Men ute i hundeverden forøvrig syntes dette å være en rimelig ny tanke. Jeg syntes det er rart. Når hunden min ser apporten vil jeg at den skal tenke "Yess Yess Yess, DEN VIL JEG HA!!" jeg vil at den skal syntes det er en løsgjørende og artig øvelse. Jeg vil at den skal springe fort, gripe fort, ha et godt grep.. ja rett og slett være intens i sin oppgave.
Når jeg har så klare tanker om dette er det mitt ansvar å påse at hunden har den riktige innstillingen, eller får denne, når vi trener momentene. Det er mitt ansvar å legge opp treningen slik at jeg får fram akkurat det jeg vil ha hos hunden, dens mentale innstilling.
Idag så jeg derimot mange eksempler på hvordan eiere lærer hundene sine at apporten er en guffen og ekkel sak, noe som kun skaper treghet, dårlige opptak, løse grep og alt i alt en lite frigjørende øvelse.
Jeg har ofte tenkt at jeg og Ember "henger litt etter" i forhold til ferdigheter jeg hadde ønsket vi skulle hatt inne på dette tidspunkt, men når jeg ser hvor fort andre går fram samt ser hundens klare reaksjoner på dette er jeg glad vi har tatt oss god tid og langt ned mye tid i grunntreningen!

Jeg føler et visst behov for å minne på noen kjepphester. I tilfelle noen som ikke har vært seg bevisst dette tidligere skulle dumpe innom boggen og lese dette innlegget

Finn strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden.
Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne? Dette er ditt ansvar som fører!!
Hvordan er VI som førere?
Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv?
Hva er våre styrker og svakheter? Blir du fort frustrert og irritert eller holder du hodet kaldt og analytisk? Er du flink til å trene momenter eller går du ofte for fort fram. Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det? Lag en plan og jobb ikke bare med hunden, men også med deg selv. Det er utrolig hvor mye det ligger å hente i dette!
Se på din hund med åpne/ærlige øyne. Forsøk å være så objektiv som overhodet mulig!! Hva er dens styrker og svakheter som INDIVID, uavhengig av rase eller linjer. Hvilke egenskaper trenger du styrke? Dette er ditt ansvar!!

Bloggen

2010-10-25T19:05:00.001+02:00

Jeg beundrer bloggere som støtt har noe interessant å meddele, dette være seg filmer, treningstanker, tips og råd eller bare referat fra spennende kurser etc.
Selv kan jeg ikke akkurat skryte på meg det. Jeg glimter vel til en gang i blant, men i alle hovedtrekk har vel denne bloggen fungert mest som ”lett underholdning”.
Venner og bekjente har stukket innom for å si hei samt lese seg til hva vi har bedrevet tiden med de siste dagene. Men er det ikke nok slike blogger på webben??

Jeg funderer på å legge ned hele bloggen. Det finnes så mange gode blogger der ute og jeg føler derfor det bare blir trist å skrive mine rader om Maximus sin helse eller rimelig platte innlegg om trening av hund. Har man ikke noe spennende å fortelle, som andre faktisk drar nytte av, kan man vel kanskje likeså godt la være å skrive?

Joda vi trener på vi, og treningen skrider framover.
Ember er en liten solstråle, frisk og rask, gir 120% og er med på ALT han introduseres for.
Maxi er med på turer og småtrener for kosen sin skyld, men han har i all hovedsak fått gått av med førtidspensjon.
Meeen… dette kan det umulig være interessant å lese om!!

Jeg skal la bloggen ligge slik den er en liten stund, og se om lysten kommer seg. Om motivasjonen for å skrive mine platte innlegg kommer seg etter litt dautid.
Inntill videre ønsker jeg alle en fortsatt strålende høst!! :D

Bilder fra valpetreffet

2010-10-11T23:08:00.009+02:00

Bildet tatt av Sandra Jonsson:

Kerstin Andersson, kennelmamma ;)

Bildene under er tatt av Vendela Forsman:

Bengt Gustafsson, kennelpappa ;)

Lille krut-Rut. Vendelas lille stjærne (ca 4mnd)
Veeeldig spennende den der posen. Lukter litt rart.

Krut-Rut finner ut at fugl bare er kjempe stas!

Silje og Fenja (ca 4mnd)

Fenja leker seg med fugl. Ikke la deg lure av dådyrblikket
til denne lille hunden, hun er et skikkelig råskinn!!

Kerstin (oppdretter) sin Emmet.
Kullsøster til Ember

Kerstin og Emmet

Ember syntes det var FRYKTELIG stas med fulg
My Precious.....

Men kom inn etter en hel del overtalelse ;)

Ringlets valpetreff

2010-10-11T11:05:00.006+02:00

Denne helgen har stått i labradorens tegn.
Fredag satte Ember og jeg nesa mot Sverige, for å delta på Kennel Ringlets valpetreff.
Flertallet av hunder og eiere fra de to siste kullene møttes for en innføring i retrieverjaktens verden, trening av hund, utveksling av kunnskap/tanker og sist men ikke minst for å bli kjent med hverandre. Wow hvilken helg det har vært!!

Kerstin "kennelmamma" startet helgens aktiviteter på lørdag med å innføre begrepet "kurs-dum" og understreket med dette hennes ønske om et treff der alle skulle delta med egne tanker og erfaringer. De aller fleste kjenner seg kanskje litt igjen i dette, vi har vel alle vært der en eller annen gang: har i utgangspunktet mange tanker rundt trening av hund, men idet man entrer kursplassen er disse som blåst bort. Man gjør som man blir fortalt, følger strømmen og alle egne tanker om hva som er bra (eller ikke) for seg selv og sin hund er som blåst bort. PLUTSELIG fungerer ingen av filtrene og man tar seg selv i å gjøre ting man ellers hadde trengt tid til å tenke på.

Jeg syntes det er befriende å ha en oppdretter som setter konstruktive diskusjoner og menings utveksling høyt, som hele tiden er ute etter nye og spennende tanker å gripe fatt i og som faktisk klarer å skape en så positiv stemning at slike diskusjoner beriker hele treffet!!

Vi hadde flere fine diskusjoner og selv sitter jeg igjen med mange nye tanker. I alle hovedtrekk går disse ut på at Jaktentusiaster helt klart har noe å lære av Lp fantastene, men også at vi har mye å lære av de som driver med jakt.

Selv om jeg har gått i den gode tro at jeg har jobbet med stadga og passivitet hos Ember ser jeg etter helgens treff at dette er laaaangt fra tilfellet!
Joda, i LP momentene har jeg tilsynelatende fått fram det å holde posisjon og ha et rolig ytre, men innenfor det rent observerbare tror jeg Ember er langt ifra rolig og behersket. Det skal nemlig ingen ting til før han vippes av pinnen. Det å finne roen i situasjoner der det skjer noe rundt han eller potensielt kan skje noe spennende er utrolig vanskelig.
Han er en aktiv krabat og kombinasjonen medfødte egenskaper og min trening har fremelsket den aktive siden, latt den få blomstre mens den rolige og avbalanserte har gått for lut og kaldt vann. Joda, jeg er den FØRSTE til å innrømme at jeg elsker det heftige og eksplosive. Det kommer ikke som noe sjokk at jeg ikke har fått balansert godt nok med ro og passivitet.

Ember ligger tilsynelatende stille og rolig, tror derimot ikke

det ytre gjenspeiler det indre her nei ;)

Vi har nok litt av et prosjekt framfor oss, først og fremst må Ember lære seg å slappe godt av i situasjoner i hverdagslivet.. utenfor hjemmets 4 vegger. Han slapper godt av hjemme, men denne totale avslappningen må også flyttes ut!!

Kerstin er i den tro at det er en viktig grunnkunnskap, ET MÅSTE, å finne roen når ingen ting skjer, eller lære han at aktivitetene i det fjerne ikke nødvendigvis angår han. Dette må være i boks før vi introduserer vanskeligere situasjoner med aktiv- passivitet der han bl.a. skal se andre jobbe, holde konsentrasjonen men ikke jobbe aktivt selv. Jeg kjøper den fult ut!!
Å forvente at Ember skal finne ro i situasjoner der mye skjer, når han ikke engang finner god ro uten større forstyrrelser er helt bak mål!
Jeg er motivert for å ta tak i dette, ikke bare pga jakttreningen, men også fordi det gjør hverdagen med Ember enklere OG fordi jeg tror en slik enve til ro også vil gagne lydigheten.
Jeg kommer altså til å benytte meg av mange gode tanker rundt passivitet, hvordan å systematisk jobbe med denne, men kommer også til å dra med meg mange tanker rundt fokusøvelser. Jeg vil at Ember skal bli like god på å fokusere ut- og "inn" på meg!

Når det gjelder hva jaktfolket kan lære av Lp'erne er dette momenttrening, det å legge opp til godt generaliserte øvelser og gjennom dette også diskriminans.
Et eksempel vi diskuterte var hvordan på best mulig måte trene linjetak. Ofte trenes dette langs stier med naturlige retningsangivere eller ved at hunden ser en dummy bli lagt ut, og deretter sendes til denne. Men lærer den her virkelig at tegnet for linjetak betyr "løp rett ut" og ikke "løp langs sien" eller "løp ut og hent dummyen"? Morro med diskusjoner.
Jeg skal jammen meg lære inn linjetak etter en egen tanke, som har modnet i hodet over helgen. Skal bli morro om jeg kan vise stolt fram under neste treff..... eller: konkludere i at det IKKE var noen god ide ;)

Jeg gleder meg over å gjennkjenne mange av Kerstins kjepphester

Finne strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden. Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne?
Hvordan er VI som førere? Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv? Hva er våre styrker og svakheter? Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det?
Se på din hund med åpne/ærlige øyne: hva er dens styrker og svakheter. Hvilke egenskaper trenger du styrke?

Av praktisk trening var vi innom fokusøvelser, nærsøk, små markeringer, apportering og ikke minst VILDT!! :) Ember hev seg over kråka, men ville helst ikke komme inn med den ;)

Det var flott å se hvor jevne kullingene til Ember er, utrolig flotte hunder med alle de egenskaper man ønsker seg hos en god jakt/LP hund! Det MÅ ha vært en sann fryd for oppdretter å se igjen disse hundene... jeg syntes hvertfall det var utrolig artig! Sist men ikke minst var det også veldig hyggelig å gjøre mange nye bekjentskaper, håper det ikke blir så lenge til man sees igjen!

