Oppkjøring

Fokuset uken som var, og de kommende ukene også for den saks skyld, har vært oppkjøring til stevnestart i desember. Målet for dette året er opprykk til kl II, og til tross for mange opphold og "sett backs" i treningen syntes jeg vi MÅ gjøre et hederlig forsøk før vi trer inn i det nye året. Maximus virker nå frisk og fin i kroppen (BANK I BORDET) og takket være svært få "lettvindte løsninger" i treningen syntes alle øvelsene å sitte godt, selv etter nærmere 2 mnd med total treningsfri.

Maximus har treningsiveren jeg alltid har ønsket meg hos en hund, dette har derimot ført til helt nye utfordringer for meg som fører og trener.
Utholdenheten, slik jeg er vandt med å se den, er det ikke noe problemer med. Han mister ikke forventning om belønning og går seg ikke ned ila programmet. Snarere tvert imot hender det han koker over, mister hodet og den jevne konsentrasjonen.
Jeg vil så gjerne at Maximus skal VITE at det kommer en FANTASTISK belønning i enden, i dag kan dette derimot lett føre til at han "koker over" og at vi beveger oss på en hårfin grense der forventning lett slår over i frustrasjon og stress med mye lyd. (pip samt noe som likner regelrette hyl)

Til tross for at vi de siste treningene alltids har kommet oss gjennom våre stevnemessige kjeder syntes jeg resultatet varierer ganske kraftig, nettopp grunnet dette aspektet.
Tirsdag som var kjørte vi gjennom en stevnemessig kjede med Fvf, stå under marsj, innkalling, dekk under marsj og apport, med en jevn og god attityd gjennom hele programmet. Det kom ikke en lyd!
På Fredagen leide vi et ridehus i Vestby og kjørte på gjennom HELE programmet stevnemessig, med et litt annet resultat. Oppvarmingen var den samme, MEN jeg var så dum å putte vom i lommen før jeg gikk inn. Tanken var å gi Maximus en kjempe erfaring med gode belønninger inne på "planet", noe som kun resulterte i et helt program med masser av lyd!!
På den positive siden var momentene generelt sett veldig fine og han enset ikke engang to snekkere som stod og hamret i ridehusveggen, på den andre siden ville vi fått trekk på hver bidige øvelse grunnet lyd. Vi beveget oss igjen på den hårfine grensen mellom en sanset hund og en Maximus som lett hadde kunnet mistet hodet: ikke fått med seg signalene men kun "gutset" på hvilken øvelse vi nå skulle gjennom.

Til tross for at jeg HAR trent endel på avstandsbelønninger og andre store forstyrrelser syntes dette ikke å ha fungert som tilsiktet. Kanskje jeg bare ikke har gjort dette systematisk nok, eller jobbet NOk med det.
Uansett, så nærme stevnestart, har jeg bestemt meg for å la denne utfordringen ligge intill videre og heller gå for en lettvindt løsning: holde belønningen i enden som en strengt bevoktet hemmelighet. Maximus skal på treninger framover samt på stevnedagen ikke vite hvilken fantastisk belønning som kommer i enden!
På sikt VIL jeg derimot at hunden SKAL kunne holde konsentrasjonen til tross for sterke forstyrrelser og stor forventning, dette må jeg derimot få hjelp med. Mest sannsynlig vil dette stå på tapeten når Maria Hagström kommer i januar!

Nei dette blir spennende dere.
Jeg tipper stevnedebuten vil kunne få to mulige utfall. Enten går det strålende, med en sanset og konsentrert hund, ELLER det vil kunne bli det totale kaos, med en svært så snakkesalig og skyhøy hund, uten konsentrasjonsevne overhodet ;)

Hahaha, men da har vi hvertfall FORSØKT å nå målet vårt for dette året!!
Den som intet våger intet vinner!!

