Så mye for plan-A

Det er ikke alltid det går som planlagt.
Første delen av julen, selve julaften på Hamar, gikk på skinner- akkurat slik vi hadde håpet. Vi hygget oss med familie, spiste deilig mat, åpnet den ene gaven finere og flottere enn den andre og hundene oppførte seg tilnærmet lik eksemplarisk.
Det var første gang de møtte hverandre, Sonja og Maximus. De herjet og koste seg, men klarte utpå kvelden også å roe seg betraktelig. Ikke dårlig syntes nå jeg!

julaften og første juledag gikk altså strålende. Turen opp til femunden gikk fint, men ved ankomst ble det klart at vi ikke hadde heller med oss denne gangen.
Det var ikke brøytet inn, men dette stoppet oss selvfølgelig ikke. det var bare å ta skiene og beina fatt opp og ned noen ganger til alt pikk-pakket var med.
Da det var gjort og vi ikke fikk opp hyttedøra gjorde dette oss litt irritert, men også her tok vi tolmodig tiden til hjelp. Ca 45 min tok det før døren endelig rikket seg, etter at et antall forskjellige "rikke" teknikker var blitt prøvd ut. Heller ikke her ante vi uro, nå skulle såvisst den deilige ferien begynne.
Vel inne tente vi i peisen, noe som gikk kjempe greit, vedovnen var det derimot værre med.
Det har vært noe rart med trekket i ovnen lenge, men denne gangen måtte vi nærmest krype langs gulvet for ikke å puste inn all røyken som slo ut under "tenningsforsøkene".
Øyne rant og hytta liknet mer røykovn enn koselig krypinn men vi fikk da fyr til slutt.
Dette bekymret oss ikke, bare vi fikk renset parafinovnen dagen etter skulle det nok både bli mindre røykfylt, levlig og ellers rett så hyggelig på hytta!!
Ila samme kveld fant vi ut at batteriene, ladet av solcellepanelet, ikke fungerte som de skulle men pyttsann... strøm klarer man da seg uten! Vi har jo både hodelykter og stearinlys!
Slitne og litt kalde hoppet vi i seng den kvelden.

Neste morgen startet vi med nytt pågangsmot. Torger strenet fort ut til pumpa for å hente vann, men fant fort ut at denne ikke fungerte pga strømproblemene.
Jaja, da var det bare å ta spaden fatt for å grave fram brønnen. Dette med pumpe er helt nytt og vi har da alltid før hentet vannet i brønnen og bært det inn i hytta. Vi måtte smile og lo litt begge to, flaks er tydeligvis ikke vår greie.
Vi renset parafinovnen og gledet oss enormt til å få litt varme i kroppen. NÅ skulle den deilige ferien begynne!!!
Parafinovnen startetden, det ble lunk i hytta.... alle sinn gledet seg, både tobente som firbent så fram imot litt ordentlig varme..
og så VIPS sloknet den igjen. Nytt forsøk ga akkurat samme resultat og DA GA VI OPP!!
7 dagers ferie på hytta ble til 1 1/2 døgn :(
Valget ble plutselig fryktelig klart: enten fryse, fyre i vedovnen og bo i en røykovn eller dra hjem for både varme og avslappning. Etter rådslagning ble vi enig om det siste og satte oss i bilen med nesen hjemover morgenen etter.
Nå er vi altså hjemme men lar oss ikke knekke. Vi SKAL ha juleferie med skigåing og varmt innemiljø. Imorgen reiser vi på besøk til mor i Kongsberg. Her er det garantert julestemning, varmt inne og skiføre på fjellet! :)

Julestemning i Hamar

Hundene som herjer og koser seg!

Men sannelig har de orden på prioriteringene!

Viktige "ansvarsområder neglisjeres ikke!

Bullen Sonja er sliiiiten etter all herjingen, det KAN bli litt for mye av det gode

Med to svært så musikk interesserte "gutter" tilstede blir gitarene etterhvert hentet fram. Det må understrekes at det nå er sent på kvelden, bare "ungdommen" er igjen og Hans Petter sitt antrekk derfor er som "lovlig" å beregne!!