Det ble tatt noen bilder, men da jeg ikke har eget kamera får jeg fint vente til jeg blir tilsendt noen av disse.. *smøre seg med tolmodighet*

kommende helg

2010-10-07T11:19:00.002+02:00

Det har ikke blitt så mye trening den siste tiden.
Maximus fikk en ny type ”episode” for litt over en uke siden, noe som har gjort at treningsiveren nådde et ”all time low” denne uken. Vi har benyttet disse dagene til turer i skogen og slaraffenliv på sofaen. Vi har hatt noen kosestunder av ypperste kvalitet, av den typen man sjelden ser maken til, og det attpåtil i SENGEN som nå har vært ”hunder forbudt” siden i sommer... Ja så konsekvent klarer jeg altså å være ;)

Denne helgen står derimot kenneltreff for tur og etter at jeg fikk tilsendt helgens program bobler jeg nesten over av forventning og iver. Makan til opplegg!! For en oppdretter og som jeg gleder meg!!

MaxiTaxi og Torger blir hjemme mens Ember og jeg setter nesa mot Ransberg , Munkfors, Sverige.
Det skal bli umåtelig spennende å stifte bekjentskap med de andre valpekjøperene, som alle er aktive med hund, diskutere hund og trening til langt på natt, og ikke minst lære masse om retrieverjakten.

Slik jeg tolker programmet står mental trening i fokus denne helgen, et spennende tema uansett hundeaktivitet! Jeg skal være en flittig deltaker, notere i Ember's nye flotte treningsdagbok, og legge ut et lite sammendrag over helgen!

Ønsker alle en fin helg!!

Schnufser tid

2010-09-17T10:37:00.003+02:00

Jeg var helt kaputt da jeg kom hjem fra jobb, tur og deretter Kristin Halle igår.
Dette innlegget skal ikke handle om helse og sykdom, men jeg kan jo nevne at Maximus har blitt satt på ny antibiotika kur som skal vare i 60 dager. Han får trene LP som normalt, sikkert for å bibeholde muskelmasse, men får ikke lov til å herje på tur en stund framover.

Vel, det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å legge meg. Følte så absolutt ikke for å trene hund. Meeen, da jeg våknet 2 timer senere var ståa en litt annen.
Jeg hadde ikke lyst til å trene alene og klokken var mye, så jeg pakket sammen treningsrasket og satte nesa mot Ås.

Follo Brukshundklubb har nemlig konkurranselydighets treninger i Ås på Torsdager, kl 1900. Til vinteren flytter de inn i en plasthall i Ski.
Treningene er delt inn i grupper, alt etter hvilken klasse man konkurrerer i, men kriteriet for å delta på disse treningene er at hunden er over 8mnd og har alle bronsjemerkeøvelsene inne.
Vel, der falt jo Ember av lasset, noe jeg først syntes var fryktelig synd. Når jeg derimot fikk tenkt meg litt om har Maxi og jeg godt av en trening i uka som BARE er vår. Litt kvalitetstid!! Som i "gamle dager" ;)

Og gjett om Maxi satte pris på denne kvalitetstiden! Han strålte som en sol hele kvelden!
Vi hadde det rett og slett kjempe hyggelig!
For min egen del var det trivelig å se gamle kjente, men også stifte nye bekjentskaper.
For Maxi sin del så det ut som om han syntes det var FANTASTISK å få all treningstiden helt for seg selv og slippe å ha den lille råtta på slep ;)
Jeg har bestemt meg for å fortsette å sette av en kveld i uka til BARE Maximus. Når vi "småtrener" her hjemme er det lett for å bli slik at Ember får mest.
Det burde jo ikke være slik, burde kanskje gå i tenkeboksen på hvorfor det ofte ender sånn, men på denne måten sikrer jeg hvertfall en skikkelig Maxi trening i uka!

Det geniale ved disse treningene var dessuten at en LP dommer var tilstede og fungerte som koordinator samt ga råd i forhold til hva HAN så etter i øvelsene. Etter oppvarming hadde vi først fellesøvelsene, for de som ønsket det, før vi trente sammen to og to. Ila treningen fikk vi alle 10 min hos dommeren, slik at han kunne gi tilbakemeldinger på de øvelsene/momentene vi ønsket at han skulle se på! Kjempe fine greier, det er ikke hver dag man får diskutert øvelser og momenter med "en av det slaget" som til syvende og sist skal dømme deg i LP ringen!
Nei dette var et flott tilbud jeg skal benytte meg mer av!

Ved siden av fellesøvelsene "Felles sitt" og "felles dekk" fikk vi trent på forflyttninger i fri ved fot, innkalling med dekk og ENDELIG fikk vi påbegynt apport over hinder!
Både Maxi og jeg kom hjem meget fornøyde med kvelden! ;)

Ember, status og plan

2010-09-16T21:17:00.010+02:00

Som den sysyematiker jeg er :/ føler jeg et visst behov for å strukturere meg litt.
Det HAR blitt endel trening på Ember, men jeg er ikke flink nok til å trene målrettet. Jeg gjør litt av hvert, fordi jeg syntes det er artig og fordi jeg har en vag følelse av at det er det riktige å ta tak i på det daværende tidspunkt. Jeg har IKKE vært flink nok til å hverken planlegge øktene med konkrete mål eller evaluere treningene i etterkant.
Vel, det første steget må vel være å få oversikt over hvor vi står idag og deretter konkretisere målsetninger for tiden framover. Ikke bare trene i hytt og gevær uten mål og mening ;)

Status Ember pr. 16.09

Belønninger- både jaktlek, kamplek og godbiter er stas
Signalkontroll på Fri / Værsegod
God innkalling i div. miljø med div. forstyrrelser
God fart på jaktinnkallinger
Signalkontroll på sitt og dekk
(kan fortsatt "gutse" enkelte ganger, når de presenteres i en og samme signalkontroll økt, men fungerer stort sett bra.)
Holde posisjonen i sitt og dekk med og uten forstyrrelser, over en liten periode
Avlevere leke/ andre gjenstander i hånden (valpe apport)
God bakpartskontroll
Fri ved fot en liten strekke med god attityd (et fåtall meter) Holder fin posisjon, enn sålenge ;)
Forståelse på å velge bort forstyrrelser
Forståelse på å jobbe for avstandsbelønninger.
Flyt på stå i front (hoppstå)
Flyt på utgangsstillinger
Flyt og godt grep om apport
Kan holde apporten muse stille med omvendt lokking.
Begynnende forståelse for holdter
Høyre forflyttning på planke (skal bli høyte forflyttning i fri ved fot)

Føler tiden er inne til å sette mange av disse del-momentene mer i system og innføre mer "formelle" rammer. Jeg fikk dette tipset av Thomas allerede tidlig i august, men uten klare målsetninger for treningen har jeg latt dette seile sin egen sjø. Nå er det på tide å ta seg selv i nakkeskinnet!

MÅLSETNINGER FOR TRENINGEN 2 UKER FRAM I TID

Skape forståelse for "bus" og verdi for mer sosiale belønninger
Sette signal på "hoppstå" og "utgangsstilling".
Legge på mer formelle rammer på "holde posisjon" i sitt og dekk.
Jeg skal kunne gå inntil hunden i frivillig posisjon (slik at den ender på venstre side), gå ifra og bli stående her i 15sek før belønning.
Innføre "tannvisning"- men forstyrrelser som gjøres av treningsmakker. Makker skal bl.a kunne prøve å "lure" den ut av posisjon og deretter ta på hunden mens den fremdeles holder sin posisjon. Først med omvendt tlokking, så uten.
Jeg skal jobbe med forflyttninger til høyre (få disse også av planken) og jobbe med rygge-forflyttninger. Dette for å skape ytterligere forståelse for posisjon.

Dette tror jeg er mer enn nok for de neste to ukene. :/

Andre mål som vil være prioritert i tiden framover er:

Fortsette å utvikle leken, dette blandt annet for å få opp fart og intensitet i de momentene Ember til nå har måttet "tenke litt etter". Dette gjelder spes. sitt og dekk til nå.... men sikkert også stå og utgangsstillingen når vi innfører signal på disse.
Vi har jobbet endel med signalkontrollen den seneste tiden, noe som har gjort at Ember har lagt inn en liten tenkepause før momentet. Det er vel og bra at han konsentrerer seg og tenker etter, men nå er vi altså tilbake til flyt for å få opp hurtigheten og intensiteten i momentet. Flere og raske repetisjoner av samme atferd, belønnet med heftig lek.
Jobbe med eksplosive starter, og etterhvert kjede disse inn i en inngang til utgangsstilling.
Jobbe med å utvikle "stadgan". Kunne holde denne over lengre perioder.
Jobbe med å generalisere sitt- dekk og stå. Blandt annet kunne innføre dette i baklengs marsj. Forlengs på stå?
Jobbe videre med stegforflyttninger.
(2-3 steg til siden, både høyre og venstre, samt bakover) Jeg vil ha gode forflyttninger før jeg begynner å øke strekken fvf.
Jobbe videre med den formelle apporten.
Avstandsdirigering.
Først og fremst MÅ jeg innføre frivillige sitter-dekker og stå også på avstand. Har gjort meg selv den bjørnetjenesten å ikke generalisere disse atferdene godt nok.
Deretter med signal, signalene skal gjelde også på avstand. Samtidig med dette skal det jobbes med frivillige posisjons skifter. Disse skal fanges og fåes på flyt. Vil prioritere "sitt opp" og stå fra dekk da Ember allerede tilbyr en fin bakoversitt.
OG SIST MEN IKKE MINST: Innføre små kjeder!

Takk og pris at jeg har bestilt fine treningsdagbøker til gutta, slik at jeg får muligheten til å holde god oversikt på alt dette! :) Jeg skal bli kjempeflink til å benytte meg av bøkene når de først kommer i posten. Bare se så fine de er:

Bilder av MaxiTaxi

2010-09-11T22:45:00.006+02:00

Facebook er en fin ting ;) Fant bilder av Maxi og meg tatt på kurset til Eva Bodfäldt.
Anneli Scheldt er fotografen, og jeg dristet meg til å stjele de :)

SE SÅ STOR HAN ER!! Gud bedre. Hodet må jo være like stort som mitt

Det er egentlig litt artig å se slike bilder, tenker jo ikke på størrelsen sånn i det daglige.

Og så var det metallapporten da... *FLIRE*..

Hvis man ser GODT etter ER den der inne et sted, godt gjemt inni skjegget

Og her.... har han akkurat svelget den?? Apporten altså

Nye LP-regler 2011

2010-09-09T21:16:00.004+02:00

Jeg har akkurat lest gjennom forslaget til det nye LP regelementet som skal tre i kraft fra 01.01.2011. Dette er enda ikke et ferdig dokument, men når Lpnorge går ut og sier at det i hovedtrekk er slik det vil se ut kan man jo ikke annet enn å sette seg inn i det og gjøre seg sine tanker. Det kan leses i sin helhet HER.