Hallo i luken

Endelig har energien til hundetrening og blogg kommet tilbake, etter 7 uker med fult fres på alle andre kanter!
Etter flere uker i et eneste stort kaos her hjemme har vi nå endelig fått pakket opp de fleste pappeskene, begynt å få orden i tilværelsen og fått sånn nogenlunde system på tingene.
Jeg har blitt kjent med ny jobb og føler energien er på vei tilbake etter å ha brukt en betydelig del av denne på å bli kjent med arbeidsoppgaver og nye utfordringer.
Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at hunden skulle bli desidert siste pri disse ukene, til tross for at jeg hadde en viss anelse om hva som ventet med ny jobb og flytting... MEN det viser seg at jeg tydeligvis ikke er den superkvinnen jeg hadde inbilt meg ;)
Vel, ny selvinnsikt har man ikke vondt av!

Etter jobb, utallige turer til Ikea, maling, opp-pakking og sjauing har jeg ikke hatt energien til annet enn tur med hunden og sofakroken. Det er derimot sjeldent så dumt at det ikke er godt for NOE. Maximus er blitt desidert mye roligere innendørs, da han ikke har fått innfridd forventninger om action på gud-vet-hvor-lenge ;)

Etter en kjempe trening med Ellen helgen som var kjenner jeg at vi endelig er i siget igjen, livet er på vei tilbake i sin vandte gang.... TAKK OG PRIS!

Legger ved et bilde av Anneli (syntes såvidt nede til venstre på bildet) som var gal nok til å ta nok en Riesen i hus, mens Torger og jeg tok en velfortjent tur til syden for å lade batteriene. Hva skulle man gjort uten gode venner!??

Curlytreff

Til tross for at jeg mistet min kjøre krøllete Luni for halvannet år siden var jeg så heldig å bli bedt på Curlytreff helgen som var, for å holde et lynkurs i grunnleggende filosofi/tanker rundt trening av hund. Vi fikk både diskutert og praktisert, og jeg fikk igjen understreket at jeg er og blir en Curlyfan! Selvfølgelig finnes det unntak fra regelen, men makan til ukompliserte, stødige og skjønne hunder!!

Stedet var Veggli fjellstue, raseråd Curly hadde gjort en fantastisk flott innsats med både herskapelig losji og deilig mat. Det var hyggelig å treffe igjen "gamle" bekjentskaper man ikke har sett på en stund samt selvfølgelig stifte nye! Nei får jeg muligheten igjen ville dette gledet meg stort!

På agendaen stod (svært kortfattet)

• Belønningsutvikling: lett trente hunder er som oftest lette å belønne! Legg mye tid og energi ned i det å utvikle gode belønninger! (ofte disse som mangler når treninger ikke skrider framover) Lek er arbeid, arbeid er lek!
• God hundetrening handler om valg: la hunden velge, styr konsekvensene ikke hunden! Gjør det lett å velge rett i begynnelsen, men ikke glem å etterhvert utfordre!
• Positiv hundetrening ikke "fri barneoppdragelse": ha kontroll på forsterkere eller kontroll på hunden. Fri tilgang til alle goder er en uting, gir en hund som er med sålenge man ikke støter på utfordringer. Lær hunden å fortjene sine belønninger, selvsagt med gennomtenkte kriterier! (tigge og anstrenge seg litt)
• individtilpasset trening: SE DIN HUND!! (ikke rase eller linjer!) Har hunden lett for alkivitet/ engasjement eller passivitet (holde posisjon etc)? Skap større verdi for det hunden har vanskligst for! Bruk gjennomtenkte former for belønning som redskap for det å roe ned/ gire opp. Varier i tillegg belønning for hvilket aktivitetsnivå du ønsker i øvelsen. Både godbiter og lek kan gjøres aktive og passive!

Maximus var selvfølgelig med, som eneste hund med bart og skjegg. Han kan nok styre seg for all venting i bil, men blir lettere og lettere å ha med seg for hver gang han er med på slike turer.

Denne helgen fikk meg til å mimre litt over de flotte årene jeg hadde med min egen curly. Tenke seg til at hun bare hadde vært 6 1/2 år idag. Det å tenke tilbake på denne helt spesielle hunden gjør både godt og vondt på en og samme gang, men jeg syntes uansett det er på sin plass med noen bilder for anledningen

Rutiner og konkurransetrening.

