Året som har gått- drømmer og målsetninger for det som kommer

Akkurat nå sitter jeg og storkoser meg i sofaen, klar for å møte det nye året med gutta-krutt.
Da dette er Ember sin første nyttårsaften ønsker jeg å tilbringe kvelden hjemme, kose meg med å tenke tilbake på det året som har vært samt tillate meg å drømme litt om det som kommer.

Maximus har vært på skitur med pappa'n sin og Ember har vært med meg, Mai og Mira, Marianne og Ronja samt Mariannes søster samt barn med deres to hunder (phu.. det var mange) på buss- og t-bane tur ned til Oslo Sentrum. Her gikk vi fra Oslo S opp til Nationaltheateret før vi tok akkurat den samme kollektivreisen hjem.
Deilig å ha fornøyde hunder og kunne nyter kvelden med et glass vin. Vet virkelig å slå ut håret hva? ;)

Det som slår meg når jeg titter tilbake på det året som har vært er at det har vært fylt av kontraster. Oppturer, nedturer, gleder og sorger. Men slik er vel kanskje de 12 mnd'ene som utgjør et år for de aller fleste.

I Januar gikk Maximus og jeg Mariakurs i 10-15 minusgrader, flere timer og to dager i strekk i et uisolert ridehus.. Jeg både kom og dro med et stort smil om munnen, hva betyr vel litt friskt vær når en får instruksjon av et av sine største forbilder?
Mariakurs ble det også i Mars, litt varmere denne gangen men ellers akkurat like inspirerende!
I Aprli gjennomførte Maximus en MH på Hauerseter og beviste virkelig hvilken stødig og selvsikker flott gutt han er. Samme mnd, bare en uke senere, fikk han derimot sin første kollaps og skremte virkelig livet av oss. Vi var redd dette skulle medføre slutten, men heldigvis gjorde det ikke det!
Maximus kom seg tilsynelatende raskt og i Mai startet vi LP2 i Forshaga, dro iland 184 poeng og fikk dermed opprykk til kl3
Samme mnd, samme dagen vi fikk opprykket faktisk, kom Ember i hus. Dette må sies å ha vært årets hundehøydepunkt, for oss tobeinte men også for Maximus. Gutta fant tonen med En gang og storkoser seg fremdeles i hverandres selskap!
Det varte derimot ikke lenge før Maximus igjen viste tegn til å ikke være helt i form og i Juni fant fantastiske Kristin Halle ut av det flere veterinærer hadde forsøkt å finne svaret på i over et år, Maximus fikk diagnosen Anaplasma og Myastenia Gravis.
Juli gikk bort i valpetid og ferie, men allerede i August var jeg og de to gutta på treningsbesøk til Thomas Stokke i Fjugesta.
I September var vi så heldige å få gå kurs for utrolig dyktige Eva Bodfäldt for deretter å helgen etter å delta på Kennel Ringlets sitt valpetreff.
Vi har vært mye i Sverige, Ember og jeg, for i November var vi tilbake i Fjugesta for å gå konkurranselydighetskurs for Fanny Gott og Thomas Stokke.
I Desember var tanken at Maximus skulle få gå konkurranselydighetskurs for Thomas i Drammen, men da han han stort sett hadde fått tatt det med ro i hele juli,august, september og november ble det Ember som fikk være med på dette også. Torger har derimot drevet gradvis opptrening av Max'en og til vår store glede kan vi konstatere at han idag tåler mye mer enn i sommer, ikke bærer preg av fysiske belastninger som det å trekke på ski samt generelt virker mye friskere og raskere! Vi har enda ikke måttet benytte oss av medikamentet Mestinon, som vi fikk på resept i Oktober!

For kommende år har jeg både mål og drømmer.
Konkrete mål for Maximus er blandt annet å

1. Delta på kurs igjen sammen, bare han og jeg!
2. Starte freestyle ila året! Vise alle hvor artig vi har det sammen og at en Norsk riesengutt også kan danse! ;)

Freestylen har vist seg å være super trening for Maximus. Vi har plukket ut og trent momenter med Maximus sin kropp i tankene. Ingen belastende bevegelser eller positurer, bare momenter og øvelser han har lett for samt fungerer løsgjørende!

