Hønemor

Den siste uken har jeg tatt det litt med ro når det gjelder trening av valpen.
Jeg har syntes han har beveget seg litt forkjælt, nesten som om han har vært noe urein i gangen. Enkelte turer har jeg ikke sett noe i det hele tatt, andre turer har jeg stusset litt men har ikke kunnet fastslå hva eller hvilket ben det eventuelt har kunnet være.
Da kullsøster Khalo har vært hos veterinæren og ga utslag på smerte i hasen turde jeg ikke annet enn å sjekke hos en veterinær som virkelig kan faget sitt, nemlig Zoe. (Nordstrand Dyreklinikk)
Hun bente og kjente, provoserte ledd, strakk og kjente på muskler, så Maximus i bevegelse og lo seg halvt ihjel av den kjeitete valpegangen, men det var altså også det eneste å kommentere: Valp i vekst med et langt stykke å gå når det gjelder motorikk, det ER ikke så lett å bevege seg skikkelig når bakbeina er flere cm lengre enn frambeina!! ;)
Han er allerede blitt 14,5 kg, er en stor rase som skal vokse mye på kort tid, noe som fører til at sener- musklatur og skjelett ikke alltid klarer å holde tritt med hverandre.

Haha.. snakk om hønemor. På den andre siden syntes jeg det er bedre å være kanskje litt vel føre var enn etter snar! Har hatt nok syke hunder i mitt liv til at jeg ikke klarer å riste av meg slikt før jeg har fått kyndig hjelp til å se på hunden. Nå når det er gjort klarer jeg å slappe av og kose meg med treningen igjen.
Vel, da er det jo bare å sette igang igjen da! Skal se om jeg får lurt Torger til å filme litt en av de nærmeste dagene!