Møtte igår en super gjeng med jenter ( Ellen og "klikkertrener'ne") til konkurransetrening i Sandvika, og sitter igjen med noen tanker jeg gjerne vil dele med meg.

Det er først den senere tid jeg virkelig har fått ut fingeren når det gjelder konkurransetrening, samt det å finne ut av hvilke rutiner jeg bør benytte meg av i stevnesammenheng.
I mine øyne er konkurransetrening så fryktelig mye mer enn det å sette opp en ring, ta på seg "nå skal vi trene og ha det gøy"- vesten sin og kjøre enkeltvise momenter eller små kjeder inne i ringen. Det var nettopp dette jeg gjennomførte med tidligere hund, med svært så varierende resultat.
Nå må det understrekes at denne formen for konkurransetrening sikkert fungerer for noen, den fungerte derimot ikke for meg den gang da og er i MINE ØYNE ikke den ideelle oppkjøring eller tilrettelagte lærings situasjon i forhold til stevner. Flere momenter og utfordringer knyttet til denne sammenheng berøres overhodet ikke.

Vi er alle vanligvis svært så flinke når det gjelder rutiner knyttet til momentene, rutiner i forkant for øvelsen som en "sikkerhet" for å unngå missforståelser.
Disse moment-rutinene kan være alt ifra verbale signaler til kroppslige eller taktile signaler. Jeg vet flere blandt annet begynner å gå med et ben når hunden skal følge med ved foten og et annet om vi ønsker at den skal bli sittende igjen.
De aller fleste er flinke til å tenke trening "inne i en ring" slik som på konkurranse, man kjører kanskje noen enkeltøvelser og kjeder før man sier seg ferdig, belønner og går ut av ringen.
Nå maler jeg kanskje litt fanden på veggen når jeg sier slike økter ofte ikke er veldig gennomtenkt, selvfølgelig er det svært mange dyktige hundetrenere der ute som virkelig kan og får det til!! For meg var det derimot en stor aha opplevelse da jeg etterhvert ble kjent med visse prinsipper for denne sorts trening.

• Første bud er å gjøre kjeder til en naturlig del av treningen, det vil bidra til å vedlikeholde hundens forventning ved uteblitt belønning- som på konkuranse. Dette er uvurderlig på klikkertrente hunder ettersom det ofte trenes med SVÆRT høy belønningsfrekvens.
• Alltid ha i tankene at det er 1 belønning som avslutter konkurransetreningen. Under en reell konkurransesituasjon vil man ikke ha muligheten til å belønne før hele programmet er ferdig. Gjør treningen så nær den situasjonen man vil møte i "virkeligheten" som overhodet mulig. IKKE gi flere belønninger inne i ringen, etter belønning- gå heller ut av ringen og start på nytt!
• Legg verdi ned i transportetappene. Altfor ofte ser man hunder som mister fokus mellom øvelsene, og iherdig må "jobbes inn" igjen. Påse at dette ikke skjer gjennom god trening! Lag rutiner for hva hunden skal gjøre under transportetappene, slik at den kjenner igjen dette konkurransedagen.
• Trene innganger i ringen. Dette har både med gode rutiner å gjøre, samt det å lage det beste utgangspunktet for deg og din hund. Påse at man allerede fra man går inn i ringen innehar det fokus man ønsker- og gjør det verdt det for hunden!
• Overtren, både lengden på kjeder og forstyrrelser. Skal hunden kunne jobbe over lengre tid under et stevne må den HVERTFALL KUNNE dette på trening!!! Tren i tillegg på ALT som potensielt kan "stelle til det for dere" på konkurranse. Fungerer det ikke i treningen vil det heller ikke fungere innenfor konkurranseringen
• Tren slik at konkurranseleder blir en hjelp, ikke forstyrrelse
• Varm opp et sted og prester på et annet. Igjen: gjør treningen så lik konkurranse som mulig! Dette er et fryktelig vanskelig moment man MÅ trene på for å få max uttelling! Påse at dere har flere gode erfaringer med dette før man går til start!
• Vende deg selv til å prestere på 1 forsøk også uten tryggheten av det å styre miljø, forstyrrelser eller belønninger underveis.

