Kollaps

Vi har hatt noen forferdelig skremmede dager denne uken.
Maximus kollapset torsdag, og jeg var en periode livredd for at dette skulle være enden.

Vi hadde vært ute og gått en deilig time i skogen, Maximus hadde løpt løs og storkost seg. Virket å være i storform og nøt livet. Jeg puttet han i bilen og kjørte avsted for å rekke en time hos Kristin Halle kl 1530.
Da vi kom fram til Kristin åpnet jeg døren til bilen, og Maximus ramlet ut. Bokstavlig talt ramlet. Han var ustød på beina, så ut som en hund som akkurat har våknet opp fra narkose, og hadde store problemer med å holde balansen på egen hånd. Han stod og svaiet fram og tilbake og ble stående på oversiden av labbene når Kristin sjekket refleksene. . Han virket derimot klar i hodet. Det første som slo oss var ormbitt da vi tidligere hadde vært i skogen, og Max fikk derfor en hestedose kortison i sprøyteform før vi forlot kristin i hui og hast for å kjøre til nærmeste dyrlegekontor.

På vei til Follo dyreklinikk kastet han opp flere ganger i bilen, men det var ellers ingen større forverring av symptomer jeg kunne se.
Vel inne på dyrlegekontoret klarte han derimot ikke lenger å holde balansen på egne ben, måtte støttes for ikke å falle, men virket å være klar i hodet.
Han fikk kvalmestillende og kull- i tilfelle han kunne ha fått i seg noen gifter, buken ble røntget- i tilfelle det her var snakk om magedreining og han ble tatt blodprøver av. Hverken blodprøvene eller røntgenbildene viste noe unormalt.
I løpet av tiden på Follo dyreklinikk ble han derimot gradvis værre, klarte ikke lenger å holde balansen med hjelp/støtte. Han måtte nå regelrett holdes oppe.
Han fikk veneflon og intravenøs væske før Follo ikke kunne gjøre mer og sendte meg videre til Oslo Dyreklinikk. På veien dit mistet jeg kontakten med han og var sikker på at vi var enden nær.

Vel framme på Oslo Dyreklinikk fikk vi han inn på klinikken og han sloknet i dyp søvn på undersøkelsesbordet. At han sover gjennom undersøkelser og diverse blodprøver er så ABSOLUTT ikke likt han. Dette var rett og slett er uttrykk for utmattelse.
Han hadde lav puls, men ellers inget unormalt med sirkulasjonssystemet. Åndedretten var jevn og fin. Veterinæren betegnet tilstanden som stabil, Maximus ble båret inn i et bur til overvåkning over natten og vi ble sendt hjem.
Max lå på væske hele natten, kom seg gradvis og var i god form da vi hentet han fredag kl 1700. Fremdeles trøtt og sliten, men med balansen i behold :)

Veterinæren mente han kunne ha hatt en Addison Krise (Addison sykdom) men kunne ikke vite sikkert da Kortison er behandlingen for dette, og Maximus allerede hadde fått kortison hos Kristin Halle. Han var på en måte blitt behandlet før han var diagnostisert.
Før vi kom for å hente var derimot blodprøver tatt på nytt, for å få et mer reelt nivå av kortisol i kroppen, og diverse andre prøver var tatt.
Nå er det bare å vente. Blodprøvene sendes inn til laberatoriet mandag, og vi vet forhåpentligvis mer ila neste uke.

Nei, vi fikk oss en skikkelig støkk.... men er nå lykkelige over å ha Maximus tilbake i hjemmet.
Han virker å være i god form, takk og pris :)