Neste morgen er batteriene ladet og det er på´n igjen!

Vi har kommet oss fram til hytta, eller det vil si ikke helt fram enda. Bagasjen må fram! Vi SKAL ha pulk til påsken!

Vel inne er det kun en ting som står i tankene: MÅ FÅ OPP VARMEN! ;)

Etter rens av parafinovn. Se blikkene.

Fremdeles er det optimisme og håp å spore ;)

Torger og Maximus fikk nå hvertfall èn fin skitur før vi satte oss i bilen og kjørte hjem

Maximus er sliten etter julens opplevelser men vil IKKE ligge baki bilen. Han kryper frem og SKAL ligge på pappas skulder mens han kjører bilen!

GOD JUL!

God jul alle sammen, og ønsker dere alle et godt nytt år!

Dagen idag vil bestå hovedsakelig av pakking, vasking og utdeling av julegaver før vi setter nesen oppover til Hamar.
1 juedag drar vi videre til fjells, nærmere bestemt Femunden, for å lade batteriene og feire inn det nye året!
Håper dere har en fin julefeiring!

Back to basics

Det er rart med det, hvordan drømmer og målsetninger fortoner seg andeledes når de plutselig blir til virkelighet.
Her har jeg jobbet målrettet mot en god lek, ja målet har faktisk vært å ha en leke-belønning som overgår godbitene, men når vi først er der blir liksom også det "feil".
Vel, "feil" er kanskje ikke det riktige ordet, det blir uvandt og ikke så gjevt som det jeg hadde forestilt meg. Ser nå at det mest ideellet er en hund som BÅDE tar lek og godbiter med stor iver!
Det har seg nemlig slik at Maximus de siste treningsøktene ikke har villet jobbe like godt for godbiter, det er leken han vil ha!! Man skulle tro jeg jublet, det er jo akkurat dette jeg har hatt som agenda siden Maxi bare var liten valp.
De negative sidene er derimot at

• han kan "velge bort" meg og mine belønninger dersom han tror det bare kommer godbiter (det er nok at jeg belønner et par ganger med godbiter før han mister troen på at det kommer noen leke og "faller ut"- beskjeftiger seg med mer spennende aktiviteter som å snuse i bakken eller bare stirre ut i området)
• det tar lenger tid å belønne med lek og øktene blir derfor ikke like effektive. Øktene virker i tillegg til dette rett og slett demotiverende på hunden dersom det "bare" kommer godbiter.
• jeg er litt usikker på hvor lenge jeg skal leke av gangen dersom han får denne hyppigere i en økt. Hvor går balansegangen leke for lite- akkurat passe og litt i lengste laget? Han blir uten tvil fremdeles sliten av heftige lekeøkter.
• vi har ikke trent noe særlig på det å avlevere leken. Jeg har ønsket at han skulle føle han gikk "glipp" av noe når leken forsvant og har derfor bare "lirket den ut" eller "vunnet" den i kamp.
• jeg er ikke noe flink til å strukturere overgangene fra lek til trening igjen.

Jeg VET jeg her påpeker helt grunnleggende elementer vi må ha på plass i treningen før vi kan komme videre, men Åhååå så fristet jeg er til å trene ØVELSER og ikke "basics"!!

Vel, dette er det jeg ser for meg: (kom gjerne med innspill)

• Vi må trene på å avlevere leken. Trene "slipp" signal med andre gjenstander, overføre dette på leken, og belønne med ny lekerunde.
• Vi starter hvert treningspass med lek, for å få han i modus.
• Det skal lekes hyppigere, men ikke så lenge av gangen. Øktene må kortes ned noe da han blir mer sliten av leking enn sålenge. Antall godbitbelønninger mellom lek skal økes gradvis.
• Jeg skal finne frem godbiter og "være klar" til neste repetisjon før jeg avslutter leken.
• Samtidig skal jeg være ekstra varsom med at han faktisk er sulten når vi trener.

Jeg tror ikke det er gått så langt enda at vi må snu på flisa og "parre" godbit med leke enda, slik at verdien på leken smitter over på godbitene. Men jeg skal selvfølgelig ha det i friskt i mente.

Huff, det er så mye å trene på, og akkurat når jeg har bestemt meg for å ta tak i èn ting dukker det alltid opp noe annet.
Alt i alt grunner vel alle "utfordringene" våre nå for tiden i at det finnes så mye annet spennende enn mors "silly little games". Det er nok på tide å stramme inn på både godbiter og lek, for å benytte disse for alt de er verdt i treningsøktene, samtidig som alle de "belønningene" han ønsker i hverdagen må tjenes gjennom meg.

Hmmm... så er det bare å GJENNOMFØRE dette da.......

"Hoppstå"

Har som skrevet tidligere endelig bestemt meg for å ta ordentlig tak i "stå" øvelsen. Idag var første strukturerte økt. Syntes den gikk rett så greit selv, nå er det bare å IKKE la den ligge på vent, men jobbe jevnt og trutt videre. Neste økt blir allerede imorgen.

Momenter:

• Må kunne hoppe både fra stillestående og i bevegelse (i forskjellig tempo)
• Må bevisstgjøres på det å holde posisjon, med flere forstyrrelser (jeg som fortsetter å gå, løpe, dytte på han, forstyrre med leken, gå bak etc)
• Må trenes Signalkontroll må på

Trening med Anneli og Marte

Takk og pris for et godt nettverk av likesinnede!
Hadde idag en super treningsøkt med Anneli og Marte :) TUSEN TAKK SKAL DERE HA!!
Vi trente "basics" (dvs kontakt) med Barte-Marte i nærheten, noe som ikke var lett men gikk seg ganske godt til etterhvert!
Leken var ikke bra idag, men at den etterhvert vil ta seg opp også i nye miljøer og med forstyrrelser , det er jeg sikker på!
Utgangsstillingen begynner å komme seg, men jeg må nok få bedre flyt på denne før vi setter den inn i kjeder eller utsetter den for forstyrrelser. Når Maxi blir litt hetere i topplokket blir det ofte mye slurv og unøyaktigheter. Han er rett og slett ikke sikker nok på posisjon!
Vi fikk en økt med det å beholde kontakten sittende i utgangsstilling selv om Anneli ruslet rundt oss og forstyrret, en genial øvelse med tanke på det å beholde fokus til tross for andre spennende hendelser i nærheten, og avsluttet med en "sitt og bli" en meter fra Marte mens Anneli tok noen bilder!

Jeg sitter igjen med en super følelse av at dette må gjentas, ofte!!
Det nytter på en måte ikke å trene hjemme, opp og ned i mente, dersom man ikke får en naturlig progrsjon i treningen, får generalisert i nye miljøer og med forstyrrelser!
Slike treninger som idag er noe vi virkelig trenger!

Vi avsluttet det hele med en kjempe hyggelig tur, med hundene i bånd, rundt i mitt gamle nabolag. Jeg er faktisk kanskje mest av alt fornøyd med- og glad for denne turen.
Maximus fikk roet seg ned i bånd, erfart at det faktisk GÅR ANN å gå på tur med annen hund uten å herje! Han oppførte seg stort sett eksemplarisk, sluttet etterhvert å pistre samt avsluttet turen snusende på samme flekk som Marte, uten en tanke på det å "bestige" hennes deilige rompestomp ;)

Legger ut en liten snutt tatt før Anneli og Marte fant fram til riktig sted.
Den er av dårlig kvalitet men viser hvertfall hvor STOR Maximus er blitt!

Stjålet bilder

Mens jeg venter spendt på tilbakemelding vedrørende Klickerklok sin trenerutdannelse (plass eller ikke plass er det store spm) har jeg vært så frekk og stjålet noen bilder av Maximus, "in action", fra Onsdagens treff.