Det er etter min mening først når man virkelig tar tak i de overnevnte punktene man kan gjøre seg en klar formening om hvilke rutiner man bør opparbeide før konkurranser og på selve stevnedagen. Det er gjennom god konkurranse trening man lærer "konkurransehunden" å kjenne!!

Jeg opplevde igår selv dette under konkurransetreningen i Sandvika. Hvilke rutiner man bør etablere før start er sterkt knyttet til hvordan hunden jobber under kjedingen av flere øvelser. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si man ikke vil ha forutsetninger til å etablere slike rutiner dersom man ikke har kjørt lengre konkurranselike kjeder på trening!
Min plan var å varme raskt opp med litt kontakt på et område før vi skulle tre inn i ringen og kjøre en kjede på 4 øvelser konkurranselikt, med transportetapper, venting mellom øvelser og "hele sulamitten".
Etter endt økt stod to ting klinkende klart: jeg har overhodet ikke klart å etablere gode oppvarmingsrutiner tilrettelagt min hund og jeg stoler ikke på at Maximus pr. dags dato stabilt vil kunne vente rolig mellom øvelsene når belønning uteblir.

Gjennom gårsdagens trening lærte jeg rett og slett konkurransehunden Maximus bedre å kjenne: Han har overhodet ikke noe problem med å bibeholde fokus og engasjement gjennom flere momenter, men trenger snarere gjennom oppvarmingen å samles samt roes ned , slik at han har hodet sitt med seg underveis! Han har lett for alt det aktive og vil uten denne nedroingen/ samlingen i forkant lett kunne "gutse" på signaler (ikke høre godt etter men bare gjøre noe han tror vi skal) og bli rastløs mellom endt transportetappe og ny øvelse.
Uten denne form for trening ville jeg ikke fått denne verdifulle pekepinnen på hvordan tilrettelegge for best mulig resultat på stevne.

Husk at konkurransetrening ikke BARE er til for å gjøre øvelser innenfor en oppsatt ring, men også for å hjelpe deg som fører med å finne fram til hvilke rutiner du bør innføre. Også i forkant for stevnet og på selve stevnedagen!
Har du en hund som bør trenes 2 ganger om dagen de siste dagene før dere går inn i ringen eller bør den få helt fri? Prøv deg fram under "kontrollerte" former, gjennom konkurransetrening der dette kan evalueres uten at det går utover hundens opplevelse av konkurransesituasjoner.
På startdagen- hvilke rutiner har du på selve startdagen? Bør hunden ligge i bilen fram til start, bør den trigges i form av lek eller bør den roes ned for å få riktig sinnsstemning? Også dette bør prøves ut før dere går inn i en reell konkurransesituasjon, både for hundens del og poengenes del :)

Trening 08.09

Våknet idag morges og følte meg langt ifra frisk, kroppen var slapp og hodet verket.
Ja, så da blir det å tilbringe dagen innendørs, og hva er vel da mer naturlig enn å ordne istand en skikkelig "standplass" i sofa, med puter og pledd, for å blogge litt om hund og trening ;)
Møtte igår Ellen og Frikk til en svært så effektiv trening rundt middelalderruiner ved Vannspeilet her i Oslo.
Planen var å kjøre en liten oppvarming og deretter et lengre stykke FVF (dagens utholdenhetstrening), før momentene

• forstyrrelser under FVF,
• hopp over hinder,
• "sitt opp" fra dekk under marsj og
• "dekk og bli" stod på agendaen.

