Full rulle

Ny jobb, valp i huset og sløvende antibiotika i blodet setter så absolutt sitt preg på hverdagen. Jeg har den siste tiden rett og slett ikke hatt overskudd til å oppdatere bloggen, de ledige stundene har blitt tilbragt rett ut på sofean, enten sovende eller apatisk stirrende på Tv`en.

I skrivende stund har Maximus trukket seg tilbake til hulen sin, nemlig toalettet, og har allerede fått kallenavnet Dassimus da det er hit han søker til alle de litt lengre hvilepausene. Skjønner han godt, de kalde flisene er absolutt det kjøligste stedet i leiligheten.

Jeg må krype til korset og innrømme jeg ikke helt husket hvordan det var å ha en liten valp i huset. To av årsakene til dette KAN være at jeg bodde i hus med hage sist jeg hadde valp, og derfor tilbragte mye tid ute, eller det faktum at Luni var usedvanlig rolig når hun var liten. Jeg har ofte uttalt at Luni ble fort "voksen", allerede ved få måneders alder, noe jeg kan garantere dere at Maximus IKKE blir ;) Det mest sansynlige er derimot at jeg som folk flest kun husker alle de fine stundene og ikke alt arbeidet valpen innebærer.

Max er en gutt med MASSER av energi, han er høyt og lavt, tøff som toget og har en klar formening om hva han ønsker av sine omgivelser. Hehe.. ja, den vesle søte og jeg/ Torger har allerede hatt flere "diskusjoner" om hvem som er den mest standhaftige. Tolmodighet ER virkelig en dyd!!!

Takk og pris for at jeg selv er akkurat like bestemt og sta. Her blir det Schnauzer mot Schnauzer ;)

Når det gjelder trening og hverdag er det rart med det, før vi hentet valpen hadde jeg en formening om hva det kunne være lurt å trene på, samt hvordan en skulle gjøre dette, men med valpen i hus har prioriteringene forandret seg.

Vi jobber litt med lek, men legger faktisk større vekt på ro-trening. Max er VEEELDIG gjerne med på lek og herjing men har problemer med å roe seg, spesielt innendørs. Til tross for at han er sliten, og HAR lyst til å legge seg ned og slappe av kan han tusle rastløst rundt og bli frustrert over at han tilsynelatende ikke klarer å roe seg ned på èn plass.

Jeg har vært litt i beita på hvordan dette burde håndteres da jeg ikke har vært borti dette tidligere, men har jobbet rolige konsentrasjons øvelser som crate-games, omvendt lokking og hånd-targeting for å få brukt litt energi på trening og ikke herjing (biting i møbler hvis han selv får velge) som bare girer han opp på et nivå det blir ENDA vanskeligere å roe seg ned ifra.

Kom gjerne med forslag/ tilbakemeldinger om dette de som ønsker!!

Ellers er han en valp som valper flest. Skarpe tenner skal bortpå det mest utroligste, vannslangen bak do er blitt en stor favoritt! De "lovlige" bitegjenstandene er selvfølgelig ikke LIKE spennende :/

Vi løper mye ut og inn, har satt alarmen på klokken gjennom natten, noe som allerede har båret frukter ved at vi har svært få "uhell" inne. Max er kjempeflink og holder seg allerede gjennom hele natten!! *FLINK GUTT*

Sosialisering får vi til gangs da vi bor i et område med mange mennesker med firbente venner, alle vil hilse og det blir faktisk nesten litt i overkant.

Jeg har nå begynt å si at valpen har lus for å unngå at han får hilse på absolutt alle hunder han ser, selvfølgelig skal han få omgås både fremmede mennesker og hunder men han må i tillegg klare å kun se på eller gå forbi uten en skyhøy forventning om å få hilse og leke.

Alt i alt er det full rulle, dagene flyr avsted og valpeliv byr både på store gleder og noen utfordringer. Den største utfordringen er kanskje å ikke drepe Torger sin glede over valpen med mitt konstante pedagogiske blikk. Jeg er FÆL, hjernevasket!

Nei, tåler samlivet dette så tåler det ALT ;)

Legger ved et bilde av Dassimus/ dodraugen på sitt favorittsted, på do!!!