Rare dyr..

Disse firbente med snute og logrende hale er virkelig noen rare dyr...
Fra å gå bersherk i vårt første møte med et skateboard hadde vi idag en SUPER økt "lineføring" omtrendt MIDT i rampa, med skatere triksende, hoppende og susende rundt oss på alle kanter.
Snakk om å innføre forstyrrelser, men lot han seg distrahere?? Nei så absolutt ikke!

Ellers har jeg trent noe sideforflyttninger og target i det siste, noe som virkelig får meg til å smile. Det er rart med det, men jeg slutter ikke å bli overrasket og imponert over hvor fort disse klikkerhundene tar nye ferdigheter og momenter!

Når det gjelder leken er det som om noe har "løsnet". Plutselig er det mer aktivitet og intensitet i kampingen. Vi kan derimot ikke holde på lenger enn små økter av gangen og gir oss heller litt for tidlig enn lit i seneste laget.
Vi er kommet godt igang, men har fremdeles et godt stykke å gå.
Jeg har lest Morten Egtvedt sitt blogginlegg, "operasjon ballidiot"- om det å få opp interessen for lek, og tygger for tiden litt på dette.
Nå er det ikke slik at Maximus ikke har andre knallgode forsterkere, han er tross alt matGAL, men jeg ser uten tvil viktigheten i det å ha den gode leken inne.
Kommer til å jobbe MYE med denne en stund fremover, blandt annet ha dette som fokusområde på kurs med Maria Hagström nå til helgen.
Etter 1mnd´s real jobbing med saken skal jeg sette meg ned og vurdere om den nåværende innfallsvinkelen fungerer, eller om det hele må gripes ann på et annet vis!

Nye momenter...

Jeg har nok hengt meg litt opp i stimuluskontrollen om dagen, kommet inn i en litt "lei" sirkel der vi trener mye av det samme- det vi forsåvidt allerede kan.
Det slo meg faktisk igår at jeg HELT har glemt å jobbe nye atferder oppi mitt "jag" etter å få signaler på sitt, dekk og stå.
Dette går da ikke ann.... jeg tar meg selv i nakkeskinnet, lar signalene "synke litt inn" hos hunden, og prioriterer nå å ha det ARTIG med nye momenter!!

Ting vi skal trene på og ha det gøy med framover:

• Sideforflyttninger - i front
• Ta fram igjen musematta - kjøre en kjede med sitt? (det signalet som fungerer desidert best. Virker å være defaut atferd desverre)
• Triks- løfte på frambena
• kamplek- den begynner endelig å løsne!!
• Signal på "løpe avgårde med leke"
• Flyt på utgangsstilling

Ja, da har vi nok mer enn nok å velge i den nærmeste tiden og det er vel bare å sette igang.......
Det vil si etter at valpen/murmeldyret har våknet og er klar for ation! :)

Brett er fett :)

For å si det slik, det å "rulle tur" med Maxi på brett er absolutt ikke noe problem. Faktisk ganske artig! Jeg måtte le litt da jeg passerte, eller rullet forbi, mennesker på vei til jobb.
Jeg syntes jeg så noen skjeve smil, noe som kanskje ikke er så rart da vi må ha vært litt av et syn. Jeg i dyp konsentrasjon for å holde balansen, med varierende resultat, og Maxi humpende og stumpende ved siden av!

Skateboard

Skateboard... ser jo riktig så artig ut det. Maximus derimot er nok litt i tvil hva han syntes.
Jeg må jo si han generelt sett er en trygg valp og lar seg hverken affisere av store trailere, trikker eller andre støyende elementer i bybildet.
MEN skateboard er en annen sak. Jeg skal ikke si dette er et problem vi har, opplevde først reaksjonen idag, men tenkte jeg skulle ta tyrene ved hornene allerede fra den er liten kalv... om dere forstår analogien ;)

Vi var ute og gikk på tur når en ungutt suser forbi på skateboard, på andre siden av gaten. Det lagde noe voldsomt med lyd, beveget seg i stor fart, og Maximus fikk en reaksjon jeg ikke har observert fra hans kant tidligere. Vi HAR jo sett skatere før, eller det vil kanskje si at JEG har sett de før, når vi (hunden og jeg) har vært sammen. Maximus har tydeligvis ikke "oppfattet de" før nå!
La meg si det slik, gjør han slik som fult utvokst har jeg kjapt et problem! Han bjeffet, hev seg i båndet og måtte deretter ha en god stund på å roe seg ned igjen. (som en utagering rett og slett)

