Ullevåll Stadion

For en fantastisk trening!
Møtte idag Ellen m. Frikk til trening i "vårt" nye lokale noen uker fremover: Parkeringshuset under Ullevåll stadion. Dette er nok uten tvil et bedre miljø for våre unge hannhunder å innledningsvis trene ro. Når det sitter i slike situasjoner kan vi etterhvert utfordre med gradvis flere utfordringer!
Ellen og jeg jobber med mye av det samme, rolig attityd og selvkontroll, noe vi så absolutt fikk til under dagens trening.
Jeg tør faktisk påstå at ALLE som hadde kommet inn i vår lille trenings-boble, eller kun befunnet seg i nærheten, ville blitt slått av en slags indre ro ;)
Makan til meditativ utstråling vi jentene hadde i dag! Ikke rart det smittet over på hundene ;)

Selv fikk jeg trent posisjon i utgangsstilling, apportering og "dekk og bli"

• Det å holde posisjoner begynner etterhvert å bli riktig så bra.
  Jeg kan vente ut hunden uten å få hjertet i halsen, stoler mer og mer på at han blir sittende og har så absolutt nådd målet vårt om 10 sekunder før belønning. Her er det bare å strekke strikken videre.
• Apporten var den eneste øvelsen som genererte ølitte-grann lyd idag.
  Dette kommer når jeg venter ut for bedre "tak" og "vekt" i gripende.
  Etter å ha avbrutt og roet ned fikk vi til noen virkelig gode repetisjoner, UTEN LYD, der Maximus grep godt og ble tung i rompa/la godt med vekt bakover uten at det bar preg av "lek". Dette skal ikke forveksles, vi skal ikke kampe om gjenstanden med jobben hans er å legge god med vekt bakover slik at jeg kjenner grepet er godt og fast!
• Under "dekk og bli" fungerte Ellen og jeg som forstyrrelse for hverandres hunder.
  Må si det er strålende å ha treningspartnere som ikke er redd for å "dumme seg ut" med rare lyder og krumspring, samt vet hvordan man gradvis kan gjøre forstyrrelsene mer utfordrende :)
  Dersom hunden lot seg lure ut av posisjon tok "fristeren" enkelt og greit tak i halsbåndet og stod der, rett opp og ned, uten så mye som å se ned på hunden. Kostnaden av det å gjøre feil blir på denne måten det å ha det dødelig kjedelig, med nettopp det mennesket hunden var bombesikker på at var skrekkelig festelig!
  For Maximus sin del begynner han å bli ganske flink på dette, noe som fikk meg til å tenke litt på veien hjem. Det KAN DET HENDE han syntes det er vanskeligere å bli liggende uten NOEN SOM HELST aktivitet rundt han? Bare to mennesker stående rett opp og ned. Dette skal vi prøve neste gang!

Som en fin avslutning på en god trening gikk vi en runde rundt Stadion, noe Maximus hvertfall har fryktelig godt av om dagen. Altfor sjelden går vi tur med andre hunder i bånd! Enten møter vi hunder på tur han får herjet og lekt med løs, eller så trener vi passeringer når vi møter andre hunder på tur i bånd. Løper han løs og leker vil han ALLTIDS leke mer, møter vi hunder på tur vil han FRYKTELIG gjerne hilse. På tur med andre hunder i bånd får han muligheten til å "lande litt" med den andre hunden til stede, noe vi så absolutt burde prioritere!

dersom kvaliteten på treningen bestemmes av eier/treners humør etter treningsøkten (les Håkon sin blogg) var dagens trening av det svært vellykkede slaget!