Jeg drømmer om at han vil fortsette å holde denne formtoppen, for gjør han dette vil jeg etterhvert kunne håpe på at Myastenia'en har gått i remisjon, slik enkelte forskere mener at den kan. Holder han formen vil jeg i tillegg kunne begynne å tenke på å gjennoppta lydigheten, som både han og jeg syntes er rasende festlig, men viktigst av alt er selvfølgelig det at Maxen har det bra, er frisk og rask!!

Mål for Ember:

1. Starte LP kl1 ila våren/sommeren
2. Få opprykket til LP kl2
3. Være startklar til LP kl2 ila året

Og så er det meg da,, jeg har så mange mål at det nesten gjør vondt. Utfordre meg selv mer. Gå kurs for instruktører jeg ikke har gått for tidligere. Prioritere andre ting enn hund høyere. Reise. SLUTTE Å RØYKE.. Nei huff, jeg har så mange mål, både hunderelaterte og ikke hunderelaterte, at det ikke får plass her på bloggen. De får forbli i mitt hode, og i hundenes treningslogger ;)

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!!!

Jeg ønsker dere kun det aller beste i det nye året!

Vintergleder!

Mad-Max'en har idag prøvd seg som sledehund!

Torger, min samboer, har vært kjempeflink og benyttet maximus sin gode form den siste tiden til systematisk opptrening.
De har jogget, gått på ski og hadde sist uke sin første ordentlige skitur der Max fikk gjøre det han elsker mest: dra som han har fanden hakk i hel!
Han trekker like mye oppover som bortover, og i nedoverbakkene.... ja jeg trenger vel ikke si annet enn at det var i en nedoverbakke jeg brakk skiene i fjor vinter. :/

Da han ikke reagerte negativt fysisk, på denne turen i lysløypa med Torger, tok vi idag turen til Anne Carlsen for å prøve hennes nye leketøy: hundesleden!
Har man en hund som liker å dra, som finner indre motivasjon i det å virkelig legge seg i selen, så vet jeg nå at den ikke bryr seg spesielt om å ha en slede hengende bak seg og ei heller det å ha to deilige riesen-damer rett i helene. Skal den FREM når den kjenner det butter imot i selen, ja så spiller forstyrrelser ikke spesielt stor rolle! Selv ikke en liten gul råtte som svirrer løs fram og tilbake over veien.

Wow... dette var KJEMPEKULT og uten tvil gjøres flere ganger!.
Jeg gleder meg til å ta ibruk de nye fjellskiene jeg fikk til jul og kanskje jeg skal kjøpe meg en slik "spark" til vår/sommer og høsthalvåret?

Bildene nedenfor ble tatt før vi satte hundene foran sleden. Desverre gikk kameraet i stykker når vi først hadde satt avgårde, så jeg fikk ikke tatt bilder av skjegg-spannet over isen.
Eller kanskje det ikke var så dumt at det gikk istykker, for da MÅ man jo ha nytt ;)

Er han ikke den flotteste Riesen gutten i HELE VERDEN!?? ;)

Hvorfor Klikkertrening

Regner med at de aller fleste hundemennesker ikke kan ha unngått det Ceasar-Sirkuset som har preget romjulen i hunde-Norge/ Sverige.

På Facebook og webben generelt florerer det med innlegg om denne mannen og hans treningsmetoder som tema. Jeg har lest mange meget godt skrevet innlegg og vil blandt annet vise til hjemmesiden No Ceasar Millan der flere dyktige trenere og kompetansepersoner har skrevet sitt svar på diskusjonene rundt denne mannen.

Ellers er det flere andre flotte innlegg som kan sees "samlet" på canis-bloggen, og jeg må si jeg er hjertens enig i hva disse skriver om denne kontroversielle mannen og hans besøk til skandinavia.

MEN.. det er flere bloggere som har skrevet innlegg om hvorfor nettopp DE driver med klikkeertrening vs tradisjonell trening, som en vidreførelse av diskusjonene rundt treningsmetoder. Jeg har lest bloggene, funnet de interessante, men stusset litt ved noen av punktene.

Jeg har 100 blogg tanker i hodet om dagen, skulle gjerne hatt fri i MINST en uke slik at jeg fikk skrevet ned alle tankene jeg har i hodet om dagen, men jeg har faktisk lyst til å prioritere å skrive noen linjer om nettopp dette. Mange traditionelle trenere irriterer seg grønne over oss klikkertrenere, og noen ganger forstår jeg det faktisk veldig godt.

