Amokk

Vi har vært på Amokk kurs i helgen, andre samling i elitesatsningen.
Akkurat som sist har jeg fått ny inspirasjon i bøtter og spann, mange nye tanker og ideer, gode tips og råd der jeg stod fast, flere verktøy til treningen og ikke minst en svært hyggelig helg i hundens tegn!! Jeg er rett og slett sjeleglad for at jeg meldte meg på dette kurset!

Jeg har levd i den formening at jeg med Ember har klart å "pushe" på i treningen, hele tiden bevege oss framover og ikke blitt stående på stedet hvil. Jeg ser nå, etter denne helgen, at jeg helt klart har mye igjen å gå på her! Jeg skal bli flinkere til å sette meg heftigere mål, ikke alltid "safe" slik jeg ofte gjør. Det er noe med å enkelte ganger tørre å satse, ikke alltid befinne seg innenfor komfort sonen sin, noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg setter meg svært enkle mål og har alltid all tid i verden å nå disse på. Jeg ligger helt klart lenger enn jeg må på samme kriterie, er ikke flink til å tørre teste nivået og "bare gjøre".
Denne helgen ble komfortsonen min virkelig satt på prøve ved at Siv pushet meg på at neseprøven skulle inn i en kjede. Jeg kjente med en gang at jeg fikk hjertet i halsen. Grøss.. prøve noe man er usikker på at kommer til å gå bra? Neseprøven som er langt ifra ferdig? Vi har jobbet med den, men tilstrekkelig? Og så INN I EN KJEDE DA??

Enden på visa var at han slett ikke var usikker på neseprøva i kjeden, det var avstanden som ble usikkerhetsmomentet. Nå skal det sies at jeg ikke har jobbet med avstanden siden Mai og at det derfor, til tross for at vi varmet opp med et par skifter, ikke var så rart Ember ble usikker her.
Leksa jeg fikk var at det ikke er farlig å PRØVE. Hva er det verste som kan skje?
Nei, jeg må slutte å ta megselv så blodig seriøst og tørre satse mer! Våge mer! Nettopp dette skal være et av mine mål for meg selv: Våge utfordre meg selv og hunden samt sette høyere mål!

Vi jobbet mye med neseprøven og jeg skal her fortsette generaliseringen for deretter å legger på opptaket. Også her gjelder det at jeg nå tør utfordre Ember. Når jeg skriver "fortsette generaliseringen" skal dette IKKE strekke seg over uker. Jeg skal gjøre en real innsats i det å introdusere han for pinner med fremmed fert samt sende han i konsentrert søk etter at han er dratt opp høyere i puls. feks rett i søk etter en heftig lekeøkt.
Jeg har fått mange gode tips til hvordan legge på opptaket til neseprøven denne helgen. Med post-it metoden syntes jeg det er skrevet side opp og side ned om innlæring av selve søket, det er pratet mangt et minutt om dette på diverse kurser jeg har deltatt på, men hvordan få til et godt opptak- og treningen videre etter dette følte jeg meg rimelig grønn på. Nå har jeg heldigvis litt mer kjøtt på beina!
(skal skrive mer om dette senere og forhåpentligvis få filmet noen økter)

Vi filmet 2 stk kjeder på kurset, slik at vi i plenum kunne gå gjennom snuttene senere. Dette er mine 2 kjeder denne helgen:



Andre ting jeg fikk hjelp med denne samlingen var innkallingen med stå. Jeg har vært missfornøyd med selve ståmomentet. Enten har farten i innkallingen vært dårlig- og ståmomentet bra, eller så har farten vært god- og ståmomentet dårlig. Siv har gode øyne for detaljer og så med en gang at det var bevegelsesmønsteret til Ember som var problemet. Har reagerer godt på signalet, men har etter at jeg gikk vekk fra hopp-stå'en lagt til seg mye bevegelse på frambena. Her er det bare å bite i det sure eplet, tilbake med hopp-stå og holde på det kriteriet! Får jeg kontroll på på bevegelsene på frambena vil det hele se så mye ryddigere ut!

Sist men ikke minst har jeg lagt merke til at Ember har begynt å kvie seg for å jobbe/ løpe mot hindringer eller barriærer av folk/hunder. Dette er ikke akkurat noe uvanlig fenomen, å løpe i høy hastighet mot andre hunder (som kanskje står rett utenfor ringen) er noe mange hunder kvier seg for. Dette er noe jeg har sett på mangt et stevne når feks apportene ved dirigeringen ligger rett nedenfor ringbåndene.
Denne helgen ønsket jeg tilbakemeldinger på hvordan jobbe m dette videre, og svaret var egentlig ganske enkelt: jobb med det og gjør det positivt. Ha kontroll på forstyrrelsene og planlegg økten godt i forhold til forstyrrelser og belønningsplassering.
Planen framover er å TA TAK I DET. Ha økter der ruta bare står meter fra "publikum". Ember skal løpr rett imot og få en ball belønning hevet av et publikum inn i ruta. Jeg kan også legge belønningen i ruta før jeg sender. Jeg skal ha økter med apportdirigering der jeg bruker skåler og stiller publikum/ førere med hunder i bånd rett i nærheten. Jeg skal legge neseprøvesøket midt i "standplass" etc etc. Jeg skal virkelig gå inn for å ta tak i dette først som sist!