Jeg fikk litt ny motivasjon nå. Stå-momentet er tatt ut av innkallingen, avstanden til ruta er redusert med 10 meter og avstanden på "kontroll over hunden på avstand" er redusert med hele 10 meter den også!
Tror jammen meg at jeg skal se ut et stevne, sette meg et mål til over nyttår, slik at jeg får jobbet litt mer strukturert med Maximus framover. Det har desverre gått mye i valpetrening i det siste.
Er det noen som forresten vet når terminlista for 2011 legges ut??

Slik vil kl 3 mest sannsynlig se ut:

Fellessitt, 1 minutt med synlig fører. På 20 meter.
fellesdekk, 3 minutter med skjult fører.
Fri ved fot (med vendinger under springmarsj, vendinger på stedet, 2-3 skritts forflyttninger i ulike retninger)
Sitt under marsj
Innkalling fra dekk med dekk. (20 meter)
Ruta- og innkalling fra denne. Ruta ligger på 15 meter.
Apport over hinder
Metallapport
Neseprøve
Avstand. På 5 (!!) meter.

Oppsummering for oss:

Fellessitten: OK
Fellesdekken: OK
Fri ved fot: Her må det jobbes endel med ALT ;)
Sitt under marsj: jobbe mer med HURTIGHET, ellers OK
Innkalling m dekk: OK
Ruta: Jobbe med posisjonen i ruta og innkallingen
Apport over hinder: Har ikke påbegynt den engang
Metallapport: OK
Neseprøve: Akkurat påbegynt
Avstand: Tjaaaa.... evighetsprosjekt? ;)

Eva Bodfäldt

2010-09-06T15:25:00.017+02:00

Jeg har vært så heldig å få gå kurs med Eva Bodfäldt denne helgen.
For å hoppe uti det med en gang: ila dette kurset har jeg kommet til den erkjennelsen at jeg ikke lenger vil sette meg selv i bås med hensyn til hva jeg kaller meg selv som hundetrener.
Fokus på hundens eget initiativ og frivillige atferder vil fremdeles bestå som helt grunnleggende i min treningsfilosofi, men jeg ønsker ikke å sette så klarer rammer for megselv, slik jeg har gjort tidligere. Disse faste rammene for "Does and dont's" tror jeg til syvende og sist kun setter en effektiv stopper for utvikle seg videre. Faren for å gå glipp av en hel del meget spennende "tenk" rundt trening av hund blir stor. Jeg mener for all del ikke at jeg skal gape over alt, grunnfilosofien om positiv trening og hundens eget initiativ står fremdeles grunnsolid, men jeg ønsker herved å ta inn nye impulser og prøve ut nye tankerekker.. til tross for at disse i første øyensyn ikke virker "klikkerske" ;)
Jeg ønsker å lage min EGEN tanke, mitt eget tenkesett. Gjøre treningen MIN i motsetning til kun en oppskrift lånt av andre.

Foto tatt av Ellen Christensen: Gjør MIN egen tanke ;)

Ja, dette var nok det aller viktigste som skjedde denne helgen. Og denne erkjennelsen er jeg ikke så rent lite stolt av heller, selv om det sikkert høres litt flåsete ut. Tror det først er når man begynner å bli trygg på egne ferdigheter og egne tanker at man endelig tør å slippe oppskriftene man har "lånt av andre" og gjøre/modifisere disse til ens egne! :)

Tre aspekter ved Eva's filosofi jeg har lyst til å dra med meg videre var hennes tanker rundt variere belønninger, det å ikke falle inn i steriotype mønstre, sosiale belønninger/bus og passivitet.
For de av dere som har tolket det jeg har skrevet ovenfor som om Evas tanker ikke passer innenfor "klickertenket" vil desverre bli litt skuffet nå. Alle de tankene jeg har lyst til å dra med meg videre vil passe meget godt inn hos flere av de som trener etter disse prinsippene,men ikke hos alle.

Eva fokuserer MYE på å dra inn forstyrrelser i treningen fra starten, alledere før atferden er på flyt. Har hunden gjentatt atferden to ganger i repetisjon skal NOE forandre seg, dette være seg type belønning eller miljømessige faktorer. Evas tanke er at valpen/hunden skal allerede fra starten bli vandt til at atferden gjelder uansett, at den ikke skal bli fastlåst i visse betingelser for å kunne utføre den. Når de ytre faktorene hele veien forandrer seg, men atferden og etterhvert signalet forblir det samme sikrer dette både diskriminering og generalisering.

Det første hun innfører som en forstyrrelser (og leker seg litt med) er type belønninger. Dette er positive forstyrrelser som unngår å legge for stort press på hunden. Man kan variere hvor man holder den/legger den, men også hvorvidt det presenteres mat- sosial- eller lekebelønning. Avstandsbelønninger på forskjellige måter var hun en stor tilhenger av, både som forstyrrelser og som hjelpemiddel for å snu fokus på "utoverrettede" hunder inn på eier.
På spørsmål om hva hun da syntes om 80% regelen svarte hun at det kom ann på hvordan man definerer denne.: Hun bygger heller ikke atferden videre dersom den ikke er kommet opp på rundt 80%, men forstyrrelser/endringer i miljøet legger hun på med en gang hunden repeterer 2 vellykkede repetisjon etter hverandre.

Jeg er den første til å innrømme at mine måter å belønne på lenge har vært preget av faste, nærmest rigite mønstre. Veldig ofte har treningen vært fokusert på antall repetisjoner og prosentvis mestring, med svært liten variasjon i både belønning og rammer rundt treningen. Hvertfall tidlig i innlæringsfasen, når den har kommet et lite stykke lenger har jeg vært flinkere. Kanskje kan dette være årsaken til at diskrimineringen av signalene av og til har tatt lenger tid enn ventet??

Sosiale belønninger er også en av kjepphestene til Eva. Hun benytter både "bus", et belønningsord hun har innført i sitt treningssystem på lik linje med "fri" og "værsegod", men også kos og klapp uten signal.
"Bus" betyr lek og morro rundt meg, omtrendt som "fri" , men med den forskjell at "bus" kan være både lek med gjenstand, dynamisk lek med fører uten andre hjelpemidler og lek/hopp/sprett etter godbit.
Jeg har lenge gått i den tro at rene sosiale belønninger ofte fører til skuffelser hos hundene, at det medfører å "snyte de" for noe bedre de forventer. Dette så jeg på kurset at var LANGT ifra tilfellet. Noen av de høytempererte hundene fikk "jording" av førers kos og klapp og de sosiale labbene på kurset ble jo YR av ren glede når mor satt igang med bus- pluddret, lå på alle fire eller hoppet rundt.
Det som slo meg var at vi helt har glemt dette aspektet ved treningen. Førers egne dynamikk, den høylytte jubelbrusen og de rolige kjærlighetsærklæringene, som vi tidligere brukte aktivt når vi jobbet mer "tradisjonelt"..... De har nå blitt ansett som gammeldags!! Jeg kommer til å benytte meg MYE mer av dette, mest med Ember men også noe med Maximus. Det ER uten tvil lettere å innføre sosiale belønninger på hunder der det sosiale med fører allerede har en viss verdi, men kos og taktil berøring fungerte SVÆRT godt på å roe Max'en noe ned i forflyttningene i fri ved foten!

Bilder av Max'en og meg, tatt av Ellen Christense

Det siste aspektet jeg bet meg spesielt merke i var passivitet som en helt naturlig del av treningen/hundeholdet. Vi kjenner jo alle selvfølgelig dette igjen, men Eva drar dette hakket lenger enn jeg er vandt med fra tidligere. Det står mye om dette i den nye utgaven av boken hennes "kontaktkontraktet", så jeg skal ikke skrive mye.. dette innlegget er blitt langt nok som det er ;)

Det jeg derimot vil si er at det tiltaler meg ENORMT å ikke sette hunden inn i bilen mellom hver økt, men at den skal kunne ligge sammen med meg mens vi pauser- eller på plassen mens andre trener videre. Det at det i tillegg er mange positive treningseffekter (blandt annet MEGET god stadga ;) ved dette taler bare som et ekstra pluss.
Ember og jeg begynte treningen med passivitetsøvelsen "ryggsekken" allerede denne helgen, og med Eva sin tanke om å RASKT innføre forstyrrelser gikk det utrolig fort. Jeg ble flere ganger overrasket over hvor fort hun gikk fram, men jammen fungerte det ikke utrolig godt. Lærdommen jeg tok av dette er at jeg ofte går ALTFOR sakte fram ;)

Diverse bilder, IKKE fra passivitetstreningen. Tatt av Ellen Christensen

TUSEN TAKK til Eva for en fantastisk helg, og TUSEN TAKK til alle deltakere som bidro til å gjøre denne helgen til en utrolig hyggelig affære ;)

Jakttrening

2010-08-29T15:11:00.010+02:00

Denne helgen har vi kost oss med jakttrening Ember og jeg.

Jeg trodde ikke jeg hadde savnet det noe særlig, Luni og min jaktkarriære var jo ikke akkurat noe å skryte av. Dette til tross for at vi tibrakte MANGE timer i skogen og til sist fikk dratt i land en 2 premiering i BK. (Begynnerklasse)
Vakkreste Luni hadde fantastisk mange flotte sider, men gode jaktlige egenskaper var ikke en av de. Det ER blandt annet ikke lett å trene retrieverjakt med en hund som mangler ALT av vannpasjon, men stikker labben nedi og kjenner på temperaturen for deretter å bestemme seg for: "nei mutter'n, du får hente den du". ;)
Jeg mista etterhvert tellinga på hvor mange dummys som gikk tapt slik. hahaha.. jeg smiler godt når jeg tenker på det.

Luni som plumper/ jumper uti på en god dag, varmt i været ;)

Igår ble det derimot klart som dagen, DETTE har jeg savnet!!

Vi er selvfølgelig helt i startgropen Ember og jeg, men vi har nå hvertfall begynt så smått.

Og HER mangler det IKKE på hverken vannpasjon, søk- og apporteringslyst.

Litt spennende egentlig, jeg må nullstille meg HELT, tenke nytt og legge opp treningen på en HELT annen måte enn hva jeg gjorde med Luni. Føler jeg står litt på bar bakke egentlig, at mye av den erfaringen jeg gjorde meg med Luni i liten grad er overførbar.

Noe blir det samme, slik som markeringstreningen, men der Luni måtte "hetses opp" må Ember roes ned.