Det er tilsammen 4 punkter, fordelt på to blogger, jeg reagerer litt på.

1) At vedkommende benytter seg av klikkertrening da de ikke ønsker å utsette hundene for ubehageligheter og/eller vold under trening.

2) De ønsker å ha det artig under treningen

3) At hundene også skal synes det er moro å trene.

(Treningen skal være til glede for begge parter)

4) At man ønsker en grunnfilosofi/tanke bak treningen som er vitenskapelig basert.

Jeg syntes nemlig ikke dette er "gode grunner" hvis formålet er å trekke ut forskjeller på tradisjonell trening vs. Klikkertrening.

En annen ting er at jeg syntes det er trist at disse to "leirene" hele tiden skal trekke ut forskjeller, og på denne måten skape større avstand til hverandre enn hva som strengt tatt er tilfelle. Jeg syntes ikke det er rart at kløften mellom "leirene" noen ganger virker enorm da vi ALLE bidrar til å skape en forestilling av at vi befinner oss milvis fra hverandre og er to VIDT forskjellige ting.

Nå må jeg understreke at de bloggere jeg henviser til i de 4 punkter ovenfor også har MANGE ANDRE grunner jeg syntes er supre- og ikke kunne sagt meg mer enig i. Jeg skal selvsagt også nevne noen av disse, men først gjøre greie for hvorfor jeg ikke helt holder med i de ovenfor.

Jeg har sikkert vært veldig heldig og "havnet rett" fra den spede begynnelsen av min hundeinteresse, men av de 14 år jeg har trent hund er det kun de siste 5 årene jeg virkelig kan si å har vært 100% "klikkersk" (om jeg slipper unna med å bruke et så dumt ord)

I all hovedsak har jeg altså vært å betrakte som "tradisjonell" i de resterende 9, men uten at jeg av den grunn har benyttet meg av ubehageligheter, vold, tvang eller makt i mitt hundehold.

Jeg mener sterkt at det blir direkte feil å sidestille båsen "tradisjonell trening" med bruk av aversiver i treningen!

Jeg kan med hånden på hjertet si jeg kjenner mange svært dyktige hundetrenere, som benytter seg av lokking og luring men IKKE av aversiver eller vold, tvang og makt! Jeg syntes det nærmest blir en fordumming av denne gruppe trenere å påstå de ikke har oppdatert kompetanse på konsekvenser/negative effekter av denne form for virkemiddler kun fordi de lokker og lurer!

Det blir altfor stort fokus på korrigering når man benytter seg av det løssluppne begrepet "tradisjonell trening". Man KAN selvfølgelig være svært så kyndig til tross for at man ikke har valgt å benytte seg av klikkertreningen!

Det at både eier og hund skal ha det artig i/under treningen syntes jeg desverre også blir helt feil. Spør man de ALLER FLESTE som driver med hund som hobby svarer de nettopp at de gjør dette fordi det er gøy! Jeg leser mellom linjene (men kan tenkes det er feil) at dette kanskje er myntet på de trenere som virker tydelig irritert på trening, som mener hunden gir de fingeren etc. Men også DISSE må tydeligvis syntes det er såpass artig at de fortsetter!

Alle kjenner vel til at sålenge man opplever mestring, og DET gjør sikkert også disse trenerene, så tåler man noe motgang. Slik er det vel også for de som tilsynelatende er mye irriterte og frustrerte. Man hadde ikke trent hund om man syntes det var PYTON, ergo kan jeg ikke skjønne annet enn at man syntes det er gøy om man trener etter den ene eller andre tanken!

Og hundene da? Syntes DE det er artig å trene med sine tradisjonelle trenere? Jeg vil tørre påstå at flertallet av hunder i Norge som syntes det er gøy å trene faktisk trenes av tradisjonelle trenere. Nå mener jeg SELVSAGT ikke at klikkerhundene ikke syntes det er like gøy, men mener å stadfeste det ufravikelige faktum at majoriteten av norske hundetrenere enda ikke trener etter "klikkertanken". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært rundt på forskjellige klubber og treninger der det kun benyttes lokking og luring og sett hunder som fryder seg under treningen. Hunder som VIL jobbe og hunder som løst og ledig jobber uten tanke på avstraffning.