Alt i alt bomber jeg nå nesten over av motivasjon for videre trening. Synd vi snart skal flytte og mye tid vil gå med til dette. Meeeen, jeg skal nok få skviset inn en treningsøkt her og der.. for med denne inspirasjonen kommer jeg ikke til å kunne la være! :)

Lp-labbe og Rampe-riesen

Vi trener på og jammen går det ikke framover!
Ember storkoser seg med både leksene til Amokk kurset og diverse kl2 og elite øvelser.
Jeg meldte Ember på to stevner i kl1, men da opprykket kom i boks på første tenkte jeg å benytte det andre stevnet til debuten i kl2. Pengene er jo allerede betalt, må bare ta kontakt med stevneleder og høre om det lar seg gjøre å bytte klasse. Dersom dette lar seg gjøre har vi 2mnd på oss, noe som pr. dags dato virker tistrekkelig.

Gjennom "mannekeng" leksen har vi nå både stå- og dekk under marsj, vi har god signalkontroll, momentene er stabile, raske og momentane. Det svakeste momentet i mannekengen er sitt'en, men da det fungerer godt under baklengs marsj er det bare tiden av veien før denne sitter under vanlig marsj.
Stolleken fungerer fint, vi er nå oppe i ca 15-20 meter, og Ember har godt driv både ut og inn. Jeg har forsøkt å slenge inn noen Stå-signaler og dette har fungert over all forventning.
Post-it lappene til neseprøven ligger nå på gulvet, jeg har innført lapper med fremmed lukt (Torgers) og utfordret allerede på dette stadiet med å dra opp Embers stressnivå før han skal diskriminere mellom lappene. Fremmed lukt går greit, men det å gå fra heftig lek til konsentrert søk er ikke liiiiike greit ;) Jeg er derimot svært fornøyd med progresjonen. Når jeg fikk leksen om å inneha frysmarkering på neseprøvepinnene til neste samling hadde jeg mine tvil om dette ville la seg gjøre. Nå er jeg ikke i tvil: KLART VI KAN!

Ved siden av dette jobber vi med hoppehinderet, apportene (både tre og metall) apport dirigering (med skåler) og ruta. OG innkomstene/ utgangsstillingene. Det er nemlig her det brister om dagen, innkomstene er for grunne jevnt over. Da Ember er blitt skikkelig god på den grunne innkomsten, - har fått automatisert denne gjennom ex antall repetisjoner (skammer seg), har jeg like så godt begynt på nytt. Jeg har sett utrolig mange fine innkomster innlært med Eva sin "stolpe" metode og gir derfor denne nå et godt forsøk. Skal bli spennende!!

Merk mine ord: JEG SKAL ALDRI MER BENYTTE KLOSSEN, TIL NOE SOM HELST!!

Og så en liten gjennomgang av kl2 programmet:
Fellesdekk- 2 min skjult fører. MÅ FÅ UT FINGEREN!! IKKE KJØRT MER ENN 1/2 MIN
FVF. OK
Dekk under marsj. OK. (husk bli liggende)
Innkalling fra sitt, med stå. LEGGE PÅ EKSPLOSIV START SISTE ETAPPE. OBS INNKOMST
Stå under marsj. OK. (husk bli stående)
Ruta, ca 10m. FÅ UT FINGEREN!! SÅVIDT BEGYNT!
Apport, tre. FINT OPPTAK, GOD FART, OBS INNKOMST
Hopp over hinder, med sitt. SETTE SAMMEN. OBS INNKOMST
Avstand OK. OVERDRIVE AVSTAND

Og så er det rampe-riesen-gutten da!
Jeg har nå ENDELIG funnet "fred" med at Maxi og jeg ikke kommer til å nå de store neonlysende målsetningene jeg hadde satt for oss. Det har jommen meg tatt tid!
Lenge har jeg sagt det til meg selv, men ikke sloppet håpet og ikke villet innse at det rett og slett ikke ble som jeg hadde tenkt og drømt. Både Maxi og jeg har jo villet så fryktelig gjerne!
Jeg meldte oss til og med på et stevne nå i Juni, i vintres når vi var inne i en god periode. Nesten litt vemmelig å tenke på at egne ambisjoner kan lage så mye trøbbel, for enselv vel og merke. Maxi har ikke blitt trent dersom jeg har vært i den minste tvil om form, men nettopp det å hele tiden evaluere form har skapt hodebry, bekymringer, lange treningsavbrutt og stadig dårligere motivasjon hos meg. For når vi først har trent har jeg ikke kunnet nøye meg med noe som har vært "halvveis". Man trener mot målbilder og disse inneholder klare formeninger om intensitet, fart, eksplosivitet og nøyaktighet.