Hmmm.. Jeg tipper det er lyden, farten og måten det "rare mennesket" på brettet beveger seg på som utløste reaksjonen. (Hvis han i det hele tatt ser det som et menneske).
På vei hjem fra turen gikk vi nemlig innom den lokale skate-rampen. Når han kun fikk HØRE skaterene var det ingen reaksjon, men da jeg spurte en av guttene om vi kunne hilse... og han av en eller annen grunn først skulle "vise seg" med noen triks i rampen før han kom susende, fikk Maxi så absolutt en reaksjon. Stiv i kroppen, vil fram mot det rare, bjeffing og piping! Han går bort og utreder, trenger ikke støtte men piper og stresser, syntes det er rart når det viser seg å kun være et menneske og en plankebit. Står de i ro er de ikke skumle, men med en gang de setter i bevegelse igjen (stor fart) er det akkurat like stressende.

Jeg lurer nå på hva jeg skal gjøre..
Jeg har lånt et brett av en nabo og tenkte jeg skulle ta med meg dette på noen turer. Rett og slett bare "ha den med", la det trille litt ved siden av oss når vi går og late som om dette er verdens mest natuligste ting.
Tanken er å ikke gjøre så "big deal" ut av det men gradvis tilvenne til mer og mer bråk. Etterhvert kan jeg legge opp til det å ha med en "annen/ fremmed" på tur som kjører brettet, for deretter å trene noen økter på at det kommer imot oss, først på god avstand for deretter å dra dette nærmere og nærmere.
Eller burde jeg bare oppsøke rampen og holde oss opptatt med "andre ting" mens det er skatere tilstede?? Kanskje kombinere de to tilnærmingene?

Neimen om jeg vet,
KOM VELDIG GJERNE MED INNSPILL!!!
Det er rart med det, hvor usikker en blir når det plutselig gjelder EGEN hund ;)

Hjemme

Og da er vi hjemme igjen, etter 5 fantastiske dager i fjellheimen.
Vi har fulgt planen til prikke, gjort AKKURAT som vi selv ønsket og omtrendt ikke sett på klokken! Vi har hatt sene morgener, deilige turer i fjellet tilpasset den lille sorte og sløvet foran knakende peis på kvelden. Åhåå så deilig det var med en liten "virkelighetsflukt" nå!
Batteriene er herved ladet og denne jenta er nå klar for ny innsats!

Jeg er forresten nå HELTENT på å for alvor komme igang med sportreningen!
Har bestemt meg for å sette inn støtet slik at han får ex-antall erfaringer for snøen faller.
(Ja, jeg er kanskje litt vel optimistisk, men jeg både håper og tror på snø i vinter)
Gikk ikke så mange spor nå på fjellet, lå faktisk litt på latsiden, men de jeg gikk var rett og slett strålende.
Lot de ligge i 45min - 1t og følte jeg virkelig fikk lagt opp til god læring. Fikk fram den sporatferden jeg ønsket, Maximus var motivert for oppgaven, fokusert, spornøyaktig og søkte ned- ned- ned i sporet. Kjenner jeg faktisk blir litt oppstemt bare av å tenke på det, dette kan bli bra!

Nei, nå er det på tide og få hengt opp litt klær før jeg jumper i seng.... Imorgen er det tilbake til hverdagen- noe som egentlig er helt greit etter disse dagers slaraffenliv på hytta

Gutuhall

Dette har jeg gledet meg til hele sommeren:

Endelig setter vi idag avgårdet til Gutuhall, hytta i Femunden!

Vi blir borte til søndag og har ila den tiden tenkt til å gå deilige turer, fiske, drikke vin, spise god mat, sove både middagslurer og til vi selv våkner om morgenen, ligge foran peisen og løse kryssord mens man hører det knitrer i peisen, gå litt spor med hunden og ja- rett og slett kose oss ORDENTLIG!!

Litt praktiske oppgaver har vi også fått med oss oppover, som å rive hele kjøkkenet og bære alle møblene ut i vedskjulet før vi reiser, hytta skal få en "face-lift" og vi bidrar med det vi kan!

Jeg legger med noen bilder fra Høstferien på hytta ifjor. Blir litt vemodig når jeg ser bildene av Vakre Luni, mimrer og må ærlig innrømme det blir litt "tomt" å komme dit uten henne.

