Passivitet og mental trening

Har den seneste tid fokusert MYE mer på Ember sin evne til passivitet.
I tråd med Kerstins tanker om å ha på plass den passive passiviteten først (det å finne ro når ingen ting skjer- Type det å kunne legge seg/sette seg ned i situasjoner der hunden ikke blir utsatt for større forstyrrelser/ påvirkninger ) har vi den senete tiden oppsøkt situasjoner i hverdagslivet der målet har vært å tilstrebe samme ro som vi har hjemme når menneskene er opptatt med sitt.

Vi har gått turer i skogen med stolsekken på ryggen og tatt pause underveis.
I begynnelsen hadde jeg kun med Ember, satte han mellom bena eller hadde han på fanget, slik at jeg kunne kjenne kroppen hans og hvordan han etterhvert ble tyngre/mer avslappet. Dette er noe Eva Bodfäldt introduserte meg for når hun var her i sommer, og som jeg virkelig har fått sansen for. Med hunden nær kan jeg kjenne hvordan kroppen etterhvert blir tyngre, pulsen etterhvert faller samt høre hvordan pusten blir roligere!
I begynnelsen ble vi ikke sittende lenge, kun til Ember hadde funnet en god og avslappet sinnsstemning, før jeg rolig reiste meg opp, kopplet løs hunden og gikk videre. Jeg ønsket ikke at han skulle begynne å "kjede seg", pipe og ville videre, snarere finne ut at det lønner seg å slappe av. Det er DA vi går videre.
Etter noen repetisjoner meg dette økte jeg etterhvert tiden til jeg kunne sette meg ned på sekken, ta en røyk og prate litt i tlf før vi gikk videre. Fokuset var da ikke like mye på Ember, jeg holdt på med mitt mens han var med. Da vi kunne sitte i 15 minutter og Ember fant samme roen tok jeg etterhver med Maximus. Med begge hundene kopplet tok vi pause på turen, noe jeg faktisk bare syntes har vært utrolig deilig.. Litt meditasjon har aldri skadet noen ;)

Første økt med passivitet mens det SKJER NOE hadde vi på lørdag. Målet var å finne en situasjon der det skjedde NOE, men der dette ikke angikk Ember eller var FOR forstyrrende. Og hva var vel ikke bedre enn å ta han med mens Maximus fikk litt pelsstell!!? Det ble en fantastisk fin situasjon. Det skjedde noe oppe på bordet med Maximus, men dette var svært lite spennende og Ember syntes ikke det angikk han overhodet. Mens jeg og Anne Carlsen skravlet i vei la Ember seg etterhvert ned og tok en liten høneblund! :D
Idag møtte vi opp på en treningsgruppe i nærheten, gikk en tur alene før vi satte oss på stolen et lite stykke unna de som trente. Jeg hadde igjen Ember på fanget, slik at jeg kunne kjenne på kroppen hvordan han reagerte på de økte forstyrrelsene. Plutselig var det jo mye å holde øye på. Når jeg kjente han ble mindre spendt og tyngre i kroppen ventet jeg en liten stund, før jeg rolig reiste meg og gikk en liten tur med han. Dette gjennomførte vi 3 ganger ila kvelden. til slutt kunne Ember sitte og se på de andre hundene leke med eierene sine mens han tittet på, men satt TUNGT OG GODT på fanget til mamsen! FLOTT! :) Jeg var redd det skulle være å sikte litt i høyeste laget, men dette gikk bare kjempe fint.
Nå blir det bare å fortsette i samme dur, være flink til å ha han med i forskjellige situasjoner i hverdagen, ha han ute i pausene når vi selv trener og ha han med på treninger der vi bare er bivånere fram til jeg setter han i situasjoner med mer aktiv passivitet. I disse situasjonene SKAL han følge med- det kan angå han- men han skal fremdeles holde roen.
Skal skrive mer om dette senere.

