Trening 08.09

Våknet idag morges og følte meg langt ifra frisk, kroppen var slapp og hodet verket.
Ja, så da blir det å tilbringe dagen innendørs, og hva er vel da mer naturlig enn å ordne istand en skikkelig "standplass" i sofa, med puter og pledd, for å blogge litt om hund og trening ;)
Møtte igår Ellen og Frikk til en svært så effektiv trening rundt middelalderruiner ved Vannspeilet her i Oslo.
Planen var å kjøre en liten oppvarming og deretter et lengre stykke FVF (dagens utholdenhetstrening), før momentene

• forstyrrelser under FVF,
• hopp over hinder,
• "sitt opp" fra dekk under marsj og
• "dekk og bli" stod på agendaen.

Utholdenhetstreningen i FVF gikk forsåvidt fint, men ser nå det evige spørsmålet om aktive- kontra passive belønninger bør tas stilling til på nytt. Jeg har lenge kjørt svært aktive belønninger i FVF, jakt etter godbiter eller kast av favorittball, da disse uten tvil er mer verdt enn de passive for Maximus. Tanken har vært å bibeholde engasjementet og fokuset når jeg nå den seneste tiden har økt varigheten på øvelsen, og ofte satt flere momenter og øvelser sammen.
Dette har fungert strålende lenge, men ser nå jeg på nytt må ta tak i selvkontrollen og skru intensiteten NED et par hakk. Maxer'n har nå svært lett for den aktiviteten og engasjementet i øvelsen, men vanskeligheter med det å beholde roen. Det går rett og slett litt over styr med hopp og sprett!
For å få bukt med dette og fokusere på selvbeherskelse (jevn og god rytme uten sprett, men med god intensitet) vil jeg en periode framover kjøre omvendt-lokking som belønning i FVF.
Vi har lenge prøvd å finne den gode balansen mellom de passive og aktive belønningene, men ikke helt klart å finne den enda. Dette gjør at vi plutselig befinner oss på den litt for overaktive- eller den litt for beherskede siden. Jeg har derimot stor tro på at vi snart skal finne den gyldne middelvei ;)

Under forstyrrelser i FVF fungerte Ellen som forstyrrende element, og kunne på denne måten justere, øke eller senke, vanskelighetsgreden underveis i økten.
Øvelsen ser omtrendt slik ut:
Jeg har hunden i FVF mens medhjelper forstyrrer gjennom å klappe i hendene, pludre/ prate til hunden, lokke på den med økende intensitet (gjør seg mer og mer spennende/attraktiv) eller går/jogger/vifter med armene/slenger seg ned på bakken i gradvis mindre radius til hunden.
Hunden skal lære å velge bort forstyrrelser til fordel med kontakt/FVF med eier.
Da Maximus har vært svært flink til dette tidligere var planen å selvfølgelig belønne at han klarte å overse forstyrrelsen totalt, men titten han raskt bort og tilbake på meg måtte han bibeholde kontakt noen skritt før belønning. Ble han stående å glo på forstyrrelsen over tid avbrøt jeg øvelsen, og gjentok AKKURAT det samme, men den samme forstyrrelsen, slik at han fikk muligheten til å justere seg og tjene en god belønning.
Økten gikk bra, vi kunne avslutte med Ellen ruslende svært så lokkende og innbydende helt kloss opp til maximus på hans venstre side!! Vi gir oss derimot ikke her, å "overtrene forstyrrelser" er en av konkurranse ekvipagens viktigste fokusområder!

Under Hopp over hinder ble det jobbet med signalkontroll, til tross for at man kan spørre seg hvor viktig dette egentlig er i nettopp denne øvelsen. Situasjonen, med hinderet stående rett foran hunden, bører i seg selv mye informasjon om hva som nå skal skje.
Jeg har derimot lagt merke til at Maximus noen ganger virker litt usikker på signalet "hopp", noe som gjør at jeg ønsker å ta tak i dette. I en stevnesituasjon vil jeg nødig belaste hunden med usikkerhet rundt et moment vi har all anledning til å skape en klinkende klar forståelse på under trening! Det vil være nok "nyheter" og utfordringer på en slik stevnedag til at jeg ønsker å gå snareveier på trening! Jeg ønsker å gjøre mitt ytterste for å forberede hunden så langt det lar seg gjøre!

"Sitt opp" under dekk under marsj gikk strålende og "dekk-bli" gikk helt OK.
Maximus ligger nå støtt i 40 sekunder før første belønning, noe som er ene og alene min feil. Igjen kommer mine brister som trener opp i dagen, jeg er IKKE flink nok til å jevnt og trutt strekke strikken. Hadde hvilken som helst annen trener jobbet sammen med Maxer'n på dette momentet ville han sikkert ha ligget i 2 min for flere uker siden! Hunden jobber godt og gjør som den skal, men jeg innehar en eller annen fobi for å gå "for fort" frem. Det ironiske ved dette er at jeg i virkeligheten sikkert gjør det vanskeligere for meg selv ved å gå FOR SAKTE fram! ;)
Målet for kommende treninger er derfor å øke på tiden, ila neste uke SKAL vi være oppe i min 1 !/2 min! (målene MÅ jo være realistiske også for MIN del :)

Idag blir det altså helt treningsfri mens muttern steller helsa. Rotrening for Maximus sin del er derimot no vi har sluntret unna med den siste tiden, og noe som merkes godt! Idag står det altså kun en ting på agendaen for oss begge: søvn og avslappning :)