Disse er fra Stine sin blogg:

Disse har jeg stjålet fra Anneli:

Bruks

Idag stilte Anneli, Thomas, Stine og undertegnede i Ås for å trene litt bruks.
(Takker alle sammen for en fin trenings "samling", håper det gjentar seg flere ganger!!)
Maximus fikk to korte godbitspor som heldigvis gikk akkurat slik jeg hadde håpet.
Han tar ikke alle godbitene men har endelig begynt han å roe seg ned, tar seg tid til å gjøre en grundig jobb og ikke bare fyke avsted med meg på slep!
Godbitsporene gir helt tydelig resultater, men må ærlig innrømme jeg er litt i tvil når det gjelder den videre progresjonen.
Skal jeg fortsette å gå disse godbitsporene en stund framover, bare øke lengden, eller skal jeg trappe ned på godbitene, kanskje bare ha disse "etappevis" i sporet, og heller øke utfordringen betraktelig i forhold til liggetid?
Neimen om jeg vet. Ikke blir det lettere av at flere gode hundetrenere har flere forskjellige innfallsvinkler, og flere kan vise til gode resultater. Nei, her må jeg nok bare bli enig med meg selv og tørre å prøve meg fram!

Det som gjorde størst inntrykk idag var derimot ikke sporet, men en fullstendig gal, superstresset, spinnvill og frustrert Maximus i møte med Marte. Makan til reaksjon! Baluba!
Selvfølgelig har han blitt mer glad i tisper den senere tiden og som jeg tidligere har skrevet har disse uten tvil blitt en mye større forstyrrelse, men dette tok kaka.
Når vi er på hundesletta eller møter hunder på tur har jeg enda ikke opplevd at han blokker meg totalt ut. Han har kommet på inkalling, tatt godbiter og lekt videre.
Idag hadde det vært meningsløst å rope, han ville ikke ha godbiter og kunne ikke engang sette seg ned i en sitt. Han dirret i hele kroppen, pep og "frustet", hang seg som en klegg på Marte og hadde ikke øyne for NOEN av de andre hundene i nærheten.
Da jeg tok han i bånd (skulle "skritte ned" etter herjingen) hev han seg i båndet, ville ikke være med meg men strittet imot for å komme til Marte.
Ja Anneli, hun er pen og flott men dette var jo rett og slett i drøyeste laget.
Han ligger nå rett ut som et slakt og har nok ikke tenkt til å reise seg på noen timer!!

Jeg håper å lese om ankommet løpetid på Martes blogg om noen få dager, for dette kan da umulig ha vært en reaksjon på en "vanlig" tispe?? Dersom det er tilfelle henger nå hvertfall ikke DE ballene særlig trygt!
Uansett, Anneli og Marte: gjett om vi skal trene på nettopp kontakt med dere som forstyrrelse og belønning på Lørdag som kommer!
Så MANISK som jeg er lar jeg så absolutt ikke dette seile sin egen sjø. Her skal det jobbes systematisk mot frivillig kontakt også med deilige Marte tilstede!

Etter tidsskjemaet??

Jeg følte lenge at jeg på en måte hang litt etter tidsskjemaet. At jeg egentlig ikke hadde kommet så langt i treningen.
De siste dagene har jeg derimot blitt overbevist om at vi er akkurat der vi burde være.

Stakkar Maximus, han er jo bare 7mnd. En diger slamp av en valp.
Det ER masse å lære, men jeg har troen på å ikke ha hastverk. Jobbe oss gjennom de forskjellige øvelsene i vårt tempo og ta høyde for de utfordringer som måtte dukke opp.
Jeg lagde en liten liste over de tingene vi nesten har i boks, og ser at det egentlig bare er å sette sammen noen av disse sammen før vi har hele øvelser.
Jeg må dessuten ta meg selv i nakkeskinnet og sette signal på flere av arferdene, så har jeg mer å spille på i treningen.
Tror det er på tide å innføre det å sette sammen øvelser som en helt naturlig del av treningen. Først i det helt små selvfølgelig, og i rolige omgivelser frie for store forstyrrelser!