Utholdenhetstreningen i FVF gikk forsåvidt fint, men ser nå det evige spørsmålet om aktive- kontra passive belønninger bør tas stilling til på nytt. Jeg har lenge kjørt svært aktive belønninger i FVF, jakt etter godbiter eller kast av favorittball, da disse uten tvil er mer verdt enn de passive for Maximus. Tanken har vært å bibeholde engasjementet og fokuset når jeg nå den seneste tiden har økt varigheten på øvelsen, og ofte satt flere momenter og øvelser sammen.
Dette har fungert strålende lenge, men ser nå jeg på nytt må ta tak i selvkontrollen og skru intensiteten NED et par hakk. Maxer'n har nå svært lett for den aktiviteten og engasjementet i øvelsen, men vanskeligheter med det å beholde roen. Det går rett og slett litt over styr med hopp og sprett!
For å få bukt med dette og fokusere på selvbeherskelse (jevn og god rytme uten sprett, men med god intensitet) vil jeg en periode framover kjøre omvendt-lokking som belønning i FVF.
Vi har lenge prøvd å finne den gode balansen mellom de passive og aktive belønningene, men ikke helt klart å finne den enda. Dette gjør at vi plutselig befinner oss på den litt for overaktive- eller den litt for beherskede siden. Jeg har derimot stor tro på at vi snart skal finne den gyldne middelvei ;)

Under forstyrrelser i FVF fungerte Ellen som forstyrrende element, og kunne på denne måten justere, øke eller senke, vanskelighetsgreden underveis i økten.
Øvelsen ser omtrendt slik ut:
Jeg har hunden i FVF mens medhjelper forstyrrer gjennom å klappe i hendene, pludre/ prate til hunden, lokke på den med økende intensitet (gjør seg mer og mer spennende/attraktiv) eller går/jogger/vifter med armene/slenger seg ned på bakken i gradvis mindre radius til hunden.
Hunden skal lære å velge bort forstyrrelser til fordel med kontakt/FVF med eier.
Da Maximus har vært svært flink til dette tidligere var planen å selvfølgelig belønne at han klarte å overse forstyrrelsen totalt, men titten han raskt bort og tilbake på meg måtte han bibeholde kontakt noen skritt før belønning. Ble han stående å glo på forstyrrelsen over tid avbrøt jeg øvelsen, og gjentok AKKURAT det samme, men den samme forstyrrelsen, slik at han fikk muligheten til å justere seg og tjene en god belønning.
Økten gikk bra, vi kunne avslutte med Ellen ruslende svært så lokkende og innbydende helt kloss opp til maximus på hans venstre side!! Vi gir oss derimot ikke her, å "overtrene forstyrrelser" er en av konkurranse ekvipagens viktigste fokusområder!

Under Hopp over hinder ble det jobbet med signalkontroll, til tross for at man kan spørre seg hvor viktig dette egentlig er i nettopp denne øvelsen. Situasjonen, med hinderet stående rett foran hunden, bører i seg selv mye informasjon om hva som nå skal skje.
Jeg har derimot lagt merke til at Maximus noen ganger virker litt usikker på signalet "hopp", noe som gjør at jeg ønsker å ta tak i dette. I en stevnesituasjon vil jeg nødig belaste hunden med usikkerhet rundt et moment vi har all anledning til å skape en klinkende klar forståelse på under trening! Det vil være nok "nyheter" og utfordringer på en slik stevnedag til at jeg ønsker å gå snareveier på trening! Jeg ønsker å gjøre mitt ytterste for å forberede hunden så langt det lar seg gjøre!

"Sitt opp" under dekk under marsj gikk strålende og "dekk-bli" gikk helt OK.
Maximus ligger nå støtt i 40 sekunder før første belønning, noe som er ene og alene min feil. Igjen kommer mine brister som trener opp i dagen, jeg er IKKE flink nok til å jevnt og trutt strekke strikken. Hadde hvilken som helst annen trener jobbet sammen med Maxer'n på dette momentet ville han sikkert ha ligget i 2 min for flere uker siden! Hunden jobber godt og gjør som den skal, men jeg innehar en eller annen fobi for å gå "for fort" frem. Det ironiske ved dette er at jeg i virkeligheten sikkert gjør det vanskeligere for meg selv ved å gå FOR SAKTE fram! ;)
Målet for kommende treninger er derfor å øke på tiden, ila neste uke SKAL vi være oppe i min 1 !/2 min! (målene MÅ jo være realistiske også for MIN del :)

Idag blir det altså helt treningsfri mens muttern steller helsa. Rotrening for Maximus sin del er derimot no vi har sluntret unna med den siste tiden, og noe som merkes godt! Idag står det altså kun en ting på agendaen for oss begge: søvn og avslappning :)

What a weekend!