NÅ har jeg derimot endelig klart å få sinnsro. Maxi er en kjempestor maskott, og en ramp :D
Det passer oss egentlig ganske perfekt. Jeg tror det hadde vært vanskeligere for meg dersom jeg ikke hadde hatt Ember å trene målrettet med, men nå har jeg jo heldigvis det!!
De siste månedene har jeg klart å trene Maxi bare for hygge og kos. Det er ikke så farlig med kriteriene, nøyaktigheten i utførelsen.. Maxi må mer enn gjerne få gjøre sin egen vri. Bare vi har det hyggelig og koser oss er alt vel :D
Vi trikser litt, gjør det han syntes er det desidert artigste her i verden (ved siden av å skremme vel og merke ;), shaper tull og tøys.
Jeg skulle hatt videokamera slik at jeg kunne lagt ut en liten snutt. Han er jo til å spise opp!!

Lekser Amokk

Gjett om det er deilig å kunne legge kl1 bak oss og nå jobbe videre mot de andre klassene.
Da jeg den seneste tiden har prioritert trening fram til stevnestart har jeg ikke fått kommet ordentlig igang med leksene vi fikk til neste Amokk- samling.

Leksene er som følgende:

1. Ember skal henge i halsbåndet mot en leke jeg har kastet
   
2. Vi skal kunne gå en hel manekeng
   
3. Ember skal kunne runde en stol på 15 meter og stoppe på stå
   
4. Inneha frysmarkering på pinner

Status pr. dags dato:

1. Henger i halsbåndet mot leke i fart. Ball som triller eller fille i lufta.
   
2. Innehar stå under marsj, dekk og sitt under baklengs marsj, på signal. Dekk og sitt kan bli raskere.
   
3. Kan runde en stol på 10m. Kan momentet "stå", i bevegelse. Nært meg, når jeg går/ løper bakover. Ikke på lenger avstand fra meg.
   
4. Akkurat gått fra liten lapp til "normal stor" lapp med lukt, på vegg. Den lappen han leter etter er nå like stor som de luktfrie. Noe prøving og feiling, testfase, men det går fremover. Stort sett er søket fint og markeringen tydelig.

Planen denne uken:
En liten økt på hver av leksene, fordelt på 2 treningsstunder ila dagen.Feks:

Morgen: Driv/ Belønningsutvikling (Drag i halsbånd) + Stol/stå-moment

Ettermiddag/kveld: Mannekeng + neseprøve

Driv/belønningsutvikling:
leke- få opp pulsen og intensiteten, vinne leken, hive denne og etterhvert vente til leken ligger død før jeg slipper.
Deretter øke "liggetid" med sekunder. Kriteriet for å få lov til å springe ut/hente leke er drag i halsbånd! Korte økter, høy intensitet. MYE lek!

Stol/stå moment:
Jobbe med momentene hver for seg. Ember må kunne momentet "stå" på avstand fra meg (ikke i bevegelse), i bevegelse mens jeg står stille og i bevegelse på avstand fra meg!
Stolen er så og si i boks, men her skal det jobbes med fart inn til meg som kriterie. Løper han ikke FORT skal han ikke få belønningen, men ertes med denne. Suuper belønning for at han "tar i"!

Mannekeng:
Sette kriteriet på raske neddekker og sitter under baklengs marsj. (frivillige)
Når disse sitter ønsker jeg å kjøre signalkontroll økter under baklengsmarsj, før jeg introduserer momentene i vanlig marsj. Kommer ikke til å kjøre mange øktene med et og samme moment i vanlig marsj men raskt innføre signalkontroll.

Neseprøve:
Søket og markeringen skal bli enda sikrere.
Vil at vi skal ha jobbet oss gjennom testing fasen før jeg legger post'itene på gulvet.

Og så må jeg ikke glemme å ta fram igjen de kl2 momentene vi allerede har jobbet noe med: Apporten og ruta.

Wiiiii så gøy det skal bli å komme igang med nye øvelser og momenter. Det er tross alt momenttreningen jeg syntes er desidert artigst!! :D

Embers LP debut

Da har Ember debutert i LP ringen!
Jeg prikket ut et stevne i februar, et middels stort stevne i Moss hundeklubb da jeg har hørt bare godord om dette, og igår var dagen altså kommet.

Jeg var svært spendt, for å si det mildt. Oppkjøringen den siste uken ble ikke ideell da Ember tråkket over i sin ville ferd ut av bilen fredagen uken før, ble halt noen dager, og dermed måtte holdes i ro fram til 2 dager før stevnestart. I tillegg til dette skulle det bli spennende å se hvordan han taklet stevnemiljø, med alle de forstyrrelser og inntrykk dette innebærer.

