JEG TØR!!!

Selv om jeg fremdeles har en lang vei å gå er jeg ikke så rent lite stolt av meg selv! For jeg Tør!! Jeg tør teste, jeg tør å "bare gjøre det". Jeg tør å feile, uten at det blir noe nederlag. Jeg tar det med godt humør. Som læring.

Jeg har skrevet mang en gang på bloggen at dette er et av de aspektene ved min trening som uten tvil skaper de største begrensningene for meg. Det er nok av klikkertrenere som aldri kommer seg ut av startgropa fordi det skal være så jævla perfekt! Jer er en perfeksjonist, men prøver å bli kvitt nevrosene mine ;)

Tidligere syntes jeg de som "bare startet", uten å ha forsikret seg i hode og ræva om at det bare MÅTTE bli bra, var gale. Nå misunner jeg de litt den innstillingen!"Ta det som trening" har de sagt.. Og jeg har tenkt ER DERE GALE?! ;)
Jeg overhørte en av kursdeltakerene denne helgen si at hun syntes det var merkelig at enkelte ikke kunne starte hvis hvis ikke de var bombesikker på å nå sitt mål om over 180 poeng ved hver start. Jeg følte meg truffet. Jeg er- eller HAR helt klart vært en av disse :/

MEn hva er så ille med å gutse litt, feile litt, pushe på? Er det ikke slik vi alle blir bedre, vi lærer jo alle av erfaringer både på godt og... litt mindre godt ;)
Hva hvis det ikke blir perfekt?? Hva er det værste som kan skje? At man alle får seg en god latter? Eller enda bedre: At man da virkelig VET hva det er man må trene videre på!!?

Selv har jeg innsett at de som er redd for å feile ofte ikke PRØVER. Ofte ikke tør ta steget videre i treningen. Dette hemmer både hund og trener, man får lite effektiv trening, den skyves ikke framover men blir stående på stedet hvil altfor lenge. Man får ikke konstatert hvor bristene ligger, hvor godt øvelsene og momentene sitter på FØRSTE FORSØK samt i en kjede. Kjedene blir ofte korte og hunden får manglende utholdenhet. Nei dette har så mange negative sider ved seg at jeg kunne skrevet en lang blogg om bare disse!!

Vel, som sagt. JEG TØR!! :D
Sist turte jeg å legge en neseprøve i slutten av en kjede. Til tross for at dette var en øvelse jeg anså som langt ifra ferdig.
Denne helgen turte jeg å gå et helt kl2 program i kjede, som en slags statusrapport på hvor vi befant oss.
Konsentrasjonen og fokuset visste jeg fra dagen før at var dårlig. Ruta manglet flere momenter. Ember hadde for eksempel aldri gått ruta uten belønning. Vi har hatt et problem den siste tiden at han ikke har løpt langt nok ut. Han har aldri blitt stående i ruta mer enn et sekund uten belønning og han har aldri gått denne i en kjede tidligere!!
Siste bit av innkallingen med stå fikk vi på plass dagen før. Han hadde før dette aldri blitt løst ut fra selve stå-momentet.
Avstanden var jeg usikker på. Dette er et av de momentene vi jobber med om dagen da han fort blir usikker.

MEN jeg pushet på da jeg vet manglende testing setter begrensninger for meg som trener. Dette er kjeden:



Det dukket opp en hel del å ta tak i videre:
Både jeg selv og Ember blir satt ut av å blir kommandert så nærme ringbåndene. I FVF løper vi nesten rett inn i et ringbånd, noe som gjør at både han og jeg faller ut.
Dekk under marsjen må bli raskere, han snuser når jeg går ifra og har bakdrift i "sitt-oppen".
Innkallingen har et dårlig stå-moment.
Han beveger seg når jeg skal inntill under stå under marsj.
Ruta må etterhvert på full lengde
Ember slipper ikke apporten på første "takk".
Hoppehinderet... er en ting for seg selv. Dette har jeg aldri opplevd at han har gjort tidligere, her må det kvalitetsikres. Og sist men ikke minst: Han er usikker på avstanden, noe som skaper dårlig intensitet i skiftene.

Det er derimot også MASSE fint å ta tak i her!!!!!!
Det har gått en tispe med løpetid inne i ringen før oss og fremdeles henger han på. Han hører etter og tar kommandoene til tross for at han ser en annen veg og tilsynelatende er et litt annet sted ;)Han holder gjennom hele programmet. Transportene er fine. Han går sakte marsj, noe vi HELT har glemt å trene på. Farten i innkallingen er bra, selv siste strekke. Han gjør stå under marsj til tross for at jeg gir feil signal osv osv osv ;)

Jeg har med ny guts meldt meg på stevne i Arendal 24 september. Et stevne jeg kommer til å gå UANSETT! Uansett hvor mye jeg har fått trent, Uansett hvor jeg føler landet ligger. For Ember henger på han og hva er da det værste som kan skje?? ;)