Framover

Den som ikke orker skryt på grensen til det kvalmende bes om IKKE å lese videre.
Det har blitt mange "hverdagsinnlegg" eller "skryteinnlegg" i det siste, så jeg lover å snart skrive et mer "teoretisk" innlegg flere kanskje vil syntes er interessant, men her kommer det altså nok et innlegg i ren egoisme ;)

Det har seg nemlig slik at jeg er så utrolig glad om dagen, motivert og inspirert.
Jeg har så fiiiiiiine hunder og treningen skrider hurtig framover.
Passeringstreningen skal ikke få så mye plass i dette innlegget, men her har vi helt tydelig gjort et kjempehopp i riktig retning. Hva som er rent fysiologisk og hva som er trening er uvisst, men Ember er helt klart inne i en roligere periode nå enn hva han var for en stund siden. Han er generelt roligere på tur, markerer ikke like frenetisk og er ikke på langt nær like elektrisk i passeringen av andre hunder. Vi har hatt flere passeringer denne uken der han relativt rolig har ruslet forbi, interessert men fattet :D

Også i LP treningen skrider det hurtig framover. Vi var så heldige å få trene med Anne-Gry og Udda også denne uken, igår for å være presis. Slike treninger i Kløfta-hallen er ideell for vår del. Innendørs, med gode treningsvenninder og ikke minst forstyrrende hunder!!
Syntes ikke det er lenge siden vi manglet mye både her og der. Nå merker jeg derimot at det begynner å likne på noe! Noe BRA! :)
Vi nå gjennomføre flere av kl 1 og 2 øvelsene konkurransemessig og kjede opp til 3 øvelser.
Lineføringen har et supert engasjement, dekk fra holdt øvelsen fungerer godt, innkallingen er rask og eksplosiv og avstandsdirineringen nydelig.
Stå under marsj er innført i framlengs marsj, her gjenstår det nå kun det å holde posisonen og hoppehinderet er blitt Ember sitt favoritt objekt. Han blir glad bare han ser det og hopper nå fram og tilbake som om han ikke har gjort annet. Hopp teknikken er blitt bra og usikkerheten er som blåst bort.

Ember har lært meg noe om det å hele tiden komme videre i treningen. Jeg har tidligere hatt en tendens til å stå litt å stampe, men med denne lille glade krabaten har jeg fått følt på det å ikke bli værende på det samme stedet for lenge.
For det første er han en positiv og aktiv sjel, jeg har kunnet "prøve meg fram" i større grad
enn hva jeg har følt jeg har kunnet gjøre med Maximus. Blir det for vanskelig har det liksom ikke gjort så mye. Han har bibeholdt aktivitet og sin positive innstilling. På den måten har jeg kunnet øke kriteriet relativt raskt, justert det om det har blitt for vanskelig eller bare "kjørt på" om det har fungert. Ofte har jeg blitt overrasket over hvor raskt jeg har kunnet øke kriteriene, hvor fort disse hundene lærer.

Jeg har forsøkt å dra med meg dette inn i treningen av Maximus og sett til min glede at det tydeligvis er MEG det har stått på. Ikke så underlig kanskje?
Hvorfor jeg har stått slik i stampe med Maximus vet jeg sannelig ikke. Han ER en rolige sjel, noe som helt sikkert har påvirket dette, men han er jo ikke av typen til å "gi opp" han heller!! Han jobber seg rolig og konsentrert gjennom kriteriehøyningen.
Overtroisk atferd fra min side? Jeg er helt sikker på at jeg har vært redd for at alt skal bryte sammen dersom kriteriene ble økt for raskt, og så ser jeg sannelig at treningen har vært ineffektiv grunnet dårlig satte kriterier. Jeg har ikke økt de raskt nok, og dermed brukt mye lenger tid enn hva jeg burde!
Et av de momentene jeg virkelig har fått følt på dette med å øke kriteriene raskt nok med Maximus er "neseprøven". Gud hvor fort jeg har kunnet øke kriteriene når jeg bare har turt!
Det tok ikke lenge før denne konsentrerte herremannen fattet poenget med å lete etter liten post-it lapp med min lukt på veggen. Han lette fort meget bevisst etter akkurat denne, nesen gitt i et. Å innføre "forstyrrende lapper" uten lukt gikk ganske så problemfritt, han lette fremdeles etter den med lukt. Vi hadde ikke hatt mange øktene før jeg dristet meg til å gjøre om, legge post-it lappene på gulvet i steden for å lime de på veggen. Og VIPS.. etter 1 økt med dette, der han fremdeles lette målbevisst og konsentrert etter lappen med lukt, la jeg ut flere neseprøvepinner sammen med post-it lapper på gulvet. OG SÅ FUNKET OGSÅ DETTE PERFEKT!! Ja jeg har nok undervurdert den hærlige skjeggbamsen :)

Nå er det bare å stikke fingeren i jorda og TØRRE drive treningen framover! Dette gjelder forsåvidt også kjedingen. Hver bidige trening framover SKAL jeg kjede, for nå er det ikke lenge til begge hundene er startklare. Maxen i kl3 og Ember i kl1.
Dette skal bli en spennende vår/sommer :D