Heldigvis fikk jeg fort følelsen av at dette kom til å gå veien. Ember var klar til å jobbe idet han kom ut av bilen og brydde seg lite om forstyrrelsene på plassen.
Jeg var så heldig å ha med meg min egen Coach, nemlig Ellen, som holdt meg i ørene. Minte meg på slagplanen, type oppvarming etc, og påså at jeg ikke begynte med tull i siste sekund (som å terpe på øvelser når nervøsiteten meldte seg).
Vi gikk en lang tur i området og etter flere timers venting, vi var start nr 25, ble det endelig vår tur.


Dommer var Elisabeth Isaksen og slik ble karakterene:

Visning av tenner: 10
Fellesdekk: 10
Til tross for at hunden ved siden av reiste seg og fikk en av de andre hundene med på "jaktlek" rundt i ringen!!
Lineføring: 8,5
Her sier dommer at "det er trist at en så fin fri ved fot skal ødelegges av fører".
Får trekk for at jeg "gjør for mye" av temposkiftene. Visste ikke at man trakk for dette tidligere, men nå vet jeg det. En erfaring rikere!
Dekk fra holdt: 10
Innkalling fra sitt:9,5
Trekk for at jeg går ifra hunden når den sitter skjevt! Nok en ny og fin erfaring å ha med seg. Visste ikke at man trakk for dette heller. Må etablere rutiner for å påse at hunden sitter rett!
Stå under marsj: 10
Fritt hopp over hinder: 9,5
Grunn/ noe skjev innsitt
Kontroll av hunden på avstand: 10
Helhet: 10
Og her fikk vi dagens tilbakemelding: Dommer sa at vi ga henne gåsehud på ryggen og dermed fortjente en soleklar 10 på helhet :) Den kommentaren vil jeg kunne leve på et halvt år frem i tid!!!

Poengsummen ble til slutt 193,5 poeng, noe som holdt til både opprykk og vinner av klassen.

Nei dette var artig.
Det beste ved hele opplevelsen var følelsen jeg fikk i ringen. En god balanse mellom detaljer og helhet på treningen den siste tiden har ført til at det har blitt mindre nervøst for MEG å gå kjeder. Jeg følte meg trygg på at han ville holde. Og Ember jobbet på han, som en liten helt. Han var med, hadde fult fokus på vårt, fra start til slutt. Nå er det bare opp til meg å klare å opprettholde dette, forvalte den flotte hunden jeg har på best mulig måte!!

Ember og jeg poserer for fotografen. Først med Caps'en vi vant, men som jeg ikke følte meg helt komf i, og deretter uten. Uten er mer oss!!

Bilder

Trening fredag 22.04
Bildene tatt av kjeden vi gikk denne dagen

Og så var det Frikk sin tur.
Jeg er så heldig at jeg får trent litt med han også av og til.
UTROLIG artig hund!!


Bildene tatt av Ellen

Filmsnutt og trening

Først en liten snutt tatt av Rute-treningen på elitesatsningen
Jobber med å skape verdi og forståelse for at det er midre bakkant som gjelder!!
Filmen er tatt av Kari Anne!



Etter samlingen helgen som var har jeg nærmest boblet over av ny treningsmotivasjon. Det har blitt trening hver dag, godt planlagte økter med både kjeder og moment trening.
Nå, fram mot kl1 debut om bare snaue 1 uke, har jeg hatt hovedfokus på helheten. At Ember skal kunne jobbe over tid med bibeholdt fokus og engasjement. Jeg vil at han skal "henge på" med en forventning om at belønningen kommer rundt neste sving! Men så var det dette med å skape en god balanse da... Kjedene har nemlig blottlagt endel "smårusk" og vært helt avgjørende for å se hvor det brister i treningen.

Først og fremst har det virkelig gått opp for meg hvor viktig del av den daglige treningen kjedene er!! Skal hunden kunne jobbe over tid, bibeholde engasjementet og ha like stor forventning til alle momentene må det sannelig kjedes en hel del! Det holder ikke å bare belønne de svakere øvelsene/momentene hvis hunden skal ha en forventning til alle deler!
Før samlingen i helgen som var hadde jeg gjort nettopp dette, latt være å belønne de "sikre" momentene/øvelsene. Tanken var at det var viktigere å få belønnet de momentene som var usikkre, men utfallet var at Ember mistet ønskelig forventning til de momenter som aldri ble belønnet. Hahahaha... som om det burde komme som noen overraskelse ;)

Den uken som nå har vært har jeg derfor hatt fokus på å belønne når han MINST venter det, variere rekkefølgen på øvelsene samt antall øvelser i kjeden.
Jeg hatt planlagt i større detalj hvor jeg ønsker å legge belønningen, da ut ifra hvor jeg har belønnet de siste gangene samt hvor Ember tydelig MINST venter disse. Jeg har stokket om på øvelsene, kjørt innkalling og hoppehinder foran tannvisning, og variert kraftig/ ping-ponget ift kjedenes omfang. Vi har var gått kjeder på kun halvannen øvelse til 8 øvelser, og fram og tilbake på 3- 6- 2 etc.
Har jeg lagt inn en øvelse eller et moment jeg vet er usikkert, men ikke har ønsker å belønne dette, har jeg først varmet opp med dette momentet og deretter kjørt det først i kjeden. På denne måten har vi akkurat repetert momentet, og sannsyneligheten for å lykkes er stor, samt at jeg da har muligheten for å avbryte kjeden tidlig dersom det skulle gå helt skeis.

