Ember og jeg var på passeringskurs hos Camilla Lien i helgen. (canis avd. Asker og Bærum + Hønefoss) )
Teorien og treningsmetodikken var ikke ny, men vi hadde noen meget interessante diskusoner jeg tenkte jeg skulle dele med dere.
Først og fremst vil jeg derimot si at Ember var en kjempedyktig gutt. At han er litt usikker i møte med andre hunder skal jeg ikke stikke under en stol, men jeg oppfatter atferden like mye som en oppspilthet eller en fryd over å se en annen firbent. Jeg tror og håper med andre ord ikke det hele stikker så dypt. En skrekkblandet fryd jeg tror vi skal klare å jobbe med, gi han et verktøy for å håndtere!
Nå kan det selvfølgelig tenkes han har en større utrygghet enn hva jeg oppfatter, og det skal derfor bli noen spennende mnd framover. :(
Ila helgen jobbet han både innendørs med annen hund, uten å bry seg nevneverdig om dette, og reagerte/håndterte de isenesatte passeringene med andre hunder på en fin måte.
Nå er det jo slik med passeringskurs at de ikke blir like reelle som hverdagen, ofte går man mot de samme hundene og ofte benytter man samme sted. For å unngå dette så lang det lot seg gjøre fikk Ember forskjellige "statisthunder" hver gang, men området var jo det samme.
Igår møtte vi derimot Ellen med en tispe hun passer, la opp første møtet på "ukjent plass" som en passering og lot de deretter løpe løse på tur sammen. Passeringen gikk supert, Ember holdt seg frivillig til meg, og under turen lekte de så fint atte.
Når det gjelder diskusjonene var det artig å kunne diskutere med Camilla, en dyktig og kunnskapsrik instruktør. Det som slo med, og ble diskutert ila kurset, var hva som var trening vs. håndtering.
Jeg bet meg nemlig merke i at Ember tålte mye mindre når han var i "turmodus" enn når han ble satt- eller selv gikk inn i LP modus.
Jeg har jo praktisert "sitt med omvendt lokking" her hjemme når andre hunder har passert, og dette har fungert tilsynelatende utmerket. Men jeg la på kurset merke til at han ikke taklet de samme situasjonene og avstandene dersom han ikke var under signal/ i fvf eller i en sitt.
Han har altså ikke blitt flinkere til å håndtere møtesituasjonene, men blitt flinkere til å sitte med forstyrrelser!
La meg ta et eksempel fra menneskeverden. La meg si du er redd for å stå foran en forsamling. Du er derimot kjempe flink til å spille et instrument! Tar du med deg instrumentet opp på senen kan du stå foran forsamlingen, nettopp fordi du gjør noe du kan godt. Du kan konsentrere deg om noe annet du mestrer. Neste gang du skal opp foran forsamlingen er det derimot akkurat like guffent, nettopp fordi du ikke har øvd deg på det å stå foran forsamlingen, du er bare øvd deg samt blitt flinkere på å spille instrumentet i ulike settinger!
Når jeg har bedt Ember om å sitte har det altså ikke gjort noe med den egentlige utfordringen vår, det har ikke vært god trening men snarere håndtering- eller en nødløsning. Vi har håndtert utfordringen, men uten at Ember egentlig har lært noe som helst... annet enn å sitte med forstyrrelser!!!
God trening vil være det å lære Ember å håndtere selve situasjonen. Se at det kommer en hund og beholde roen uten at jeg behøver å ty til noen nødløsning!
Jeg fikk virkelig øvet på dette ila kurset og fikk på dag 2 noen skikkelige gode passeringer der JEG klarte å holde Ember i turmodus. Det er ikke rart han selv søker en FVF i slike situasjoner da dette er noe han er god på og håndterer fra før. Når han allerede har søkt en slik posisjon skal jeg la han beholde denne, men forsøke å legge opp treningen slik at det mest mulig likner en vanlig tur!
GOD TRENING vil framover bety å holder meg på den avstanden han enda føler seg trygg og rolig og bedrive en kombinasjon av motbetinging og sladdretrening. Hovedvekten ønsker jeg å legge på motbetingingen¨, nettopp så han ikke skal få så mange belønninger for å oppsøke MEG og gå inn i LP modus, men få belønningene hovedsakelig for å forholde seg rolig ovenfor den møtende hunden!
Jeg skal ha fokus på god trening, og heller bruke sitten/nødløsningen når det oppstår situasjoner jeg vet umulig vil gi god treningsverdi. Jeg føler det er godt å ha en slik nødløsning i bakhånd, men må passe meg for å hvile på laubærene gjennom å benytte denne for mye.
Nei, nå må jeg anslutte, skal ut på TRENINGSTUR med Ember, så kosetur med Maxi og deretter jobb!
9 kommentarer:
Intressant läsning! Ni är så flitiga på att gå på kurs! Kram!!
NETTOPP!!!er så enig med deg!!
Det er derfor jeg er helt sikker på at jeg ikke har lykkes 100% med Sokrates til nå.