Jeg skal ellers bli mye flinkere til å styre tiden på treningen. Jeg er blitt ganske flink til dette i hverdagen, men på kurs er det verre. Tross hyppige pauser ER 1 1/2 time litt i lengste laget for min pubertetslus. Når det plutselig bli 2 hele timer er det jo som å be om "bråk"!
Til tross for at han er stor MÅ jeg ikke glemme at han er en liten gutt, men de hensyn dette innebærer!
Jeg føler han er HELT med den første timen, for deretter å dabbe av sakte men sikkert. Ikke rart andre hunder blir mer spennende når magen er mett, vi allerede har hatt flere gode lekerunder, og han begynner å bli sliten. Skal vi trene med forstyrrelser i nærheten er det jo helt meningsløst, for ikke å si vranglære, å holde på helt til de andre hundene virkelig er begynt å bli interessante. Hele poenger er å gi seg på topp, mens kontakten er knallgod og han gjør en sabla god jobb til tross for at det er andre hunder tilstede.
Det er da ingen ting i veien for at jeg heller kan observere de andre hundene de siste 20 minuttene mens Maximus venter i bilen!

Vel, uansett. Dette er de grunnleggende ferdighetene vi har jobbet endel med:
Lek
Fri og værsegod
Kontakt
Sitt og dekk, holde posisjon
Hoppstå og bli stående
Lineføring/ fri ved fot
Utgangsstilling
Bakpartskontroll (venstre vending, helt om)
Holdt under marsj
Apport (apportbukk + "felt gjenstander")
Burleker
Rygging
Starte eksplosivt fra posisjon stå, sitt og dekk

Jeg gir herved meg selv en tidsfrist, fram til julaften, å få satt sammen

• Hoppstå og bli stående. Han skal være HELT klar på å holde posisjon (jeg skal kunne observere at han aktivt fokuserer på dette) til tross for at jeg dytter på han eller løper fra etc.
• Starte eksplosivt et stykke unna og komme inn i utgangsposisjon. (Han skal finne posisjonen med en gang)
• Lineføring med venstre om og helt om
• Komme inn i utgangsstilling med apporten, UTEN Å TYGGE!!

Ellers har vi jo en hel del å jobbe med på "hverdagsnivået", og fortsetter der holder på:
Vente på "værsegod" ut dør etc
Innkalling med forstyrrelser
Gå på plassen når dørklokken ringer
Gå forbi fristelser (damer med "dingel-dangel" på håndvesker etc - veeldig fristende å hoppe opp og ta tak i)
Ligge pent og vente når vi spiser
Slå "av"/roe seg ned
Gå pent i bånd
"Sladre" på andre hunder (Gi meg beskjed om vi møter andre hunder på tur)

30 år

Ja, her er altså bursdagsbarnet som fyller hele 30 år idag!
Jeg har gått og ventet på en reaksjon, det er tross alt flere som prater om det å fylle 30 som en slags angsfylt erfaring, men denne har fult og helt uteblitt.
Det faktum at jeg føler jeg er AKKURAT der jeg burde her i livet spiller nok en stor rolle.
Jeg har en fantastisk samboer jeg vil tilbringe resten av mitt liv med, eier en hyggelig leilighet, er snart ferdig med studier for så å hoppe ut i arbeidslivet og har en interesse jeg brenner lidenskapelig for. Nei, jeg har det som plommen i egget, ville ikke ønsket noe anderledes (utenom hus på landet da selvfølgelig- men dette kommer) og er "right og track" i forhold til de mål og visjoner jeg har satt meg her i livet.
For de av dere som enda ikke har fylt 30: Det er ikke så skummelt som andre skal ha det til ;)

Jeg feiret dagen til morgenen idag, akkurat slik jeg selv ønsket å feire, med en deilig tur rundt Songsvann. I noe som nesten liknet snøstorm ruslet jeg og Stemor Gro (av den svært så snille sorten) med bikkjene herjende og lekende rundt oss.
Jeg skal snart på jobb i barneboligen hvor vi skal bake en kake med tanke på dagen, og ellers skal det feires i morgen med den nære familie på resturant. For NOE feiring må det jo bli :)

Legger med noen bilder fra turen idag. Tok et helt drøss, men med mye bevegelse er det nok bare speilrefleks som gjelder. :( Med mitt kompaktkamera ble det ikke mange bra, men bedre med noen enn ingen.

Oslo Sentralbanestasjon

Da det er leenge siden vi egentlig har trent med noe særlig forstyrrelser, og da det viste seg at nettopp dette var vanskelig på grunnkurset mandag, lot jeg meg inspirere av en filmsnutt i Kari-Anne sin blogg.

