Valget falt altså på den "lyse blå". En sosial, miljøsterk, blid og glad gutt. Det er rart med det, selvfølgelig hadde jeg visse tanker om hva jeg ønsket i en valp men ofte er det hjertet- og ikke hodet som taler sterkest. ;)

Eksperimentelle studier av valpers sosiale utvikling har avslørt at det i denne perioden ser ut til å være et høydepunkt for flere motivasjonsmessige mønster i forhold til det å søke sosial kontakt samt knytte bånd til mennesket.
Dette mønsteret av økt fryktrespons samt sosial tilbaketrukkenhet kuliminerer med slutten på sosialiseringsfasen når valpen er rukket å bli et sted rundt 12 uker.
Lindsay argumenterer for levering av valper rundt uke 7 da det er her spenningsforholdet mellom de to dimensjonene jeg her har tatt for meg, graden av tiltrekkning og frykt, optimalt møter hverandre.
Han mener denne balanserte situasjonen og interaksjonen mellom tiltrekkning og frykt er helt avgjørende for det å knytte sterke bånd samt graden av sosialisering man oppnår.
Valpen skal ha gjennomgått den primære sosialiseringen, men helst ikke ha beveget seg over det optimale forholdet for tiltrekning/frykt da dette kan føre til økt sosial unnvikelse. Valpen vil ha større problemer med den sosiale tilpassningen, noe som ofte predisponerer for sosial atferdsproblematikk.
Nå må det derimot nevnes at på tross av at Lindsay peker på en optimal og effektiv sekundær sosialisering rundt uke 7 betyr dette på ingen måte at valper eldre enn 6-8 uker ikke drar stor nytte av sosialisering. Hypotesen om den kritiske- eller sensitive perioden vektlegger denne perioden som et vinduet i utviklingen hvor det kan oppnås maksimal effekt. Denne hypotesen antyder på ingen måte at sosialisering utenfor disse utviklingsmessige skillene ikke er gunstig.
Valpen trenger selvfølgelig også miljøtrening i denne perioden, men jeg har her valgt å ikke ta for meg dette aspektet. Valpens innretning, tilpassning og håndtering av miljømessige aspekter skal jeg ta for meg senere.
Neste gang jeg skriver på dette lille "prosjektet mitt" tenkte jeg derimot å vie "Lek og sosialisering" litt oppmerksomhet. Lek er en viktig del av hundens atferd, men er også et viktig verktøy for de av oss som ønsker å trene mer systematisk med hundene.
Første delen av dette foredraget, årsaker til denne type problematikk (det at dette er en LÆRT emosjonell respons på et i utgangspunktet nøytralt stimuli) medførte ikke så mye nytt, men resterende av forelesningen ga mange nye tankevekkere!
Foredraget tok både for seg viktige, helt avgjørende aspekter for det å lykkes i motbetinging samt at den ga mange praktiske tips. Jeg ser nå at jeg tidligere ikke har hatt nok kunnskap til å ha dannet meg et reelt bilde om hva dette innebærer.
For mer inngående forklaring, se artikkelen Morten Egtvedt har skrevet om klassisk betinging på grunnlag av dette foredraget.
Et kjempemessig foredrag på hvordan vi systematisk og målretter, med bruk av kontrollerte og gjennomtenkte forstyrrelser, kan bygge en solid innkalling. Når vi tenker etter er jo ikke dette akkurat noen komplisert atferd eller atferdskjede, hunden skal kun løpe fra A til B. Det som derimot gjør øvelsen så kinkig er nettopp forstyrrelsene! Å trene med tilrettelagte og kontrollerte forstyrrelser etter nivå vil både bibeholde inkallingen samt gjøre den sterkere. All atferd handler om konsekvens, det er disse vi må fokusere på gjennom en gradvis tilnærming. Foredraget ga mange gode tips, både en teoretisk og praktisk tilnærming. Strålende! Dette er noe å både praktisere privat samt ta med seg ut på kursplassen!