Det er egentlig ganske artig å kun se på andre trene hund, slik jeg gjorde idag.
Det som slo meg aller mest var det faktum at folk svært sjelden virker være bevisst den sinnsstemningen de ønsker å skape i hunden . Enten i det enkele momentet, i øvelsen eller forbundet med en spesiell gjenstand.
For all del, jeg vet det er mange som er svært opptatt av dette, slik som mine trenings- og internett venner. Men ute i hundeverden forøvrig syntes dette å være en rimelig ny tanke. Jeg syntes det er rart. Når hunden min ser apporten vil jeg at den skal tenke "Yess Yess Yess, DEN VIL JEG HA!!" jeg vil at den skal syntes det er en løsgjørende og artig øvelse. Jeg vil at den skal springe fort, gripe fort, ha et godt grep.. ja rett og slett være intens i sin oppgave.
Når jeg har så klare tanker om dette er det mitt ansvar å påse at hunden har den riktige innstillingen, eller får denne, når vi trener momentene. Det er mitt ansvar å legge opp treningen slik at jeg får fram akkurat det jeg vil ha hos hunden, dens mentale innstilling.
Idag så jeg derimot mange eksempler på hvordan eiere lærer hundene sine at apporten er en guffen og ekkel sak, noe som kun skaper treghet, dårlige opptak, løse grep og alt i alt en lite frigjørende øvelse.
Jeg har ofte tenkt at jeg og Ember "henger litt etter" i forhold til ferdigheter jeg hadde ønsket vi skulle hatt inne på dette tidspunkt, men når jeg ser hvor fort andre går fram samt ser hundens klare reaksjoner på dette er jeg glad vi har tatt oss god tid og langt ned mye tid i grunntreningen!

Jeg føler et visst behov for å minne på noen kjepphester. I tilfelle noen som ikke har vært seg bevisst dette tidligere skulle dumpe innom boggen og lese dette innlegget

• Finn strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden.
  Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne? Dette er ditt ansvar som fører!!
• Hvordan er VI som førere?
  Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv?
  Hva er våre styrker og svakheter? Blir du fort frustrert og irritert eller holder du hodet kaldt og analytisk? Er du flink til å trene momenter eller går du ofte for fort fram. Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det? Lag en plan og jobb ikke bare med hunden, men også med deg selv. Det er utrolig hvor mye det ligger å hente i dette!
• Se på din hund med åpne/ærlige øyne. Forsøk å være så objektiv som overhodet mulig!! Hva er dens styrker og svakheter som INDIVID, uavhengig av rase eller linjer. Hvilke egenskaper trenger du styrke? Dette er ditt ansvar!!

Bloggen

Jeg beundrer bloggere som støtt har noe interessant å meddele, dette være seg filmer, treningstanker, tips og råd eller bare referat fra spennende kurser etc.
Selv kan jeg ikke akkurat skryte på meg det. Jeg glimter vel til en gang i blant, men i alle hovedtrekk har vel denne bloggen fungert mest som ”lett underholdning”.
Venner og bekjente har stukket innom for å si hei samt lese seg til hva vi har bedrevet tiden med de siste dagene. Men er det ikke nok slike blogger på webben??

Jeg funderer på å legge ned hele bloggen. Det finnes så mange gode blogger der ute og jeg føler derfor det bare blir trist å skrive mine rader om Maximus sin helse eller rimelig platte innlegg om trening av hund. Har man ikke noe spennende å fortelle, som andre faktisk drar nytte av, kan man vel kanskje likeså godt la være å skrive?

Joda vi trener på vi, og treningen skrider framover.
Ember er en liten solstråle, frisk og rask, gir 120% og er med på ALT han introduseres for.
Maxi er med på turer og småtrener for kosen sin skyld, men han har i all hovedsak fått gått av med førtidspensjon.
Meeen… dette kan det umulig være interessant å lese om!!

Jeg skal la bloggen ligge slik den er en liten stund, og se om lysten kommer seg. Om motivasjonen for å skrive mine platte innlegg kommer seg etter litt dautid.
Inntill videre ønsker jeg alle en fortsatt strålende høst!! :D

Bilder fra valpetreffet

Bildet tatt av Sandra Jonsson:

Kerstin Andersson, kennelmamma ;)

Bildene under er tatt av Vendela Forsman:

Bengt Gustafsson, kennelpappa ;)

Lille krut-Rut. Vendelas lille stjærne (ca 4mnd)
Veeeldig spennende den der posen. Lukter litt rart.

