Å som jeg setter pris på de utrolig hyggelige og ikke minst dyktige jentene i hundemiljøet som er meg nærmest! Til tross for utfordringer i treningen er det befriende å kunne flire og le, ja faktisk også bli ledd Av når man vet dette bare er vennskapelig ment!!
Møtte idag Ellen, Anja og Mette for trening på Disen skole. Det var både kaldt og mørkt, men bidro uten tvil til å lysne opp dagen!
Maximus fikk en tannvisning med fremmed menneske/dommer og en fellesdekk med to fremmede - deilige - hundejenter (Begge deler var uten tvil vanskelig, men vi fikk nå dratt det iland) før vi gikk sånn nogenlunde rett over i en kjede bestående av resten av det svenske kl I programmet.
Takke seg til at Anja var tilstede, hun gjorde meg oppmerksom på at programmet jeg har kjørt gjennom stevnemessig, tre ganger den siste tiden, faktisk er feil!!!
Dekk under marsj kommer FØR innkallingen, og SÅ er det stå under marsj.
At jeg har klart å kjøre stå'en før innkallingen, for SÅ å kjøre dekk'en syntes jeg IKKE er greit. Dette er hva jeg vil kalle dårlig research!! Skamme seg Nina!!
Vel, bortsett fra utrolig dårlig forarbeid fra den tobentes side, mye lyd fra den firbente og en null på hoppehinderet- som vi begge skal ha kreditt for- syntes jeg vi klarte å lose oss gjennom på en fin måte. Gjennomfører vi slik på stevnedagen skal jeg si meg fornøyd. Opprykket hadde nok hengt i en tynn tråd, men vi hadde begge hatt det artig underveis!!
Lyden må vi derimot snart virkelig ta tak i, hovedmålsetningen for Maria-kurset i januar vil være å få gode tips rundt dette!
tirsdag 24. november 2009
lørdag 21. november 2009
Kløftahallen
Til min store glede oppdaget jeg her om dagen at Stovner hundeklubb har fått nye innendørs lokaler for vinteren. Takket være Maj-Britt Grunni har klubben fått muligheten til å leie en diger innendørs hall, tidligere brukt av en bonde til å holde kalkun!
GENIALT tenkte jeg, denne MÅ benyttes til litt konkurransetrening. Det faktum at dette lokalen både er innendørs (stevnet nå i desember foregår i ridehus) og sikkert lukter svært så spennende gør jo betingelsene noe likere enn om jeg skulle trent utendørs på gress :)
Da jeg desverre (eller kanskje ikke??) eier svært lite skam i livet ringte jeg nettopp Maj-Britt og spurte om ikke hun kunne hjelpe til, ettersom hun er totalt fremmed for hunden og vi tidligere kun har kjørt konkurranserettet trening med dommer Maximus kjenner svært godt fra før. (les Ellen, Ellen og atter Ellen) Til min store begeistring svarte hun ja, og vi møttes derfor til trening på kløfta igår kveld.
Alt i alt syntes jeg treningen gikk fint.Vi varmet opp utendørs og gikk deretter inn for tannvisning, en kjede med FVF, stå under marsj og innkalling, samt en litt kortere kjede på dekk under marsj og apport. Helt til slutt gjennomførte vi en "dekk og bli" med tre fremmede hunder, noe som skulle vise seg å gå svært fint. Etter at jeg endelig, grunnet tidspress, fikk ut fingeren og tok tak i denne øvelsen har læringskurven skutt i været.
Av positive ting syntes jeg ikke Maxitaxi lot seg distrahere nevneverdig av nye og spennende lokaler, han beholdt en jevn intensitet under kjedene og ga ikke fra seg så mye som et pip!
Litt overraskende syntes jeg faktisk han var litt "dauere" enn vanlig, men her skal jeg passe meg for å male fanden på veggen. At han ikke var like heit som han har vært den siste tiden er vel EGENTLIG bare positivt, det er jo denne "jevne sinnsstemningen" vi har jobbet så mye for.