Med Ember ser jeg f.eks. at han etterhvert kan belønnes med å "få lov" til å LØPE ut i terrenget og søke MER når han har vært inne og avlevert. For Luni var det mat- og pipeballer som gjaldt, for å løpe ut på nytt søk... nei slike fysiske anstrengelser kunne hun styre seg for.. hvis ikke hun fikk noe for det da vel og merke ;)

Hittil har vi gjort/ trent på følgende:

Sitt (stadga i posisjonen) med forstyrrelser i skogen og i vannkanten.
Små søk, med flere gjenstander godt gjemt i vegetasjon.
Gjemt med påvirkning, men denne tonet ned. Tanen er at han må bruke nesen, men at det ikke går for lang tid før han gjør et funn. Han får kun hente et par stk.
Fokusere blikket ut i terrenget.
Lagt ut gjenstander, synlige og med kortere avstander. Han får "værsegod" når han fokuserer godt ut. Jeg har "ping-ponget" litt på tid, men ikke struket den noe særlig.
Lette markeringer, korte og med gode holdepunkter.
Begynt å trene "oppmerksomhetssignal". På dette signalet vil jag at Ember skal stoppe opp og ta kontakt med meg- uansett hva han holder på med. Han skal ikke bevege seg mot meg, kun rette blikket og oppmerksomheten til meg for event. nytt signal.
Jeg har begynt å fløyte 1 pip- og hive en bit polarbrød ;) Også når han er opptatt med noe annet, men ikke VELDIG forstyrrende, syntes jeg dette fungerer bra nå.
Begynt å trene "nærsøkssignal". Dette signalet betyr at han skal slå over til et nærsøk- at dummy/fugl/gjenstand befinner seg i umiddelbar nærhet/området han befinner seg i for øyeblikket.
Hittil har jeg kun lagt på signalet idet han gjør et godbitsøk ute i hagen ;)

Vi har hatt det kjempegøy, og Ember er virkelig en liten suuper-trooper!
Jeg ser derimot at vi bør jobbe mer med "Fri- og værsegod øvelser" i vannkanten, samt innføre innkallinger med forstyrrelser også her. Det ER kjempevanskelig for en liten guttevalp med MASSER av vannpasjon å konsentrere seg om noe annet enn å BADE i nærheten av vann!

Nei dette blir artig. Forhåpentligvis blir det et kenneltreff utpå høsten, slik at vi får litt tips og råd.

Filmsnutter

2010-08-12T20:54:00.004+02:00

Huhei, her blogges det VILT om dagen :)
Jeg har jo skrevet endel om treningen vår, og lagt ut en hel haug bilder, men det er leeenge siden jeg la ut noe film. Har fått beskjed om at det nå er på høy tid.. so here goes!

Det viste seg at det var på høy til jeg fikk sett meg selv utenifra også!
Nedenunder er en film med Maximus og hans avstand. Som jeg har skrevet tidligere har han noe fremdrift, men selv syntes jeg han utstråler glede og har fine, raske bevegelser til å være en så stor hund.
Det som slår meg når jeg ser denne filmen er HVOR LENGE jeg holder på. Hele 13 repetisjoner! 13 stk!!! Stakkar hund. Det hadde holdt med halvparten av de repetisjonene..
Jo lenger man holder på, jo større er sannsyneligheten for at hunden til slutt surrer med signalene, og her er jo nettopp dette en av tingene vi trener på!!

Max har fine bevegelser, og gjør disse fint på signal når vi kjøer to og to bevegelser. Jeg HAR derimot neglisjert dekk- og sitt opp i det siste, og det er her han bommer på snutten Rart hvordan man glemmer å trene på ting man "tar for gitt" at hunden skal kunne.
Når vi har kjørt to og to bevegelser (feks stå-dekk-stå-dekk osv) VET han hva han kan forvente av signal, og gjør disse derfor uten å høre spesielt godt på signalet. Den siste tiden har vi derimot satt del-momentene/alle bevegelsene sammen, slik at signalkontrollen er alfa omega og Max virkelig må holde tunga i rett i munnen. Dette har funket bra på helt kort avstand, men er tydeligvis ikke like lett med en gang litt avstand settes på. På dette klippet står jeg på 4 meter. Målet er 20meter, 5meter mer enn det vi vil møte under start.

Og så var det lille Ember da. Jeg har jo ikke delt med meg en eneste film snutt av han enda!
Her kommer et lite klipp med FVF. Vi jobber med posisjon, da denne for tiden er litt for langt ut fra min kropp enn hva jeg ønsker. Her avbryter derimot kun hvis han kommer for langt frem. Vil heller ha han litt langt bak enn litt for langt den andre veien.. De trekker ofte lenger fram jo større de blir og jo mer forventning de får til øvelsen ;)
Ved siden av denne "følge treningen" jobber vi for tiden mye med forflyttninger til høyre, og vendinger. Tipper det at han trekker litt langt ut vil komme seg når vi får innført noen forflyttninger, og fortsetter å tenke/vurdere belønningsplasseringen fortløpende.
Ellers syntes jeg selv han både føles- og ser ut som om han er GLAD når han går... Engasjementet er fint og måten han beveger seg er liksom litt "happy go lucky", noe som for meg er det ALLER viktigste. Posisjonen kommer etterhvert ;) Hva syntes dere?

Billedras

2010-08-10T22:02:00.009+02:00

TUUUSEN TAKK Mesterfotograf Ellen,

for alle de flotte bildene du tok på trening idag!!

DETTE er herved mitt nye favorittbilde av Maximus!!

Hopp-stå i avstandsdirigeringen, fra sitt.

Ember i "stol-lek". Runde en stol, som etterhvert skal ut på avstand!

Holde fast, og holde OGSÅ hvis jeg slipper!

Ball-lek er KJEMPE KULT!

Seeeeee hva jeg har mutter'n!!

Portrett bilder ;)

Og så:

Vi hadde vært ute og trent på tom gressbane i halvannen time, men når Ember kom ut igjen av bilen siste gang var det PLUTSELIG en rar haug på plassen. Den var litt skummel gitt, og

hvem var han mannen som står og holder den rare haugen med selskap?? Skeptisk!!

Når det er sjekket ut glemmes det heldigvis raskt og Ember er like blid og glad!

Artig billedserie!

Jakt trening

2010-08-09T19:29:00.007+02:00

Jeg som var SÅÅ bombastisk: nei jeg skulle IKKE drive med jakt, kun lydighet og bruks.
Nå har jeg vært inne på Gundogs og kjøpt meg 5 stk dummys :)

Måtte ta en tlf til Kerstin, for å høre hvilke tanker hun har om "grunnferdigheter" relatert til retrieverjakten. Hva hun vektlegger med sine valper og unghunder.
Oi hvor flott det er med en så dyktig, nytenkende og gjennomtenkt oppdretter. Etter 30 minutter hadde jeg lært MASSE!

Mye av det som er viktige grunnkunnskaper i LP, og som vi jobber med her, er også viktig innen jakten. Hunden må kunne jobbe inne hos fører- men også vekk i selvstendig arbeide, den må kunne jobbe med forstyrrelser og ikke minst må den kunne være konsentrert om oppgaven til tross for at denne skal foregå med en viss intensitet. (feks ikke slå over og "bare løpe" i søket, men bruke nesa)
ARTIG!

Vår jakttrening framover:

Ember skal bli en dyktig markør, lære å låse blikket ut i terrenget.Han skal få mange lette, korte markeringer med gode holdepunkter i terrenget, og slippes idet han holder blikket og fokuserer fram.
Da vi i LP treningen fokuserer mye på "inne hos meg" om dagen skal vi oppveie dette med mange positive erfaringer på selvstendig søk. Tror det er viktig å være nøye med å balansere dette forholdet med en liten gutt som Ember, dersom han skal bli selvstendig nopk i retrieverarbeidet! Dette skal gjøres med både godbitsøk og søk etter favorittballen på liten avstand fra meg (i et lite område med litt høyt gress el)
Det å lære å bruke nesa er kanskje spes viktig for hunder med mye spring i beina. Det er ikke ønskelig, men hender ofte med løpsglade hunder at de får flust av erfaringer på at de finner bare de løper raskt og lenge nok. Vel, denne må vi jo prøve å unngå ;)
Sist men ikke minst skal vi trene oppmerksomhetssignal med fløyta :) Et pip m fløyta betyr herved at liten lefse kommer flygende :)

Hihi.. jeg gleder meg allerede!

Sverigetur

2010-08-04T16:03:00.000+02:00

Maximus, Ember og jeg har vært på Sverigetur denne helgen. Nærmere bestemt i Fjugesta.
Vi har holdt Thomas litt med selskap, mens Fru'n var ute og gjorde det stort på agilitybanen, og selvfølgelig trent hund!!

Som alltid kom Thomas med flust av tilbakemeldinger og tips for videre trening. Han er en raser på å gi innspill og lufte tanker som driver treningen framover.
Den siste tiden har jeg følt at jeg har stått litt stille i treningen. Holdt på med litt av hvert, men ikke helt sett for meg fortsettelsen. NÅ har jeg derimot flere nye tanker i hodet, noe som gjør at jeg vil påstå denne helgen var svært så produktiv! :)

ALLER først må jeg få lov til å utbryte: HVILKE FINE HUNDER JEG HAR!!!!
Tipper Thomas etterhvert ble temmelig lei mitt nye "hang'up", nemlig å informere omgivelsene om "HVILKE STJÄRNAR" Max og Ember er!!
Heftig og begeistret utbryter jeg mantraet, opptil flere ganger og MED utropstegn bak! Jeg kan se at det etterhvert blir litt slitsomt for de som må være vitne til dette spetakkelet, men man får se på den positive siden: det vitner om at vi har det gøy sammen!

Jeg hadde sett fram mot litt tilbakemeldinger på Maximus sine kl3 momenter, men selvfølgelig klarte han å rive opp den ene bakpoten ganske så heftig under raptus i skogen kvelden før.
Med potesokk på fikk vi trent noe på litt roligere momenter, men til både Max'en og min sin store sorg måtte han holdes mest i ro!
Vi fikk derimot vist fram avstanden og konstatert at jeg burde jobbe litt mer med framdrift fra stå momentet- og ned i sitt. På den positive siden er bevegelsene heftige med masser av utstråling!

Når Max lå i bilen og syntes synd på seg selv var Ember bare glad til: DESTO MER PÅ HAN ;)

To ting jeg bet meg spesielt godt merke i denne helgen er Ember sine vekslinger mellom "konsentrert og rolig" vs. "galskap, futt og fart" OG hvor mye det egentlig er å videreutvikle i de frivillige atferdene han allerede har på reportoaret.