Krut-Rut finner ut at fugl bare er kjempe stas!


Silje og Fenja (ca 4mnd)


Fenja leker seg med fugl. Ikke la deg lure av dådyrblikket
til denne lille hunden, hun er et skikkelig råskinn!!

Kerstin (oppdretter) sin Emmet.
Kullsøster til Ember

Kerstin og Emmet

Ember syntes det var FRYKTELIG stas med fulg
My Precious.....


Men kom inn etter en hel del overtalelse ;)

Ringlets valpetreff

Denne helgen har stått i labradorens tegn.
Fredag satte Ember og jeg nesa mot Sverige, for å delta på Kennel Ringlets valpetreff.
Flertallet av hunder og eiere fra de to siste kullene møttes for en innføring i retrieverjaktens verden, trening av hund, utveksling av kunnskap/tanker og sist men ikke minst for å bli kjent med hverandre. Wow hvilken helg det har vært!!

Kerstin "kennelmamma" startet helgens aktiviteter på lørdag med å innføre begrepet "kurs-dum" og understreket med dette hennes ønske om et treff der alle skulle delta med egne tanker og erfaringer. De aller fleste kjenner seg kanskje litt igjen i dette, vi har vel alle vært der en eller annen gang: har i utgangspunktet mange tanker rundt trening av hund, men idet man entrer kursplassen er disse som blåst bort. Man gjør som man blir fortalt, følger strømmen og alle egne tanker om hva som er bra (eller ikke) for seg selv og sin hund er som blåst bort. PLUTSELIG fungerer ingen av filtrene og man tar seg selv i å gjøre ting man ellers hadde trengt tid til å tenke på.

Jeg syntes det er befriende å ha en oppdretter som setter konstruktive diskusjoner og menings utveksling høyt, som hele tiden er ute etter nye og spennende tanker å gripe fatt i og som faktisk klarer å skape en så positiv stemning at slike diskusjoner beriker hele treffet!!

Vi hadde flere fine diskusjoner og selv sitter jeg igjen med mange nye tanker. I alle hovedtrekk går disse ut på at Jaktentusiaster helt klart har noe å lære av Lp fantastene, men også at vi har mye å lære av de som driver med jakt.

Selv om jeg har gått i den gode tro at jeg har jobbet med stadga og passivitet hos Ember ser jeg etter helgens treff at dette er laaaangt fra tilfellet!
Joda, i LP momentene har jeg tilsynelatende fått fram det å holde posisjon og ha et rolig ytre, men innenfor det rent observerbare tror jeg Ember er langt ifra rolig og behersket. Det skal nemlig ingen ting til før han vippes av pinnen. Det å finne roen i situasjoner der det skjer noe rundt han eller potensielt kan skje noe spennende er utrolig vanskelig.
Han er en aktiv krabat og kombinasjonen medfødte egenskaper og min trening har fremelsket den aktive siden, latt den få blomstre mens den rolige og avbalanserte har gått for lut og kaldt vann. Joda, jeg er den FØRSTE til å innrømme at jeg elsker det heftige og eksplosive. Det kommer ikke som noe sjokk at jeg ikke har fått balansert godt nok med ro og passivitet.

Ember ligger tilsynelatende stille og rolig, tror derimot ikke

det ytre gjenspeiler det indre her nei ;)

Vi har nok litt av et prosjekt framfor oss, først og fremst må Ember lære seg å slappe godt av i situasjoner i hverdagslivet.. utenfor hjemmets 4 vegger. Han slapper godt av hjemme, men denne totale avslappningen må også flyttes ut!!

