Ember er nå blitt 8mnd og er alt jeg noen gang har ønsket meg i en hund. Jeg vet dette kan høres blærete ut, men det er overhodet ikke ment på den måten. Jeg mener ikke å være en skrytepave, snarere å uttrykke min glede og begeistring over denne lille gule skapningen!
Det er tross alt ikke min fortjeneste at han innehar et knippe personlige egenskaper som gjør han til en fryd å trene. Den æren får jeg gi oppdretter, foreldrenedyrene og ellers naturens gang :) Det er derimot et faktum at jeg nå for første gang får kjenne på akkurat hvor mye hundens iboende egenskaper og personlighet har å si for trening.
Jeg har flere ganger hørt folk uttale at "hundens motor er helt avgjørende for hvor langt man vil nå i treningen". Da jeg tidligere ikke har hatt hunder med Ember sin "drivkraft" har jeg misslikt dette utsagnet. Fremdeles syntes jeg det blir svært feilaktig å tilskrives hundens motivasjon dens generelle energinivå eller temprament, hundens motivasjon påvirkes av en mengde ulike faktorer, men gud hvor mye lettere det er å jobbe med en hund som innehar et visst sett iboende egenskaper.
Man skal være varsom med å bruke termer som "motor" og "drivkraft" da hundemiljøet og fagmiljøer enda ikke har kommet fram til definisjoner av disse, eller termer å enes om når man fokuserer på slike fenomener. Ofte har jeg hørt "mye motor" brukt på hunder jeg rett og slett har oppfattet som fryktelig stresset.
En ting som derimot er helt sikkert er at Ember innehar en personlighet med mye energi, et allment høyt energinivå, som utløses lett. Han er en rolig hund innendørs, men ute på tur eller i treningssammenheng er han som en V8 motor, tråkker man på gassen brøler motoren ;) Det å løpe innehar en indre motivasjon, det er belønning nok i seg selv å få strekke på beina og suse gjennom terrenget, noe som også påvirker treningen i positiv retning!
I tillegg til dette har en genetisk konstruksjon med en årvåkenhet, lydhørhet og et humør som gjør at han møter nye utfordringer og situasjoner med en positiv innstilling. Han er så glad at det gnistrer av han!!
Ofte assosieres "reaktivitet" med noe negativt, dette er et begrep vi ofte setter i sammenheng med problemhundproblematikk. Etter at Ember kom i hus har jeg derimot fått oppleve at dette også kan være svært positivt. Ember reagerer med en intensitet i treningssituasjoner jeg tidligere har har jobber hardt mot og drømt om, og dette kommer helt naturlig! Han "trykker til" med fart, intensitet og raske bevegelser uten at jeg egentlig har lagt noe vekt på dette!
Uansett hva man syntes om begreper som "motor", "drivkraft" etc er det ikke å komme utenom at jeg har fått en liten oppvåkning. Jeg skjønner nå hva folk har henvist til i samtaler rundt disse termene og ikke minst hvor stor påvirkning hundens egenskaper har på treningen eller resultatet av denne. Ember har en kombinasjon av medfødte egenskaper som gjør at jeg nærmest kjenner et press. Hos den riktige føreren er jeg sikker på at han hadde kunnet nå hvor langt som helst.. Om jeg klarer å føre han dit vet jeg neimen ikke, men jeg skal gjøre så godt jeg kan ;)
6 kommentarer:
Så bra at du er så fornøyd med Ember. Han virker som en skikkelig bra liten fyr. Gleder meg til å se dere igjen.
PS! Hvordan går det med stolleken. Jeg hadde 10 m i går :-)
Hæ'li Nina :-)))
Man skal aldri si aldri, men jeg tror ikke jeg kommer til å ha noe annet enn jaktlabber resten av livet - de er fantastiske!!!
Kjersti, for å fortsette det kvalmende selvskrytet hadde vi 10m mandag, men enda bedre: 5m igår med 4 andre hunder løpende løs/lekende med ball i liten innendørs hall. Wiiiiiii!!!!
Når var fristen vår? Skal få filmet ila helgen! :)
Kari.. ja er det ikke hærlig!! :)
Har selv sagt at jeg aldri kommer til å ha samme rase 2 ganger, men det trekker jeg tilbake. Hvorfor ikke bare gjøre det enklest mulig for seg selv? :D
Hurra! Så bra å høre :D :D :D
Også må jeg bare si til innlegget om å runde en stol (som jeg ikke kan kommentere direkte fordi filmen ligger over kommentarfeltet): så bra! Flinkeste gulingen :D Han ser så flott og sterk ut, Ember. Skikkelig herlig fyr!
Det er virkelig mye lettere å ha en hund som faktisk vil være med, vil trene osv. Det er så utrolig mye mer inspirerende og artig å trene med en slik hund, men jeg tror ikke folk er helt klar over forskjellen før de har hatt en slik hund. Det ER jo forskjell på å ha en hund man føler kan ta en selv til toppen, og en hund som kan nå toppen med en annen (god) fører.. ;-)
Kos dere videre i treninga, han ser ut som en flott fyr!
Legg inn en kommentar