Når det gjelder vekslingene i sinnsstemning og aktivitet har jeg hatt mye fokus på dette.
Selv syntes jeg han har lett for begge, men da jeg har jobbet med de hver for seg har han ikke lett for å veksle raskt, feks. i en og samme økt.
Når vi er inne i en økt "rolig og samlet" blir han gjerne hengende igjen i denne tankegangen. Det samme skjer med om vi er inne i en økt med høy intensitet og ønsker å skifte til passivitet, her fortsetter han ofte sine krumspring med økende intensitet ;)

Dette er jo egentlig en selvfølgelighet, hvorfor skulle han kunne skifte hvis man ikke har trent på det!! Noen ville kanskje si at dette kommer etterhvert, helt naturlig. JEG vil derimot at Ember skal LÆRE disse skiftene, slik at han får en god balanse mellom de to. Jeg vil vil ta vare på både hans fine evne til konsentrasjon, men også hans evne til eksplosivitet.. UTEN at en av disse går på bekostning av den andre!

Han skal lære å sitte GODT på rumpa, rolig og sanset, for i det neste øyeblikket å gyve løs i en kampfille. Gode LP momenter handler jo ofte til syvende og sist om dette, evnen til å veksle mellom eksplosivitet og passivitet. Har man gode skifter med verdi i begge "sinnstilstander" vil poengene bli gode :)

Nå er jeg selvfølgelig akkurat eplekjekk nok til å påstå jeg ikke tror dette blir noe problem. Man skal vokte seg vel for å ta utgangspunkt i rase eller linjer når man betrakter hundens sterkere- og svakere sider, men en god jaktlabrador SKAL kunne veksle fint her. I det ene øyeblikket skal den kunne sitte rolig og behersket ved fører sin side, mens det faller fugl eller dummys, for så i det neste sekundet eksplodere med fart og intensitet ut i arbeidet. Jeg SYNTES jeg gjennkjenner noe av dette hos Ember, har har hverken problemer med passivitet eller intensitet når vi gjør dette hver for seg... det gjelder bare å gi han erfaringer på at det kan kombineres! (Tror jeg ;)

Når det gjelder videreutvikling av de frivillige atferdene Ember allerede har på reportoaret kan jeg ikke fatte og begripe at jeg ikke har tenkt på dette selv. Jeg har vært så opptatt av å komme igang med nye ting at jeg ikke har tenkt på de nye momentene vi kunne trene gjennom de allerede eksisterende! Bruke de som en slags inngangsport.
Det er rart hvordan man ser seg blind på egen trening, noe som gjør det å få nye øyne til å betrakte treningen hele uunværlig!

Ember kan allerede tilby sitt, dekk og stå frivillig, og holde posisjonen med omvendt lokking. Han blir sittende også med noe forstyrrelser, men kan titte til side for å sjekke det som er spennende. Vi skal først fokusere på å fjerne den omvendte lokkingen helt, og deretter sette kriteriet "med øyenkontakt" på sitten. Når han kan sitte m øyenkontakt, til tross for forstyrrelser, er det bare å legge på de mer "formelle" miljøbetingelsene.
Dette kan feks være å gå inntill slik at han sitter i utgangsposisjon, og deretter trene med forstyrrelser også her. Det å kunne sitte i en GOD og stabil utgangsstilling, med forstyrrelser, er en stor fordel for konkurransehunden.
Som en forlengelse av dette har jeg tenkt til å fortsette med fokus på selve innkomsten- og plasseringen i utgangsposisjon slik at han om ikke lenge både kan komme inn i denne med intensitet, og bli sittende her i 20 sek.med ro i kroppen til tross for forstyrrelser.

Det samme gjelder egentlig dekk'en. Fokuset vil ligge på å bli kvitt den omvendte lokkingen, sette på øyenkontakt som kriterie, og legge på mer "formelle" aspekter. Et slikt aspekt er det å gå inntill hunden mens den ligger- og gå ut igjen.. VIPS så har man en "fellesdekk".

Signalkontrollen kan jeg jobbe med ved siden av dette!

Utgangsstillingen begynner å bli riktig så fin (skal skrive et eget innlegg om denne senere) men også her er det småplukk å ta tak i, som går på det å veksle mellom aktivitet/intensitet vs. rolig/sanset. Ember syntes utgangsstillingen er Jättekul og spretter gjærne inn i denne når litt avstand til meg settes på. Vi blir nok nødt til å dele opp denne noe.
Jeg ønsker han skal ta i og løpe bena av seg på veien inn mot meg, men at han skal slå over i sansede bevegelser idet han skal gjøre innsitten. For å få til dette vil jeg kjøre mye jaktinnkallinger, det at han VIRKELIG skal kunne slenge seg inn i en kampfille holdt i venstre hånd, men også økter der bevegelsene for selve innkomsten skal være rolige og sansede slik at han skal finne- og bli helt sikker på denne.

Ellers fikk vi beskjed om at det bare var å starte på holdtene, vendinger og forflyttninger. Når det gjelder holdtene skal disse først holdes separat fra forgåendet, innføres gjennom at hunden skal søke posisjonen bakfra. Vendinger og forflyttninger skal selvsagt også først trenes separat, før de kan brukes for å sikre både possisjon og holdter.

Ember ble i helgen dessuten introdusert for noen av forkunnskapene til den formelle apporten: Det å ta tak i en gjenstand og legge vekten bakover/bli tung i rumpa mens han holder fast og Holde gjenstand fast også med forstyrrelser/ omvendt lokking.
Her er det bare å videreutvikle det gode grepet og forståelsen for oppgaven!

Og jammen meg fikk vi også skviset inn litt jaktlig trening ila helgen.
Ember har trent ro ved vannkanten mens andre hunder plasket, svømte og apporterte i vann. Han har selv fått hente tennisball i vannet og ikke MINST stiftet bekjentskap med det å ha en måke i munnen!Anden på 2 kg syntes han forståelig nok var LITT i største laget, prøvde å bære denne i føttene ;), men en liten måke var akkurat passe stor.
Apporteringen av vildt tror jeg med andre ord ikke kommer til å by på prøblemer da han apporterer "søppelfugl" (fugl vi mennesker ikke spiser og som selv ofte lever av vår søppel) allerede ved første "møte" :)

HVILKEN FIN HELG!!
Og..... har jeg nevnt hvor fine hunder jeg har ;)

Motpoler

2010-07-25T18:43:00.004+02:00

Jeg har det utrolig artig med treningen om dagen, prøver meg fram, lærer masse og føler jeg stadig utvikler meg selv. Gjett om dette gir motivasjon!!

På mange måter er Maximus og Ember to motpoler, noe som gjør at jeg hele tiden får nye erfaringer, må omstille meg samt være mye mer konsekvent i forhold til planlegging og gjennomføringen av treningsøktene. Føler jeg har det som plommen i egget!!

Vi har hatt en kjempe fin helg, trent med Ellen på lørdag og gått tur med Ida og Timmy idag.

Med Max er det nå kl 3 momenter som gjelder.
Lørdag var det innkalling m dekk, avstand, forflyttninger under FVF og neseprøve som stod for tur. Han begynner å få en god forståelse for avstanden, men trekker noe fram. Må bestemme meg for hvor mye vekt jeg skal legge ned i dette. Burde jo EGENTLIG kjørt Svart/hvitt kriterier på framdrift, men vet ikke om jeg gidder :/ Det er ikke MYE framdrift og attityden er jo så fin :)

Med Ember er det Rooooo som er det store stikkordet. Han fikk en økt stimilikontroll på stitt, men med belønninger også for å kunne stå passivt å vente på signal. Etter dette hadde vi en økt med frivillig dekk, som fikk Ellen til å knekke sammen av latter.. ja han ER jo en liten klovn denne lille. Han hadde liksom ikke HELT tiden til å legge seg HELE VEIEN ned, noe som resulterte i at dekken liknet mer på et bukk ;) For det er jo så gøy å sprette opp, hoppe litt og danse litt også syntes Ember :) (har nok av gammel vane belønnet litt for aktivt her ja!)
Etter dette fikk han en økt stollek (løpe rundt stol) og følge meg med forstyrrelser. Det ER ikke lett for en liten valp som syntes verden er FULL av fristelser å følge mor når pølsetanten hans frister med ball og koseprat!

Tenkte jeg skulle prøve å få tatt noen små film snutter av treningen vår en av de nærmeste dagene... hvis jeg finner kameraet da..

Inntill neste gang: håper dere alle har hatt en fin helg, og ønsker dere en fin fin uke!!

Sprint

2010-07-21T10:27:00.005+02:00

Sprint, ja for det er DET den lille gule egentlig burde hete.
Som et lite lyn farer han gjennom dagen. Løper og løper og løper.
Jager fanden gjennom skogen og spurter frem og tilbake gjennom terrenget. Over bakkar og berg ut mot havet ;)
Livet ER å løpe for Ember, og spise selvfølgelig!!!

Å si det er mye ”løp” i beina hans tror jeg vil være en underdrivelse.
Ved nåværende tidspunkt finnes det nemlig KUN et gir, det 6! Dersom han ikke befinner seg her ligger han rett ut og sover… har funnet den berømmelige AV- knappen!

For meg er dette en ny opplevelse. Det er kjempegøy å ha en hund med ”spring i beina”!
Det har mange positive sider, men det følger helt klart også med noen utfordringer.
Ember lar seg ofte totalt oppsluke av det å løpe, løpe og utforske, og før jeg vet ordet av det ser jeg han forsvinne over horisonten.

Igår fikk han være med og tråkke terreng for runderingen. Han surra rundt oss i starten, men ble deretter både djerv og oppslukt av det å løpe. Jeg har sett tendensene før, men var ikke forberedt og hadde derfor ikke med meg belønninger for å belønne "føljsamhet". Gang på gang forsvant den lille gule ut av synsvidde.. som en liten pil gjennom luften.
Jeg fikk assosiasjoner til min fars turer med familiens stående fuglehund. Pappa går vel egentlig for det meste alene, men vet at hunden befinner seg et eller annet sted uti skauen der en plass ;)

Ember har forsåvidt vært flink til å holde seg i nærheten i boligområdet og på turer andre steder enn i Skogen. Men i Skogen er det altså mange fristelser som lokker han ut!!
Jeg har bestemt meg for å ta tak i dette først som sist.