Nå skal det sies at jeg personlig ikke syntes noe om å trappe opp midt i et kjøpesenter. Ikke fordi jeg tror det blir for mye for hundene, det er uten tvil knall god trening, men fordi jeg "føler litt på det" i forhold til de shoppende på senteret. Det er ikke alle som er like glad i hund og dette er ikke stedet du venter å møte firbente.
Jeg tenkte litt etter og slo meg til ro med at det på Oslo S var langt mer sansynlig å møte hund, folk som ferdes her bør være forberedt på dette, samtidig som det er et sted med mer enn nok av forstyrrelser.

Selvfølgelig var det mange inntrykk for Maximus å ta inn, men når vi først var i treningsmodus syntes jeg det gikk over all forventning. Det er tydeligvis ikke forstyrrelser i seg selv som vipper han av pinnen, idag befant vi oss helt i vår egen treningsverden, men heller èn spesiell: andre hunder og deres tisseflekker.
Selv om jeg sikkert KAN skylde på den pubertale periode er det genialt at vi nå går kurs, slik at vi får tatt tak i dette først som sist. Det er aldeles ikke sikkert dette ville blitt et "problem" i fremtiden, men det er nå uansett UTROLIG god læring dersom vi klarer å jobbe oss mer eller mindre gjennom dette først som sist. Har man en utfordring så får man jobbe med den, ikke la den ligge på hylla!
Særdeles positivt med dagen idag var at vi fikk igang GOD LEK til tross for et nytt og krevende miljø, med reisende hastende forbi og opprop på høytaleranlegget som ljomet i veggene :)

Stooor gutt

Ja, da er Maximus offisielt blitt en av de større gutta!
Han har løftet på beinet idag, hele 3 ganger!!
Kan dere tro matfar er stolt over lille "kaptein silkeskjegg" ;)

Jeg har vel forstått at dette var i eimingen. Vi har de siste dagene gått over i en periode der tisseflekker og annen spennende lukt for første gang har konkurrert med "helten mamma", som nå tydeligvis nærmer seg utløpsdata.
Jeg føler meg derimot betrygget over at dette er en periode alle må gjennom med en pubertetslur i hus.
For første gang måtte jeg igår på trening gi fra meg "kontrollen" for å oppnå den, ta ibruk Premack prinsipp på luktflekker og annet stas. Ikke det mest forsterkende for meg må jeg innrømme, men det er nå heller ikke jeg som står i fokus for treningen og sålenge vi ser små framskritt er dette godt nok for meg.

Han ble forresten 7mnd gammel i går!

Lek

Jeg leste her om dagen et blogginlegg Gry Løberg har skrevet om hundeatferd og menneskeatferd.
Hun skriver at det er nettopp fordi vi på mange måter er så like at vi har holdt sammen i så mange tusen år.

Og vi blir bare likere og likere. Jeg måtte på smilebåndet da jeg leste likhetstrekkene hun ramser opp, og klarte ikke la være å tenke litt videre etter.

Det har seg nemlig slik at jeg den siste tiden har vært ute i praksis.
Jeg har vært utplassert i barnehage 4 uker, studert, observert og katlagt lekeatferd på barn mellom 4-6 år. Leken er flyktig, den består av kognitive dimensjoner og sosiale dimensjoner, samt et helt knippe ferdigheter eller faktorer som alle påvirker og bygger på hverandre.

HELE praksisperioden har rett og slett vært fryktelig
spennende og lærerik.
Det som slår meg er derimot hvor lett overførbart dette med leken er til hunder.
I forhold til barn er det stadfestet at lek handler om livet generelt, og ikke kan sees separat fra verken sosial kompetanse og kommunikasjon ellers i livet.
De fleste av oss har vel akkurat dette i tankene når vi legger vekt på sosialisering med andre hunder og legger opp til at hundene våre utvikler et godt språk og en god samhandling med artsfrender.

