Valget falt altså på den "lyse blå". En sosial, miljøsterk, blid og glad gutt. Det er rart med det, selvfølgelig hadde jeg visse tanker om hva jeg ønsket i en valp men ofte er det hjertet- og ikke hodet som taler sterkest. ;)
fredag 27. juni 2008
MAXIMUS
Valget falt altså på den "lyse blå". En sosial, miljøsterk, blid og glad gutt. Det er rart med det, selvfølgelig hadde jeg visse tanker om hva jeg ønsket i en valp men ofte er det hjertet- og ikke hodet som taler sterkest. ;)
mandag 16. juni 2008
Sporkurs
For en trivelig gjeng som møtte opp!!
Min gruppe ble en gjeng på 3 stk- en BC, en storpuddel og en border terrier, hvis eiere alle ønsket ny input på måter å aktivisere sin hund på i hverdagen.
Det både regnet og haglet, været var nok til å ta engasjementet fra de fleste, men intet rokket humøret til denne lille gruppa. Nå skal det sies at progresjonen på hundene aksellererte noe voldsomt, noe som helt sikkert gjorde sitt i forhold til det å se lyst på tilværelsen tross tunge skyer og mye nedbør. ;)
Etter endt sporkurs gjør jeg meg alltid refleksjoner om hva som kunne vært gjort anderledes, hvordan kurset kunne blitt enda bedre...
Jeg vektlegger allerede sterkt det å inby og oppfordre til refleksjon, deltakerene er fra første stund med på å tenke høyt og er etterhvert aktive i forhold til det å legge en plan for økten samt videre trening, selvfølgelig med støtte fra meg.
Jeg ønsker at vi skal samarbeide om oppgavene, men tar selv selvfølgelig rollen som den mer kompetente veilederen. Gjennom tilrettelegging, assistanse og støtte ønsker jeg at deltakerene etterhvert skal stå sterkere og sterkere rustet til å løse "problemer", legge opp treningen etc på egenhånd. For å få til dette er det helt avgjørende at deltakere selv er aktive i kurs/lærings prosessen kontra det at de er passive og blir formidlet rent overført kunnskap. Dersom dette skjer er jeg redd de ikke klarer å gjøre det vi har vært gjennom på kurs til "egen kunnskap" og derfor står dårligere rustet når de skal omsette dette i hverdagen med sin hund.
Det som slår meg i forhold til dette er at jeg kanskje gjør et litt FOR stort hopp?
La meg gi et eksempel: Under sporgangen gir jeg i starten flust av tilbakemeldinger, både i forhold til hund og eier.
Det blir mye for eier å tenke på og da dette ofte er eierens aller første spor mangler man ofte målbilder i forhold til hvordan hunden ideelt sett skal løse oppgaven og hvilken rolle føreren har i sporet. For å få mest mulig ut av mine kommentarer og tilbakemeldinger, burde JEG først ha løst oppgaven mens de observerte? Slik at de får en økt forståelse av hva dette sporarbeidet egentlig innebærer?
Kunne kvaliteten på kurset og den læringen deltakerene sitter igjen med blitt økt gjennom det å i enda større grad stegvis fjærnet støtten rundt deltakerene?
Om dette er tanken burde kanskje oppgaven først gjennomføres med svært mye involvering og veiledning fra min side. Kanskje burde jeg rett og slett vise deltakerene hvordan oppgaver som sporlegging, sporgang, føring i sporet etc skal se ut??
Hadde det vært en idè å:
- først gå ut et spor SAMMEN på rad og rekke, med meg i front mens jeg kommenterer.
- Deretter gå dette sporet, med deltakerene bak som observatører, med en erfaren sporhund. På denne måten får deltakerene en erfaring samt et målbilde for sporgangen. Det vil bli lettere å kunne referere samt bruke eksempler fra det sporet de SELV har sett og vært med på å gå.
Noen inspill? Jeg er nyskjerrig på hvordan andre holder sporkurs. Noen som vil dele sine erfaringer med meg?
