Valpelykke

Når overskriften heter "Valpelykke" betyr det slett ikke at Maximus er glemt.
Mange tror visst at Maximus er lagt på hylla og helt glemt av, men det er ikke tilfellet.
Mye, men samtidig svært lite er forandret for han sin del.

Han har jo denne nye lille saken i hus, som han nå forguder, men bortsett fra det går ting sin vandte gang. Han får både turene sine og treningen sin, med og uten valp, men der han vanligvis lå og snorket i sofaen etter endt aktivitet koser han seg nå glugg ihjel med Ember.
Kroppen hans hadde en reaksjon etter skogstur på Lørdag, men etter noen dager på Rimadyl ser det hele lysere ut igjen og vi kan på nytt starte momenttrening på mindre belastende momenter.
Jeg vil IKKE gå igang med "fart og futt" momenter før Kristin Halle har fått tatt en kikk igjen, og så har vi kontroll time hos Trond Bergsjø om 2 uker.

Med Valpelykke mener jeg rett og slett at alle her i huset ser ut til å være så blide og glade med lille Ember i hus.
Hundene er som Knoll og Tott, Torger har fått den kosegrisen han har drømt om så lenge og jeg har fått noe annet enn Maximus sin helse å tenke på.
Og ER DET IKKE hærlig hvor stolt man blir av den minste lille ting en valp gjør??

Det er ikke mye jeg gjør med valpen enda (sett bort ifra miljøtrening etc), men vi har da startet så smått. Jeg har bestemt meg for ikke å ha hastverk med den lille, fokusere på god grunntrening og ellers kose meg med valpetiden.
Fokus ligger for det meste på

• videre utvikling av leken
  det å kunne veksle mellom godbiter og lek i økten og hive seg i filla med liv og lyst.
  Byttelek, det å komme tilbake med leker som hives.
• Søke meg for å starte treningsleken og skape verdi for meg i forskjellige miljøer og settinger. Også med små forstyrrelser
• Skape god forståelse av "fri" og "værsegod". 
• Trene burleker for senere å kunne "lade" fart og intensitet med tak i halsbåndet.
• Shaping for forståelse av "klikkerreglene" samt for å få en hund som tåler frustrasjon samt ikke er redd for å "feile".
• Selvkontroll. (Omvendt lokking, fri og værsegod)

Vi har blandt annet vært innom rygging, snurr, kloss, hoppstå , håndtarget og baklengsmarsj, samt sitt, dekk og stå. Ovendt lokking har han blitt en racer på, både i aktivitet og passivitet. 

Det aller morsomste med å trene valp er hvor lite det skal til før man blir skyhøy på stolthet. Det skal liksom INGEN TING til før valpen er et unikum, en kommende lydighetsstjærne ;) En liten bakbensbevegelse når den står på klossen er nok til at hjertet renner over av varme følelser og glede, "the sky is the limit"!! ;)

Men hvorfor er det slik?? Burde man ikke også kunne glede seg over de mest minimale ting med den voksne hunden?? Tar vi tingene mer for gitt med en gang hunden har lært seg et visst reportoar, og glemmer de små tingene?

Nei, herved SKAL jeg tilstrebe samme følelse med Maximus, som har en hel HAUG av nye ferdigheter å lære nå når kl3 står for tur!!

God uke alle sammen! Gled dere over selv de minste ting! ;)