mandag 14. mai 2012

You have it, and then it's gone!

Ruta har vært et av våre sikkreste moment lenge, et moment jeg har vært ganske stolt av, intill ganske nylig. Litt forfjamset har jeg stått og sett på at momentet har blitt dårligere og dårligere. Jeg har prøvd å rette på det, men famlet litt rundt i blinde. Jeg har forsøkt et uttall ting, trodd at det har løsnet, men igjen observert at det er blitt dårligere enn noen gang!
Det kunne derfor ikke passet bedre at det var elitesatsning med Siv Svensen i helgen!

Til tross for at jeg vet at slike ting skjer, at det er helt naturlig at moment bryter sammen, var det deilig å bli trygget på dette av Siv. Jeg husker ikke ordrett de magiske ordene på lørdagen, men de var noe som "Man er ikke skikkelig igang før slikt skjer. Før man har har noe å jobbe seg godt igjennom."
Jeg kaller de magiske ord da jeg plutselig kjente at jeg gikk fra å være litt betuttet og trist, til å bli skikkelig tent og motivert! Javisst er vi skikkelig igang!! Dette skal bli så utrolig bra bare vi får jobbet oss gjennom denne utfordringen og Ember blir sikkrere enn noen gang på hva det er han skal gjøre! Det å jobbe oss gjennom dette vil gjøre momentet bedre enn NOEN GANG!!
Når Siv fortalte meg at hun gikk et onlinekurs for Susan Garreth og at til og med hun skrev om dette, ja da ble det tent nok en glød hos meg!
Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i å tro du har det, lært inn momentet og fått det til å funke slik du ønsker, og så er det plutselig borte. På en eller annen måte har du har mistet det og momentet er falt i grus. Når til og med hundetrenere av verdensklasse kan blogge om- og ta opp slike sider ved treningen på sine kurser kan ikke jeg henge med leppa..  fy fader, jeg må jo bare få brettet opp ermene og gyve løs på det!

Det spiller egentlig ingen rolle hvorfor Ember plutselig ikke lenger utforer momentet slik jeg ville, men det er artig å spekulere. En ting er nå hvertfall helt sikkert, nemlig det at vi hundetrenere gjør såpass mye rart ila noen treninger at slike ting som det å miste momenter bare er å forvente. Det er ikke lett å holde følge, å forandre seg og gjøre om treningen så snart man ser at hunden utvikles og forandres. 
Hele problemet består altså i at han pr dags dato ikke har den ringeste aning om hvor punktet i ruta befinner seg. Og det er nettopp DER, på det at han ikke klarer å bestemme seg for et pungt, bristen i min trening mest sannsynlig ligger.
Jeg har lært Ember å løpe raskt ut fra meg, gi gass rett frem og gjennom kjeglene, og så har jeg blitt god på å stoppe han. Jeg har derimot ikke klart å lære han at det er et punkt der ute jeg er interessert i!!  Når han i det siste ikke lenger er blitt sendt rett ut fra meg (gr eliteruta) har momentet sakte men sikkert raknet. Han har ikke løpt langt nok ut, forvekslet det med utsending til nok en kjegle etc etc.  Jeg kunne jo bare lært han at han også skal løpe rett ut fra kjeglen, med retning mot ruta- og så videre gjennom denne, men denne gang vil jeg at han skal bli helt sikker på sin oppgave. At den ikke "bare" består i å løpe, men løpe til et punkt. Jeg tror det skal bli lettere å gi han en god forståelse når han får en klarere oppgave!

Ja, så nå har jeg brettet opp ermene folkens! Tenk at jeg kan kjenne en sånn glød og motivasjon for noe som for bare få dager siden føltes leit. Makan hvilken forskjell gode instruktører kan gjøre!!

2 kommentarer:

Kari Anne sa...

Som jeg misunner deg gløden og ståpåviljen din! :-)

Og jeg syns det er herlig at du skriver om det, for dette er GARANTERT noe de aller fleste støter på :-)

Gleder meg til å høre hvordan du løser dette.. Lykke til!

Zebra sa...

Fantastisk innstilling:)