Miljømessig tilpasning og utforskning (3-16uker)

Jeg skrev vel sist at jeg denne gang skulle skrive litt on lek og sosialisering...
Vel, jeg OMBESTEMTE meg! :) Jeg syntes plutselig det falt seg MYE mer naturlig å skrive litt om valpens tilpassning til miljøet gjennom egen samt "veiledet" utforskning!

Hittil har jeg skrevet litt om valpens tidlige sosialisering og tilknytning til mennesket. Valper som av en eller annen grunn ikke har hatt tilstrekkelig kontakt med mor/søsken og mennesker iløpet av disse kritiske periodene kan utvikle mangelfulle evner til det å forstå samt reagere på sosialt samspill og interaksjon. Dette vil igjen prege den generelle opplæringen/ treningen av valpen.
Lindsay viser til forsøk på valper utsatt for isolasjon og påpeker at så lite som omtrentlig 20 min. sosial kontakt per UKE, iløpet av sosialiseringsperioden, vil være tilstrekkelig for å utligne og unngå de uheldige effektene slik mangel på intrykk kan medføre! Tenke seg til dere, når minimal kontakt og innsats kan ha så stor effekt kan man bare forestille seg hvilken fordel og nytte en kan dra av det å gi fokusert oppmerksomhet hver dag!

Like viktig for valpens psykiske helse og utvikling er derimot også tilgang til varierte miljøer, rike på forkjellige objekter, sammensetninger av intrykk og strukturer (underlag, oppbygning av miljø) som valpen kan utforske og gjøre seg kjent med.
Valpens nyskjerringet og iver i forhold til det å utforske ytre miljømessige faktorer utvikles i takt med sansene og motoriske ferdigheter.
Naturen, eller hagen, kan by på utallige utløp for valpens nyskjerrighet og utforskning samt at valpen gjennom det å være utendørs vil bli utsatt for et miljø beriket og spekket med miljømessige erfaringer.
Det er derimot viktig at valpen, i tillegg til det å få utløp for egen utforskertrang, også tilvennes stimuli assosiert med den menneskelige verden hvor den skal tilbringe mesteparten av sitt liv.
Slike stimuli inkluderer blandt annet lyden og synet av trafikk, husholdningsredskaper som støvsugeren, situasjoner som det å befinne seg rundt mengder av mennesker,kjøre bil, ta tog etc. Valpens sensoriske og psykiske behov for det å bli utsatt for slike påvirkninger er understøttet av flere studier av de effekter isolasjon (frarøvelse av inntrykk) har på valper.
(For de som er interresert i disse studiene henviser jeg til Lindsay sin bok "Applied dog behavior and learning, volume one" s.59-61)

Denne miljøtreningen burde ifølge Lindsay følge og ta utgngspunkt i valpens utviklingsmessige trinn, eller periodermessige mønster. Å vente intill valpen er blitt 16uker før den får våge seg på- eller blir utsatt for "den virkelige verden", med de sensoriske intrykk dette innebærer, er ifølge Lindsay for sent dersom man ønsker å oppnå maksimal effekt.
På den andre siden, dersom man utsetter valpen for dette for tidlig- og med FOR MYE stimuli kan dette også ha sine negative effekter.
Lindsay viser i boken til Scott og Fuller samt deres studier av valper oppfostret under "halv-ville" omstendigheter. Det viste seg at disse valpene unngikk utforskning lengre enn opptil ca 10meter fra "valpekassen" intill de ble 12 uker gamle. Han foreslår videre at slike funn kan tyde på at det eksisterer en utviklingsmessig periode, eller sensitiv periode, også i forhold til når valpen er klar for slik utforskning og miljømessig tilvenning.
På den andre siden påpeker han at man må kunne betrakte valpen og dets personlighetstrekk da enkelte valper helt ned i 7ukers alder gladlig utforsker miljøet sålenge de føler seg trygge og har selskap av sine menneskelige "beskyttere"!
Har man derimot en valp som før 12ukers alder sterkt og høylytt protesterer mot det å forlate sitt trygge hjemlige miljø kan dette komme av at det enda ikke er psykisk moden for dette.

Dette medfører derimot IKKE at man kan "hvile på laubærene" intill valpen er blitt 12 uker, snarere tvert imot. Det å tidlig oppleve nye situasjoner og nye miljøer er helt avgjørende for utviklingen av normal utforskende atferd. Forsøk viser at valper som over tid jevnlig blir utsatt for ny stimuli drar stor nytte av dette i forhold til det å senere utforske, tolerere og føle seg trygg i nye opplevelser- og situasjoner.
Valpen må med andre ord systematisk utsettes for nye miljøer og situasjoner, men en intensitet som tillater valpen å gradvis tilvenne seg disse. Det å utsette valpen for FOR store påvirkninger før den er klar for dette kan (vi allerede vet at ca 8-10 ukers alderen er en sensitiv periode for fryktrespons), tross de beste intensjoner, føre til potensielle negative opplevelser.
Lindsay påpeker at det bør legges godt med innsats arbeid ned i det å utsette valpen for et stort antall både sosiale- og psykiske situasjoner og opplevelser.
Helt fra valpen kommer i hus skal den "vaksineres" med positive opplevelser av "nyheter", tilpasset valpens egen utvikling og personlighet. For en litt mer forsiktig valp vil dette kunne innebære det å først møte et rikt og variert spekter av nye opplevelser innenfor trygge rammer, (hagen el.) for så å gradvis utvide radiusen og intensiteten på inntrykkene.
Husk derimot å ha en god progresjon da perioden for optimal effekt, etter hva Lindsay beskriver, syntes å strekke seg opp til valpens 16 leveuke.
Tolmodig, gradvis og gjennomtenkt progressjon er viktige stikkord.

I tillegg til dette kan det være heldig i en ny situasjon, med mange intrykk, å engasjere valpen i en aktivitet den allerede har lært og anser som hyggelig eller artig. Dette kan være å trene "gå pent i bånd", leke med ball/fille, spise godbiter eller få ros og klapp. (ikke sistnevnte to dersom hunden er nervøs!!) Vær aktiv og hold deg i bevegelse da valper generelt sett syntes å være mindre nervøse eller engstelige dersom de GJØR NOE, kontra det når de er passive og står stille. Ha det fint og artig når dere sammen opplever nye ting i miljøet rundt dere!

Jeg må avslutte dette innlegget med å påpeke at flere forskjellige forskere, bøker og forfattere opererer med forskjellige tidsintervall for disse sensitive periodene.
På grunnlag av dette tror jeg derfor ikke man skal henge seg opp i periodenes "klare grenser" for hverken det ene eller det andre, men heller løfte blikket og fokusere på det å ha en overordnet forståelse for hva sosialisering og miljøtrening innebærer.
Har man en kjennskap til dette vil man i større grad kunne observere valpens første tid hos oppdretter med kjennskap til hva man selv betrakter som viktig og nødvendig, samt at man vil kunne legge til rette for det å få maksimal effekt av valpens sosialisering og miljøtrening når den kommer hjem til sin nye familie.