Slik jeg var inne på tidlig i dette innlegget har kjedene også avdekket svakheter. Av momenter vi har måttet ta tak i nå før start er grunne innkomster, fart/intensitet som går ned med forstyrrelser i miljøet, dobbeltkommandoer på momentet "sitt opp" og bibeholdt fokus på meg når han må vente i utgangsstilling over tid.

Og til syvende og sist har jeg jobbet mye med BELØNNINGENE!
Belønningsutviklingen har foregått parralelt med annen trening mens belønningene etter endte kjeder har vært planlagt ned til minste detalj! Ja for det skal da virkelig være verdt det å gå en kjede på 8 øvelser!!! Planen har inneholdt hvilke type belønninger, rekkeføkgen på disse, hvordan de skal utføres og hvor lang tid hele belønningsritualet skal ta!! Det viser seg nemlig at jeg er latere enn hva jeg egentlig er villig til å innrømme, og at jeg derfor må ha planlagt spes. tiden på belønningene- og leke HELT til tiden er gått ut!! Ja og slikt får man jo litt fysisk forstring ut av i tillegg ;)

Bildene er også tatt av Kari Anne

AMOKK

Jeg har gått Amokk i helgen! Gått Amokk på trening av hund, med Siv og Elin samt en helg gjeng heltente deltakere på elitesatsningen!! Siv og Elin sitt motto er at "det skal være gøy å trene hund" og det var det virkelig denne helgen!! Jeg har fått en motivasjonsinnsprøytning av de sjeldne!
Helgen startet med en forelesning om motivasjon, noe jeg trengte sårt. Ikke fordi jeg har vært umotivert, men fordi jeg har en tendens til å ta megselv så altfor alvorlig. Dette har helt klart påvirket meg, påvirket min egen instilling og opplevelse. Mitt nye mantra skal være:

Jeg vil, Jeg kan, Jeg tør....... LEKE MEG, BLI GOD OG DRØMME!!!

Videre fortsatte vi med teori om "Veien til en stabil konkurransehund". Vi pratet mye om hundens spennings/arousal nivå og hvilken funksjon hundens hjertefrekvens har å si for for den generelle innstillingen til treningen, utøvelsen av momentene eller samarbeidet. Har hunden et lavt spenningsnivå, er lite "aroused" over eller under trening, samt innehar en lav puls har den lettere for å få med seg og bry seg om andre impulser. Dette kan være hva som skjer utenvfor ringen, andre hunder eller spennende lukter. Har den derimot et for høyt arousal nivå kan den få vanskeligheter med konsentrasjon, presisjon eller det å få med seg signalene som blir gitt. Det gjelder å hele tiden sørge for en god balanse i treningen, dette være seg

fart vs. presisjon
aktivitet vs. passivitet
samarbeid vs. selvstendighet
driv vs. selvkontroll
detaljer vs. helhet
matbelønninger vs. lekebelønninger

Det ble gitt konkrete forslag og tips til hvordan påse at alle økter starter med riktig puls og arousel nivå, blandt annet gjennom lek, jaktinkallinger og tydelige starter og slutter.

Jeg hadde her flere spørsmål om lekeutvikling da jeg føler jeg ikke har klart å få fram potensialet i leken til Ember. Han leker villig, liker både jaktlek og kamplek, men han mangler ofte "galskapen" i blikket. Leken mangler det lille ekstra, som gjør at han nærmest vil gå i døden for den. Vi ble enige om å se på dette under den praktiske delen av kurset, satte oss deretter i bilene og kjørte ned til Hove Leirsenter på idylliske Tromøya.

Jeg ble ikke akkurat mindre motivert når vi satte igang og jeg raskt fikk klar beskjed om at jeg ikke har klart å etablere en god balanse mellom selvkontroll og galskap/frekkhet/driv og det nettopp er derfor jeg mangler det ekstra i leken med Ember. Jeg har vært så fokusert på regler i leken at jeg rett og slett har drept mye av galskapen. Jeg kjenner jo dette igjen fra menneskeverden. Når de voksne blir for dominerende i leken, men regler og bestemmelser, og leken ikke lenger foregår på barnas premisser bryter leken sammen. Lek skal være humor og pur glede, ikke voksenstyrt trening!!
Gud det er så artig når man får en slik opplevelse av å se en utfordring og ikke minst løsningen på en ny og klinkende klar måte! Alt virket plutselig så selvsagt!Når jeg fortsatte å jobbe lekeutvikling, med dette for øyet, fikk jeg nesten vondt av å se hvor kontrollert leken var. Ember kan ikke slenge seg i ekstase over en leke, men står og venter på et "Ta den" eller "værsegod". Istedenfor å få et uttrykk av glede i ansiktet når leken kommer fram får han et uttrykk av konsentrasjon. Ja for i hans øyne er han sikker på at det nå dreier seg om omvendt lokking.
Her har jeg en jobb å gjøre og arbeidet er allerede startet. Målet er at Ember skal bli så frekk at han kan stjele leker ut av hendene på meg, rive og slite i kobbel/halsbånd for å komme seg fortest mulig bort til lekebelønninger og utstråle ren galskap når leken kommer fram!

