Gjennomført MH

Ja, da har Max'ern kjent mental status.
Vi stilte på MH idag, på Hauerseter Leir kl 0900.
Ellen var med som støtte, noe jeg var veldig glad for da dette var min aller første MH.
Det viste seg derimot at dette langt ifra var noe å frykte, snarere tvert imot ga det en gyllen anledning til å se Maximus sine reaksjoner i ulike situasjoner, og på denne måten danne seg et mer helhetlig bilde av han som individ.

Noe svarte så absolutt til de tanker jeg hadde gjort meg i forkant, mens noen reaksjoner kom som overraskelser.
At Maximus er en lavtemperert hund er ikke noe nytt, han er seig å få opp i kamplek og foretrekker selv godbiter han kan jakte på i treningssammenheng. At han derfor skåret lavt på lekelyst, gripande og drakamp kom derfor ikke som noen overraskelse. Han var som vanlig treig å få opp i lek, men lekte etterhvert fint!

At han er en hund som gjerne "ordner opp selv" og ikke trenger muttern med på laget kom heller ikke som noen overraskelse. Han er en selvstendig hund, lar seg ikke lett flørte med og hadde nok helt sikkert vært en hund det kunne blitt en utfordring å få med på "laget" dersom han var trent med mer tradisjonelle metoder. Heldigvis har vi gjennom treningen basert på hans eget initiativ sneket oss unna og rundt disse utfordringene. Maxi har sterke formeninger om hva HAN vil, men sålenge han og jeg vil det samme går jo maskineriet som smurt :)

At han hadde så lite forsvar kom derimot som en liten overraskelse. Jeg må ærlig innrømme jeg trodde det skulle vært mer. Han viser ingen eller kun enkelte "hot-beteenden", men er konsentrert og reagerer rasjonelt på det han tydeligvis anser som mindre farer. Det han reagerte mest på var uten tvil kjeledressen, på spøkelsene la han seg like så godt ned og holdt et våkent øye med spøkelsene intill de kom LITT for nære. Først da var det grunn til reaksjon.
Han har mot nok til selv å selv undersøke og avreagere, løper bort til både skrammel og spøkelser uten min hjelp og tar selv kontakt med spøkelsene.
Han er ikke skuddredd, reagerer overhodet ikke på skudd i aktivitet men snur seg og forsøker å lokalisere lyden ved passivitet. Går derimot fint opp i lek etter siste skudd.

Ja alt i alt må jeg si meg meget fornøyd. Han innehar mindre forsvar enn det jeg hadde trodd og viser overhodet ingen tegn til skarphet. Han er rett og slett en litt lavtemperert hund på de fleste områder, lar seg ikke rive nevneverdig med og har ikke de store reaksjonene på noe som helst. Han har derimot godt med mot og selvsikkerhet i testsituasjonene, trenger ikke meg for å rydde opp eller hjelpe til på hverken den ene eller andre måten.

Ja, han ER rett og slett en STOR og litt naiv klomp med GODHET ;) Ser lyst på livet og tar utfordringer på strak labb. Han tok testen som en litt anderledes morgentur i skogen og blir sikkert MER ENN GJERNE med på noe slikt igjen ;)
Fantastisk deilig dere, å ha en så stor hund som bare er tvers gjennom søt og god, og selvstendig.... ;)

Ellen filmet med et kamera jeg hadde fått lånt, skal se om jeg får lagt ut noen snutter dersom jeg bare finner ut av hvordan jeg får lastet ned på dataen!