Alle som kjenner meg vet at jeg aller helst skulle lagt ut, i det vide og det brede, om dagens trening. Desverre har jeg en semensteroppgave som må prioriteres og kan derfor ikke sitte å kose meg med blogginlegg over lengre tid. Jeg klarer derimot ikke å dy meg, så et lite innlegg blir det såvisst!:)
Møtte idag Ellen, Marianne, Morten og Birgitte til trening på Brekke.
Stevnebånd ble satt opp og vips hadde vi en fin LP-ring for konkurransemessig trening.
Takker Marianne for at hun har vært så forutseende å gå til innkjøp av både påler og bånd! Dette var rett og slett supert!
Maxi fikk en økt "sitt opp" før vi gikk inn i ringen, gjørde noen rene innmarser for så å strekke fvf før belønning.
Rart hvor mye vanskeligere det er når man ikke har kontroll på hvor man skal stelle seg opp, vende etc. selv. Stevnebånd, hunder som varmer opp på utsiden og dommer som kommanderer gjør ikke situasjonen lettere. Nei dette er så absolutt noe vi må trene mer på!!
Min største aha opplevelse idag var derimot hvor hårfin balansen egentlig er på utfallet av de belønninger man bruker. Det var en litt kronglete setning, men la meg heller si det slik:
Har hunden lett for aktivitet, og kanskje bør roes ned, bør den ha mange belønninger for passivitet eller rolige/sansede bevegelser og øvelser. I tillegg til dette bør den som oftest belønnes roligere og kanskje til og med passivt- gi godbit i posisjon, omvendt lokking, rolige bevegelser fra fører etc.
Har man derimot en hund som har lett for passivitet, er rolig og ikke like "engasjert" som man skulle ønske bør hunden få mye uttelling for aktive atferder samt belønnes aktivt- der den selv må være aktiv for å få fatt på belønningen. Eksempler på dette kan være det å leke med hunden, la den jakte på godbiten eller kanskje "fange" den i luften.
Dette er derimot en evig balansegang. For Maximus sin del har han til tider vært temmelig heit- og jeg har skiftet belønningstaktikk. Etter en periode er han blitt rolig og fin, men kanskje litt i roligste laget, og jeg har igjen skiftet taktikk i forhold til de belønninger jeg benytter.
En evig rundans kan man kanskje si, men idag fikk jeg altså en aha opplevelse i forhold hvor raskt -på en og samme økt- jeg selv kan styre intensiteten.
Idet vi gikk inn i ringen hadde jeg en hund som igjen hoppet og spratt i fvf, det skal derimot bare noen økten med svært passive belønninger til før han kommer inn på riktig tanke i forhold til engasjementet! Måten man belønner hunden på har altså ALT å si ikke bare i forhold til den langsiktige planen, men også i forhold til å styre engasjementet der og da.
Er vi idag kommet dit hen hvor dette lar seg gjøre på en og samme økt må jeg si meg strålende fornøyd. Kan man da si man har en god balansegang? Når man kan selv faktisk i stor grad kan styre intensiteten i den spesifikke øvelsen? Dette vil vel tiden vise!
Ellers må jeg krype til korset og innrømme at resterende "treningsopplegg" idag var fryktelig dårlig planlagt. Slang inn noen repetisjoner av Stå under mars der jeg ikke la opp til progresjon men heller ble ståendepå stedet hvil. Artig var det derimot :)
Tannvisningen var helt grei, men må egentlig komme meg videre også her!
Alt i alt var ringtreningen effektiv og svært konstruktiv, mens den resterende treningen egentlig var av en slik art jeg gremmes over: lite gjennomtenkt og trening "kun" for treningens del :)
Jaja, med svært hyggelige treningspartnere ER det jo trivelig å enkelte ganger bare nyte det sosiale samværet og SKRAVLE :)
Legger med noen bilder fra treningen, og en liten snutt av "sitt opp" treningen.
Denne øvelsen har faktisk vært ganske vanskelig for Maxi og meg, tro det eller ei! Jeg har villet shape denne, men det å få den fram har søren meg ikke vært lett. Nå begynner det heldigvis å løsne!
1 kommentar:
He he, kort og lite innlegg ja ;)
og lækkert bilde..
Legg inn en kommentar