Helgen fortsatte med motivasjonsinnsprøytning etter motivasjonsinnsprøytning, var lagt opp slik at vi gikk systematisk til verks med eliteøvelsene og jobbet ut ifra hver og enkelt sitt nivå ift disse.
For en genial ide!! For det første var det utrolig givende og motiverende å jobbe med nye øvelser, for det andre er jo disse øvelsene bygget opp slik at du får de andre momentene- i de lavere klassene- med på kjøpet!! Kan hunden din gå mannekengen kan den jo også både stå, dekke og sitte under marsj!! Kan den apportere metall over hinder kan den både apportere, apportere metall og hoppe hinder!
Nei dette var utrolig artig praktisk trening! DET VAR GØY Å TRENE HUND! ;D
Vi jobbet med lekeutvikling, fellesøvelsene, fri ved fot, mannekeng, innkalling m. stå og dekk, ruta, hoppehinderet neseprøven og avstanden.
Ved siden av dette gikk vi alle flere kjeder og jeg fikk konkurransetrent da debuten i LP1 nærmer seg med stormskritt.

Vi fikk alle en påminnelse om å gå kjeder, belønne i kjedene når hunden MINST venter det (men fremdeles jobber på) og variere rekkefølgen på øvelsene. For å skape stor forventning gjennom hele kjeden eller programmet er det viktig å ikke låse seg fast, dette være seg i antall øvelser eller rekkefølgen på disse. Dette var en helt nødvendig påminnelse for egen del da jeg den senere tid har kjørt mange lengre kjeder, ofte med samme rekkefølge, og på denne måten skapt svært liten forventning til de par første øvelsene i kjeden, til transportene samt til flere av momentene!

Vi har fått godt med hjemmelekser og med den motivasjonen jeg nå innehar skal det bli en FRYD å gå igang med disse! Ember og jeg skal:
Kunne gå en hel mannekeng. (Den med beste mannekeng "oppvisning" neste samling får premie!)
Kunne runde stol på 15 meter OG kunne momentet "stå" på veien tilbake.
Kunne frysmarkere på riktig neseprøvepinne
OG IKKE MINST skal Ember være så "lekefrekk" at han henger i halsbåndet under "værsegod-lek"!!

Nei dette var virkelig en helg av de sjeldne! Et utrolig godt kurs med dyktige instruktører, et supert kurskonsept, meget hyggelig reisefølge (Mette/ Pippi og Kjersti/ Gøye) samt andre engasjerte og dyktige deltakere gjorde helgen komplett. Jeg fikk hilst på gamle kjente (les Simen og Oliver), møtt "internettvenner" (les Kari Anne og Emil) samt stiftet nye hyggelige bekjentskaper. Dette kurset var MER enn verdt pengene og jeg vil gå sålangt som til å si at alle hundefrelste, med ambisjoner, som vil være litt gode med seg selv bør unne seg et elitesatsningskurs hos Amokk!!

Da jeg ikke har kamera selv fikk jeg ikke tatt bilder, men jeg håper å få tilsendt noen bilder Simen tok av Ember og meg. Legges ut så snart jeg har fått klørne i disse!!

Flyttetid

Det er ikke lenge siden vi flyttet sist, men nå er vi altså på flyttefot igjen.

Tiden går bort på jobb, jobbsøking og salg av leilighet med alt det innebærer av rydding og vasking. Jeg må nesten flire, vi har bodd i leiligheten i halvannet år nå og hadde idet vi flyttet inn planer om raskest mulig få malt vinduskarmer etc. Først når vi skal flytte blir det gjort i en fei, grunnet visning!

Denne gangen setter vi nesen mot Kongsberg og håper å være på plass i ENEBOLIG MED HAGE innen sommerferien er forbi! Spennende med slike omveltninger. Det blir selvfølgelig trist å flytte fra det fantastiske nettverket jeg har rundt meg her i Oslo, alle gode tur- og treningsvenner, men heldigvis er det ikke langt til Drammen der flere av oss kommer til å møtes med jevne mellomrom. Jeg har dessuten hørt mye fint om hundeklubben i Kongsberg, skal tydeligvis være et svært aktivt miljø med flotte treningsmuligheter, og gleder meg derfor til å stifte nye ”hunde-bekjentskaper”!

Det har ikke blitt like mye trening av hund som jeg hadde håpet den seneste tiden, burde ha vært mye lengre med tanke på debut med Ember denne våren, men noe har jeg da hvertfall fått skviset inn. Er litt i tvil om jeg burde starte, den manglende generaliseringen og kjedingen gjør at jeg føler det er "urettferdig" ovenfor Ember. Kan ikke regne med at han skal føle seg trygg på momentene, situasjonen og ikke minst prestere når han mangler forutsetningene. Hmmmm... jeg vet jeg ikke får gjort noe særlig denne uken da det er visning til helgen, men jeg får sette inn støtet ukene etter dersom det skal bli noe debut i mai.