Legger også ut noen bilder av valpene i Trondheim. Om 9 dager er den lille valpen i Oslo!
fredag 13. juni 2008
Miljømessig tilpasning og utforskning (3-16uker)
Vel, jeg OMBESTEMTE meg! :) Jeg syntes plutselig det falt seg MYE mer naturlig å skrive litt om valpens tilpassning til miljøet gjennom egen samt "veiledet" utforskning!
Hittil har jeg skrevet litt om valpens tidlige sosialisering og tilknytning til mennesket. Valper som av en eller annen grunn ikke har hatt tilstrekkelig kontakt med mor/søsken og mennesker iløpet av disse kritiske periodene kan utvikle mangelfulle evner til det å forstå samt reagere på sosialt samspill og interaksjon. Dette vil igjen prege den generelle opplæringen/ treningen av valpen.
Lindsay viser til forsøk på valper utsatt for isolasjon og påpeker at så lite som omtrentlig 20 min. sosial kontakt per UKE, iløpet av sosialiseringsperioden, vil være tilstrekkelig for å utligne og unngå de uheldige effektene slik mangel på intrykk kan medføre! Tenke seg til dere, når minimal kontakt og innsats kan ha så stor effekt kan man bare forestille seg hvilken fordel og nytte en kan dra av det å gi fokusert oppmerksomhet hver dag!
Like viktig for valpens psykiske helse og utvikling er derimot også tilgang til varierte miljøer, rike på forkjellige objekter, sammensetninger av intrykk og strukturer (underlag, oppbygning av miljø) som valpen kan utforske og gjøre seg kjent med.
Valpens nyskjerringet og iver i forhold til det å utforske ytre miljømessige faktorer utvikles i takt med sansene og motoriske ferdigheter.
Naturen, eller hagen, kan by på utallige utløp for valpens nyskjerrighet og utforskning samt at valpen gjennom det å være utendørs vil bli utsatt for et miljø beriket og spekket med miljømessige erfaringer.
Det er derimot viktig at valpen, i tillegg til det å få utløp for egen utforskertrang, også tilvennes stimuli assosiert med den menneskelige verden hvor den skal tilbringe mesteparten av sitt liv.
Slike stimuli inkluderer blandt annet lyden og synet av trafikk, husholdningsredskaper som støvsugeren, situasjoner som det å befinne seg rundt mengder av mennesker,kjøre bil, ta tog etc. Valpens sensoriske og psykiske behov for det å bli utsatt for slike påvirkninger er understøttet av flere studier av de effekter isolasjon (frarøvelse av inntrykk) har på valper.
(For de som er interresert i disse studiene henviser jeg til Lindsay sin bok "Applied dog behavior and learning, volume one" s.59-61)
Denne miljøtreningen burde ifølge Lindsay følge og ta utgngspunkt i valpens utviklingsmessige trinn, eller periodermessige mønster. Å vente intill valpen er blitt 16uker før den får våge seg på- eller blir utsatt for "den virkelige verden", med de sensoriske intrykk dette innebærer, er ifølge Lindsay for sent dersom man ønsker å oppnå maksimal effekt.
På den andre siden, dersom man utsetter valpen for dette for tidlig- og med FOR MYE stimuli kan dette også ha sine negative effekter.
Lindsay viser i boken til Scott og Fuller samt deres studier av valper oppfostret under "halv-ville" omstendigheter. Det viste seg at disse valpene unngikk utforskning lengre enn opptil ca 10meter fra "valpekassen" intill de ble 12 uker gamle. Han foreslår videre at slike funn kan tyde på at det eksisterer en utviklingsmessig periode, eller sensitiv periode, også i forhold til når valpen er klar for slik utforskning og miljømessig tilvenning.
På den andre siden påpeker han at man må kunne betrakte valpen og dets personlighetstrekk da enkelte valper helt ned i 7ukers alder gladlig utforsker miljøet sålenge de føler seg trygge og har selskap av sine menneskelige "beskyttere"!