Kantarell-søk

I helgen har jeg vært på kantarell-søkskurs, av alle ting :)
Jeg deltok på et spesialsøkskurs i regi av Anne-Lill kvam for mange herrans år siden, men følte det nå var på tid med en liten oppfriskning.
Jeg må nok ærlig innrømme jeg hverken er så fryktelig interessert eller glad i sopp, men framgangsmåten når det gjelder spesialsøk er nå uansett den samme, ergo var det spennende for en som er glad i nesearbeid med hund generelt!
Valget falt på Knut Pedersen, fra Familiehunden her i Oslo, da jeg vet han har god kompetanse på dette og blandt annet innehar en utdannelse i spesialsøk fra Hundcampus i Sverige.

Jeg vet ikke hvorfor dette kom som en overraskelse, men mange av stegene var lett gjennkjennelige fra bruksarbeidet. De variert i forhold til små detaljer, men var i grove trekk temmelig like!
Jeg skal spare dere for alle detaljene, men stegene så omtrent slik ut:

1. Luktdiskriminering på "søksrekke". (6 stk tannbørsteholdere på plank, festet med borrelås) 2 stk av disse inneholdt kantarell, 4 stk uten. Hundene ble ført gjennom rekken, innånding av kantarelllukt ble belønnet med klikk + godbit mens snusing på de uten ønsket lukt ble belønnet verbalt. Posisjonene på boksene varieres.


2. Assosiasjonstrening: Damp av kantarell = leke (eller godbit for de som ikke er glad i leke) Boks med kantarell plasseres ute i høyt gress, hunden får påvirkning med leke ut i terrenget og leken plasseres intill kantarell- boksen. Hund får løpe ut og lete etter leken sin- finner den i kantarellduft. (terrenget er tråkket slik at hunden ikke sporer ut til leken) Boksen flyttes på- leken alltid direkte intil boksen.


3. Forts. Assosiasjonstrening. - Hunden får fremdeles påvirkning ut i terrenget med leken, men leken legges ikke ut sammen med boksen. Idet hunden kommer ut til boksen og snuser på denne kommer klikk og belønning - den leken hunden har fått påvirkning med. Gjentar så dette flere ganger- varierer stedet boksen legges ut på.


4. Kantarell "oppsøk". Foregår omtrent som et nyskjerrighetsspor, man beveger seg fram og tilbake i "fertgaten" til kantarellen, men istedenfor å belønne ved å følge på hunden ut til kantarellen belønnes det ved klikk og godbit, før man krysser videre mot boksen. Idet hunden er HELT innpå får den utrede- jackpot. Tanken bak dette er at kantarellen inneholder 46 forskjellige luktmolekyler, noen lette og noen tyngre. De lette molekylene transporteres lettere i luft/vind mens de tunge ikke transporteres like lett og derfor er å finne nærme kantarellen. En kantarell på 50-100 meter vil derfor lukte noe annet enn en kantarell på 1meters avstand. Under dette steget er fokus kun på å belønne interesse for de ulike luktbildene kantarellen gir, og gjøre dette effektivt ved å kun klikke og gi godbit istedenfor å løpe ut til boksen for å utrede hver eneste gang hunden "slår" på fert.


5. Patruljegang. Dette er nok en øvelse jeg kjenner igjen fra tidligere, den eneste forskjeller er at vi her patruljerer med en nese for kantarell- og ikke menneskefert. Bokser med kantarell legges ut langs en sti, med sidevind inn mot stien slik at hunden kan slå på ferten idet den passerer. Hunden får nå utrede og blir belønnet med favorittbelønning ute ved kantarellen. Boksene legges først kun ca 1m fra stien, før avstanden strekkes i takt med hunden forståelse for oppgaven.


6. Neste steg blir å generalisere øvelsen, trene ute i skogen, gi hunden mange erfaringer for etterhvert å legge på kommando (feks. soppkurven)

Knut sitt opplegg er bydt opp rundt kantarell-søkshunden som båndhund.
Til tross for at jeg mest sansynlig ikke vil søke etter kantarell på de nærmeste 40 årene var det et fint og lærerikt kurs. Artig å oppleve hvor like metoder man benytter, enten man trener søk etter menneske- eller kantarell!

Stimuluskontroll

Ja vi prøver oss fram så godt vi kan...
Legger ut en liten film fra økten til morgenen idag.
Kom gjerne med konstruktive tilbakemeldinger!

Stimuluskontroll

Etter økten idag vil jeg påstå følgende:

Det er enkelt å få fram frivillige atferder, mange og varierte, det vanskelige er derimot å få disse under stimuluskontroll!!