Nå skal det også sies at jeg har sett min del ubehageligheter, men dette har heller vært unntaket som har bekreftet regelen. Jeg VET at dersom hunden skal kunne lære noe som helst må det benyttes forsterkning og det med LEKEN som forsterker har faktisk den mer "tradisjonelle treneren" lenge vært dyktigere på!! Nå er leken på frammarsj også innenfor klikkertreningen, men vi har helt klart noe å lære av andre miljøer når det kommer til denne!

Sist men ikke minst, når vi først er inne på begreper, blir det feil å si at klikkertreningen er vitenskapelig basert og dermed legger i kortene at den tradisjonelle treningen ikke er dette. Uansett metode benytter man seg av læringsmessige prinsipper, hadde man ikke gjort dette ville ikke hunden ha lært!

Med mange år som tradisjonell trener i ryggen vil jeg minne alle klikkertrenere på at det er den SAMME LÆRINGSTEORIEN vi benytter oss av. Det er ikke så fundamentalt anderledes som mange vil ha det til! Forsterkning for å øke sannsyneligheten for en viss atferd, lære hunden noe nytt eller bibeholde det den allerede kan, og straff for å minske sannsyneligheten for en viss atferd OM man ønsker å benytte seg av dette.

At straff fungerer er et vitenskapelig ufravikelig faktum, men om vi ønsker å benytte oss av den er en annen sak! Læringsteorien og atferdsanalysen belyser en hel del fenomener og begreper vi ikke ønsker å benytte oss av i treningen av våre hunder, men de ER vitenskapelig baserte!

Jeg hadde faktisk en veldig artig opplevelse rett før jul.

Jeg holdt en teorileksjon for en meget dyktig gjeng hundetrenere- og instruktører, som hadde lyst til å lære mer om shaping, da en av kursdeltakerene påpekte hvor likte våre tenkesett i bunn og grunn var! Som om det kom som en kjempeoverraskelse, som om vedkommende hadde trodd vi kom fra to forskjellige verdner.
Hadde man i tankene klikkertreningens "varedeklarasjon" og innlæringsveien fra start til mål var det egentlig kun et punkt som virkelig skillte seg ut, nemlig at klikkertreningen bygger treningen på repertoar av atferder som hunden tilbyr frivillig (uten kommando)

Disse trenerene jobbet belønningsbasert, benyttet seg av belønningsmarkør, splittet øvelsene opp i momenter og hadde ellers mange fine tanker som liknet de klikkertrenere jobber etter, men de lokket og lurte.

Grunnen til at JEG valgte klikkertrening etter mange år som "tradisjonell trener" har nettopp med dette å gjøre, grad av hundens egenINITIATIV.

Jeg valgte IKKE klikkertreningen fordi jeg ville ha det gøy, fordi jeg ville at hunden skulle ha det gøy eller fordi jeg ikke ønsket å benytte med av straffeprosedyrer i treningen.

Jeg hadde det allerede gøy når jeg trente, hunden hadde det artig og jeg påførte ikke hunden hverken ubehag eller vold.

JEG VALGTE KLIKKERTRENING FORDI JEG OPPDAGET AT HUNDENS EGENINITIATIV FØRTE TIL FLERE POSITIVE TING:

• Lærer hunden å ta egne initiativ
• Hunden lærer å ta ansvar for treningen, ta ansvar for leken gjennom engasjement!
• Hunden ble mindre hjelpeavhengig
• Når den ble mer aktiv i treningen erfarte jeg et større potensiale for læring. Den lærte fortere samt at læringen satt bedre. Treningen ble mer effektiv.
• Hunden fikk lettere for å generalisere atferder som ble lært inn med få hjelpestimuli
• Atferden satt plutselig bedre og det ble mindre nødvendig med stadig reperasjonstrening.

For meg handler det altså om effektivitet i treningen.