Denne helgen har virkelig vært utenom det vanlige!

Anneli holder vanligvis kurs for Moss hundeklubb, og jeg holder vanligvis kurs gjennom Din Beste Venn, men denne helgen har vi altså for første gang holdt kurs sammen, et introduksjonskurs i klikkertrening for Kennel Black Emac. Og FOR EN GJENG dette var!!

Med så engasjerte, dyktige, nyskjerrige og trivelige valpekjøpere samt så flotte hunder er det kun en salig fryd å holde kurs!! Ingen ting er bedre enn å ha deltakere på kurs som virkelig begjærer det å lære MER, når dette så kombineres med aktive hunder det er lett å belønne må jeg ærlig innrømme jeg får den reneste helleluja stemning :)

Det er hevet over enhver tvil at vi ila helgen ble kjent med mange flotte ekvipasjer vi kommer til å se samt høre mer til, enten det er i runderingsskogen eller på lydighetsbanen!

Maximus var selvsagt med, og jeg er virkelig stolt av hvor flott hund han vokser seg til å bli!

Å bo på en 10m2 hytte, med 2 andre hunder (en hannhund og en tispe) og deres eiere er null problem. Han kan omgås alt av andre hunder og justerer seg fantastisk flott etter valper, unge jenter eller andre kjekke herremenn. Han har hele tiden et øye med mamsen sin, selv i vilter lek med andre hunder er han støtt innom for å "sjekke ståa". Han er lydhør og reagerer raskt selv i de mest forstyrrende omgivelser.

Han fungerer godt som demohund og vi fikk trent på det å prestere på "bestilling", noe jeg syntes vi gjennomførte godt. At Maximus "selger sin presentasjon" er hevet over enhver tvil, han show'er fra første stund og har et fint fokus på meg og vårt! Dette lyder kanskje lettere enn hva det er, men å prestere DER OG DA er noe helt annet enn å prestere på trening. Vi fikk mao flott konkurransetrening på kjøpet denne helgen, noe jeg var storfornøyd med!!

Vi er blitt kjent med mange nye riesenentusiaster, pratet hund til søvnen tok oss og fikk en god innsprøytning av ny inspirasjon til å jobbe videre mot stevnestart i november. Det er rart hvor motivert man blir av kurs.. enten man holder eller går de selv!

Og så et rent lite billedras fra kurset.

Bildene er tatt av Eli M. Nesset, innehaver av Kennel Black Emac.

Og selvsagt noen av selveste Maxitaxi :)

Spennende helg!!

Gjett om jeg gleder meg til denne helgen!!
Om kun et par timer setter Anneli og jeg nesa oppover mot Gjøvik for å holde nybegynnerkurs i klikkertrening, for en gjeng schnauzere fra Kennel Black Emac!
12 stk har meldt seg på, både riesen samt dverger, med teori ikveld og praktisk trening lørdag og søndag.
Det er alltid like hyggelig å stifte nye bekjentskaper, dra på tur og holde kurs, men sist og ikke minst gleder jeg meg enormt til å utvide egen erfaring når det kommer til "egen rase"!
Jeg har tidligere hatt 3 Riesen på kurs, kjenner jo Marte og Maximus godt, men dette er så og si det erfaringsgrunnlaget jeg har... Ikke akkurat det bredeste vil jeg påstå!
Maxi skal selvsagt med, jeg er derimot stygt redd han kommer til å bli rimelig skuffet med hensyn til den aktivitet og trening han selv vil få. Jeg har akkurat pakket snippsekken/treningssekken og slått fast et svært så forventningsfult blikk under de buskete øyenbrynene.. :) Lite vet han om at helgens målsetning for VÅR del er avslapning i buret, et område vi har hatt på agendaen lenge men rett og slett har skjøvet til side til fordel forandre ting. kurset denne helgen er derimot den perfekte anledning til å dra dette skjelettet ut av skapet, børste litt støv av burlekene eller rettere sagt den delen av burlekene son innebærer rotrening!

