På mandag skrev jeg et innlegg der signalkontroll, eller mangelen på denne, stod sentralt.
Når jeg leser dyktige hundetrenere/bloggere sine innlegg om nettopp signalkontroll syntes jeg disse både er svært godt skrevet og inneholder masser av informasjon til hvordan sette signal på etablert atferd. Se blandt annet Morten Egtvedt sin blogg, han har skrevet flere svært gode innlegg/artikkler om dette.
Jeg drister meg til å klippe og lime inn trinnene Morten har skrevet så grundig om i sin blogg:
1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.
Men, jeg spør meg selv om noe mangler?
Si at du har vært flink med trinn 1- 5, jobbet deg grundig og systematisk gjennom disse. Vil det nødvendigvis si du har GOD signalkontroll?
Ha i tankene at at jeg klaget over dårlig signalkontroll på trening mandag.
Jeg ønsket å gjøre et lite forsøk på å se hvor det er det brister for oss, og kjørte dermed en økt på trinn 5: Skille mellom innlærte signaler hjemme i stua.
Dette ble resultatet: 9 av 10 riktige
Nei jeg gjorde det ikke vanskelig, men dette hadde ikke vært mulig i kløftahallen på mandag.
Det jeg funderer på er hvorvidt mangelen på stimuluskontroll i kløftahallen, eller andre steder der hunden er en anelse varmere i topplokket, derfor skyldes generalisering eller manglende signalkontroll. Det er sikkert en blanding av de to, men kunne jeg ha gjort noe (som en videreutvikling av steg 5, eller et steg 6) for å lette overgangen stimuluskontroll og/eller generalisering?
Selv om man HAR test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (Trinn 3) er det nemlig noe ganske annet når hunden skal skille på flere signaler med forstyrrelser, i situasjoner der hunden har et høyere aktivitetsnivå eller rett og slett må konsentrere seg om signalens som gis til tross for mye "støy". Med støy mener jeg flere andre elementer i miljøet/situasjonen som gjør det vanskeligere å diskriminere.
Slik jeg forstår mange av disse artikklene jeg henviser til ovenfor mener man dette, når man har kommet over steg 5, er en del av generaliseringen (??).
Slik innleggene framstår, og videoene/filmsnuttene også for den saks skyld, innføres det lite form for variasjon på punkt 4 og 5. Joda, tullesignaler er er jo så absolutt en form for forstyrrelser, men dette er også det jeg biter meg merke i av forstyrrelser.
Det er FOR ALL DEL utrolig viktig for diskrimineringen i en begynnerfase å ikke innføre for mange konkurrerende stimuli, men jeg mangler fokus eller utbrodering på det å innføre variasjon.
Hvorfor er det slik at 1 stk atferd utsettes for "generalisering" i trinn 3, men at man ikke utsetter punkt 5 for den samme proofingen? Ville ikke dette gjort generaliserings og diskriminerings prosessene lettere?
Etter min erfaring er det ikke ofte problemet ligger i det å kjøre økter med 1 signal i vanskeligere situasjoner.
Ofte byr det heller ikke på problemer når flere signaler gis i "vanskeligere stitasjoner" med mulighet for hunden til å nullstille seg imellom hvert signal. (Gjennom lek eller "pauser")
Erfaringsmessig er det vanskelige å kjøre en økt med flere signaler etter hverandre, relativt hyppig i en og samme økt, der hunden virkelig må holde konsentrasjon og agere "rett" til tross for støy.
Tenker man seg at det med å innføre "støy" eller kvalitetssikre signaler IKKE tilhører "oppskriften" på signalkontroll, men snarere generaliseringen?
Erfarne og/eller dyktige hundetrenere vil mest sannsynlig ha et slags trinn som på en måte står midt mellom signalkontroll og generalisering, en slags blanding av de to.
Men hva med "nye klikkertrenere", vil de oppfatte stegene ift stimuluskontrollen som like sterile som meg? Ville det ikke vært fint med et ekstra punkt bare for å vektlegge viktigheten av det å innføre variasjoner for å sikre diskriminering og generalisering?
Det kan godt hende jeg har feil, men jeg tror utfordringen til Ember og meg ligger i det å holde hodet kaldt nok i en situasjon der han har en høy forventning til lek og morro. Kjører vi et og et signal blir det sjelden feil, men når flere kommer etter hverandre blir det fort "gutsing" og feilprosenten blir høyere. Dette er selvsagt delvis grunnet dårlig generalisering, men jeg mener så absolutt jeg kan lette denne overgangen dersom jeg klistrer på et slags punkt 6 til trinnene for stimuluskontroll...
Kanskje det å gjøre det vanskeligere i en kjent situasjon? Endre på NOE når vi trener etter punkt 5. Gjøre det gradvis vanskeligere?