Og så vil jeg gjerne "stjele" noen av de punktene til de bloggerene jeg har henvist til over, de punktene jeg holder helt med om:

• Jeg ønsker en treningsform der vi utgår fra det synlige og observerbare
• Jeg vil at treningen skal være så effektiv som mulig.
• Jag ønsker å hele tiden utvikles og utfordres i mitt tenkesett. Og nettopp DERFOR oppsøker jeg også miljøer som ikke tenker HELT som meg selv. Det er alltids noe å lære av dyktige trenere som ikke betegner seg selv som klikkertrenere. Ofte er visse aspekter av treningen mer lik enn man skulle tro!

GOD JUL

GOOOD JUL OG GODT NYTT ÅR

ALLE SAMMEN!!

Kurs i Drammen

Vi var på kurs i Drammen, for Thomas Stokke, helgen som var.
Da jeg står på veien ut døren for å holde kurs får jeg ikke skrevet så mye, annet enn at
kurset som vanlig var knallbra, Ember var/er en liten prins og jeg nå må se meg ut noen stevner på vårparten, slik at jeg har en fast dato- eller deadline om du vil- å forholde meg til.

Skrekkblandet fryd.. Vi begynner å nærme oss! :D

Signalkontroll på fri/på plass
Ember skal holde posisjon til RIKTIG signal gis

Frivillig Hoppstå- Etterhvert også i utgangsposisjon
(Det syntes bare ikke på bildene ;)

En UTROLIG trivelig gjeng. Alle "gamle" kjente

Gøye håper på en liten vaffelbit

En bit til Kjersti- og en bit til Gøye ;)

Vakkreste Sirkushunden Jippi, Som jublet over svenske kjøttboller ;D
Ja belønningskvaliteten skal man ikke kjimse over

Hedda og Anja suser avgårde mot start i Kl 3
Her er det neseprøven som står for tur



Helgens blinkskudd
Mette og Pipp's koser seg med triks etter en laaang helg på kurs

Kjeding

På trening fredag gikk det opp for meg at momentene til øvelsene i kl1 virkelig begynner å bli bra. Det er rart med det, men hver gang ny valp kommer i hus virker det som om det kommer til å ta en evighet. Nå 6 mnd senere er jeg overrasket over hvor fort det har gått.

Slik er status pr idag:

• Tannvisning: Ember viste tidligere tegn til at han ikke syntes dette var det artigste momentet han kjente til, trakk seg noe unna, så her har vi tatt det varsomt. Idag ser det derimot ut som om han har etablert en god assosiasjon. Når han nå virker trygg og glad i momentet må det generaliseres til flere "dommere" og alle delmomenter- som fungerer greit hver for seg- må dessuten kjedes
• Fellesdekk: Har jobbet med tid og det å innføre andre hunder separat, under frivillige dekker. Nå er det på tide å sette de to sammen. Siden denne treningen har skjedd frivillig har hunden alltid lagt seg i front for meg og vi har aldri avsluttet med sitt opp i posisjon. Nå er det på tide å kjede alle del momentene, da selvsagt uten annet fokus enn dette.
  PS: Ember må først lære å sette seg opp i posisjon! (ved min venstre side)
• Lineføring: Vendingene er OK, han kan trekke noe ut i høyre- og helt om vendinger. Dette må det jobbes mer med. Holdtene er fine og temposkifter fungerer bra.
  Det må jobbes mer med det å kunne sitte i utgangsstilling over litt tid samt jobbes videre med det å strekke strikken/kunne gå lengre strekker.
• Dekk fra holdt: Alle momentene sitter hver for seg og vi har begynt å kjede disse. Ikke uventet må vi jobe oss gjennom det å kunne VENTE på dekk-signal. ;)
• Innkalling: Har kjedet momentene. Fungerer meget bra.
• Stå under marsj: Ember er blitt mye flinkere til å kunne fryse i posisjon. Momentet "det å bli stående" og selve hoppståmomentet fungerer bra hver for seg. Har innført hoppstå under baklengs marsj, også på signal. Veien videre består i å kjede de to del-momentene sammen i baklengsmarsj samt innføre denne i framlengsmarsj.
• Hopp over hinder- Blankt, men har ønsket meg hoppehinder til jul ;)
• Avstand: fungerer fint, også på signal, på kort avstand. Har derimot aldri startet med hunden i utgangsposisjon eller avsluttet med sitt opp ved min venstre side. Han må først lære sitt opp i denne posisjonen og deretter må vi kjede momentene.

