De fleste har fått med seg Jay Sisler sine fantastiske triks og nærmest mistet pusten av hans trenerferdigheter.
Vel, la meg si det slik... æhæ.. vi er ikke HELT der ENDA ;)
Målene var skyhøye, hunden skulle lære å "liksom tisse på" mitt ben, smile, hinke på tre ben og sette seg i "hvilestolen". Mye av dette jobber vi fremdeles sakte og sikkert med, gjennom prøving og feiling er jeg derimot blitt gjort oppmerksom på fordelen ved å kunne krype før man førsøker seg på oppreist gange, eller det å sette avsted i en rask spurt :)
Man bør helst kunne svømme før man begir seg ut på det å stupe fra 5metern!
Tipper dere nå forstår hvor dette bærer hen!
Alt i alt har jeg måttet bite i det sure eple, insett at både eier og hund mangler flere "grunnferdigheter" som burde være på plass før man begir seg ut på store shaping eventyr! Vi mangler erfaring begge to!
Det å shape inn et smil med en hund som aldri fremviser dette naturlig er så og si umulig dersom hunden ikke har blitt en smule shapingklok innen prosjektet starter. En ting er å belønne for bevegelse av store muskelgrupper, men å klikke for ørsmå bevegelser i leppe dersom hunden enda ikke har fattet leken er håpløst... men selvfølgelig en god lærepenge
Som resultat av dette har jeg puslet og hatt det artig med litt "enklere" øvelser, er nesten ferdig med det å shape inn "bukke", "rulle rundt" og "opp på to", og VIPS så ser det hele ut til å etterhvert løsne!
Det ER nok ikke like lett for en hund på 42kg å koordinere litt vanskeligere motorikk- og balanse øvelser, men jommen meg går det ikke framover!
Vi er kommet så langt på "halte/hinke" øvelsen vår at Maxi nå kan holde framlabben opp under lengre perioder, der jeg får sneket inn flere belønninger mens benet er oppe. Han kan bevege bakben samt sette det ene innunder seg- slik det ville være naturlig å gjøre dersom det neste steget var å bevege frambeinet framover.
Det å "sette seg på stolsekken" går egentlig like greit, men her har jeg innsett at stolsekken både er for høy (dvs han har problemer med å komme oppå) og ustabil (når han forsøker å komme på velter sekken). her må jeg finne noe annet, en campingstol eller liknende.
Det å løfte på bakbenet har jeg enn sålenge latt ligge, og spørs om ikke denne øvelsen vil fortsette å ligge brakk en stund til. Ikke fordi jeg gir opp, skal såvisst få dette til, men fordi jeg syntes jeg har nok av andre ting å trene.
Målet om å starte lydighet denne sommeren står fremdeles ved lag, vi må bli ferdige med momenter samt fortsette med kjeding og konkurransetrening. Og så var det alle disse andre shaping øvelsene da. Semesteroppgave tar sin tid og så var det sporkurs de to kommende helgene.
Haha, hadde jeg bare vært SUPERKVINNEN så skulle jeg nok fått det til :)
1 kommentar:
Du er jo nesten Superkvinnen du, Nina:) Er jo så flink til å holde på!Du er mitt hundetreneridol assa:) hihi! Skulle gjerne vært så engasjert som deg, kanskje det kommer når jeg blir voksen?! Snakkes!
Legg inn en kommentar