Nei, da får jeg fortsette pakkingen.
Ha en fin helg godtfolk!!

Trening 30.08

Jaaa, da var dagens trening vel overstått. Er vel stort sett fornøyd med gjennomkjøringen av kjedene, mye positivt men selvsagt også mange aha opplevelser.
På den ene siden syntes jeg Maximus holder god attityd og utstråler glede, på den andre siden ser jeg han lett lar seg forstyrre om dagen. Skulle kanskje bare mangle med en litt over 1 år gammel riesenramp, men dette er ingen grunn til å hvile på laubærene.

I begynnelsen av første kjede var han så ivrig at han rett og slett ikke tok seg tid til å høre etter, men satset på at øvelsen nå var FVF, ikke "sitt og vent"... for MAKAn hvor kjedelig DET er!! ;)
Dette var nytt, men selvsagt noe vi tok tak i senere denne treningen!
Det kommer svært klart og tydelig frem at vi IKKE er ferdige med apporten, men tenkte jeg uansett ville putte denne med som siste ledd i kjeden. Vi har tidligere hatt problemer med at han ikke var overentusiastisk over å gripe denne kontant og med etr godt grep, som dere ser nå er dette slett ikke lenger tilfelle. Her må det nå jobbes med stimulusontroll!

Under andre kjede datt han ut2/3 ut i FVF. En spennende lukt ble ført med vinden og traff Maxi midt i fleisen. Han skulle gjerne undersøkt dette videre, men slapp det fort og hentet seg raskt inn igjen idet vi brøt. (ja det gjorde jeg faktisk, dette ønsket jeg IKKE å slippe igjennom. Når hunden blir stående og snuse i vinden ser jeg dette som en stor feil, ikke småplukk)
Skulle gjerne vist dere dette men har klart å slette store deler av hva som ble tatt opp under dagens trening. Slik er det når man skal redigere i Movimaker, spise og prate i tlf på en og samme gang :(

Oppsummeringen fra dagens trening blir altså slik:
Mye bra, noe plukk og en ting det helt klart må jobbes mere med: FORSTYRRELSER.
Maxi var før sommeren veldig flink til å "ikke la seg lure" av disse, men her har det uten tvil sklidd ut! Kontrollerte forstyrrelser og målrettet trening på det å overse disse skal innføres på hver bidige trening framover.
Så heldig som jeg er med mine treningspartnere skal det ikke bli noe problem å legge hodene våre i bløt, og komme fram til mange spennende og artige forstyrrelser :)
Selvsagt med tilrettelagt og stigende vanskelighetsgrad!

Belønningsjunkie

Jeg ER og blir en belønningsjunkie.
Jeg belønner mye og ofte, ja enkelte ganger litt i overkant. Man blir ofte sittende igjen i et mønster det er vanskelig å komme bort ifra, og nettopp her er det jeg befinner meg!
Hver og enkelt øvelse i klI programmet sitter forsåvidt fint, han kan de og gjennomfører med glede og engasjement, men nå MÅ jeg bare komme meg videre.
Jeg er en flisespikker og har store vanskeligheter med å si meg fornøyd med detaljene i momentene. Det er derimot MITT ansvar å ikke glemme "det store bilde", forberede hunden på å kunne jobbe over lengre tid, med bibeholdt forventning om belønning. Forberede oss begge til stevnedagen og på denne måten legge opp til best mulig resultat.
Jeg har et godt stykke arbeid å gjøre med megselv når det gjelder mitt overdrevne fokus på detaljer, og heller åpne øynene for en god helhet!! Det spiller på en måte ingen trille om hunden stopper på centimeteren og setter seg opp i en høyreist "sitt opp" om ikke helheten er jevn og fin, om ikke hunden utstråler glede gjennom hele progrsmmet og har LYST til å fortsette å jobbe!!
Det KAN hende jeg lider av en slags frykt for at "alt kommer til å bryte sammen" dersom jeg strekker forventningen til belønningen. Isåfall må jeg VIRKELIG ta tak i megselv, med en slik overbevisning kommer man INGEN vei!!