Jeg har for eksempel som plan å utfordre i hjemmemiljø framover, i et miljø han ligger på en høy mestringsprosent. Når jeg VET Ember lett mister konsentrasjonen i en mer "oppildnet" sinnsstemning ønsker jeg å få denne sinnsstemningen fram hjemme, gjennom god lek, og trene nettopp det å diskriminere mellom flere signaler NÅR han befinner seg i denne tilstand. Leke og herje- signal- belønne med mer lek- signal - osv osv.
Er jeg HELT på jodret dere? Jeg har ikke klart for meg hva et event trinn 6 skulle ha for definisjon, men artig å høre hva dere mener.
Og så, litt sånn på tampen. En liten filmsnutt av dekk-sitt opp. Ember har blitt svært flink til å vente på signal, men nå ser jeg at fokuset må skiftes over på frivillige skifter på avstand. Med en gang avstanden øker blir han usikker og ikke like rask i skiftene.
3 kommentarer:
Noe rart skjedde med bloggen idag, den datt rett og slett ut.
Men for dere som ikke er på facebook limer jeg inn kommentarene jeg har fått:
Morten Egtvedt:
Du er godt igang her! :-) Et lite tips til den siste videoen. 38 sekunder ut i filmen reagerer ikke hunden på ligg-signalet når du øker avstanden. Når dette skjer (ihvertfall såpass tidlig i innlæringen) foretrekker jeg å bare stå helt rolig og vente ut hunden. Jeg synes det er mye bedre å la hunden få opptil 5-10 sekunders latenstid etter signalet, og deretter at den legger seg "frivillig", enn at vi må gi signalet en gang til (og dermed forsterke passivitet/at hunden ikke reagerte på første signal).
Så lenge du har den frivillige atferden "i bunn" og har fulgt stimuluskontrolltrinnene, vet vi jo egentlig at hunden før eller siden kommer til å utføre atferden. Og etter min erfaring er det veldig verdifullt å ha en hund som vet at den faktisk kan rette opp feilene sine selv på denne måten, framfor å vente passivt på hjelp (dobbeltkommando) fra føreren. Og ikke vær redd for å forsterke trege responser på signalet. Responstiden vil gå drastisk ned bare hunden lærer at den må gjøre jobben selv, framfor å vente på hjelp fra deg (forutsatt at den virkelig har lært signalet godt nok, og at du ikke er på fullstendig feil kriterie).
Thomas Stokke:
Enig med Morten i at det er helt ok med litt latenstid i begynnelsen.
Jeg vil anbefale 2 saker:
1) Sørg for at den frivillige atferden er godt generalisert. Dvs at hunden kan utføre den uansett hvordan du står, hvordan du har hendene, hvor du har blikket, om du sitter ned, på avstand etc. Ofte oppdager man svakheter i atferden når du tester at signalet fungerer i ulike situasjoner, og da går jeg gjerne tilbake til å kjøre en generaliseringsøkt med frivillige atferder.
2) Når hunden skal vente på og skille mellom signaler, så begynner jeg med hunden i veldig rolig modus, så det blir enkelt. Når det blir flinkere øker jeg kriteriene ved å leke opp hunden gradvis mer og mer, og sjekker at den fortsatt klarer å vente og skille mellom signalene. Å trene utendørs og sammen med andre hunder øker også arousal og kan gjøre det vanskeligere å vente og å skille mellom signaler, så dette krever trening.
Megselv:
Ja Tuuusen takk!! Mange gode råd dette!!
det jeg ønsket tilbakemelding på i bloggen, som kanskje ikke kom så godt fram, er hva dette skyldes..... Når Ember er blitt flink til å skille mellom 1 og 1 signal i de aller fleste situasjoner.. Bortsett fra under "fellestrening"? Sier man dette da er grunnet at atferdene enda ikke er godt nok generalisert, eller kan man si vi det går på stimuluskontrollen. Selv føler jeg det kommer av begge deler.. Hva sier "boka"??
(Skjønner selvsagt at man må jobbe simultant med å utfordre i hjemmemiljø/enklere situasjoner) samt gjøre det lettere i vankeligere situasjoner. Men nettopp det signaliserer vel at signalkontrollen så absolutt er en ganske kontinuerlig prosess... som ikke "stopper" ved trinn 5.
Hva tenker dere kommer etter dette trinnet?
Veldig bra innlegg! Som du skriver og som vi pratet litt om forstår nok vi som er litt over middels interssert at steg 5 ofte må generaliseres, men hvis dette er tenkt som en punkt for punkt oppskrift kunne man nok se for seg et punkt 6 også. Men som Thomas også skriver kan man nok gjøre mye mer når det gjelder å generalisere både den frivillige adferden og når man kun har en kommando enn det mange gjør, som kanskje kan vanne ut noe av behovet for et trinn 6..
Legg inn en kommentar