Da jeg har hatt fri siden fredag har vi de siste dagene tilbragt noen timer på stranden. Det er rett og slett for varmt til å holde oss her hjemme.
Lørdagen tok vi ferge ut til hovedøya, fantastisk miljøtrening!
Søndag tilbragte vi noen timer i Anne Carlsens eget ferieparadis (stor hage med egen badeplass og andre Riesen å egle opp) og igår fant vi det perfekte badested.
Rart med det, midt melom Hvervenbukta og Ingerstrand, to meget populære strender stappfulle av mennesker, fant vi altså et tilbaketrukket sted med masser av plass og få mennesker. Kun 5 barnefamilier og oss, deilig å kunne la valpen løpe litt løs og herje i fjæra!
På fergen, Maximus var aller mest opptatt av å bite i stroppen på toppen til mennesket til venstre på bildet. Heldigvis tok hun dette med et smil.
To bilder tatt RETT ETTER hverandre. Det siste er meget dårlig men syntes det var artig.
På det første bildet er det ingen tvil i blikket på den lille sorte at HER pønskes det på noe sprell.
Vi har trent konsentrert på ryggingen og etter å ha lest gjennom Fanny sin artikkel en gang til (leste denne for en GOD stund siden) har jeg tatt økter med ren kontakt/konsentrasjon med fører i forkant. Dette har hatt enorm betydning for effektiviteten av treningen da Maximus nå holder fokus på meg og treningen i enda større grad. Oppstår det forstyrrelser klarer han nå å sporenstreks velge bort disse for videre trening, fokus er blitt mye bedre noe som øker kvaliteten på øktene betraktelig.
Ved valpeapporten har vi nå fokusert på å innføre flere gjenstander, samt ta disse med i forskjellige miljøer med varierende forstyrrelser. Metall apporten er nå kjempekul og nøkklene mine får jeg nesten ikke ha ifred!
Jeg merker i tillegg at valpeapporteringen har hatt STOR effekt på jaktlek da Maximus nå nærmest snur på 5øringen for å komme løpende inn til meg med gjenstander han har "fanget" i bevegelse, dette være seg alt fra løv han selv finner artig på tur til leker vi aktivt leker med sammen. Vi har såvidt innført byttelek, ball mot ball eller kongle mot kongle, for å ta tak i dette positive initiativet.
Ellers, ved siden av den vanlige valpehverdagen, hadde jeg lørdag kveld en utrolig ubehagelig opplevelse på tur med valpen.
En skulle tro at hundeeiere respekterer hverandre og ønsket om å IKKE la hundene hilse (en kan da ikke hilse på absolutt ALLE hunder en møter på tur) men slik er det altså ikke.
En løs hund kom løpende, jeg ba hundeeier vennlig om å rope på hunden da jeg ikke ville at hundene skulle hilse noe som førte til et sinneutbrudd jeg aldri har sett makan til.
2 cm fra ansiktet mitt, så jeg fikk flere ufrivillige dusjer med menneskespytt, ble det med opphissede rop og skrik konstatert at jeg var en; HORE HORE, burde vært innelåst i leiligheten sammen med den syke hunden min, vi var SYKE SYKE begge to, jeg var en dyremisshandler som burde meldes til politiet og DETTE tok vedkommende på sine skuldre å fortelle ALLE!
Da jeg senere på kvelden skulle ut en liten tissetur til med hunden fant jeg lapper hengt opp overalt i blokka:
En svart syk hund bo i 1 etg.
Ifølge huneie er at hundsykdom smitte over meneske liv!
Vi be de forlatte bygård og gi oss en fristr og godt miljø
Hund og eie må låse seg inn og politi anmeld
Ikke bo tilattelse her!
Smittsom til meneske liv!
Har dere hørt på makan??
Selvfølgelig ble styret involvert og lappene tatt ned, men DET må jeg si: det finnes mange rare dyr i arken. :/
Nei, nå må jeg komme meg ut med Maximus.. Her skal det aktiviseres så han sover seg gjennom hjemme-alene tiden idag på ca 2 timer. Heldigvis har vi tatt jobbet jevnt og trutt med dette, hittil våkner han gjerne først idet vi kommer hjem- sjekker hvem som kommer for deretter å legge seg ned til å sove igjen. Rimelig avslappa fyr :)
3 kommentarer:
Oj, jeg er glad jeg bor i her jeg bor! Håper Maxien tok det med ro da, så forhåpentligvis ble det litt positiv sosialisering.
Åj! Skal si du har hyggelige naboer... Han idioten i området her er fremdeles dødelig fornærma for at tispa hans ikke får knøvle Kahlo litt, og forteller det til hele verden, men sååå ille er det da virkelig ikke. Håper du ikke trenger å ha mer med naboen å gjøre.
Syk syk nabo. Mer er det ikke å si om det. Men flotte bilder av den lille rampen da, særlig det nest nederste. De ser virkelig ut som de små bøllefrøa de er. Når du da en dag har strøm til mer enn en to-minutters samtale, kan vi avtale trening og spor:-)
Legg inn en kommentar