Litt om sekundær sosialisering 6-12 uker

Det at hunden gjennom domestiseringsprosessen til de grader har tilpasset seg mennesket, og våre utallige krav som ofte går på tvers av hunden artsspesifikke livsverden, gjør hunden høyst usedvanlig i dyreverdenen. Kravene er mange, de er vidtdekkende og tar for seg alt fra toalettvaner til det å dele ømhet, glede og lek med oss- den frammede art.
En hund må føle seg like vel og komfortabel i omgang med egen art som den føler tilhørighet og tilknytning til mennesket. En slik sosial flexibiltiet er i stor grad avhengig av tidlige erfaringer og opplevelser med mennesket, gjennom sosial læring innenfor det menneskelige hjemlige miljø. Det er denne prosessen vi ofte refererer til som den sekundære sosialiseringen.

I de fleste tilfeller begynner denne prosessen for alvor idet valpen forlater mor og kullsøsken for å begynne sitt nye liv med sin menneske-familie. Lindsay beskskriver i sin bok "Handbook og applied dog behavior and training" det ideelle tidspunktet for denne overgangen ved ca 7ukers alder, pluss eller minus en uke.(altså 6-8uker)
Han begrunner dette ved å vise til flere empiriske observasjoner samt eksperimentelle studier og viser blandt annet til

• Tispens synkende grad av interesse for valpene. Produksjon av melk avtar og tispen viser en økende grad av irritasjon. Graden av korreksjoner og straff tispen påfører valpene når sitt topppunkt, noe som gjør dette til en fornuftig periode både for den siste avvenningen og overgangen til et nytt hjem.
• Valpenes offansive og utagerende interaksjon seg imellom når sitt topppunkt. På tross av at denne leken og interaksjonen ikke er ment å skade kullsøsken hevder Lindsay at de ferdigheter og de instillingene/ holdningene valpene utvikler gjennom denne pågående og iherdige konkurrerende atferden ikke vil gagne valpene i deres tilpassning til deres fremtidige liv med mennesket. (ofte innenfor en familie)

Eksperimentelle studier av valpers sosiale utvikling har avslørt at det i denne perioden ser ut til å være et høydepunkt for flere motivasjonsmessige mønster i forhold til det å søke sosial kontakt samt knytte bånd til mennesket.

• Studier har blandt annet vist at intensiteten i valpenes ulykkelige vokalisering, når de blir isolert fra kullsøsken, når sin topp ved 7 ukers alder, men synker dramatisk allerede iløpet av uke 10.
• dette store behovet for sosial kontakt fører til at valpen i denne perioden også når sitt høydepunkt i forhold til det å fortrolig oppsøke fremmede samt utforske "nyheter" (ting, miljø etc).
• Etter denne perioden ved 6-8 uker begynner derimot en periode med tiltakende/ øket sensitivitet i forhold det å reagere med frykt. Valpene som tidligere har vært svært så fryktløse og reagert med minimal grad av frykt for nye situasjoner, lyder, hendelser etc. går nå over i en fase med økt fryktrespons og svekkede sosiale tendenser/tilbøylighet.

Dette mønsteret av økt fryktrespons samt sosial tilbaketrukkenhet kuliminerer med slutten på sosialiseringsfasen når valpen er rukket å bli et sted rundt 12 uker.

Lindsay argumenterer for levering av valper rundt uke 7 da det er her spenningsforholdet mellom de to dimensjonene jeg her har tatt for meg, graden av tiltrekkning og frykt, optimalt møter hverandre.
Han mener denne balanserte situasjonen og interaksjonen mellom tiltrekkning og frykt er helt avgjørende for det å knytte sterke bånd samt graden av sosialisering man oppnår.
Valpen skal ha gjennomgått den primære sosialiseringen, men helst ikke ha beveget seg over det optimale forholdet for tiltrekning/frykt da dette kan føre til økt sosial unnvikelse. Valpen vil ha større problemer med den sosiale tilpassningen, noe som ofte predisponerer for sosial atferdsproblematikk.

Nå må det derimot nevnes at på tross av at Lindsay peker på en optimal og effektiv sekundær sosialisering rundt uke 7 betyr dette på ingen måte at valper eldre enn 6-8 uker ikke drar stor nytte av sosialisering. Hypotesen om den kritiske- eller sensitive perioden vektlegger denne perioden som et vinduet i utviklingen hvor det kan oppnås maksimal effekt. Denne hypotesen antyder på ingen måte at sosialisering utenfor disse utviklingsmessige skillene ikke er gunstig.

Valpen trenger selvfølgelig også miljøtrening i denne perioden, men jeg har her valgt å ikke ta for meg dette aspektet. Valpens innretning, tilpassning og håndtering av miljømessige aspekter skal jeg ta for meg senere.
Neste gang jeg skriver på dette lille "prosjektet mitt" tenkte jeg derimot å vie "Lek og sosialisering" litt oppmerksomhet. Lek er en viktig del av hundens atferd, men er også et viktig verktøy for de av oss som ønsker å trene mer systematisk med hundene.