I forhold til dette har jeg laget en målsetning for meg selv fram til Oktober, noe jeg virkelig skal jobbe systematisk med. JEG SKAL LÆRE MEG Å GI NOE SLIPP PÅ DETALJSTYRINGEN OG FOKUSERE MER PÅ HELHET!! Mitt mål fram til kurs hos Klickerklok, i slutten av oktober, er å ha en JÆVLA fin helhet, en hund som jobber godt og intensivt gjennom et helt klI program!
Jeg skal faktisk gå så langt som til å kjøre gjennom hele dette programmet på kursets første dag!

For å oppnå dette SKAL jeg kjøre kjeder minimum annenhver trening. Jeg skal tenke uforutsigbareSUUPER belønninger i enden av disse og "ping-ponge" lengden på kjedene.
De skal selvfølgelig tilpasses hunden, men jeg MÅ tørre å "slippe igjennom" mindre feil og etterhvert strekke de lenger! (min store angst??)

Planen er derfor at Maximus allerede i morgen ha det kjempe artig gjemmom 2 kjeder.
Vi sakl varme opp med litt FVF og innkalling før vi kjører kjedene:

1. Innkalling- stå under marsj - apport
2. FVF - Dekk under marsj

Skal deretter ha en økt -hopp over hinder og en med -dekk og bli før vi gir oss med lekeøkt og tur på ekebergsletta!

Får jeg kameraet til å fungere vil jeg legge ut BEVIS.. jeg SKAL gjennomføre til tross for "småplukk"!!

ÆDDA BÆDDA

For å få fortgang i treningen har jeg igjen tatt sjansen på å melde meg på et stevne, i Sverige medio november. Jeg jobber uten tvil mer målrettet dersom jeg har et siktemål, treningen blir mer systematisk, bedre gjennomtenkt og dermed også av bedre kvalitet.

Med tanke på konkurranserettet trening, etterhvert litt lengre kjeder og trening med forstyrrelser, har jeg tatt meg selv i å tenke alternativ belønningsutvikling. Maximus ser ut til å trigges av avstandsbelønninger samt mer sosiale beløninger. (Få lov til å løpe bort til godbitskål eller treningskamerater og få goddis der)
Prøvde dette på trening med Ellen og Grete idag, noe som gikk VELDIG bra i starten men som genererte rimelig heftige flir noe senere.

Baklengskjedet først innkalling- transportettappe - stå under marsj, noe som gikk over all forventning. Maximus jobbet godt, så tilsynelatende ikke ut til å fokusere på avstandsbelønningen men på meg og vårt arbeid. Intensiteten var nesten litt i overkant, og når "værsegod" ble gitt spurtet han bort i skåla så fort beina bar! Gjett OM jeg ble høy i hatten!! Wow, dette så virkelig ut til å funke, og vi har da ikke jobbet SÅ mye med avstandsbelønninger!!

Vel, hahaha... neste økt syntes det VELDIG GODT at vi ikke har brukt dette mye! Måtte bare flire og heldigvis fikk vi fanget det hele på film! Jeg er ikke et av de menneskene som har det med å legge ord i munnen på hunden.. men akkurat i dette tilfellet var det nesten så jeg hørte de ble ytret:
ÆDDA BÆDDA muttern, jeg tror jeg prøver meg på en lettere vei til den skåla jeg!! Du klarer ikke stoppe meg!!
Bare se på uttrykket selv, idet han finter forbi meg og løper så fort han bare kan mot belønningen!! :)

Dette er vel det typiske eksempelet på to ting det må trenes mye mer på:
FORSTYRRELSER OG AVSTANDSBELØNNINGER! :)
Gjett hva det skal taes tak i på Tirsdag??