Jeg ser VELDIG fram til elitesatsningen til Amokk, første samling er allerede om et par uker, og der regner jeg med at jeg får både motivasjon og et spark i r...

Dette er neppe drømmehuset. Mangler både hage, stakittgjerde og garasjeplass til stasjonsvognen... meeen et artig bilde!

Og dette bildet da....

Når mamma ikke følger med gjør jeg mine egne fine ting..... ;)

Eva Bodfäldt kurs

Kurset med Eva denne helgen ga, akkurat slik jeg hadde håpet på, mye påfyll og nye tanker å ta stilling til. Det å gå kurser for en slik dyktig og erfaren instruktør, som ikke tenker helt som en selv samt ikke er redd for å utfordrer deg, er givende men også svært slitsomt.

Jeg var helt kjørt i hodet søndag ettermiddag av å fundere, ta stilling til tilbakemeldinger og "re-organisere" egne standpunkter og treningssystemer.

Før jeg går videre MÅ jeg få lov til å skryte uhemmet av Ember. Jeg var svært spendt på hvordan det ville gå i helgen, i forhold til de andre hundene, nå som vi endelig har fått skikk på passeringer og hundemøter i hverdagen. Ville det systemet/de rammene vi har etablert 0og den jobben vi har lagt ned på en arena ha påvirkning på en annen arena, denne kurs- settingen?

Ville han bli stresset/høy og ha problemer med å konsentrere seg?
Svaret er et rungende: HAN VAR EKSEMPLARISK!!
Det var MASSER av fremmede hunder, vi knøvlet oss alle opp i et lite hjørne av ridehuset der hundene sto og lå tett. Han måtte passere andre hunder jevnt og trutt, bare cm ifra, samt fikk masser av forstyrrende hunder under treningen... og dette var virkelig nema problema :)

Bare DET hadde vært verdt hele kurset!!

Ember under forstyrrelsestrening.

Det ble etterhvert ganske så store forstyrrelser, men

det viste seg VIRKELIG ikke å være noe som helst problem.

Slik jeg var inne på tidligere fikk vi derimot masser av andre tilbakespill og tanker, så kurset var så absolutt en inner 10'er også når det gjaldt å få nye tanker og ideer.

En av Eva sine kjepphester er å ikke kjøre mer enn 1-2 vellykkede repetisjoner før man gjør om på et eller annet. Jeg kjenner jo i og for seg igjenn dette, men har tydeligvis ikke klart å inkorperere dette godt nok i treningen!
Både for å unngå statisk trening, men også for å øke graden av diskriminering og generalisering skal jeg uten tvil bli dyktigere på dette. Benytte fantasien mer ift hva det er jeg kan forandre. Dette kan være kriteriet, type belønning, belønningsplassering, forstyrrelser av alle mulige slag eller noe så enkelt som å forandre posisjon eller sted.
Det ble ganske klart at jeg har etablert veldig rigide belønningsritualer, noe som i enkelte tilfeller og øvelser er vel og bra men som i andre hindrer diskrimineringen. Med belønningsplassering bak har Ember feks store vanskeligheter med å tenke noe annet enn stå.. så har har jeg et stykke arbeid å legge ned.

En annen ting Eva er opptatt av er å ikke kjøre for mange repetisjoner av en og samme ting etter hverandre. At man skal stoppe i tide. Tanken hennes er at mange like repetisjoner etter hverandre ofte er svært lite matnyttige, hvorfor gjøre om noe som allerede er bra, og i værste fall kan skape usikkerhet hos hunden.
Da jeg helt klart foretrekker å shape og fange atferder og deretter legge på signal er jeg avhengig av en viss form for flyt for å få dette til. Jeg har derimot helt klart et stort forbedringspotensiale når det kommer til å vurdere hver enkel treningsøkt. Jeg må ikke være så opptatt av x antall repetisjoner, snarere hvorvidt hunden med letthet påbegynner den atferden jeg ønsker etter endt belønning. Hvor mange repetisjoner er strengt tatt nødvendig for å få til det jeg ønsker?!
Enkelte ganger mener jeg det er helt nødvendig med flere repetisjoner for å få fram en automatisering av bevegelser, som feks pososjonsskifter i avstanden, eller en viss intensitet i momentet, som opptaket av en apportbukk, men også her kan det være lurt å ha et bevisst forhold til hvor mange jeg kjører. Jeg blir lett altfor statisk- og faller inn i et mønster om jeg kjører for mange. Jeg ser det derfor som utelukkende positivt å ta en tenkepause for å gjøre om på NOE (som nevnt ovenfor) før vi fortsetter!!
Når det kommer til konsentrasjonsoppgaver, nye utfordringer og signalkontroll-øvelser ser jeg derimot helt klart at det kan ødelegge mer enn det gagner å kjøre for mange repetisjoner etter hverandre. Her har jeg bomma flere ganger og gjorde det også på kurset. Med nye utfordringer mener jeg ikke bare utfordringer for hunden, også JEG skal klare å holde tunga rett i munnen, noe jeg ikke var flink nok til i helgen. Hadde jeg tatt en pause, latt det ligge, hadde det kanskje sunket bedre inn hos både hund og eier!