Planen er som følger:

Fortsette å belønne det at han frivillig søker opp meg på tur. DVS alle "løsturer", de turene han går uten bånd.
Ta han med ut ALENE i skogen. Ha med maten hans og andre mer spennende belønninger, både spiselige og leker. (så fort magen hans blir HELT bra). Ikke gå så langt men fokusere på å få belønnet "føljsamhet". MANGE belønninger, med lave kriterier. Det holder at han sender meg et raskt blikk.
Han skal bli værende hos meg, med kontinuelige belønninger her, til han får "værsegod" ut å løpe ut i skogen igjen
Dersom han forsvinner utenfor mitt synsfelt skal jeg gjemme meg bak en busk el liknende. Slik at han må jobbe litt ekstra for å finne meg. (Jeg har aldri behøvet å gjøre dette tidligere med en hund, men har hørt andre gjør dette med suksess. Så det skader vel ikke å forsøke!?)
Når vi ikke trener på dette SKAL han gå i bånd! Det er enten treningstur eller båndtur.

Jeg satser på å slippe å benytte langline, men hvis det ikke blir merkbart bedre på 3-4 slike småturer i skogen har jeg som backup plan å MÅTTE kontrollere løpingens forsterkende effekt.

Ja dette skal bli spennende :)

Max'en løp forsåvidt også løpt fælt, men det mer systematisk under runderingspasset igår kveld. Jeg syntes kroppen hans har blitt fryktelig mye bedre, noe jeg også merket igår. Han dundrer gjennom skogen så bakken rister og har en utholdenhet jeg lar meg imponere over!

Og OM han syntes det er artig!!!! Jeg håper og satser på at det skal bli noe jevnlige runderings treninger framover, dette fordi jeg hittil har syntes Maximus har tatt dette kjempe raskt og sikkert hadde blitt en meget god runderingshund!
Her er det bare å bestemme seg for meldingsform og innføre dette snarlig!

Yippiiii... det er så GØY å trene hund! :)

BYTUR

2010-07-18T10:15:00.006+02:00

Ember og jeg har vært alene i helgen.
Torger og Maximus dro på fjelltur og vi ble pent værende i heimen da Ember ikke har vært helt god i magen de siste dagene.

Jeg har forsøkt så godt det lar seg gjøre å holde han litt i ro, men DET er ikke lett for en liten Labbe-gutt med MYE spring i beina. Så, for å få litt mental stimuli tok vi en bytur med Ellen lørdag. Jeg vet ikke om jeg skal si heldigvis...men hun tok nå hvertfall med seg kamera og fikk tatt noen bilder av både Ember og meg.

Ember er selvsagt, i mor sine øyne, noe av det vakkreste som finnes... Jeg "poserer" så godt jeg kan foran fotografen, men det hele ender selvsagt med bare tull og tøys, latterkrampe og bare ENDA teitere poseringer og ansiktsuttrykk. Vel, hvis en god latter forlenger livet fikk jeg igår HVERTFALL to-tre år ekstra!!

EVA BODFÄLDT

2010-07-14T19:25:00.010+02:00

EDIT 15.07: KURSET ER NÅ FULT

EVA BODFÄLDT

FORFATTER AV "KONTAKT KONTRAKTET"

KOMMER TIL OSLO FOR Å HOLDE LYDIGHETSKURS 4-5 SEPTEMBER.

DET ER FREMDELES NOEN LEDIGE PLASSER!!

PRIS: 2500,-

TA KONTAKT SNAREST DERSOM DU ØNSKER PLASS.

AV ERFARING BLIR SLIKE KURS FORT FULLE!!

Ta kontakt med meg på: nibiei@hotmail.com

eLLer på tlf: 93496890

Ferien

2010-07-14T17:31:00.002+02:00

Det er trist å tenke på at ferien for min del snart er over :(
Enkelte sier at de hadde misstrivdes uten jobb å gå til.... jeg tror IKKE dette gjelder meg ;)

Jeg hadde to uker ferie når Ember først kom i hus, samt de to første ukene nå i Juli. Det er altså kun 4 dager igjen av feriens siste etappe.

Jeg hadde tenkt å trene MYE hund disse ukene, men selvfølgelig dukker det alltid opp eller annet.
Ember fikk et kutt i poten i begynnelsen av ferien, og nå når det endelig ser fint ut får han blod i avføringen. Stakkars liten!! :(
Han er heldigvis i god allmenn tilstand, herjer og står på, men for sikkerhets skyld tar vi det med ro! Gir det seg ikke ila morgendagen drar vi til veterinæren!!

Når det er sagt HAR vi fått gjort LITT. Igjen MÅ jeg bare få si hvor artig det er å trene en klikkertrent hund, som tenker selv og ikke er redd for å prøve og feile. Læringen går så fort!!
Det artigste eksempelet vi har hatt i ferien er at Ember plutselig tilbø utgangsstilling ute på tur. Han kom i full fart rett imot meg, og kom søren meg inn i utgangsstilling uten at jeg har gjort annet enn å sporadisk trene klossen. Jeg hadde IKKE planer om å bruke denne til utgangsstilling, men kun bakpartskontroll, og hadde derfor ikke jobbet med klossen slik at hunden måtte søke denne på avstand. Jaja, han syntes vel det var en god ide og prøve... og fikk selvfølgelig god uttelling for det! ;)
I ettertid har jeg bestemt meg for at jeg går tilbake til plan A, ergo ikke Ember sin egen plan, og jobber nå med en utgangsstilling der jeg ønsker et LITT annet bevegelsesmønster.

Med Ember har jeg ellers fokusert på "opptøffings" leker, da han ER en myk hund og jeg ikke vil at dette skal bli problematisk for oss lenger fram, samt trenings- og belønningsrutiner.
Vi har trent på

at han HIVER seg fram når jeg tar tak/ griper uvørent i halsbåndet
at jeg kan dytte og "hetse" han litt når vi kampleker, og at dette BARE er suuperkult!
at han kommer fint tilbake/ oppsøker meg med leker som hives
at han bytter fint mellom matbelønninger og lek
at han kan vente på signal før han tar synlige belønninger (ta den, værsegod)
at han kjenner til start -og avsluttende rutiner for trening
at han også kan jobbe FRA med, ikke bare i front eller ved min side.

Igjen må jeg si Ember er en suuuper artig hund å trene. Han er alt jeg ønsket meg når jeg kjøpte denne valpen, OG MER TIL! :)

Maximus står fremdeles på antibiotika og jeg har derfor vært forsiktig med å belaste han i varmen. Vi har overhodet ikke trent lydighet, men heller konsentrert oss om sporet, noe som nå begynner å bli riktig så bra!
Vet ikke hvorfor det kommer som noe sjokk egentlig, men iherdig trening har gitt resultater!
Han går nå i et jevnt og fint tempo, er konsentrert, spornøyaktig og plokker pinner!! :) Yippiiii!!

Fysisk sett virker han svært fin, beveger kroppen på en HELT annen måte enn det jeg kan huske han har gjort på lenge, selv etter en liten runderingsøkt igår! Apropo rundering: jeg er helt sikker på at dette må være Maximus sin favoritt lek!! Dundre gjennom skogen og finne pølsetanter :) Genialt!

Håper dere også har hatt/ har en flott ferie! Nå skal jeg ut på terassen og nyte de nye utemøblene :)

Spor... framskritt!!

2010-06-27T12:00:00.003+02:00

Hvilken lykke å endelig gjøre et stort hopp framover i sportreningen!!

Jeg tror jeg har gjort mange "mindre feil" i sportreningen med Maximus, som tilsammen har blitt til et stort problem: ALTFOR mye fart, intensitet og slurv i sporet.

Jeg begynte å gå spor med Maximus da han bare var en liten valp. Det som slår meg i ettertid er at det er fryktelig vanskelig å beregne intensitet, fart og trekk i lina, på en så liten krabat. Jeg tipper jeg har feilberegnet hva som virket å være et godt tempo og hva som kjennes som et lett drag hos valpen.
Jeg er idag ikke i tvil om at han har fått fortsette i altfor høy intensitet, jeg har bare ikke merket det da det på dette stadiet ikke innebar problemer for meg som gikk bak. Det var jo bare en liten valp, som jeg sikkert kun syntes var søt idet han la avgårde i sporlina ;)
Først når han ble større fikk jeg STORE problemer med å holde følge, han regelrett DRO meg gjennom skauen... på slep.

I tillegg til dette har jeg ventet altfor lenge med å innføre gjenstander i sporet. Jeg har knotet altfor lenge med å få ned intensiteten, blandt annet gjennom

legge lengre og eldre spor- noe som fungerte en liten stund. Helt til dette ikke krevde like mye konsentrasjon som tidligere
legge godbitspor- noe som SLETT ikke fungerte tross innbitte forsøk over lengre tid. Her prøvde vi både å få han over i "godbitmodus", gjøre han fysisk mer sliten før sporgangen (men måte på hvor mange mil en skal sykle før hunden er klar ;) osv osv

Meen... til tross for at "oppskrifter" ble fulgt til punkt og prikke hadde sporet i seg selv, og enden han var så vandt til å få (vom og hundemat) gjort det svært vanskelig å skape verdi for NOE ANNET i sporet.

Vel, denne våren startet jeg å legge MYE arbeid ned i det å skape verdi for pinner. Vi gikk ikke et eneste spor men jobbet intensivt med pinneplukking i alle andre tenkelige situasjoner.
Først nå, etter mnd med pinnearbeid, har vi begynt sporingen igjen. Denne gangen uten sluttbelønning, kun belønning for markering på pinnene underveis i sporet.

Og HVILKEN FORSKJELL det har blitt!! :)

Endelig føler jeg vi er kommet skikkelig igang. At vi jobber i et godt tempo, fremdeles med iver og intensitet... men nå i et slikt tempo at jeg kan skritte trygt bak uten å bli revet over ende. Og i tillegg til dette er det en helt annen konsentrasjon underveis i sporet! Maxi "flyr" ikke avgårde etter enden- det eneste som tidligere virkelig betydde noe- men jobber godt gjennom hele sporet for å finne pinner:)

Gud nå håper jeg denne trenden fortsetter!

Etter denne opplevelsen med Maximus har jeg bestemt meg for å gjøre det litt anderledes med valpen. Jeg vil starte i andre enden, skape MASSER av verdi for pinnene FØR jeg introduserer sporet. Og når sporet først introduseres skal det ligge en PINNE i enden. "Pinnefunn=belønning"!!

hahaha... jeg syntes dette var en strålende ide, nå lurer jeg bare på hvordan det vil fungere i praksis. Gleder meg til å utforske en litt ny tilnærming ;)

Latskap??