Bare pendelen ikke svinger FOR langt til den andre siden ;)
Av ting vi må jobbe mer med reiste han seg i glede for å hilse på dommeren under tannvisning, (fikk heldigvis rettet på dette, men trenger unektelig mer trening på fremmede fram mot start), han detter noen ganger ut under vendingene og har desverre begynt å få en skjevere plassering i fvf og utgangsposisjon
Jaja tenker nå jeg, selvfølgelig skal vi ta tak i dette, men småplukk skal vi la ligge til etter stevnestart. Jeg må kjempe med meg selv, men nå er det HELHET som gjelder!!... noen småfeil MÅ få falle igjennom dersom vi skal få til gode treningsøkter med konkurranserettet trening. Vi får heller ta oss skikkelig sammen i det nye året og ta tak i "plukket" etter en skikkelig lat og god julefeiring :)
Idag har Maxi vært på løpetur med pappa'en sin, jeg har vasket leiligheten og NÅ er det kun total latskap som gjelder!
Fortsatt god helg alle sammen!! :)
GENIALT tenkte jeg, denne MÅ benyttes til litt konkurransetrening. Det faktum at dette lokalen både er innendørs (stevnet nå i desember foregår i ridehus) og sikkert lukter svært så spennende gør jo betingelsene noe likere enn om jeg skulle trent utendørs på gress :)
Da jeg desverre (eller kanskje ikke??) eier svært lite skam i livet ringte jeg nettopp Maj-Britt og spurte om ikke hun kunne hjelpe til, ettersom hun er totalt fremmed for hunden og vi tidligere kun har kjørt konkurranserettet trening med dommer Maximus kjenner svært godt fra før. (les Ellen, Ellen og atter Ellen) Til min store begeistring svarte hun ja, og vi møttes derfor til trening på kløfta igår kveld.
Alt i alt syntes jeg treningen gikk fint.Vi varmet opp utendørs og gikk deretter inn for tannvisning, en kjede med FVF, stå under marsj og innkalling, samt en litt kortere kjede på dekk under marsj og apport. Helt til slutt gjennomførte vi en "dekk og bli" med tre fremmede hunder, noe som skulle vise seg å gå svært fint. Etter at jeg endelig, grunnet tidspress, fikk ut fingeren og tok tak i denne øvelsen har læringskurven skutt i været.
Av positive ting syntes jeg ikke Maxitaxi lot seg distrahere nevneverdig av nye og spennende lokaler, han beholdt en jevn intensitet under kjedene og ga ikke fra seg så mye som et pip!
Litt overraskende syntes jeg faktisk han var litt "dauere" enn vanlig, men her skal jeg passe meg for å male fanden på veggen. At han ikke var like heit som han har vært den siste tiden er vel EGENTLIG bare positivt, det er jo denne "jevne sinnsstemningen" vi har jobbet så mye for.
Bare pendelen ikke svinger FOR langt til den andre siden ;)
Av ting vi må jobbe mer med reiste han seg i glede for å hilse på dommeren under tannvisning, (fikk heldigvis rettet på dette, men trenger unektelig mer trening på fremmede fram mot start), han detter noen ganger ut under vendingene og har desverre begynt å få en skjevere plassering i fvf og utgangsposisjon
Jaja tenker nå jeg, selvfølgelig skal vi ta tak i dette, men småplukk skal vi la ligge til etter stevnestart. Jeg må kjempe med meg selv, men nå er det HELHET som gjelder!!... noen småfeil MÅ få falle igjennom dersom vi skal få til gode treningsøkter med konkurranserettet trening. Vi får heller ta oss skikkelig sammen i det nye året og ta tak i "plukket" etter en skikkelig lat og god julefeiring :)
Idag har Maxi vært på løpetur med pappa'en sin, jeg har vasket leiligheten og NÅ er det kun total latskap som gjelder!
Fortsatt god helg alle sammen!! :)
mandag 16. november 2009
Oppkjøring
Fokuset uken som var, og de kommende ukene også for den saks skyld, har vært oppkjøring til stevnestart i desember. Målet for dette året er opprykk til kl II, og til tross for mange opphold og "sett backs" i treningen syntes jeg vi MÅ gjøre et hederlig forsøk før vi trer inn i det nye året. Maximus virker nå frisk og fin i kroppen (BANK I BORDET) og takket være svært få "lettvindte løsninger" i treningen syntes alle øvelsene å sitte godt, selv etter nærmere 2 mnd med total treningsfri.
Maximus har treningsiveren jeg alltid har ønsket meg hos en hund, dette har derimot ført til helt nye utfordringer for meg som fører og trener.