Etter å ha skrevet ned denne statusen ser jeg at det nå er på HØY TID å sette delmomentene sammen til hele øvelser. Det spiller ingen rolle om vi feks ikke er oppe på riktig avstand i avstandskommanderingen enda, dette kan vi jobbe med separat.

Jeg kommer til å baklengskjede delmomentene til hele øvelser, men vil også begynne å forlengskjede små konkurransemessige kjeder. Jeg er fullstendig klar over at dette er en av mine svakeste sider som trener, at jeg er så opptatt av detaljene at hunden ikke får den helhetstreningen den burde hatt, så her må jeg nå ta meg i nakkeskinnet. Dette BURDE blitt introdusert for leeenge siden. Egentlig burde jeg innført det å kjede-jobbe over tid- jobbe seg gjennom mer enn en ting før belønning allerede når Ember kunne 2/3 momenter.

DET SPILLER INGEN ROLLE OM DETALJENE ER HEFTIGE DERSOM DET BRISTER I HELHETEN!! Da vil man uansett ikke komme seg gjennom hele programmet helskinnet ;)

Signalkontroll

På mandag skrev jeg et innlegg der signalkontroll, eller mangelen på denne, stod sentralt.

Når jeg leser dyktige hundetrenere/bloggere sine innlegg om nettopp signalkontroll syntes jeg disse både er svært godt skrevet og inneholder masser av informasjon til hvordan sette signal på etablert atferd. Se blandt annet Morten Egtvedt sin blogg, han har skrevet flere svært gode innlegg/artikkler om dette.

Jeg drister meg til å klippe og lime inn trinnene Morten har skrevet så grundig om i sin blogg:

1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.

Men, jeg spør meg selv om noe mangler?

Si at du har vært flink med trinn 1- 5, jobbet deg grundig og systematisk gjennom disse. Vil det nødvendigvis si du har GOD signalkontroll?

Ha i tankene at at jeg klaget over dårlig signalkontroll på trening mandag.
Jeg ønsket å gjøre et lite forsøk på å se hvor det er det brister for oss, og kjørte dermed en økt på trinn 5: Skille mellom innlærte signaler hjemme i stua.

Dette ble resultatet: 9 av 10 riktige


Nei jeg gjorde det ikke vanskelig, men dette hadde ikke vært mulig i kløftahallen på mandag.
Det jeg funderer på er hvorvidt mangelen på stimuluskontroll i kløftahallen, eller andre steder der hunden er en anelse varmere i topplokket, derfor skyldes generalisering eller manglende signalkontroll. Det er sikkert en blanding av de to, men kunne jeg ha gjort noe (som en videreutvikling av steg 5, eller et steg 6) for å lette overgangen stimuluskontroll og/eller generalisering?

Selv om man HAR test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (Trinn 3) er det nemlig noe ganske annet når hunden skal skille på flere signaler med forstyrrelser, i situasjoner der hunden har et høyere aktivitetsnivå eller rett og slett må konsentrere seg om signalens som gis til tross for mye "støy". Med støy mener jeg flere andre elementer i miljøet/situasjonen som gjør det vanskeligere å diskriminere.

Slik jeg forstår mange av disse artikklene jeg henviser til ovenfor mener man dette, når man har kommet over steg 5, er en del av generaliseringen (??).
Slik innleggene framstår, og videoene/filmsnuttene også for den saks skyld, innføres det lite form for variasjon på punkt 4 og 5. Joda, tullesignaler er er jo så absolutt en form for forstyrrelser, men dette er også det jeg biter meg merke i av forstyrrelser.
Det er FOR ALL DEL utrolig viktig for diskrimineringen i en begynnerfase å ikke innføre for mange konkurrerende stimuli, men jeg mangler fokus eller utbrodering på det å innføre variasjon.

Hvorfor er det slik at 1 stk atferd utsettes for "generalisering" i trinn 3, men at man ikke utsetter punkt 5 for den samme proofingen? Ville ikke dette gjort generaliserings og diskriminerings prosessene lettere?