Har man derimot en valp som før 12ukers alder sterkt og høylytt protesterer mot det å forlate sitt trygge hjemlige miljø kan dette komme av at det enda ikke er psykisk moden for dette.
Dette medfører derimot IKKE at man kan "hvile på laubærene" intill valpen er blitt 12 uker, snarere tvert imot. Det å tidlig oppleve nye situasjoner og nye miljøer er helt avgjørende for utviklingen av normal utforskende atferd. Forsøk viser at valper som over tid jevnlig blir utsatt for ny stimuli drar stor nytte av dette i forhold til det å senere utforske, tolerere og føle seg trygg i nye opplevelser- og situasjoner.
Valpen må med andre ord systematisk utsettes for nye miljøer og situasjoner, men en intensitet som tillater valpen å gradvis tilvenne seg disse. Det å utsette valpen for FOR store påvirkninger før den er klar for dette kan (vi allerede vet at ca 8-10 ukers alderen er en sensitiv periode for fryktrespons), tross de beste intensjoner, føre til potensielle negative opplevelser.
Lindsay påpeker at det bør legges godt med innsats arbeid ned i det å utsette valpen for et stort antall både sosiale- og psykiske situasjoner og opplevelser.
Helt fra valpen kommer i hus skal den "vaksineres" med positive opplevelser av "nyheter", tilpasset valpens egen utvikling og personlighet. For en litt mer forsiktig valp vil dette kunne innebære det å først møte et rikt og variert spekter av nye opplevelser innenfor trygge rammer, (hagen el.) for så å gradvis utvide radiusen og intensiteten på inntrykkene.
Husk derimot å ha en god progresjon da perioden for optimal effekt, etter hva Lindsay beskriver, syntes å strekke seg opp til valpens 16 leveuke.
Tolmodig, gradvis og gjennomtenkt progressjon er viktige stikkord.
I tillegg til dette kan det være heldig i en ny situasjon, med mange intrykk, å engasjere valpen i en aktivitet den allerede har lært og anser som hyggelig eller artig. Dette kan være å trene "gå pent i bånd", leke med ball/fille, spise godbiter eller få ros og klapp. (ikke sistnevnte to dersom hunden er nervøs!!) Vær aktiv og hold deg i bevegelse da valper generelt sett syntes å være mindre nervøse eller engstelige dersom de GJØR NOE, kontra det når de er passive og står stille. Ha det fint og artig når dere sammen opplever nye ting i miljøet rundt dere!
Jeg må avslutte dette innlegget med å påpeke at flere forskjellige forskere, bøker og forfattere opererer med forskjellige tidsintervall for disse sensitive periodene.
På grunnlag av dette tror jeg derfor ikke man skal henge seg opp i periodenes "klare grenser" for hverken det ene eller det andre, men heller løfte blikket og fokusere på det å ha en overordnet forståelse for hva sosialisering og miljøtrening innebærer.
Har man en kjennskap til dette vil man i større grad kunne observere valpens første tid hos oppdretter med kjennskap til hva man selv betrakter som viktig og nødvendig, samt at man vil kunne legge til rette for det å få maksimal effekt av valpens sosialisering og miljøtrening når den kommer hjem til sin nye familie.
mandag 9. juni 2008
Litt om sekundær sosialisering 6-12 uker
En hund må føle seg like vel og komfortabel i omgang med egen art som den føler tilhørighet og tilknytning til mennesket. En slik sosial flexibiltiet er i stor grad avhengig av tidlige erfaringer og opplevelser med mennesket, gjennom sosial læring innenfor det menneskelige hjemlige miljø. Det er denne prosessen vi ofte refererer til som den sekundære sosialiseringen.
I de fleste tilfeller begynner denne prosessen for alvor idet valpen forlater mor og kullsøsken for å begynne sitt nye liv med sin menneske-familie. Lindsay beskskriver i sin bok "Handbook og applied dog behavior and training" det ideelle tidspunktet for denne overgangen ved ca 7ukers alder, pluss eller minus en uke.(altså 6-8uker)
Han begrunner dette ved å vise til flere empiriske observasjoner samt eksperimentelle studier og viser blandt annet til
- Tispens synkende grad av interesse for valpene. Produksjon av melk avtar og tispen viser en økende grad av irritasjon. Graden av korreksjoner og straff tispen påfører valpene når sitt topppunkt, noe som gjør dette til en fornuftig periode både for den siste avvenningen og overgangen til et nytt hjem.
- Valpenes offansive og utagerende interaksjon seg imellom når sitt topppunkt. På tross av at denne leken og interaksjonen ikke er ment å skade kullsøsken hevder Lindsay at de ferdigheter og de instillingene/ holdningene valpene utvikler gjennom denne pågående og iherdige konkurrerende atferden ikke vil gagne valpene i deres tilpassning til deres fremtidige liv med mennesket. (ofte innenfor en familie)
Eksperimentelle studier av valpers sosiale utvikling har avslørt at det i denne perioden ser ut til å være et høydepunkt for flere motivasjonsmessige mønster i forhold til det å søke sosial kontakt samt knytte bånd til mennesket.
- Studier har blandt annet vist at intensiteten i valpenes ulykkelige vokalisering, når de blir isolert fra kullsøsken, når sin topp ved 7 ukers alder, men synker dramatisk allerede iløpet av uke 10.
- dette store behovet for sosial kontakt fører til at valpen i denne perioden også når sitt høydepunkt i forhold til det å fortrolig oppsøke fremmede samt utforske "nyheter" (ting, miljø etc).
- Etter denne perioden ved 6-8 uker begynner derimot en periode med tiltakende/ øket sensitivitet i forhold det å reagere med frykt. Valpene som tidligere har vært svært så fryktløse og reagert med minimal grad av frykt for nye situasjoner, lyder, hendelser etc. går nå over i en fase med økt fryktrespons og svekkede sosiale tendenser/tilbøylighet.
Dette mønsteret av økt fryktrespons samt sosial tilbaketrukkenhet kuliminerer med slutten på sosialiseringsfasen når valpen er rukket å bli et sted rundt 12 uker.
Lindsay argumenterer for levering av valper rundt uke 7 da det er her spenningsforholdet mellom de to dimensjonene jeg her har tatt for meg, graden av tiltrekkning og frykt, optimalt møter hverandre.
Han mener denne balanserte situasjonen og interaksjonen mellom tiltrekkning og frykt er helt avgjørende for det å knytte sterke bånd samt graden av sosialisering man oppnår.
Valpen skal ha gjennomgått den primære sosialiseringen, men helst ikke ha beveget seg over det optimale forholdet for tiltrekning/frykt da dette kan føre til økt sosial unnvikelse. Valpen vil ha større problemer med den sosiale tilpassningen, noe som ofte predisponerer for sosial atferdsproblematikk.
Nå må det derimot nevnes at på tross av at Lindsay peker på en optimal og effektiv sekundær sosialisering rundt uke 7 betyr dette på ingen måte at valper eldre enn 6-8 uker ikke drar stor nytte av sosialisering. Hypotesen om den kritiske- eller sensitive perioden vektlegger denne perioden som et vinduet i utviklingen hvor det kan oppnås maksimal effekt. Denne hypotesen antyder på ingen måte at sosialisering utenfor disse utviklingsmessige skillene ikke er gunstig.
Valpen trenger selvfølgelig også miljøtrening i denne perioden, men jeg har her valgt å ikke ta for meg dette aspektet. Valpens innretning, tilpassning og håndtering av miljømessige aspekter skal jeg ta for meg senere.
Neste gang jeg skriver på dette lille "prosjektet mitt" tenkte jeg derimot å vie "Lek og sosialisering" litt oppmerksomhet. Lek er en viktig del av hundens atferd, men er også et viktig verktøy for de av oss som ønsker å trene mer systematisk med hundene.
søndag 8. juni 2008
Valper og 30års lag
torsdag 5. juni 2008
Endelig...
Neste uke begynner jeg i sommerjobb ved Kapellveien Habiliteringssenter , men både håper og krysser fingrene for deltidsjobb også til høsten.
Senteret yter " tjenester til barn/unge med autisme, uspesifiserte og eller sammensatte utviklingsforstyrrelser, spesifikke språkvansker/utviklingsafasi og psykisk utviklingshemming med omfattende lærevansker og problematferd."
Dette skal bli grådig spennende!
Ansatt ved seneret er blandt annet Jon Arne Farsethås, psykolog med læringspsykologi som et av sine spesialfelt samt leder av NAFO (Norsk Atfersdanalytisk forening).
Farsethås er i tillegg til det å være et navn knyttet til kompetanse og pondus i "menneskeverden" også meget godt kjent i "hundeverdenen", blandt annet som en ettertraktet og dyktig foredragsholder. Da jeg tok instruktørkurset til Din Beste Venn hadde vi en hel dag læringsteori med denne mannen, jeg husker hele gruppa satt som lys ved pultene sine - like fasinerte alle som en!
Med andre ord vet jeg kompetansen på senteret er stor, og ser derfor frem mot å lære MASSE!! Tror aldri jeg har gledet meg SÅ mye til en jobb noen sinne!
Før den tid skal vi derimot både til Trondheim, møte valpekullet for første gang, og feire min åhåå så tolmodige samboer Torger sitt 30-års lag!
Legger ut bilder så snart vi er kommet hjem!
mandag 2. juni 2008
Canis Seminaret
For et fantastisk lærerikt seminar!! Jeg sitter igjen med flere nye aha-opplevelser, tanker om hvorfor jeg har "feilet" som trener på enkelte områder tidligere og hvordan jeg kan rette på dette i fremtiden.
Favoritt "innlegg" må sies å være:
- Cujo meets Pavlov- Bruk av klassisk betinging, motbetingning i behandling av hunde aggresjon i møtesituasjoner. (kathy Sdao)
Første delen av dette foredraget, årsaker til denne type problematikk (det at dette er en LÆRT emosjonell respons på et i utgangspunktet nøytralt stimuli) medførte ikke så mye nytt, men resterende av forelesningen ga mange nye tankevekkere!
Foredraget tok både for seg viktige, helt avgjørende aspekter for det å lykkes i motbetinging samt at den ga mange praktiske tips. Jeg ser nå at jeg tidligere ikke har hatt nok kunnskap til å ha dannet meg et reelt bilde om hva dette innebærer.
For mer inngående forklaring, se artikkelen Morten Egtvedt har skrevet om klassisk betinging på grunnlag av dette foredraget.
- If you built, they will come- Systematisk trening av innkalling, som vil fungere i hverdagen. (Kathy Sdao)
Et kjempemessig foredrag på hvordan vi systematisk og målretter, med bruk av kontrollerte og gjennomtenkte forstyrrelser, kan bygge en solid innkalling. Når vi tenker etter er jo ikke dette akkurat noen komplisert atferd eller atferdskjede, hunden skal kun løpe fra A til B. Det som derimot gjør øvelsen så kinkig er nettopp forstyrrelsene! Å trene med tilrettelagte og kontrollerte forstyrrelser etter nivå vil både bibeholde inkallingen samt gjøre den sterkere. All atferd handler om konsekvens, det er disse vi må fokusere på gjennom en gradvis tilnærming. Foredraget ga mange gode tips, både en teoretisk og praktisk tilnærming. Strålende! Dette er noe å både praktisere privat samt ta med seg ut på kursplassen!
