ÆDDA BÆDDA

For å få fortgang i treningen har jeg igjen tatt sjansen på å melde meg på et stevne, i Sverige medio november. Jeg jobber uten tvil mer målrettet dersom jeg har et siktemål, treningen blir mer systematisk, bedre gjennomtenkt og dermed også av bedre kvalitet.

Med tanke på konkurranserettet trening, etterhvert litt lengre kjeder og trening med forstyrrelser, har jeg tatt meg selv i å tenke alternativ belønningsutvikling. Maximus ser ut til å trigges av avstandsbelønninger samt mer sosiale beløninger. (Få lov til å løpe bort til godbitskål eller treningskamerater og få goddis der)
Prøvde dette på trening med Ellen og Grete idag, noe som gikk VELDIG bra i starten men som genererte rimelig heftige flir noe senere.

Baklengskjedet først innkalling- transportettappe - stå under marsj, noe som gikk over all forventning. Maximus jobbet godt, så tilsynelatende ikke ut til å fokusere på avstandsbelønningen men på meg og vårt arbeid. Intensiteten var nesten litt i overkant, og når "værsegod" ble gitt spurtet han bort i skåla så fort beina bar! Gjett OM jeg ble høy i hatten!! Wow, dette så virkelig ut til å funke, og vi har da ikke jobbet SÅ mye med avstandsbelønninger!!

Vel, hahaha... neste økt syntes det VELDIG GODT at vi ikke har brukt dette mye! Måtte bare flire og heldigvis fikk vi fanget det hele på film! Jeg er ikke et av de menneskene som har det med å legge ord i munnen på hunden.. men akkurat i dette tilfellet var det nesten så jeg hørte de ble ytret:
ÆDDA BÆDDA muttern, jeg tror jeg prøver meg på en lettere vei til den skåla jeg!! Du klarer ikke stoppe meg!!
Bare se på uttrykket selv, idet han finter forbi meg og løper så fort han bare kan mot belønningen!! :)

Dette er vel det typiske eksempelet på to ting det må trenes mye mer på:
FORSTYRRELSER OG AVSTANDSBELØNNINGER! :)
Gjett hva det skal taes tak i på Tirsdag??