2010-06-24T10:04:00.002+02:00

Latskapen lenge leve eller er det dagene som flyr avsted?
Uansett har jeg tusen tanker om hva som BURDE gjøres, både i LP- og den mer hverdagslige treningen med hundene.

For Maximus BURDE jeg tatt tak i hverdagslydigheten igjen, den er rett og slett helt ute og kjører.
Det er blitt altfor mange turer med begge hundene på samme gang, noe som både går utover Maximus sine "hverdagsferdigheter" men ikke minst valpen :(
Etter episoden der Ember ble flydd på i skogen av en annen hund, og Maxi kom til unnsetning, har han begynt å "bruse seg opp" når vi møter andre hunder med lille Ember tilstede.
Idag bjeffet han SINT to ganger på en BC vi møtte, og med hans respektable 40+ kg hadde jeg det ikke akkurat artig idet jeg skulle ha kontroll på begge hundene :(
Like greit å ta tak i dette først som sist... liker ikke slike trender og ønsker å ta de ved roten før de blir innarbeidede mønster!!
Innkallingene har blitt DÅRLIGE og sladdringen er et kapittel for seg selv...
Ja her er det mye å ta tak i og det er herved bestemt at de "lengre turene" de får om dagen skal gås med hundene hver for seg.. og det minimum to pr dag!!
Ikke HELT sikker på hvordan jeg skal få dette til rent praktisk enda, men det går vel.
DET MAN VIL FÅR MAN TIL :)

Jeg merker også på den lille at vi har gått altfor mange turer sammen med Maximus. Støter vi på noe "skummelt" søker han selvfølgelig støtte hos sin store og trygge storebror, til tross for at han egentlig er veldig flink til å sjekke ut og avreagere selv. Skjønner godt at han velger enkleste utvei, men det er nå opp til meg at han får mange erfaringer på å "greie selv"! :)

LP treningen er godt igang med grunnferdigheter, men ikke en eneste atferd er satt på signal enda. Og det til tross for at det er god flyt på både sitt, dekk og hoppstå.
Skal ta meg selv i nakkeskinnet her. Ember kan jobbe leeeeeenge i håp om en godbit, kan gå flere tilalls meter FVF på tur, så her er det bare å innføre små kjeder først som sist.
MEN til det trenger jeg hvertfall NOEN atferder på signal.

Jeg har satt meg som mål å kunne gjennomføre en liten kjede helgen 9-11 juli.
Den skal bestå av: Sitt, baklengsmarsj og hoppstå.

Ellers skal jeg gjøre en skikkelig innsats på klossen og plassering ved min venstre side. Ember vil helst gå/stå et stykke ut fra meg, slik at han har kontroll på hele overkroppen min, og da spesielt begge hendene/armene som gir goddis ;)

Nå er det snart ferie igjen, og som den evige optimisten jeg er kan jeg ikke TENKE meg annet enn at vi får gjort uendelig mye ila de to ukene! :)

Anaplasma

2010-06-21T21:27:00.007+02:00

Jeg er så glad at jeg nesten begynner å grine... Vi har ENDELIG funnet ut av Maximus sine plager!!!
En uendelig stor takk sendes til Kristin Halle, og hennes besluttsomhet! Hun SKULLE finne ut av caset MaxiTax, og tror dere ikke hun klarte det!!
Vi tok en hel HAUG av blodprøver på onsdag og idag kom de altså tilbake fra tyskland.

Maximus har en kraftig flåttinfeksjon, av typen Anaplasma. Denne er ikke like vanlig/kjent som Borelia, noe som også kanskje er grunnen til at han ikke er testet for denne typen tidligere.
Han ligger helt på grenselinjen hva gjelder Myastenia og revmatoid faktor, men dette tror Kristin kan være forårsaket av Anaplasmaen. Skal bli spennende å se hvordan behandlingen påvirker også disse resultatene/nivåene.

Tenk bare hvor lenge han har gått med dette i kroppen... det er nesten ikke til å tro.
Nå venter en hestekur antibiotika, og så våger jeg håpe, på første gang på leeenge, at han kan bli HELT FRISK!!!!! :) :) :) Tenk hvis vi får den friske, kvikke og raske hunden vår tilbake!!!!

For en fantastisk dag!!!!!

Barndommen

2010-06-21T10:09:00.003+02:00

Med en liten valp i hus har Maximus gått i barndommen.
Det er ikke måte på hvilke rampestreker/hyss Ember klarer å dra med seg storebroren sin på!

Maximus er jo i utgangspunktet ikke særlig opptatt av leker og gjenstander, men nå kan ALT lekes med! Ember er en kløpper på å lete frem de mest fabelaktige gjenstander Maximus tidligere ikke trodde det gikk ann å leke med. Vel, nå vet han bedre. Alt fra sko, klær, dobørster, feiebrett og børster har sett sine bedre dager. Hagen er full av store og DYPE hull. Valperaptusser har igjen gjort seg gjeldende (noe som fører til en heller ufrivillig ommøblering innendørs) og LYD er det massevis av, fortrinnsvis høyfrekvente lekebjeff med det siktemål å få dratt Ember SKIKKELIG opp, og det FUNKER JO!!!

Han er egentlig blitt ganske tykk etter MYE forsterkning på det å være rooooolig, for DET ligger ikke lenger langt fram i atferdsreportoaret for å si det slik ;) Å gjøre han sliten fysisk for å roe tilstanden hjemme nytter ikke, da han alltids har energi på lager for en liten swingom med favorittgutten sin.

Det er ikke blitt så mye trening som det jeg skulle ønske, men etter time hos Kristin Halle nå på onsdag, der vi fikk tommlene opp, har jeg som mål å trappe denne opp.
For Maximus er vi nok inne i en periode av metning hva matbelønninger gjelder, får jo så mange ila dagen bare for å holde roen, så her må jeg nok endre strategi hvis treningen skal bære de frukter jeg ønsker. Det er nok lurere for treningen sin del å holde de mer adskilt i perioder på dagen, og på denne måten kutte drastisk ned på "föringen", men på den andre siden syntes jeg jo det er desidert hyggeligst når vi alle er sammen. Å drive "timeouts" blir rett og slett urettferdig da det på langt nær alltid er Maximus som girer stemningen.

Hva Ember gjelder kunne jeg ikke vært mer fornøyd, både som hverdagshund og treningsmakker. Han er en krabat full av futt og krutt, leker godt og er et matvrak uten sidestykke.
Tipper dette både blir en mattyv og en hestebæsjspiser ;)
Pr. dags dato lar han seg svært sjelden forstyrre i treningen, andre hunder kan nærmest skritte over han uten at han mister fokus, og ellers fungerer han som en duracell-kanin. Han lader batteriene i bilen under pausene og er klar som et egg idet det blir hans tur.
Når alt ommer til alt er det derimot et annet trekk ved Ember jeg setter størst pris på, nemlig det at han BESTANDIG er glad!!

Feiekost er kult det... Men SUSP, DET er tingen!!!

Sammen i en haug av Skatter, og sammen i søvnen

Valpelykke

2010-06-14T10:39:00.002+02:00

Når overskriften heter "Valpelykke" betyr det slett ikke at Maximus er glemt.
Mange tror visst at Maximus er lagt på hylla og helt glemt av, men det er ikke tilfellet.
Mye, men samtidig svært lite er forandret for han sin del.

Han har jo denne nye lille saken i hus, som han nå forguder, men bortsett fra det går ting sin vandte gang. Han får både turene sine og treningen sin, med og uten valp, men der han vanligvis lå og snorket i sofaen etter endt aktivitet koser han seg nå glugg ihjel med Ember.
Kroppen hans hadde en reaksjon etter skogstur på Lørdag, men etter noen dager på Rimadyl ser det hele lysere ut igjen og vi kan på nytt starte momenttrening på mindre belastende momenter.
Jeg vil IKKE gå igang med "fart og futt" momenter før Kristin Halle har fått tatt en kikk igjen, og så har vi kontroll time hos Trond Bergsjø om 2 uker.

Med Valpelykke mener jeg rett og slett at alle her i huset ser ut til å være så blide og glade med lille Ember i hus.
Hundene er som Knoll og Tott, Torger har fått den kosegrisen han har drømt om så lenge og jeg har fått noe annet enn Maximus sin helse å tenke på.
Og ER DET IKKE hærlig hvor stolt man blir av den minste lille ting en valp gjør??

Det er ikke mye jeg gjør med valpen enda (sett bort ifra miljøtrening etc), men vi har da startet så smått. Jeg har bestemt meg for ikke å ha hastverk med den lille, fokusere på god grunntrening og ellers kose meg med valpetiden.
Fokus ligger for det meste på

videre utvikling av leken
det å kunne veksle mellom godbiter og lek i økten og hive seg i filla med liv og lyst.
Byttelek, det å komme tilbake med leker som hives.
Søke meg for å starte treningsleken og skape verdi for meg i forskjellige miljøer og settinger. Også med små forstyrrelser
Skape god forståelse av "fri" og "værsegod".
Trene burleker for senere å kunne "lade" fart og intensitet med tak i halsbåndet.
Shaping for forståelse av "klikkerreglene" samt for å få en hund som tåler frustrasjon samt ikke er redd for å "feile".
Selvkontroll. (Omvendt lokking, fri og værsegod)

Vi har blandt annet vært innom rygging, snurr, kloss, hoppstå , håndtarget og baklengsmarsj, samt sitt, dekk og stå. Ovendt lokking har han blitt en racer på, både i aktivitet og passivitet.

Det aller morsomste med å trene valp er hvor lite det skal til før man blir skyhøy på stolthet. Det skal liksom INGEN TING til før valpen er et unikum, en kommende lydighetsstjærne ;) En liten bakbensbevegelse når den står på klossen er nok til at hjertet renner over av varme følelser og glede, "the sky is the limit"!! ;)

Men hvorfor er det slik?? Burde man ikke også kunne glede seg over de mest minimale ting med den voksne hunden?? Tar vi tingene mer for gitt med en gang hunden har lært seg et visst reportoar, og glemmer de små tingene?

Nei, herved SKAL jeg tilstrebe samme følelse med Maximus, som har en hel HAUG av nye ferdigheter å lære nå når kl3 står for tur!!

God uke alle sammen! Gled dere over selv de minste ting! ;)

HURRAMEGRUNDT

2010-06-09T10:13:00.004+02:00

Her går det hurramegrundt, hæla i taket og tenna i tapeten ;)

Jeg finner liksom ikke tiden til å blogge. Det skjer MYE om dagen syntes jeg.