Utholdenheten, slik jeg er vandt med å se den, er det ikke noe problemer med. Han mister ikke forventning om belønning og går seg ikke ned ila programmet. Snarere tvert imot hender det han koker over, mister hodet og den jevne konsentrasjonen.
Jeg vil så gjerne at Maximus skal VITE at det kommer en FANTASTISK belønning i enden, i dag kan dette derimot lett føre til at han "koker over" og at vi beveger oss på en hårfin grense der forventning lett slår over i frustrasjon og stress med mye lyd. (pip samt noe som likner regelrette hyl)
Til tross for at vi de siste treningene alltids har kommet oss gjennom våre stevnemessige kjeder syntes jeg resultatet varierer ganske kraftig, nettopp grunnet dette aspektet.
Tirsdag som var kjørte vi gjennom en stevnemessig kjede med Fvf, stå under marsj, innkalling, dekk under marsj og apport, med en jevn og god attityd gjennom hele programmet. Det kom ikke en lyd!
På Fredagen leide vi et ridehus i Vestby og kjørte på gjennom HELE programmet stevnemessig, med et litt annet resultat. Oppvarmingen var den samme, MEN jeg var så dum å putte vom i lommen før jeg gikk inn. Tanken var å gi Maximus en kjempe erfaring med gode belønninger inne på "planet", noe som kun resulterte i et helt program med masser av lyd!!
På den positive siden var momentene generelt sett veldig fine og han enset ikke engang to snekkere som stod og hamret i ridehusveggen, på den andre siden ville vi fått trekk på hver bidige øvelse grunnet lyd. Vi beveget oss igjen på den hårfine grensen mellom en sanset hund og en Maximus som lett hadde kunnet mistet hodet: ikke fått med seg signalene men kun "gutset" på hvilken øvelse vi nå skulle gjennom.
Til tross for at jeg HAR trent endel på avstandsbelønninger og andre store forstyrrelser syntes dette ikke å ha fungert som tilsiktet. Kanskje jeg bare ikke har gjort dette systematisk nok, eller jobbet NOk med det.
Uansett, så nærme stevnestart, har jeg bestemt meg for å la denne utfordringen ligge intill videre og heller gå for en lettvindt løsning: holde belønningen i enden som en strengt bevoktet hemmelighet. Maximus skal på treninger framover samt på stevnedagen ikke vite hvilken fantastisk belønning som kommer i enden!
På sikt VIL jeg derimot at hunden SKAL kunne holde konsentrasjonen til tross for sterke forstyrrelser og stor forventning, dette må jeg derimot få hjelp med. Mest sannsynlig vil dette stå på tapeten når Maria Hagström kommer i januar!
Nei dette blir spennende dere.
Jeg tipper stevnedebuten vil kunne få to mulige utfall. Enten går det strålende, med en sanset og konsentrert hund, ELLER det vil kunne bli det totale kaos, med en svært så snakkesalig og skyhøy hund, uten konsentrasjonsevne overhodet ;)
Hahaha, men da har vi hvertfall FORSØKT å nå målet vårt for dette året!!
Den som intet våger intet vinner!!
Maximus har treningsiveren jeg alltid har ønsket meg hos en hund, dette har derimot ført til helt nye utfordringer for meg som fører og trener.
Utholdenheten, slik jeg er vandt med å se den, er det ikke noe problemer med. Han mister ikke forventning om belønning og går seg ikke ned ila programmet. Snarere tvert imot hender det han koker over, mister hodet og den jevne konsentrasjonen.
Jeg vil så gjerne at Maximus skal VITE at det kommer en FANTASTISK belønning i enden, i dag kan dette derimot lett føre til at han "koker over" og at vi beveger oss på en hårfin grense der forventning lett slår over i frustrasjon og stress med mye lyd. (pip samt noe som likner regelrette hyl)
Til tross for at vi de siste treningene alltids har kommet oss gjennom våre stevnemessige kjeder syntes jeg resultatet varierer ganske kraftig, nettopp grunnet dette aspektet.
Tirsdag som var kjørte vi gjennom en stevnemessig kjede med Fvf, stå under marsj, innkalling, dekk under marsj og apport, med en jevn og god attityd gjennom hele programmet. Det kom ikke en lyd!
På Fredagen leide vi et ridehus i Vestby og kjørte på gjennom HELE programmet stevnemessig, med et litt annet resultat. Oppvarmingen var den samme, MEN jeg var så dum å putte vom i lommen før jeg gikk inn. Tanken var å gi Maximus en kjempe erfaring med gode belønninger inne på "planet", noe som kun resulterte i et helt program med masser av lyd!!
