Gleder meg Maximus!

VAR/ER HAN IKKE HELT TIL Å SPISE OPP??

Nei, jeg får virkelig ikke sove i natt. Det KAN hende det har noe med at jeg sov til 12 idag (!!), at det har vært en hektisk kveld på jobb eller det at jeg fikk i meg en diger kopp kaffe før jeg avsluttet skiftet kl 22.. men jeg tror ikke dette er hovedårsaken. Jeg tror det er fordi jeg gleder meg slik!! Jeg har ligget våken i sengen, tenkt på og gledet meg over at Max'en er så frisk og rask. Kjenner meg nærmest litt euforisk! ;D

Han har de siste ukene tålt både lengre turer på ski i moderat tempo, en tempotur der han virkelig fikk gitt jernet i full spurt og våre to første LP økter på lenge!! Det har virkelig vært en fryd å se han i løypene, for ikke å glemme på de treningsøktene han har fått. Jeg vet det blir å menneskeliggjøre, men jeg er SIKKER på at han har savnet det å få være med på "ordentlig". Ikke bare litt, slik det desverre har vært den siste tiden, men FULT OG HELT!
Han har ikke vist tegn til at dette har tatt på overhodet, men er snarere kvikkere enn kvikkest!

Jeg har ligget i sengen og tenkt på hva sommeren nå kan bringe.
Jeg er faktisk ikke snauere enn at jeg har ligget i sengen og planlagt LP- treningene nærmest et halvt år fram i tid ;)
Hvordan vi skal sjekke "ståa" den nærmeste tiden, for så å virkelig ta tak i det som mangler. Å så deilig det er å håpe og drømme! Så deilig det er når alt bare er fryd og gammen!

Etter hva jeg husker, før vi la LP'en på hylla en stund, var vi nemlig ikke så langt unna..

• Fellessitten og fellesdekken var grei. Det skulle forundre meg stort om det lå noen utfordringer her da Max alltid har vært svært trygg på fellesøvelsene.
• I fri ved for må vi jobbe med litt lyd i enkelte vendinger på stedet (ikke bare bare det men)ellers er det bare finplukk for petimeteret (Oui, C'est moi) som genstår
• Sitt under marsj var grei, her gjensto det kun litt. Jeg ønsker at han skal ha fokus fram/ser rett fram når jeg går bak- dette for å forhindre at han vrir seg eller blir sittende i en stilling som ikke er bra for bekkenet (Han har hatt låsninger her tidligere. Bedre å være på den sikre siden)
• Innkalling med dekk. Sist vi sjekket var denne fin-fin
• Ruta. Joda, denne er vel et evighetsprosjekt, men han fant stort sett rett posisjon og ventet på signalet før han la seg. Det gjenstår å kjede inn innkallingen på slutten
• Apport over hinder. Sist jeg sjekket var denne fin. Litt knuff inni meg ved innkomsten. Ellers fin
• Metall apport. Super. Han ga ikke uttrykk for å anse dette som noe annet enn en "vanlig" apport.
• Neseprøve. Her gjenstår det mye. Men vi ER igang. Har jobbet med denne innendørs som aktivisering den siste uken.
• Avstand. Dette har vært mitt HAT-moment lenge, men det ser nå ut til å ha løsnet betraktelig. Dette er faktisk det eneste momentet Max har jobbet jevnt og trut med, det han som oftest har fått bryne seg på når vi har trent litt småtterier innendørs.
  Han trakk tidligere noe voldsomt fram i ALLE bevegelsene (jada Anneli.. jeg innrømmer det NÅ ;) men det ser nå ut til å ha blitt mye bedre. Helt bra er det ikke, men det er såvisst mye bedre enn hva det var!

Ja, så gjenstår det bare å ta det litt sakte men sikkert, børste støver av gamle kunster og se hva som skjer når han igjen får være med å trene. Som i "gode gamle dager" :)

Jeg ser for meg klipp fra Maxi var ca 1 år samt et lite klipp fra i fjor vinter når jeg tenker på hvor artig han syntes det er å få være med. Få være med å trene og få være med å "leke"!
Dere har sikkert sett de før, men jeg syntes de utstråler så godt nettopp den gleden og iveren han har. Nå syntes det ikke så godt på meg, men jeg skal love dere jeg kjenner akkurat den samme gleden der jeg masjerer stivt avgårde!