Født 31.04.2008
HD: A
AD: A
06.12.09 LP Kl1: 187 poeng
23.05.10 LP Kl2: 184 poeng Gjennomført MH med 2 på skudd
Far:
CZ JUNIORCAMPION, ISPU Klubsieger - 06, CZ UCH, DEUTSCHER CHAMPION (VDH), IPO I, Terco de Pichera
Mor:
N UCH, DK UCH, SV-08, Black Emac Italian Impression
Børge Pettersen og Øivind Storfjeld
Kennel Riesen Artic
Kennel Riesen Artic
Maximus
Når Maximus kom til oss sommeren 2008 var han både svært etterlengtet og en drøm som gikk i oppfyllelse for Torger. Torger har alltid ønsket seg en Riesen og da vi ville ha en allsidig- og større hund var valget i bunn og grunn ikke så vanskelig. Maximus skulle fungere som Torger sin trekkhund, joggekompis og kløvhund på lengre turer i fjellet, samt min treningskompis på LP banen og i skogen.
Han tok flyreisen fra Trondheim til Oslo på strak labb, kom i hus som en liten virvelvind og møtte bylivet (vi bodde midt i Oslo sentrum på den tiden) med stor nyskjerrighet og utforskertrang. Han var en svært trygg liten gutt, fantes ikke hverken forsiktig eller genert, og omfavnet alle "nyheter" som om disse var guds gaver til nettopp han. Denne utadvendte og fryktløse innstillingen til livet ble senere understreket i en MH, der han ikke hadde behov for hverken støtte eller hjelp fra meg når det gjaldt å møte de utfordringer han ble utsatt for.
Maximus var en valp som syntes og hørtes godt. Han visste VELDIG godt hvordan han ville ha det, noe som både ga mye latter men også tenners gnissel. ;) Heldigvis var han en svært lærenem liten gutt og fant blandt annet fort ut at det ikke lønte seg å hoppe bjeffende/hylende rundt matbordet hver gang menneskene spiste.
Vi storkoste oss på kurser og følte selv han var en riktig stor stjerne :)
Etter valpetiden kom unghundperioden og Maximus måtte lære å hverken løpe etter joggere, sykkelister eller skiløpere. Han syntes dette var noe av det artigste man kunne gjøre, men etter MYE trening løste dette seg fint. Han var fremdeles en fryd å trene med og hadde prioriteringene i orden, mat - mat - mat og mat. I den rekkefølgen. Det finnes ikke den ting Maximus ikke gjør for mat ;) Det er jobbet mye for å få opp interesse på jakt og kamp, men etter 1år med iherdige forsøk ble det prosjektet lagt på hylla. Da Maximus er et matvrak av de sjeldne har dette derimot ikke bydd på større problemer. Han er en iherdig, glad, kvikk og konsentrert treningsmakker, sålenge det øynes håp om en pølsebit eller to ;)
Ved 7mnd alder begynte Maximus å vise tegn til at kroppen ikke var helt som den skulle. Vi gikk til utredninger, fant diverse småtterier (som stive og ømme muskler), og veterinæren hadde flere hypoteser. Etter røntgen av omtrentlig hele hunden samt MR av skuldre, hofter og rygg stod vi derimot kun igjen med "voksesmerter". Etter å ha tatt det med ro i en lengre periode, og etter at hunden var ferdig utvokst i skjelettet, bestod derimot problematikken. Først ved 2 års alder fikk Maximus konstatert Anaplasma, en flåttbåren parasittinfeksjon.
Selv etter 2 langvarige antibiotikakurar, for å bli kvitt svineriet, er Maximus selv den dag i dag preget av svært varierende helse. Han har hatt to "kollapser" av varierende styrke, mest sannsynlig grunnet Myastenia Gravis. Da han har gått med Anaplasmaen uoppdaget i halvannet år har prøver vist at han ligger helt i grenseland hva gjelder Myastenia og revmatoid faktor. Les mer om Myastenia HER.
Idag har han gode dager og dårlige dager.