På den positive siden var momentene generelt sett veldig fine og han enset ikke engang to snekkere som stod og hamret i ridehusveggen, på den andre siden ville vi fått trekk på hver bidige øvelse grunnet lyd. Vi beveget oss igjen på den hårfine grensen mellom en sanset hund og en Maximus som lett hadde kunnet mistet hodet: ikke fått med seg signalene men kun "gutset" på hvilken øvelse vi nå skulle gjennom.
Til tross for at jeg HAR trent endel på avstandsbelønninger og andre store forstyrrelser syntes dette ikke å ha fungert som tilsiktet. Kanskje jeg bare ikke har gjort dette systematisk nok, eller jobbet NOk med det.
Uansett, så nærme stevnestart, har jeg bestemt meg for å la denne utfordringen ligge intill videre og heller gå for en lettvindt løsning: holde belønningen i enden som en strengt bevoktet hemmelighet. Maximus skal på treninger framover samt på stevnedagen ikke vite hvilken fantastisk belønning som kommer i enden!
På sikt VIL jeg derimot at hunden SKAL kunne holde konsentrasjonen til tross for sterke forstyrrelser og stor forventning, dette må jeg derimot få hjelp med. Mest sannsynlig vil dette stå på tapeten når Maria Hagström kommer i januar!
Nei dette blir spennende dere.
Jeg tipper stevnedebuten vil kunne få to mulige utfall. Enten går det strålende, med en sanset og konsentrert hund, ELLER det vil kunne bli det totale kaos, med en svært så snakkesalig og skyhøy hund, uten konsentrasjonsevne overhodet ;)
Hahaha, men da har vi hvertfall FORSØKT å nå målet vårt for dette året!!
Den som intet våger intet vinner!!
mandag 9. november 2009
Hallo i luken
Endelig har energien til hundetrening og blogg kommet tilbake, etter 7 uker med fult fres på alle andre kanter!
Etter flere uker i et eneste stort kaos her hjemme har vi nå endelig fått pakket opp de fleste pappeskene, begynt å få orden i tilværelsen og fått sånn nogenlunde system på tingene.
Jeg har blitt kjent med ny jobb og føler energien er på vei tilbake etter å ha brukt en betydelig del av denne på å bli kjent med arbeidsoppgaver og nye utfordringer.
Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at hunden skulle bli desidert siste pri disse ukene, til tross for at jeg hadde en viss anelse om hva som ventet med ny jobb og flytting... MEN det viser seg at jeg tydeligvis ikke er den superkvinnen jeg hadde inbilt meg ;)
Vel, ny selvinnsikt har man ikke vondt av!
Etter flere uker i et eneste stort kaos her hjemme har vi nå endelig fått pakket opp de fleste pappeskene, begynt å få orden i tilværelsen og fått sånn nogenlunde system på tingene.
Jeg har blitt kjent med ny jobb og føler energien er på vei tilbake etter å ha brukt en betydelig del av denne på å bli kjent med arbeidsoppgaver og nye utfordringer.
Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at hunden skulle bli desidert siste pri disse ukene, til tross for at jeg hadde en viss anelse om hva som ventet med ny jobb og flytting... MEN det viser seg at jeg tydeligvis ikke er den superkvinnen jeg hadde inbilt meg ;)
Vel, ny selvinnsikt har man ikke vondt av!
Etter jobb, utallige turer til Ikea, maling, opp-pakking og sjauing har jeg ikke hatt energien til annet enn tur med hunden og sofakroken. Det er derimot sjeldent så dumt at det ikke er godt for NOE. Maximus er blitt desidert mye roligere innendørs, da han ikke har fått innfridd forventninger om action på gud-vet-hvor-lenge ;)
Etter en kjempe trening med Ellen helgen som var kjenner jeg at vi endelig er i siget igjen, livet er på vei tilbake i sin vandte gang.... TAKK OG PRIS!
Legger ved et bilde av Anneli (syntes såvidt nede til venstre på bildet) som var gal nok til å ta nok en Riesen i hus, mens Torger og jeg tok en velfortjent tur til syden for å lade batteriene. Hva skulle man gjort uten gode venner!??
Abonner på:
Innlegg (Atom)