Jeg holdt sporkurs i helgen, og Ember var derfor hos "Filleonkel Morten". En kjempefin erfaring for den lille, men til tross for at jeg visste han ikke KUNNE hatt det bedre var han savnet her hjemme. Rart hvor fort man blir vandt, uten Ember ble det nesten litt FOR stille og rolig i heimen. Maximus fikk derimot litt tid for seg selv, en sykkeltur på Lørdag og to spor på Søndag!

Vi har tatt små ekskusjoner hver dag. Vært på stranden og løpt i fjæra med små barn. Tittet på det hektiske bylivet, spist på utecafe, tittet på trikken og hilst på mange rare mennesker. Vi har hilst på hest, boltret oss i skogen og fortsatt på valpekurset.

Treningen skrider framover, pr. idag kan Ember tilby sitt, dekk, hoppstå, rygge og frambeina opp på klossen. Han følger flott etter i baklengs marsj, har stiftet bekjentskap med omvendt lokking og reagerer momentant med SPRUT på fri-signal. :)

Maximus har fått noen økter med kl 3 momenter i FVF, dekkmomentet til innkallingen, metallapport og forflyttninger til avstanden. Sidelengs bevegelsene til FVF'en ble shapet på 2 økter og igjen ble jeg super imponert over hvor fort disse klikkerhundene "løser koden". Det er til å bli lykkelig av!
Jeg må ta meg selv i nakken og lage litt struktur på treningen, det er mye som skal inn og nå for tiden syntes jeg den treningen som gjennomføres er svært lite planlagt. Trener litt histen og pisten, BARE på kos og uten en større tanke bar øktene, dette gjelder begge hundene. Nei, nå skal jeg ta meg sammen!! ;)

Hjemmealene treningen går på skinner, idag har Max og Ember vært "alene" 2 timer, mens jeg gjemte med på soverommet med en god bok. Hørte ikke et knyst.

Nå er det derimot tid for Action igjen. Tenkte å ta en tur ned på stranden så Maximus får strokket litt på beina og Ember får lekt i vannet. Hva ER det med små barn og vann egentlig ;)

For god....

2010-06-01T11:49:00.007+02:00

Noen ganger lurer jeg på om denne valpen er for god til å være sann.
Ja dette VET jeg hørtes UTROLIG ekkelt ut, men ingen ting har liksom vært noe problem.
Jaja, det vil helt sikkert oppstå utfordringer etterhvert, så jeg får vel bare nyte tilværelsen slik den er nå enn sålenge ;)

Ember har vært med på litt av hvert de siste dagene. Han har vært på tur til hundebutikken, på besøk hos en småbarnsfamilie, gått tur på Ekeberg (sett på hest og sau) og vært på "bytur" ned til Kolbotn sentrum.

"Hjemme alene" treningen har for alvor begynt. Jeg har delt av stuen og kjøkkenet slik at de har vært sitt område når jeg er borte, dette fordi leken KAN gå litt hett for seg noen ganger.
Den ene er ikke snauere enn den andre, de er KJEMPE flinke til å dra hverandre opp, og jeg tør derfor ikke ha de løse sammen om jeg ikke er tilstede for å avbryte og roe ned.
Vi er oppe i 40 min allerede, på kun 2 dager, da Ember tar dette med knusende stor ro.
(BANK I BORDET!!!!)

Vi har møtt Kristin, Maja og lille Thriller til trening og startet igår kurskarriæren med valpekurs hos Din Beste Venn. Alise Larsen var med, og tipper hun nå har et meget klart og tydelig bilde av min tanngard da jeg ikke gjorde annet enn å smile stort og gang på gang utbryte:
"neimen seeee Alise... er han ikke en liten stjerne!!"
Rett og slett til å bli litt kvalm av, men min gode venninde spilte med, smilte tilbake og måtte flere ganger svare at "joda, han er så flink atte". ;)
Vi tar treningen "easy" da jeg har to hunder som begge skal ha sitt, tiden strekker rett og slett ikke til!
Maximus må desverre finne seg i at han ikke får LIKE mye som vanlig disse dagene, men han får da litt trening han også.. samt en lang tur i skogen om dagen, UTEN valp!!
Det ER krevende i startfasen med to hunder, men dette skal bli så fint atte :)

Bilde fra igår, tatt av Alise larsen med mobiltelefon :)

EUREKA!!

2010-05-30T10:34:00.002+02:00

Poletten har ramlet ned for den lille!
Pr. idag rygger han fire skritt, tilbyr "hoppstå", gå opp på klossen, tråkker på musematte og støter nesa inn i håndtargeten! Når det først gikk opp et lys gikk det nemlig Fort i svingene ;)

Maximus er godt igang med kl3 øvelsene. Avstanden begynner å likne på noe, dekk i fart er påbegynt og metallapporten apporterer han faktisk bedre enn den av tre!

FLINKESTE GUTTA :)

Maximus har fått en deilig tur i Skogen med Anne Carlsen sin gjeng idag, mens Ember har drevet sosialisering i Ås idag.
Norsk Freestyle Forening hadde sitt første stevne i Norge EVER, og VI ville være en del av begivenheten!
Suuuper sosialisering ble det. Ember fikk høre masser av rare lyder, hilst på mange nye menneskevenner han kommer til å se myyye mer av i livet samt lekt med både voksne hunder samt en aldeles skjønn tollervalp!

Legger et bilde tatt av Merete A. Huser , det øverste, og noen bilder tatt av Anniken Svensson, av valpeleken. Åhåå så glad jeg er for å ha så mange fine venner og bekjente som tar fine bilder, og har yst til å ta av OSS :) Det er unektelig veldig hyggelig å ha fine bilder av hundene også mens de er små!

Ember

2010-05-28T07:54:00.003+02:00

Ja det er kanskje på tide å skrive noen linjer om det nyeste tilskuddet til flokken :)
Tja, vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne.

Ember er en aldeles skjønn skapning. Han er på alle måter, hittil i alle fall, en ukomplisert og særdeles "veloppdragen" fyr.
Etter Maximus som valp var jeg forberedt på fler "rampestreker", men denne valpen biter ikke i hender eller buksebein, han raserer og leker med lekene sine- og det er det, han slapper av når vi slapper av og sover når jeg sliten og trøtt setter meg ned for å ta en hvil.
Han sover natten igjennom, har kun hatt to "uhell" inne, men viktigst av alt virker han å være en avslappet og avbalansert hund uten store redsler i livet.
Han er nyskjerrig i miljøet, elsker mennesker og blir fort varm i trøya med andre hunder.

Han tar nyheter med stor ro. Bilkjøring var ikke noe å la seg affisere av og en tur inn i matbutikken med meg var bare kjempespennende, halen sto høyt i sky og svinget lykkelig fra side til side! Idag skal vi fortsette å utforske verden, med blandt annet en tur til hundebutikken.

Ember er altså en trygg og uredd valp, men er samtidig mye "mykere" enn hva Maximus var på den alderen. Dersom han rolig og vennlig dyttes unna feks en ledning HOLDER han seg faktisk borte fra denne. (??)
Litt uvandt egentlig, Maximus tok dette som en lek og dersom han ble "holdt borte" fra noe, ja så skulle han HVERTFALL ha det!! Dette gjaldt også våre ben, en periode så det ut som om jeg hadde vasset i en dam med piraya!

Ember leker derimot med liv og lyst, noe Maximus aldrig gjorde som valp... ikke som voksen heller for den saks skyld.
Han syntes det er kjempespennende med jaktlek, løper etter filla med stjerner i blikket og griper- samt kamper tidvis veldig godt med denne. Han Eeeeelsker tennisballen, og da aller mest det å komme tilbake med den for å vise det fiiiineste han har fanget!! I motsetning til Maximus reagerer han også meget godt på verbal ros/pludring!
Til felles har de derimot det faktum at de er matMonstere begge to :)

Ember, som den veloppdragne lille valpen han er, var allerede KJEMPE god på å sitte... og det tolmodig samt heeeeelt musestille.. når vi fikk han i hus på søndag. Idet det rasler i en bolle eller er mat tilstede er hans første innskytelse å klaske rumpa ned, og bli sittende ;)
Vel, det er vi selvfølgelig i ferd med å avlære :)
De små treningsøktene vi har gjennomført har hatt fokus på AKTIVITET og skøyerstreker.

De første øktene var belønning for ALT annet enn å sitte, noe han gjør skjeldnere og skjeldnere. Sitten kommer derimot fremdeles dersom han blir usikker. Pga dette har vi superkorte og intensive økter med meget høy belønningsfrekvens, dersom han sitter ned under et pass uteblir belønningen helt til han gjør NOE SOM HELST annet!!
Vi har såvidt begynt med rygging, burleker, muse- og hånd target.
(Ved siden av hverdagslige ting som innkalling og båndtrening)
Ryggingen og burlekene er blitt favoritter allerede ;)

Selvfølgelig har jeg en slagplan ;) Nemlig det å få opp aktivitetsnivået og forståelsen av klikker-lekens "regler" før jeg innfører noe som helst som er passivt.
Missforstå meg rett nå, Ember er en livlig og kvikk valp i alle andre situasjoner men har nok fått endel belønninger i passivitet (sitte og vente med kontakt)
Fri signal trener vi i sammenheng med burlekene da jeg vil ha en god forståelse av dette allerede før jeg drar det inn i den omvendte lokkingen!
Vi jobber også med å leke i hvert pass, noe som ikke er like lett for en matglad wow's som har skjønt det er godbiter å høste. Inngangsporten til det å fortsette økten er derimot lek, noe han såvidt har begynt å skjønne tegningen av.

Nei dette skal bli spennende dere, en treningsmessig utfordring å omstille meg ganske kraftig.
Der det var regler og selvkontroll som gjaldt når Max'en var liten er det nå utfoldelse og stimulere til "rampestreker" som gjelder. Tror derimot dette skal gå kjempe greit da Ember er en glad og utadrettet gutt med jevnt over mye futt og krutt ellers i hverdagen :)

Ellers er det utrolig deilig å se at de to favorittgutta mine kommer så godt overens!
Jeg ser på fortsettelsen med trygghet om at dette skal bli helt ukomplisert å håndtere i hverdagen og spenning...
Ja det skal bli spennende å se hva man klarer å "skrive ned" på Embers "blanke ark" ;)

Knoll og Tott

2010-05-27T18:13:00.005+02:00

Er kaputt og sofaen kaller etter en hektisk dag.
Klarer bare ikke dy meg, MÅÅ legge ut noen bilder av gutta våre! Etter kun to dager med litt "omstilling" for de to gutta-boys kan man ikke annet enn å si at de VIRKELIG har funnet hverandre!

Bare se så hærlig: