Reaksjonene på min avgjørelse vdre. kastrering har ikke latt vente på seg.
Jeg hadde vel ikke ventet annet, men må jo ærlig innrømme man ikke er mindre menneskelig enn at man blir litt lei seg.
Ideelt sett skulle man jo helst hatt et hyggelig forhold til alle, jeg er ikke av den kranglevordne sorten, men selvsagt vet jeg dette svært sjeldent lar seg gjøre.
Isåfall måtte man vel gitt totalt avkall på seg selv, sine egne meninger og standpunkt, og blitt en øgle om skiftet mening etter hvilket miljø man ferdes i. Dette er jo ikke akkurat meg.
Det er lagt et innlegg ut på en hjemmeside som tar stor avstand fra det jeg har gjørt, henviser til loven, insinuerer at jeg har begått et lovbrudd, og syntes jeg har utført et grovt overtramp mot dyret. Det er ikke nevnt navn, men joda- selvfølgelig kjenner man seg uthengt.
Det står en hilsen i gjesteboka der et menneske priser seg lykkelig over at eierene av hjemesidene har fått SÅ mange støtteerklæringer over både mail og telefon. For dette jeg har gjort er jo HELT BAK MÅL!! Jeg er helt klart både dum og imbissil!
Hundemiljøet kan rett og slett være pyton til tider, jeg er sjeleglad jeg har funnet min egne lille "klikk" av dyktige og kunnskapsrike mennesker jeg trives uendelig godt med. Som jeg kan diskutere åpent med uten at dette blir forvekslet med kritikk!
Jeg vet det er andre i klikkermiljøet som har vært inne i langt større "stormer" enn meg og har FULL forståel for at dette må ha vært forferdelig vanskelig. Det skal en sterk karakter til for ikke å bli vindskeiv når stormen står på som verst. Jeg ta av meg hatten for disse!!
Slike skriblerier har strengt tatt heldigvis ikke fått meg til å tvile på valget, jeg har stått fast hele veien. Om det er mulig ble jeg igår enda sikrere i min sak da Anneli og Emil kom på besøk. Marthe er ferdig med løpetid for to uker siden men lukter gjør hun nok sikkert til en vissgrad ende. Bare denne lukten av Marte i klærne fikk det til å gå helt runt for vår lille wowwe!
Han reagerte på akkurat samme måte som han tidligere gjorde når jeg hadde "løpetid": Ned med rullgardinen og tunellsyn. Han ga seg ikke på død og liv, SKULLE opp og jokke på dem begge og bet seg fast i ren frustrasjon. Enden på visa var at han etter EX-antall forsøk på å roe seg ned måtte ligge i buret.
Det var egentlig ganske deilig at Anneli fikk se akkurat hvor ille det har vært. Annli har vært en av mine gode diskusjonspartnere, men ble uansett ganske sjokker når hun så akkurat hvor ille det har vært.
Vel, jeg fikk uansett nok en gang understreket at jeg har gjort det riktige valget, hunden er sliten ENDA etter et 2timer besøk igår!
NÅ ER JEG DERIMOT HELT FERDIG MED DETTE OG VIL IKKE SKRIVE EN ENESTE LINJE TIL OM KASTRERING!!
Dette har vært en god erfaring å ta med seg videre i livet, det er nok ikke siste gang jeg vil møte på mennesker som er uenige med meg selv, og klarer å gjøre dette til en ubehagelig konflikt.
Jeg har herved ristet det av meg!
8 kommentarer:
Hei.
Jeg har aldri kommentert her før, men så i en kommentar i en annen blogg at du skulle legge ut et vågalt innlegg i din egen blogg. Jeg ventet og ventet, og var spent på hva som skulle komme.
Da det første lange innlegget kom, og det "bare" handlet om å lindre symptomer på hormonbesmittet hannhund, tenkte jeg: "Er dette så ille, da? Er ikke dette ganske akseptert rundtomkring? Syns jeg treffer på kastrerte hannhunder overalt, jeg. Og bare et fåtall av dem har fått det gjort pga kryptorkisme (gidder ikke å sjekke stavingen, men det er sikkert noen c'er og h'er og sånt inni der).
Jeg har ikke fulgt med videre i diskusjonen, men skal lese litt når jeg kommer hjem fra jobb i dag.
Ville bare si at jeg ikke kan fatte og begripe at folk faktisk lever seg sånn inn i hundeholdet til andre at de gidder å skrive om det på hjemmesidene sine. Hadde du snippa hunden din uten bedøvelse, eller utført det selv (jeg antar du ikke er dyrlege, dah), så skulle jeg heller reagert.
Selv har jeg både ukastrert hannhund og fruktbar tispe i hus, og er SJELEGLAD for at løpetiden bare kommer to ganger i året. Hannhunden min har i tillegg særdeles høy selvkontroll, og vi har vært superheldige med at han aldri prøver seg. Jeg har sett hvordan det kan være, og gir deg min FULLE støtte for valget ditt. Det er DIN hund. Og DU vet at du gjorde det rette for DERE. Drit i bedrevitere, og gled deg til de en gang må bite i det veldig veldig veldig sure eplet og innse at hormonhunder ikke har det godt når de er SÅ stressa.
Husk: Ignorer uønsket atferd, for oppmerksomhet er uansett forsterkende ;-) Det funker på folk også ;-)
P.S. Tør jeg legge igjen link til min egen blogg, tro? Kanskje hundsegjengen henger seg opp i mitt hundehold også...
Det är så himla tråkigt att det ska behöva vara så här. Jag känner med dig.
Ofta tycker jag det handlar om att "folk" inte själva har varit med om samma sak. Att de inte kan se det med objektiva ögon och inse att de inte har alla fakta.
Det hela handlar ju om ett väl avvägt beslut och ingen slentrianmässig handling som du gör på hund efter hund.
Vad sägs om att dom sköter sitt och du sköter ditt, kan det vara något måntro? ;-)
Jepp Nina, nok er nok. Din hund - ditt valg utifra grunndig forarbeid. La kjerringene stikke hodene sammen og skvaldre videre - det gidder ikke vi! Vi jobber videre for et sunt og positiv hundehold og gode venner!
Næmmen i alle dager da. Helt fantastisk hvor mye pes man skal få for en gjennomtenkt og gjennomdiskutert avgjørelse. Det er din hund, han er kjøpt og betalt. Det er dere som skal leve med han, og han med dere. Da er det klart at dere tar de valgene dere ser best - og som flere andre også ser at er best i den situasjonen. Enda godt du har folk rundt deg som ser hvordan ting virkelig er.
Klem fra Anette og Kahloflisa
Hei igjen! Ser jeg hadde det så travelt i forrige innlegg at jeg klarte å få med et par skrivefeil;)
Men uansett da, så er det litt festlig og unektelig litt komisk at den loven det blir henvist til gjelder "Velferd for småfe". Småfe blir i lovteksten definert som sau eller geit. Veit ikke helt hva riesen er mest å betrakte som - sau eller geit? Familiens svarte får kanskje?
Om kastrasjon (av småfe) står følgende:
"§ 9. Fjerning av kroppsdeler og medisinsk behandling
Det er forbudt å gjøre inngrep og/eller fjerne kroppsdeler på småfe, herunder amputasjon av hale og kastrasjon.
Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for nødvendig kastrering, veterinærs inngrep av medisinske grunner, forsvarlig øremerking eller avhorning av kje som er nødvendig ut fra dyrevelferd.
Avhorning og kastrasjon skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse og langtidsvirkende smertelindring. Rutinemessig avhorning er kun tillatt på kje yngre enn 4 uker, med mindre dette kan medføre unødig lidelse."
Link til loven: www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050218-0160.html
Nevner for ordens skyld at det er noe som heter Husdyrloven og der står følgende: "§ 13. Forbod mot visse inngrep.
Det er forbode:
1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."
Mvh. Anneli, som heldigvis kjøpte riesen og ikke sau eller geit
Jeg må bare si at jeg synes det er helt utrolig at folk henger seg opp i dette. Jeg har sjelden vært borti noen som har tenkt så grundig igjennom saken før de går til det skritt å kastrere. At det ikke er en vidunderkur vet vel de fleste av oss, men det er mange hunder som helt klart får en bedre hverdag av å kvitte seg med en del hormoner. Jeg kan bare trekke fram min egen tispe som et godt eksempel. Hun var veldig plaget med innbildt svangerskap, humørsvingninger og vektøkning ifm. løpetid. Etter at hun ble sterilisert har humøret blitt mye bedre og hun er ikke deprimert flere måneder i året. Ingen tvil om at hun har fått en bedre hverdag. Jeg er ihvertfall helt sikker på at du har gjort et veloverveid og riktig valg. Blås i de som prater dritt, du har helt sikkert mange flere som støtter deg.
Mvh Kjersti & Thea
Stå på, det er din hund å ditt valg!! Det er faktiskt du som skal leve med hunden så hvorfor gjøre ting vanskeligerer for dere!
Jeg har mye av de samme problemene, og vurderer også kastrering så det var betryggende og oppløftende å lese om ditt valg og dine erferinger. Gleder meg til å høre mer om hvordan det går!
Legg inn en kommentar