Det er ikke måte på hvilke rampestreker/hyss Ember klarer å dra med seg storebroren sin på!
Maximus er jo i utgangspunktet ikke særlig opptatt av leker og gjenstander, men nå kan ALT lekes med! Ember er en kløpper på å lete frem de mest fabelaktige gjenstander Maximus tidligere ikke trodde det gikk ann å leke med. Vel, nå vet han bedre. Alt fra sko, klær, dobørster, feiebrett og børster har sett sine bedre dager. Hagen er full av store og DYPE hull. Valperaptusser har igjen gjort seg gjeldende (noe som fører til en heller ufrivillig ommøblering innendørs) og LYD er det massevis av, fortrinnsvis høyfrekvente lekebjeff med det siktemål å få dratt Ember SKIKKELIG opp, og det FUNKER JO!!!
Han er egentlig blitt ganske tykk etter MYE forsterkning på det å være rooooolig, for DET ligger ikke lenger langt fram i atferdsreportoaret for å si det slik ;) Å gjøre han sliten fysisk for å roe tilstanden hjemme nytter ikke, da han alltids har energi på lager for en liten swingom med favorittgutten sin.
Det er ikke blitt så mye trening som det jeg skulle ønske, men etter time hos Kristin Halle nå på onsdag, der vi fikk tommlene opp, har jeg som mål å trappe denne opp.
For Maximus er vi nok inne i en periode av metning hva matbelønninger gjelder, får jo så mange ila dagen bare for å holde roen, så her må jeg nok endre strategi hvis treningen skal bære de frukter jeg ønsker. Det er nok lurere for treningen sin del å holde de mer adskilt i perioder på dagen, og på denne måten kutte drastisk ned på "föringen", men på den andre siden syntes jeg jo det er desidert hyggeligst når vi alle er sammen. Å drive "timeouts" blir rett og slett urettferdig da det på langt nær alltid er Maximus som girer stemningen.
Hva Ember gjelder kunne jeg ikke vært mer fornøyd, både som hverdagshund og treningsmakker. Han er en krabat full av futt og krutt, leker godt og er et matvrak uten sidestykke.
Tipper dette både blir en mattyv og en hestebæsjspiser ;)
Pr. dags dato lar han seg svært sjelden forstyrre i treningen, andre hunder kan nærmest skritte over han uten at han mister fokus, og ellers fungerer han som en duracell-kanin. Han lader batteriene i bilen under pausene og er klar som et egg idet det blir hans tur.
Når alt ommer til alt er det derimot et annet trekk ved Ember jeg setter størst pris på, nemlig det at han BESTANDIG er glad!!
Feiekost er kult det... Men SUSP, DET er tingen!!!
Sammen i en haug av Skatter, og sammen i søvnen
2 kommentarer:
Å, for en lykke å følge med i bloggen din :-)
Du har det nok vanskeligere som har ung og frisk hannhund sammen med Ember, for Ayla her i hus er ikke så MED på fantestrekene til Emil, selv om hun også lar seg overtale i blant. Husker da hun var valp og jeg hadde godt voksen hannhund, hun fikk mye større spillerom enn det Emil får.
Tror nok hannhundene er mer overbærende enn tispene.. Tispene er kanskje mer oppdragende og hønemor og sånt? Vet ikke, jeg..
Har du veid Ember i det siste?
På valpekurset i helga var det en Berner Sennentispe på samme alder som Emil, og hun var like høy som ham, og bare tre kg tyngre.. og hun skal jo i teorien bli laaangt større og tyngre enn en jaktlabrador?!
Og bare for å ha sagt det: jeg har innsett at vi HAR kommet et godt stykke på vei i treninga vår, og det var en deeeilig erkjennelse :-)
Ember er heldig som har en slik grei og tøff storebror. Og Max er heldig som har fått en søtnos av en lillebror som han kan gjøre rampete hyss sammen med. Heeerligste guttene sine det! :))
Legg inn en kommentar