Foredraget fungerte både som nyttig repitisjon, men ga også ny informasjon til videre refleksjon. Selv om jeg har tenkt tanken lenge ga dette foredraget mer kjøtt på bena spesielt i forhold til det å skifte fokus fra "kommandoer" til signaler- som "grønne lys" til handling. Jeg ble obs på hvor lite det skal til for å "forgifte" et signal- slik at det ikke lenger assosieres som utelukkende positivt tilskrevet eget ønske om å utføre handlingen, men heller tilskrives ytre press. På denne måten mister man muligheten til å benytte signalet som en forsterker. Forsterkningshistorien vil bli preget, noe som er svært vanskelig å rette opp igjen. Her gjelder det å være føre var!!
Dette foredraget tok for seg kognitiv trening av hund, det å heve blikket fra spesifikke "kommandoer" og signaler til det å lære de å konseptualisere begreper som liten-stor, over-under, høyre-venstre etc. Dette forutsetter at hunden har klart å generalisere begrepene. Det som er stort i en sammenheng kan være mindre i en annen (sammenliknet med noe annet).
Jeg ser nå klart at min egen kunnskap har satt barriærer for hva jeg trodde var mulig. At dyr kan lære å herme etter andre dyr, selv relativt kompliserte atferdskjeder det tar lang til å lære inn, har jeg tidligere ikke hatt den minste tro på. Her fikk jeg altså bevist og visualisert det motsatte gjennom en helt fantastisk filmsnutt.
Denne type trening er derimot for den erfarne hund og hundetrener, det må bygge på et solid grunnlag av det å allerede ha "lært å lære" gjennom kreativitet og refleksjon. Personlig har jeg nok med å holde tungen rett i munnen som det er og lar derfor dette ligge intill videre ;)
For de som er interresert vil jeg derimot vise til Fanny Gott sin blogg og det innlegge hun har skrevet etter Ken sitt foredrag på emnet.
Her hadde jeg enormt mye å hente!! Jeg ser nå hvorfor mine sekundære belønningsformer ikke har fungert optimalt eller slik de var tilsiktet å fungere. Jeg har slurvet med betingingen, jeg har ikke vært obs på det å konstant evaluere og vedlikeholde, jeg har ikke fokusert på det å systematisk jobbe med varierte belønninger og har derfor til tider gått på tvers av hundens forventninger. (noe som har fungert som negativ straff snarere enn positiv forsterkning :(
Den systematiske introduksjonen og innlæringen av sekundære- eller varierte belønningsformer er helt sentral! Dette er noe jeg virkelig vil ta fatt i med den nye valpen og vie stort fokus i fremtidig trening! For en trener med stjerner i sikte er det avgjørende å kunne stole på sitt knippe av forsterkere. Dersom dette gjøres skikkelig vil en kunne oppnå meget sterk forsterkning gjennom blandt annet betingede forsterkere som ord, gester eller berøring samt at man vil kunne bruke verdien av en ny komando som belønning i seg selv (dersom den har en god belønningshistorie!)
Til syvende og sist vil et helt lydighetsprogram i virkeligheten bestå av mange belønninger underveis , dersom man systematisk jobber aktivt med dette!
Dere får unnskylde den helt overfladiske gjennomgangen, men jeg vil forklare de enkelte punktene nærmere når det blir aktuelt. Som sagt vil jeg fokusere på mye av dette i trening av ny valp og vil gjennom dette komme nærmere inn på de forskjellige aspektene og den systematiske tilnærmingen.
Jeg vil oppfordre alle til å utvide sin horisont gjennom seminarer som det Canis akkurat har gjennomført her i Oslo. Slike foredrag bidrar til det å gjennom ny kunnskap gi treningen din en helt ny dimensjon. Selv har jeg lært MASSE og min praksisteori som instruktør og trener har fått et realt boost.