To flotte golden frøkner på kurset.

De to øverste bildene er av kari Anne og Emma.

De to nederste er av Line og Humla

Ved siden av mange andre nyttige tips, som det å jobbe sideveis forflyttninger i Fvf før man innfører framlengs marsj (for posisjonen sin del) og fortsette arbeidet med å utvikle de sosiale belønningene var det jeg trengte mest tid på å fordøye FØLELSER.

Det å skape visse følelser knyttet til visse moment i treningen er forsåvidt ikke nytt, dette er noe jeg har jobbet med lenge. Skape eksplosive assosiasjoner til "ta i" øvelser og rolige assosiasjoner til de jeg ønsker at han virkelig skal konsentrere på.

Det jeg derimot ikke har vært bevisst er mine egne følelser i treningen, mine egne følelser i momentene/øvelsene.
Når dette kom opp tenkte jeg først "Gud bedre, hva er dette??", men når jeg nå har fått tenkt meg litt om er det helt klart at dette kan påvirke treningen.

Den mest destruktive følelsen vi kan ha når vi trener er irritasjon og frustrasjon, og det er helt klart hundene snapper opp dette!! DET har jeg personlig opplevd mer enn en gang!

Og hva med leken, er det ikke ofte slik at man ikke får samme effekt av denne dersom man ikke har en positiv og leken innstilling selv?

En liten digresjon, men likevel føler jeg den er relevant: Det er vel ikke for ingen ting at Marit Bjørgen ser for seg en tiger i sitt indre når hun konkurrerer, eller at Therese Johaug ser for seg en diamant og snøleopard. Hvem er jeg til å påstå at følelsene vi har ikke påvirker relasjonen til hunden og måten vi gjennomfører momentene på! Nei dette skal jeg virkelig gi et realt forsøk!

Jeg skal øve meg gjennom å skape mer dynamikk i leken, gjennom å spille på flere følelser her. Da jeg har en hund med mye lekelyst har jeg hvilt på laubærene her. Nå blir det skikkelig skuespill framover :)

Jeg skal dessuten jobbe med å bli mer obs på de følelsene jeg selv har til momenter. Om jeg ikke føler jeg har noen skal de jammen meg manes fram!!

En annen svært spennende side ved følelser er hvordan vi kan hjelpe hunden med å skifte til den følelsen vi ønsker. Joda, vi kan fortsette med å betinge en viss forventning og et visst aktivitetsnivå til øvelsene. Men som nok et redskap kan vi benytte oss av rutiner for berøring! Eva pratet mye om Oxytocin, også kalt kjærlighets hormonet.

Oxytocin er et hormon som skapes når du får nærhet og berøring. Det får deg til å føles avslappet og harmonisk. "- Av oxytocin får du ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere" sier Kerstin Uvnäs Moberg. Hun er professor i fysiologi, og var den som oppdaget oxytocinet og hvilke effekter det har.

Eva er opptatt av hvordan vi kan benytte oss av denne berøringen, og gjennom dette oxytocinet , i treningen og hundeholdet generelt. I hverdagen kan vi skape en sterkere tilknytning hund og eier imellom og i treningen vi kan også benytte oss strategisk av dette for å skape riktig følelse framfor visse øvelser som krever ro og konsentrasjon. Rett og slett lære hunden at en viss form for berøring er deilig og nedroende. Lære hunden at denne berøringen er som å hviske hunden i øret at "gud som jeg beundrer deg vowsen. Du er det mest fantastiske på denne jord".

Jeg og Ember har jo ofte denne sinnsstemningen når vi ligger på sofaen sammen om kvelden. Når han ligger på brystet mitt og strykes forsiktig nedover siden.

Jeg skal gjøre et realt forsøk på å jobbe dette inn litt mer systematisk, for det hadde jo vært genialt å kunne benytte seg av dette under trening og start! Kunne benytte seg av et virkemiddel som roer og betrygger oss begge!

Nei det ble mye å førdøye denne helgen. Spesielt er det dette med FØLELSER jeg ønsker å dykke ekstra godt ned i. Kanskje fordi jeg i utgangspunktet ikke har vært så bevisst disse og ikke viet det en tanke at mine følelser kan spille en rolle for treningen.

Avslutter dette innlegget med bilde av Timmy til Ida og

Kjersti og Gøye!
ALLE BILDENE I DETTE INNLEGGET ER TATT AV KARI ANNE LIER HANSEN!!

TAKK FOR SUPERT KURS ALLE SAMMEN!