Jeg jobbet altfor lenge på for høyt "arousal"- nivå! Han var som ung kjempeivrig, fikk leke med gud og hvermann (for det var jo så bra sosialisering..not!), han var ikke så tøff egentlig, og da han ble 2 år slo usikkerheten igjennom med et hint av testosteron.
Mye av sladretreningen ble nok egentlig ikke noe annet enn en operant atferd/lydighetsøvelse i stressa modus (øvelsen er å gå pent i bånd og se på mutter`s når jeg ser noe annet som kommer mot meg). Noe som funker helt til vi går tissetur i ørska og jeg ikke er forberedt. Treningsmodus ut og turmodus inn!
Greia er helt sikkert å gjøre det slik du har tenkt, nemlig passelig arousalnivå, realistiske møtesituasjoner og minst mulig innblanding fra eiers side.
Da jeg var hos Anne Lill Kvam i Kongsberg på kurs, nevnte jeg jo selvsagt problemene til Ayla; hun klarer ikke at folk kommer bort til oss hvis de kommer alene uten hund. Heller ikke at de går forbi oss, for når de er forbi, kaster hun seg rundt og bjeffer på de.
Jeg fortalte videre at hun hadde kommet seg VELDIG, for vi trengte bare gå vekk fra stien og sitt og bli, så gikk det bra. Da fikk jeg beskjed om at dette ikke var veien å gå, for hun skulle ikke sitte under kommando. Jeg fikk forklart hvorfor, men jeg skjønte det ikke før nå nylig da jeg fant en herlig blogg jeg leste gjennom ALLE innleggene i:
http://tellustass.blogg.no/
Så deilig at man lærer noe nytt hele tiden! :-)
Kari Anne: jeg orker desverre ikke lese gjennom alle innleggene i den bloggen, så kan du ikke komme med et lite sammendrag. ;) Artig å høre hva andre tenker
Hun skriver om dette med å lære hunden å takle situasjonen. Det er en blandingshund, dette her, og hun går Trenerskolen til Turid Rugaas. Der er de jo veldig opptatt av stress og sånt, og denne Tellus er rikelig utstyrt med ehm... issues, for å si det mildt.
Hun skriver i et innlegg jeg selvfølgelig ikke finner igjen at hun ofte forsøker å la være å klikke, men heller sende rolig energi til ham og la ham observere det som stresser ham - og faktisk mestre situasjonen. Og at det lærer hundene mye mer av enn å bli belønnet hele veien.
Altså, i korte trekk nøyaktig det samme som du skriver :-)
Tror ikke jeg fikk med meg hvordan du helt konkret skal holde ham i turmodus? Å overføre energi blir for perifert for meg ;)
Jeg sier meg enig med deg Lone. Dette med "energi" blir altfor lite håndgripelig for meg og det er IKKE det jeg mener.
Jeg tenker snarere kriteriet for belønning samt belønningsplassering. Jeg vil helst ikke ha han inn i en FVF og kommer derfor ikke til å belønne fra venstre side. Jeg ønsker å gå tur med hunden framfor meg- slik jeg pleier, og drive mer eller mindre motbetinging. Idet hunden ser den andre vil jeg klikke og slenge ut et godbitsøk på bakken, da dette virker å fungere svært beroligende på Ember, la han finne godbitene før jeg gjentar det samme.
Jeg vil prøve så langt det lar seg gjøre å unngå at han havner i fvf, men dersom han skulle havne her til tross at jeg prøver å IKKE legge opp til dette vil jeg nok belønne uansett. Det er bedre at det kommer belønninger enn at det blir for vanskelig for han- at han opplever at alternativ atferd ikke lønner seg.
Forstår du Lone? ring gjerne. Prøvde å ringe deg opp igjen igår!
Jess, I do :)
Interessant lesning!
Ut ifra det jeg forstår ønsker du å få hunden til å tåle andre/fremmede hunders nærvær og fortsatt være i en tilsynelatende turmodus. Dersom du fortsetter å jobbe på den måten du skisserer, tror jeg absolutt at du kan oppleve at hunden etterhvert går i tilsynelatende turmodus slik du ønsker, men jeg tror den vil gjøre det fordi det er en lært atferd som det etterhvert føles trygt å falle inn i; Det er det den er forventet å gjøre ved passeringer.
Men så virker det jo som om hunden din allerede har en atferd den føler seg trygg i, og da kan jeg ikke helt se hensikten. Jeg har nemlig selv en usikker kar som faller inn i fvf(lært atferd) i møte med fremmede hunder.
Hva som er mer interessant er at han føler seg tryggere dersom den møtende hunden også går fvf, eller har en annen atferd som tydelig viser at den er under kontroll. Møtende hund bråkende ytterst i en line er en heftig trigger, mens alle atferder mellom dette og fvf innebærer ulike grader av usikkerhet.
Så jeg opplever at det at min hund tilbyr fvf i møte med andre hunder fyller minst to hensikter: hunden min føler seg tryggere i møte med fremmede hunder , og samtidig bidrar hans atferd til at andre usikre hunder føler seg sikrere ved passering av oss (og dermed ikke utagerer). Vinn-vinn-situasjon slik jeg ser det.
Legg inn en kommentar