Etter min erfaring er det ikke ofte problemet ligger i det å kjøre økter med 1 signal i vanskeligere situasjoner.
Ofte byr det heller ikke på problemer når flere signaler gis i "vanskeligere stitasjoner" med mulighet for hunden til å nullstille seg imellom hvert signal. (Gjennom lek eller "pauser")
Erfaringsmessig er det vanskelige å kjøre en økt med flere signaler etter hverandre, relativt hyppig i en og samme økt, der hunden virkelig må holde konsentrasjon og agere "rett" til tross for støy.
Tenker man seg at det med å innføre "støy" eller kvalitetssikre signaler IKKE tilhører "oppskriften" på signalkontroll, men snarere generaliseringen?

Erfarne og/eller dyktige hundetrenere vil mest sannsynlig ha et slags trinn som på en måte står midt mellom signalkontroll og generalisering, en slags blanding av de to.
Men hva med "nye klikkertrenere", vil de oppfatte stegene ift stimuluskontrollen som like sterile som meg? Ville det ikke vært fint med et ekstra punkt bare for å vektlegge viktigheten av det å innføre variasjoner for å sikre diskriminering og generalisering?

Det kan godt hende jeg har feil, men jeg tror utfordringen til Ember og meg ligger i det å holde hodet kaldt nok i en situasjon der han har en høy forventning til lek og morro. Kjører vi et og et signal blir det sjelden feil, men når flere kommer etter hverandre blir det fort "gutsing" og feilprosenten blir høyere. Dette er selvsagt delvis grunnet dårlig generalisering, men jeg mener så absolutt jeg kan lette denne overgangen dersom jeg klistrer på et slags punkt 6 til trinnene for stimuluskontroll...
Kanskje det å gjøre det vanskeligere i en kjent situasjon? Endre på NOE når vi trener etter punkt 5. Gjøre det gradvis vanskeligere?

Jeg har for eksempel som plan å utfordre i hjemmemiljø framover, i et miljø han ligger på en høy mestringsprosent. Når jeg VET Ember lett mister konsentrasjonen i en mer "oppildnet" sinnsstemning ønsker jeg å få denne sinnsstemningen fram hjemme, gjennom god lek, og trene nettopp det å diskriminere mellom flere signaler NÅR han befinner seg i denne tilstand. Leke og herje- signal- belønne med mer lek- signal - osv osv.

Er jeg HELT på jodret dere? Jeg har ikke klart for meg hva et event trinn 6 skulle ha for definisjon, men artig å høre hva dere mener.

Og så, litt sånn på tampen. En liten filmsnutt av dekk-sitt opp. Ember har blitt svært flink til å vente på signal, men nå ser jeg at fokuset må skiftes over på frivillige skifter på avstand. Med en gang avstanden øker blir han usikker og ikke like rask i skiftene.

Liten oppdatering

Den seneste tiden har vi vært pokker så produktive.
Da jeg har hatt fri hele uken har jeg fått trent et par økter daglig her hjemme og møtt Ellen til trening på kveldstid, både på Ullevåll og i treningslokale/drivhuset til Drammen Hundepark.
Søndag dro vi som heiagjeng/tilskuere til freestyle arrangementet i Drammen og jeg må få benytte anledningen til å skryte uhemmet av Ellen og Frikk, trampeklappet i publikum var en god indikator på at de virkelig fikk "showet" og vist sitt flotte program!
GRATULERER SÅ MYE MED SEIER OG OPPRYKKET ELLEN!!
Jeg og Ember fikk "stevneplass" erfaring og verdifull passivitetstrening!
For å toppe det hele reiste vi idag avgårde til kløftahallen og møtte Anne Gry og Udda til trening.
For det første har jeg den siste uken lykkelig lagt merke til at Ember er en miljøsterk liten gutt. Trening på nye steder samt trening i stevnemiljø utgjør ikke noen stor utfordring for fokus og treningsiveren, til tross for at han befinner seg midt i 1 pubertet.
Når han IKKE er på jobb er han derimot et pubertetslus uten sidestykke og passivitetstreningen på Søndag var langt ifra noen lett affære. Han roet seg fint etter hvert, men det ble i vanskeligste laget å sitte inni en relativt liten hall med mange andre hunder som bjeffet og danset i en salig blanding. Vi er med andre ord enda ikke kommet så langt at jeg kan forvente meg suksess i en slik setting, så her må vi rygge tilbake noen steg.