I dårlige perioder blir han fort sliten, mens han i andre perioder tilsynelatende virker frisk som en fisk. Uansett periode er det derimot noen bevegelser med kroppen han ikke tåler, disse gir merkelige utslag i form av "strekking" av kroppen samt at han fryser til og event piper, og vi har derfor lagt alt som har med LP trening å gjøre på hylla. Det er her disse utslagene som oftest viser seg og vi har derfor valgt å unngå disse klare fysiske utslagene, for på denne måten å holde helsa i sjakk.
Han har tidligere blitt trent i rykk og napp og har selv med varierende trening fått opprykk til KL 3 LP, kun på 2 starter. Idag får han være med på vanlige turer, gå spor og felt samt trene litt freestyle. Han er en hund som ELSKER å trene og et liv uten trening ville for denne hunden vært et liv uten mening.
Han er idag stort sett kun en glad, herlig, positiv, selvstendig, fryktløs og trygg hund. På mange måter ville man sikkert si at dette er arketypen av en Riesenschnauzer. En hund både jeg og Torger forguder :)
Etter valpetiden kom unghundperioden og Maximus måtte lære å hverken løpe etter joggere, sykkelister eller skiløpere. Han syntes dette var noe av det artigste man kunne gjøre, men etter MYE trening løste dette seg fint. Han var fremdeles en fryd å trene med og hadde prioriteringene i orden, mat - mat - mat og mat. I den rekkefølgen. Det finnes ikke den ting Maximus ikke gjør for mat ;) Det er jobbet mye for å få opp interesse på jakt og kamp, men etter 1år med iherdige forsøk ble det prosjektet lagt på hylla. Da Maximus er et matvrak av de sjeldne har dette derimot ikke bydd på større problemer. Han er en iherdig, glad, kvikk og konsentrert treningsmakker, sålenge det øynes håp om en pølsebit eller to ;)
Ved 7mnd alder begynte Maximus å vise tegn til at kroppen ikke var helt som den skulle. Vi gikk til utredninger, fant diverse småtterier (som stive og ømme muskler), og veterinæren hadde flere hypoteser. Etter røntgen av omtrentlig hele hunden samt MR av skuldre, hofter og rygg stod vi derimot kun igjen med "voksesmerter". Etter å ha tatt det med ro i en lengre periode, og etter at hunden var ferdig utvokst i skjelettet, bestod derimot problematikken. Først ved 2 års alder fikk Maximus konstatert Anaplasma, en flåttbåren parasittinfeksjon.
Selv etter 2 langvarige antibiotikakurar, for å bli kvitt svineriet, er Maximus selv den dag i dag preget av svært varierende helse. Han har hatt to "kollapser" av varierende styrke, mest sannsynlig grunnet Myastenia Gravis. Da han har gått med Anaplasmaen uoppdaget i halvannet år har prøver vist at han ligger helt i grenseland hva gjelder Myastenia og revmatoid faktor. Les mer om Myastenia HER.
Idag har han gode dager og dårlige dager.
I dårlige perioder blir han fort sliten, mens han i andre perioder tilsynelatende virker frisk som en fisk. Uansett periode er det derimot noen bevegelser med kroppen han ikke tåler, disse gir merkelige utslag i form av "strekking" av kroppen samt at han fryser til og event piper, og vi har derfor lagt alt som har med LP trening å gjøre på hylla. Det er her disse utslagene som oftest viser seg og vi har derfor valgt å unngå disse klare fysiske utslagene, for på denne måten å holde helsa i sjakk.
Han har tidligere blitt trent i rykk og napp og har selv med varierende trening fått opprykk til KL 3 LP, kun på 2 starter. Idag får han være med på vanlige turer, gå spor og felt samt trene litt freestyle. Han er en hund som ELSKER å trene og et liv uten trening ville for denne hunden vært et liv uten mening.
Han er idag stort sett kun en glad, herlig, positiv, selvstendig, fryktløs og trygg hund. På mange måter ville man sikkert si at dette er arketypen av en Riesenschnauzer. En hund både jeg og Torger forguder :)
