På sporet

Endelig er jeg på sporet av hvordan på best mulig måte legge opp til "riktig sporatferd"!
Helt siden maximus var liten valp har vi kost oss med spor, målet er tross alt å etterhvert starte bruks.

I startgropa gikk det strålende, den vesle valpen vraltet seg rolig og fredelig, konsentrert og nøyaktig gjennom sporet. Etterhvert som hunden ble større og forståelsen samt iveren økte møtte JEG derimot på utfordringer. Hunden syntes tydeligvis dette var enormt stor stas og ruset avsted i sporet med meg på slep.
Jeg trenger kanskje ikke å si sporgangen ble mer unøyaktig, han prøvde seg etterhvert på "shortcuts" og fikk rett og slett altfor mange løsninger på sporatferd jeg ikke ønsket!

Sist høst gikk vi derfor over på godbitspor, der tanken var å få farten og nesa ned.
Jeg ønsket å både klassisk samt operant betinge sporatferden, få belønnet MYE riktig atferd gjennom det å benytte meg av pølsebiter i hvert fotefar. Mer nøyaktig timing på riktig sporatferd finnes neimen ikke!
Problemet var derimot at dette ikke fungerte slik jeg hadde tenkt.
Det måtte tas ibruk en rekke midler for å i det hele tatt få bikkja til å ta godbitene, og til syvende og sist syntes jeg prosedyrene FØR sporet tok mer tid og engasjement enn selve sporgåingen. Det ble så mye "MIKK MAKK", og tanken slo meg at det MÅTTE da finnes bedre måter å gjennomføre dette på!
Da det etterhvert i tillegg så ut til å gå inflasjon i godbitene ga jeg opp og tok tenkepause til snøen smeltet.

To ganger har jeg vært ute denne våren, med ny innfallsvinkel og nytt pågangsmot.
Endelig syntes jeg faktisk å ha funnet "oppskriften" for MEG og MIN hund!
Det kommer selvsagt ikke som noen overraskelse, men alderen på sporet kombinert med hund som har rast fra seg det værste krutter syntes å løse de aller fleste av våre utfordringer.
Hvorfor gjøre det vanskelig når det kan være så enkelt??
Jeg bruker fortsatt godbiter, men etappevis eller i depoer underveis der vanskelighetsgraden tilsier at jeg ønsker å belønne spesielt. (feks i terrengskifte, vinkler etc) Disse skal derimot raskt byttes ut til pinner!

Igår gikk jeg bak i lina med et glis som ville skremt vannet av de fleste :)
Hunden fikk rase fra seg i vill lek med andre hunder før vi satte avgårde.
Sporene var i overkant av 1t gamle, 150m lange. Hunden var nydelig konsentrert, rolig og fin, noe som gjorde at jeg faktisk kunne gå å konsentrere meg om å lese hunden bak i lina!

Nå gleder jeg meg til å virkelig sette igang med sporsesongen! :)
Man kan lese artikler opp og ned, bøker fra perm til perm, men ingen ting er som å prøve seg fram litt selv. For egen del lærer jeg mye mye mer av prøving og feiling enn det å slavisk følge andres oppskrifter!