Hjemme har vi jobbet mye med det å holde posisjon, tatt stadgaen ut an selve hoppstå-momentet, og kun fokusert på det å holde posisjon mens jeg er i bevegelse. Hovedfokuset har vært på å fjerne den omvendte lokkingen.
Hjemme, i kjent miljø, kan Ember nå stå til tross for at jeg beveget meg rundt, løper fram og tilbake- også forbi han. I tillegg har vi begynt å shape endel triks, noe som alltid er like artig da det å være aktiv er hans desidert sterkeste side. Det er morsomt å se hvordan han løser oppgavene med god konsentrasjon

Også "Ute på trening" har fokuset i stor grad stått på våre utfordringer med ro i posisjon.
Treningen har bestått i det å holde posisjon etter frivillig dekk- eller hoppstå, først i front og deretter under baklengs marsj. Det er enda ikke snakk om lange tiden, men jeg syntes unekltelig treningen har gått framover.

Det jeg derimot bet meg smertelig merke til idag, på trening i Kløftahallen, var hvor utrolig dårlig stimuluskontrollen var blitt!! Vi har kun kjørt økter på frivillige atferder den seneste tiden, og DET har virkelig båret frukter... men jeg ser utvilsomt at jeg må balansere dette.
Det slo meg var dessuten: Har jeg noen gang kjørt økter m stimuluskontroll andre steder enn i hjemmemiljø?

Vel, uansett, Ember har som sagt jobbet mye med Frivillige hoppståer den seneste tiden og dette var tydeligvis det som stod i hodet på han idag.
Han hoppet og hoppet og hoppet, hadde store vanskeligheter med å vente på signal og når dette gikk fint hoppet han bare enda høyere til signalet sitt og dekk :/
Jeg måtte gå laaangt tilbake, til kun dekk signal i sammenheng med "værsegod" til avstandsbelønning før han ble sanset nok til å kunne skille mellom kun dekk og sitt.
Jeg ville ikke dra inn hoppstå signalet da det i bunn og grunn er dette han kan dårligst. At han repeterte denne atferden gang på gang tror jeg utelukkende kommer av at den er forsterket opp gjentatte ganger ila de siste dagene.

Vel, jeg fikk meg litt av en oppvekker, det er ikke lenge siden jeg skrøt av fin signalkontroll på kurset til Thomas og Fanny :(
Jeg ser at jeg

1. MÅ fokuseres mer hyppig på signalene. Det er et MUST for en lydighetshund å ha GOD signalkontroll, hvertfall på stå-sitt og dekk. Det sies at signalkontroll er ferskvare, og da er det jeg- ene og alene- som er ansvarlig for at disse ikke går ut på dato!
2. MÅ jobbe mer med å kunne vente på signal- også i situasjoner der han ikke er like rolig som inne i stua/utpå kvelden.
3. Må være flinkere til å drive generalisering, selvfølgelig 1 og 1 signal- men også det å kunne skille flere fra hverandre i samme økt!
   Jeg ser at jeg utvilsomt har syndet endel med generaliseringen av signalene, så turer framover vil absolutt bli benyttet til dette. Men signalkontrolløkter må også flyttes utenfor stueveggen. Det er kun 2 uker siden vi hadde noen økter her hjemme der Ember skilte veldig fint på flere signaler i samme økt, men på treningsplassen idag var det altså vanskelig med kun 2!
4. Vi må få flere atferder på signal, slik at vi har flere å jobbe med!

Og SÅ må jeg jo også få dra fram noe av det som virkelig begynner å bli bra. Tannvisningen er så og si i boks. Fri ved foten begynner virkelig å likne på noe! Innkallingen er knallfin! Dekk fra holdt er rask og momentan og apporten har god fart ut-og inn og godt grep inne hos meg, her må vi derimot jobbe litt mer med opptaket.

Og så er det skjønneste danse-Maxen da. Han skal få sitt eget innlegg om ikke lenge!! :D

Tips til ønskelista

Drømmen er å ha 22 000 NOK til rådighet, hvorpå rubbel og bit skal brukes på hele Chicken Camp rekken til House of Learning, men blir nok en liten stund til for å si det slik.

Denne DVD'en vil derimot helt klart fungert som et lite plaster på såret :)
Blir den ferdig før jul står den høyt opp på min ønskeliste!!