Men tenker vi på samhandling og læring gjennom lek med oss? Noen gjør nok det, men jeg tipper flertallet hundeeiere ikke benytter egen lek med hunden til å danne et solid grunnlag for læring og sosial kompetanse.
Enkelte vil nok selv påstå de gjør dette, gjennom blandt annet det å "hive ball" eller gå på dressurkurs der de inngår i en aktivitet med hunden.
Dersom dette derimot ikke et produkt av hundens eget initiativ, og gjennom dette frivillig, lystbetont og spontant, vil jeg ikke karakterisere dette som lek.

Forfatteren av boka ”Lekende læring og lærende lek”, Liv Torunn Eik, intervjuet noen seksåringer om hva de trodde lek var. De svarte bl.a. at lek er ”Når bare vi bestemmer, ikke de voksne! Det er spennende, for vi bestemmer masse rart.” Dette tror jeg også gjelder hund.

Så på hvilken måte burde vi da leke med hundene, og hvilket utslag vil dette gi?
Vel, jeg tror at akkurat som med barn vil god lek med hund stimulere både den kognitive dimensjonen og den sosiale.
Den sosiale dimensjonen er nok innlysende for de fleste. Valpen/hunden vil bli i stand til å initiere og opprettholde positive interaksjoner med eiere, og kanskje til og med andre mennesker, noe som sikkert vil gi større sannsynlighet for å opprettholde og bevare positive samt nødvendige sosiale relasjoner også i fremtiden.
Hunden vil i tillegg lære å følge "regler" for leken den inngår i med oss, det vil si blandt annet bite i fille og ikke i hendene, holde seg på bakken og ikke hive seg mot oss samt etterhvert roe seg når leken er slutt.
Dette vil uten tvil ha innvirkning på vår daglige omgang med hunden.

Jeg må si jeg er en genuin tilhenger av måten blandt annet Susan Garreth presenterer sin trening på som lek, gjennom blandt annet "crate games" der initiativet til leken legges på hunden sine skuldre. Jeg syntes ordvalget er genialt da fokus legges på at dette ER en lek, noe positivt som initieres av hunden selv. Dette gjelder selvsagt all "klikker´sk" trening, men jeg syntes som sagt det er betegnelsen LEK som er så genial her! En klarer rett og slett ikke unngå å legge merke til ordet vi alle har et forhold til som artig, engasjerende og positivt.

Når det gjelder det kognitive aspektet vil nok flere stille seg tvilende til hvorvidt dette gjelder hund. Jeg vil derimot påstå at det gjør det såvisst.
Gjennom shaping øvelser, eller "tampen brenner" for å bruke et menneskelig leke-uttrykk, vil kognitive egenskaper få mulighet til å utvikles på en mer systematisk måte. Dette er kanskje mest relevant for de som ønsker seg en læringsmaskin av en hund, men vil så absolutt også gi positive effekter for familiehunden. Akkurat som med barn skal man ikke se bort ifra at gode kognitive evner vil bidra til å se sammenhenger i livet forøvrig, noe som kan bidra til en enklere hverdag. Mange sosiale aspekter bygger nemlig på det å kunne se nyansene i situasjoner, noe som må læres og ikke alltid kommer like naturlig for alle.

For å strekke dette enda litt lenger kan vi jo ta opp Ken Ramirez sitt arbeide med nettopp kognitiv trening av hund. At det lar seg gjøre å lære en hund så abstragte begreper som "liten og stor" beviser at kognisjonen hos hund kan utvikles og stimuleres.
For blinde er det faktisk denne kognisjonen en nødvendighet når de i sin hverdag ferdes ute med sin hund. Hunden må ikke bare ta høyde for sin egen kropp når hindre skal forseres, men også ta høyde for den blindes høyde og bredde.

Jeg har som dere skjønner tenkt litt på dette og kommet fram til at det KAN JO være slik at også hunder sin lek inneholder uendelig mange fler aspekter enn hva vi er klar over.
Man skal ikke utelukke muligheten for at man gjennom lek med hunden, både den sosiale kampleken, den problemløsende leken og stimulerende kognitive leken (som alle egentlig går mer eller mindre inn i hverandre) vil bidra til å skape en hund som er sosialt og kommunikativt trygg, evner å se livets små nyanser og agere ut ifra disse samt er veltilpasset og fornøyd i sin hverdag.

Husk: I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse :)