Jeg tror jeg har gjort mange "mindre feil" i sportreningen med Maximus, som tilsammen har blitt til et stort problem: ALTFOR mye fart, intensitet og slurv i sporet.
Jeg begynte å gå spor med Maximus da han bare var en liten valp. Det som slår meg i ettertid er at det er fryktelig vanskelig å beregne intensitet, fart og trekk i lina, på en så liten krabat. Jeg tipper jeg har feilberegnet hva som virket å være et godt tempo og hva som kjennes som et lett drag hos valpen.
Jeg er idag ikke i tvil om at han har fått fortsette i altfor høy intensitet, jeg har bare ikke merket det da det på dette stadiet ikke innebar problemer for meg som gikk bak. Det var jo bare en liten valp, som jeg sikkert kun syntes var søt idet han la avgårde i sporlina ;)
Først når han ble større fikk jeg STORE problemer med å holde følge, han regelrett DRO meg gjennom skauen... på slep.
I tillegg til dette har jeg ventet altfor lenge med å innføre gjenstander i sporet. Jeg har knotet altfor lenge med å få ned intensiteten, blandt annet gjennom
- legge lengre og eldre spor- noe som fungerte en liten stund. Helt til dette ikke krevde like mye konsentrasjon som tidligere
- legge godbitspor- noe som SLETT ikke fungerte tross innbitte forsøk over lengre tid. Her prøvde vi både å få han over i "godbitmodus", gjøre han fysisk mer sliten før sporgangen (men måte på hvor mange mil en skal sykle før hunden er klar ;) osv osv
Meen... til tross for at "oppskrifter" ble fulgt til punkt og prikke hadde sporet i seg selv, og enden han var så vandt til å få (vom og hundemat) gjort det svært vanskelig å skape verdi for NOE ANNET i sporet.
Vel, denne våren startet jeg å legge MYE arbeid ned i det å skape verdi for pinner. Vi gikk ikke et eneste spor men jobbet intensivt med pinneplukking i alle andre tenkelige situasjoner.
Først nå, etter mnd med pinnearbeid, har vi begynt sporingen igjen. Denne gangen uten sluttbelønning, kun belønning for markering på pinnene underveis i sporet.
Og HVILKEN FORSKJELL det har blitt!! :)
Endelig føler jeg vi er kommet skikkelig igang. At vi jobber i et godt tempo, fremdeles med iver og intensitet... men nå i et slikt tempo at jeg kan skritte trygt bak uten å bli revet over ende. Og i tillegg til dette er det en helt annen konsentrasjon underveis i sporet! Maxi "flyr" ikke avgårde etter enden- det eneste som tidligere virkelig betydde noe- men jobber godt gjennom hele sporet for å finne pinner:)
Gud nå håper jeg denne trenden fortsetter!
Etter denne opplevelsen med Maximus har jeg bestemt meg for å gjøre det litt anderledes med valpen. Jeg vil starte i andre enden, skape MASSER av verdi for pinnene FØR jeg introduserer sporet. Og når sporet først introduseres skal det ligge en PINNE i enden. "Pinnefunn=belønning"!!
hahaha... jeg syntes dette var en strålende ide, nå lurer jeg bare på hvordan det vil fungere i praksis. Gleder meg til å utforske en litt ny tilnærming ;)
3 kommentarer:
Så bra med fremgang! Jeg gjorde det samme med min første hund. Han fikk KJEMPEVERDI for å komme til enden og spølte gjennom sporet. Han veide bare knappe 20 kg så det var ikke så problematisk å henge på, men når man trener redning og har en hund som spøler over gjenstandene blir det litt problematisk likevel...! Gjenstandsinteresse, gjenstandsinteresse, gjenstandsinteresse... Det kom seg! På Arn var jeg veldig nøye med tempoet og fikk en veldig behagelig sporhund i han. Godt for mine korte bein å henge følge ;) SÅ du tenker nok veldig lurt her, ja, med fokus på pinnene. Marthe Groven var det vel som lærte inn spor utelukkende med å søke etter pinner. Tror det har mye for seg!
Hei Lone! :)
Så hyggelig å se du er innom nå og da :)
tenkte jeg skulle ringe deg en dag, og høre hvordan tingene ble til slutt, men ombestemte meg. Vil jo ikke mase på deg heller ;)
Joda, gjenstandsinteresse er virkelig tingen. trente selv redning med min Luni, og gjorde vel egentlig tingene ganske likt som med Maximus, men da hun var en helt annen type hund ble det liksom bra uansett... Vel, nå har jeg lært ;)
har såvidt tenkt tanken å starte bruksspor i september, så nå er det bare å sette alle kluter til ;)
Då visste du nog mer än mig=) Ibland är det väääldigt roligt med överraskningar! Vad kul att höra att spåret går framåt!
Legg inn en kommentar