- Maximizing the power of clicker training- speesbumps to avoid. (Kathy Sdao)
Foredraget fungerte både som nyttig repitisjon, men ga også ny informasjon til videre refleksjon. Selv om jeg har tenkt tanken lenge ga dette foredraget mer kjøtt på bena spesielt i forhold til det å skifte fokus fra "kommandoer" til signaler- som "grønne lys" til handling. Jeg ble obs på hvor lite det skal til for å "forgifte" et signal- slik at det ikke lenger assosieres som utelukkende positivt tilskrevet eget ønske om å utføre handlingen, men heller tilskrives ytre press. På denne måten mister man muligheten til å benytte signalet som en forsterker. Forsterkningshistorien vil bli preget, noe som er svært vanskelig å rette opp igjen. Her gjelder det å være føre var!!
- Consept training (Ken Ramirez)
Dette foredraget tok for seg kognitiv trening av hund, det å heve blikket fra spesifikke "kommandoer" og signaler til det å lære de å konseptualisere begreper som liten-stor, over-under, høyre-venstre etc. Dette forutsetter at hunden har klart å generalisere begrepene. Det som er stort i en sammenheng kan være mindre i en annen (sammenliknet med noe annet).
Jeg ser nå klart at min egen kunnskap har satt barriærer for hva jeg trodde var mulig. At dyr kan lære å herme etter andre dyr, selv relativt kompliserte atferdskjeder det tar lang til å lære inn, har jeg tidligere ikke hatt den minste tro på. Her fikk jeg altså bevist og visualisert det motsatte gjennom en helt fantastisk filmsnutt.
Denne type trening er derimot for den erfarne hund og hundetrener, det må bygge på et solid grunnlag av det å allerede ha "lært å lære" gjennom kreativitet og refleksjon. Personlig har jeg nok med å holde tungen rett i munnen som det er og lar derfor dette ligge intill videre ;)
For de som er interresert vil jeg derimot vise til Fanny Gott sin blogg og det innlegge hun har skrevet etter Ken sitt foredrag på emnet.
- A systematic look at non-food reinforcers. (Ken Ramirez)
Her hadde jeg enormt mye å hente!! Jeg ser nå hvorfor mine sekundære belønningsformer ikke har fungert optimalt eller slik de var tilsiktet å fungere. Jeg har slurvet med betingingen, jeg har ikke vært obs på det å konstant evaluere og vedlikeholde, jeg har ikke fokusert på det å systematisk jobbe med varierte belønninger og har derfor til tider gått på tvers av hundens forventninger. (noe som har fungert som negativ straff snarere enn positiv forsterkning :(
Den systematiske introduksjonen og innlæringen av sekundære- eller varierte belønningsformer er helt sentral! Dette er noe jeg virkelig vil ta fatt i med den nye valpen og vie stort fokus i fremtidig trening! For en trener med stjerner i sikte er det avgjørende å kunne stole på sitt knippe av forsterkere. Dersom dette gjøres skikkelig vil en kunne oppnå meget sterk forsterkning gjennom blandt annet betingede forsterkere som ord, gester eller berøring samt at man vil kunne bruke verdien av en ny komando som belønning i seg selv (dersom den har en god belønningshistorie!)
Til syvende og sist vil et helt lydighetsprogram i virkeligheten bestå av mange belønninger underveis , dersom man systematisk jobber aktivt med dette!
Dere får unnskylde den helt overfladiske gjennomgangen, men jeg vil forklare de enkelte punktene nærmere når det blir aktuelt. Som sagt vil jeg fokusere på mye av dette i trening av ny valp og vil gjennom dette komme nærmere inn på de forskjellige aspektene og den systematiske tilnærmingen.
Jeg vil oppfordre alle til å utvide sin horisont gjennom seminarer som det Canis akkurat har gjennomført her i Oslo. Slike foredrag bidrar til det å gjennom ny kunnskap gi treningen din en helt ny dimensjon. Selv har jeg lært MASSE og min praksisteori som instruktør og trener har fått et realt boost.