Kerstin er i den tro at det er en viktig grunnkunnskap, ET MÅSTE, å finne roen når ingen ting skjer, eller lære han at aktivitetene i det fjerne ikke nødvendigvis angår han. Dette må være i boks før vi introduserer vanskeligere situasjoner med aktiv- passivitet der han bl.a. skal se andre jobbe, holde konsentrasjonen men ikke jobbe aktivt selv. Jeg kjøper den fult ut!!
Å forvente at Ember skal finne ro i situasjoner der mye skjer, når han ikke engang finner god ro uten større forstyrrelser er helt bak mål!
Jeg er motivert for å ta tak i dette, ikke bare pga jakttreningen, men også fordi det gjør hverdagen med Ember enklere OG fordi jeg tror en slik enve til ro også vil gagne lydigheten.
Jeg kommer altså til å benytte meg av mange gode tanker rundt passivitet, hvordan å systematisk jobbe med denne, men kommer også til å dra med meg mange tanker rundt fokusøvelser. Jeg vil at Ember skal bli like god på å fokusere ut- og "inn" på meg!

Når det gjelder hva jaktfolket kan lære av Lp'erne er dette momenttrening, det å legge opp til godt generaliserte øvelser og gjennom dette også diskriminans.
Et eksempel vi diskuterte var hvordan på best mulig måte trene linjetak. Ofte trenes dette langs stier med naturlige retningsangivere eller ved at hunden ser en dummy bli lagt ut, og deretter sendes til denne. Men lærer den her virkelig at tegnet for linjetak betyr "løp rett ut" og ikke "løp langs sien" eller "løp ut og hent dummyen"? Morro med diskusjoner.
Jeg skal jammen meg lære inn linjetak etter en egen tanke, som har modnet i hodet over helgen. Skal bli morro om jeg kan vise stolt fram under neste treff..... eller: konkludere i at det IKKE var noen god ide ;)

Jeg gleder meg over å gjennkjenne mange av Kerstins kjepphester

• Finne strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden. Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne?
• Hvordan er VI som førere? Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv? Hva er våre styrker og svakheter? Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det?
• Se på din hund med åpne/ærlige øyne: hva er dens styrker og svakheter. Hvilke egenskaper trenger du styrke?

Av praktisk trening var vi innom fokusøvelser, nærsøk, små markeringer, apportering og ikke minst VILDT!! :) Ember hev seg over kråka, men ville helst ikke komme inn med den ;)

Det var flott å se hvor jevne kullingene til Ember er, utrolig flotte hunder med alle de egenskaper man ønsker seg hos en god jakt/LP hund! Det MÅ ha vært en sann fryd for oppdretter å se igjen disse hundene... jeg syntes hvertfall det var utrolig artig! Sist men ikke minst var det også veldig hyggelig å gjøre mange nye bekjentskaper, håper det ikke blir så lenge til man sees igjen!

Det ble tatt noen bilder, men da jeg ikke har eget kamera får jeg fint vente til jeg blir tilsendt noen av disse.. *smøre seg med tolmodighet*

kommende helg

Det har ikke blitt så mye trening den siste tiden.
Maximus fikk en ny type ”episode” for litt over en uke siden, noe som har gjort at treningsiveren nådde et ”all time low” denne uken. Vi har benyttet disse dagene til turer i skogen og slaraffenliv på sofaen. Vi har hatt noen kosestunder av ypperste kvalitet, av den typen man sjelden ser maken til, og det attpåtil i SENGEN som nå har vært ”hunder forbudt” siden i sommer... Ja så konsekvent klarer jeg altså å være ;)

Denne helgen står derimot kenneltreff for tur og etter at jeg fikk tilsendt helgens program bobler jeg nesten over av forventning og iver. Makan til opplegg!! For en oppdretter og som jeg gleder meg!!

MaxiTaxi og Torger blir hjemme mens Ember og jeg setter nesa mot Ransberg , Munkfors, Sverige.
Det skal bli umåtelig spennende å stifte bekjentskap med de andre valpekjøperene, som alle er aktive med hund, diskutere hund og trening til langt på natt, og ikke minst lære masse om retrieverjakten.

Slik jeg tolker programmet står mental trening i fokus denne helgen, et spennende tema uansett hundeaktivitet! Jeg skal være en flittig deltaker, notere i Ember's nye flotte treningsdagbok, og legge ut et lite sammendrag over helgen!

Ønsker alle en fin helg!!