Å innføre prinsippet om signaler som grønne lys utfordrer nå både valp og "husse".
Haha.. Bare det å få valpen, som nå er godt vandt med å tilby frivillige atferder, til å vente på signal er en prosess i seg selv.
Vi har jobbet oss gjennom flere økter med signal rett før atferden, nå er vi derimot kommet så langt at valpen ikke får tjuvstarte, men må være årvåken og vente på signal. Tanken er å belønne oppmerksomhet med signalet- og dermed gi "grønt lys" til å legge seg, som jeg deretter belønner. I teorien lyder det hele rimelig enkelt og greit, i virkeligheten har jeg måtte smile litt av våre begynnende, spede forsøk.
Maximus legger seg, spretter opp og legger seg litt kjappere før han regelrett smeller i bakken. Uten pause setter han igang med andre frivillige atferder, utgangsstilling, sitt, løfte på labber trikset osv. Det går i et aldeles heseblesende tempo!
På den positive siden er han tydeligvis utholden, kreativ og gir seg ikke med det første.. på den andre siden blir stressnivået både hos hund og eier litt i høyeste laget.
Vel, dette er vel noe vi bare må jobbe oss igjennom! Vi får prøve oss på en ny liten økt i kveld, plutselig løsner det!

Stund siden sist..

Det begynner å bli en stund siden sist jeg oppdaterte, men vi har så langt ifra ligget på latsiden.
Jeg har jobbet endel med dekk, utgangsstilling og generalisering på signalet sitt. Tanken er å innføre signalkontroll slik at vi får trent og bevisstgjort den lille valpen på prinsippet om å vente- skille og holde på signal allerede nå. Jeg ser nå dette ikke kommer en dag for tidlig. Han er blitt flink på de frivillige atferdene, men mangler forståelse for signalet som et grønt lys... Vel, det kommer nok! :)

Ellers er det 1000 ting å trene på i hverdagen! Ting vi har måtte prioritere er aksept og en positiv forventning til barbermaskinen, da han regelrett forvandler seg til et MONSTER når denne kommer fram, ørenapping og det å fikle/klippe mellom potene. Det er rart, jeg trodde virkelig vi allerede hadde lagt ned et godt stykke arbeid i håndteringstreningen men ser nå den har vært hakket for generell. Når det kommer til mer "inngående"/"intensiv" behandling og håndtering har vi tydeligvis et lite stykke igjen. Jeg er på den andre siden svært så overrasket over hvor raskt det går framover og hvor store fremskrittene er fra gang til gang!

Vi har vært på besøk hos min mor i Kongsberg, hilst på husets katt samt selvfølgelig benyttet denne som den geniale forstyrrelsen den er i treningssammenheng!
I løpet av denne turen ble det åhåå-så-klart at det arbeidet vi har lagt ned i "hverdags lydighet" begynner å gi uttelling. Maximus lå som et lite lys, dormet og ventet, ved føttene mine under alle måltider, noe som er en skarp kontrast til slik han holdt på når han først kom i hus: hoppet rundt oss og bjeffet: JEG VIL OGSÅ HA! JEG VIL OGSÅ HA!! Han er flink til å gå å slappe av på plassen sin når vi hygger oss med film el., han kommer når du roper selv han er ute på spennende oppdagelsesferd i hagen alene og er ellers rett og slett kjempe behagelig å ha med seg på besøk!

Jeg skal legge ut litt film en av de nærmeste dagene, dekken og utgangsstillingen må generaliseres og er jeg heldig får jeg Torger til å filme. Det er rart hvor interessert han plutselig er blitt i trening av hunden nå når han har begynt på valpekurs selv. ;)

Pronto er HELTEN!

Denne helgen har jeg holdt sporkurs og hatt noen utrolig fine dager med motiverte deltakere samt trivelige hunder på kurs. Det har blitt liten tid til egen hund, han har derimot smeltet "bestemors" hjerte mens jeg har vært i skogen og Torger syklet Birken.

Som jeg skrev for noen innlegg siden var vi derimot på deilig skogstur forrige helg, sammen med en hel haug spinnville fuglehunder. Det ble fort veldig klart at Pronto er Maximus sin helt over ALLE helter! De har møttes før, da lille Max bare var 11 uker, og lekte like godt denne gang som da. De er to herje-lekere begge to og har virkelig funnet sin likemann når det kommer til leke-stil. Det blir litt knall og fall, men Max er kjapt oppe igjen og byr opp til ny lek.

Legger ved to filmer tatt av disse to kompisene.
Den første tatt når Max bare var 11 uker, den andre tatt forrige helg. Nå er han rukket å bli 4 mnd, og 20 kg tung!