Det er morro å idag tenke tilbake på perioden vi hadde med apporten som "ekkel gjenstand". Maxi syntes idag den er både super og flott.. og idag ville han for første gang virkelig dra/legge godt med tyngde i denne da jeg holdt. Men var det dette vi skulle trene på?? Haha, nei så absolutt ikke! (Typisk)
Vi jobber nå mot apportøvelsen i det svenske klI programmen. Hunden sitter i utgangsstilling og fører presenterer apporten rett framfor hunden. Den skal først gripe på signal, for deretter å holde i 5 sekunder. Hunden skal deretter slippe apporten på nytt signal fra fører.
Maxi venter ivrig på signal, og griper raskt og godt når dette gis, men reiser seg opp i stående!
Ikke så rart egentlig, vi HAR ikke trent mye "sittende" apporteringer. Her har vi en liten jobb å gjøre!
Vi jobbet med hoppehinder, hadde Max hoppende fram og tilbake mellom meg og Ellen, og prøvde såvidt å utfordre ved å bevege oss litt ut til sidene slik at det mest naturlige for hunden ville være å løpe utenom hinderet på vei til belønningen. Resultatet ble varierende. Dette er noe vi så absolutt burde jobbe videre med etter å ha "sanset"/roet ned hunden noe i øvelsen.
Dvs: Hoppehinderet er tydeligvis noe av det KULESTE Max noen gang har vært borti. Han hiver seg mot det, tar sats flere meter framfor hinderet og hiver seg rundt for å hoppe mer før han i det hele tatt har fått svelget godbit! Fint og flott at han syntes det er artig, men denne "hodeløse" hoppingen fører til at han nærmest ramler ned MIDT på hinderet og gang på gang smeller beina borti. Han må ha med hodet, noe som ikke alltid er like lett for en spellemann av en Riesen.
Tenkte jeg skulle ringe Fanny og høre om hun har noen gode tips på lager. Kan veldig godt hende vi ville dratt nytte av en "agility tilnærming" til utfordringen!
Ellen har heldigvis tatt meg et tak i nakken når det gjelder kommanderinger, og idag hadde vi vår første økt med dette noen sinne. Maxi bet seg ikke videre merke i denne forstyrrelsen, det dukket derimot opp en brist i et annet moment, nemlig "helt om marsj". Gjentatte ganger datt han ut i denne vendingen: 1 gang er tilfeldighet, 2 ganger er betenkelig, 3 ganger er et mønster!!
Dette må vi ta tak i først som sist! Kan ikke huske sist jeg belønnet en "helt om", ikke har jeg vært like flink til å trene denne vendingen som de andre heller, årsaken ligger mest sansynlig akkurat her!
Dekk og bli gikk strålende, han lå som en prest i 40 sekunder. Her er det bare å strekke strikken ytterligere!
Ellers ble jeg idag gjort oppmerksom på hvor lite flink jeg har vært å skille trening-belønning- og pause for hunden. De siste treningene har jeg vært uten bil, og hunden har flere ganger fått lov til å "svinse og svanse" mellom oss mens vi menneskene har pratet og evaluert øktene.
Dette ser nå soleklartut til å straffe seg.
Hunden detter påfallende mange gangerut av "treningsmodus" til snuse-og sulle rundt modus. Jeg har rett og slett gitt han mulighetene til "svins-svanseri" og nærmest skjenket han løsninger på dette. Dette har jeg svært sjeldent opplevd tidligere, men nå har rutinene rundt treningene også vært mye fastere. Enten rett i bil, eller sendt i heidundrandes fart inn i buret RETT etter avsluttet belønning.
HER ER DET SKJERPINGS folkens!! Enten så trener vi, belønner eller så er det utenfor NOEN TVIL kjedelig pause!!
Jeg skal fram til neste trening vektlegge
- Helt om, med super kontakt og godt driv rundt med meg i vendingen!
- Apporten, gripe også i sittende stilling OG BLI SITTENDE
- Dekk og bli, skal strekkes til minimum et minutt
Ellers MÅ jeg snart se å komme iland med triksene mine. Disse MÅ også krampe-prioriteres i uka som kommer. Tenk at de allerede skal vises fram neste helg. Skrekk og gru,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar