Maria Hagström

Nok en helg er brukt i "hundens tegn" med kurs for Maria Hagström.
Jeg kan ikke få fullrost denne Svenske damen nok, akkurat som sist sitter jeg igjen med masse ny kunnskap, nye erfaringer samt massevis av ny imput.

Sist vi gikk kurs for Maria, Oktober i fjor, fikk jeg flere nye a-ha opplevelser. Ofte føler jeg man lærer så MYE på slike kurs at halvparten allerede er glemt idet du er kommet hjem. Det blir på en måte litt "overload" enkelte ganger, noe som fører til at noe "lærdom" sitter godt (spes det som har vært jobbet med der og da), mens andre aspekter ikke får like godt feste. Nettopp av denne grunn er jeg fryktelig glad jeg har fått anledningen til å allerede ha inkorperert visse aspekter i treningen, før jeg nå fikk utviklet treningen videre med nytt påfyll!

Sist bet jeg meg spesielt merke i balansen mellom- og bruken av passive og aktive belønninger. Jeg har benyttet meg mye av dette siden oktober, forsøkt å vektlegge aktiviteten i belønningen alt etter hva det er i atferden jeg ønsker å fokusere på, hvilken sinnssteming jeg ønsker hunden skal inneha i det enkelte momentet samt hvilken verdi jeg ønsker å legge i det å være aktiv vs. passiv.
Jeg har allerede forsøkt å overtrene visse momenter samt vært mer bevisst på å skape gode rutiner i treningen. Dette er rutiner blandt annet for belønninger, rutiner for det å feile hunden, rutiner i forhold til å gjøre mitt eget kroppsspråk så konkurranselikt som mulig og rutiner for å starte treningen samt avslutte.
Denne gangen fikk jeg både frisket opp samt trent på mye av det jeg ikke har klart å praktisere siden sist. Det er nettopp dette som fungerer best for meg, teori og praksis i skjønn forening. Får jeg det inn i både i tanken og kropp sitter det hele så uendelig mye bedre!!

Da jeg er rimelig gåen etter en begivenhetsrik helg skal jeg ikke gå i detaljer om hvordan det er gått med oss, annet enn å snike inn denne skrytesetningen:
Maria mente det var kjempe artig å se oss igjen, at vi hadde lagt ned et godt arbeid siden sist og at hun syntes Maximus var en "Riktig trevlig hund". I fare for å virke temmelig uspiselig tror jeg faktisk Maximus klarte å sjarmere flere denne helgen. Han er arbeidsvillig, utstråler glede og iver samt gjør sitt beste. Alt i alt er han en ordentlig godgutt!
Istedenfor å skrive side opp og side ned om hva vi gjorde tenkte jeg derimot å skrive noen ord om hva som heretter SKAL ha med i treningen. Mine blogginnlegg blir ofte litt i lengste laget, denne gangen tenkte jeg heller å være kort og konsis!

• 3- regelen!! Jeg skal være flinkere til å evaluere mine treningsøkter. Skjer det ingen utvikling på 3økter er det noe som må endres på!! Er det min planlegging og gjennomføring det skorter på? Er kriteriene for lave/høye? Fungerer ikke belønningene optimalt? Måten det belønnes på? etc etc
• Jeg skal legge opp til en god balanse mellom "rett og feil". Blir det bare rett gjør jeg det rett og slett for enkelt for hunden! Husk at hunden også lærer av sine feil!! Forskjellen på rett og galt skal være tydelig og selvfølgelig skal jeg huske at min egen reaksjon er akkurat like viktig som den reaksjon jeg har når det blir rett. Feilen skal markeres tydelig, men så positivt som overhodet mulig!
• Jeg skal kjøre kjeder ca annenhver trening! Disse skal foretas i begynnelsen på treningen for å gjøres så "startlike" som overhodet mulig. Jeg skal kjede så langt det lar seg gjøre uten å miste engasjement, gjennom det å gradvis øke samt variere lengdene på kjedene. Det skal brukes GOD TID og HØY BELØNNINGSVALITET i enden av kjedene!! Jeg skal trene min egen konsentrasjon, mitt eget fokus samt jobbe med det å se helhet kontra "perfeksjonering" av momenter!!
• Jeg skal bli flink til å "konkurransetrene", blandt annet gjennom det å:

1. Alltid ha i tankene at det er 1 belønning som avslutter konkurransetreningen. Under en reell konkurransesituasjon vil man ikke ha muligheten til å belønne før hele programmet er ferdig. Gjør treningen så nær den situasjonen man vil møte i "virkeligheten" som overhodet mulig. Etter belønning- gå heller ut av ringen og start på nytt!
2. Legge verdi også i transporter mellom øvelser. Vi vil ikke miste fokus mellom øvelsene. Lag gode rutiner for hva man ønsker hunden skal gjøre under transportetappene, slik at den kjenner igjen dette konkurransedagen. Skal den gå ved fot på eget initiativ? Ligge ned? Uansett må atferden være verdt det!!
3. Trene innganger i ringen. Dette har både med gode rutiner å gjøre, samt det å lage det beste utgangspunktet for seg og sin hund. Påse at man allerede fra man går inn i ringen innehar det fokus man ønsker- og gjør det verdt det for hunden! Alltid ha i tankene hvor mange "konkurrenter" man har på et stevne- sikter da til miljømessige forstyrrelser, ikke medstartende!
4. Varme opp et sted og prestere et annet. Igjen: gjør treningen så lik konkurranse som mulig! Dette er et fryktelig vanskelig moment man MÅ trene på for å få max uttelling! På stevnedagen skal du skal varme opp et sted, men gå inn i en ring du aldri har vært i tidligere, med nye forstyrrelser, for å prestere! Uten tvil vanskelig både for hund og eier! Påse at dere har flere gode erfaringer med dette før man går til start!
5. Trene slik at konkurranseleder blir en hjelp, ikke forstyrrelse.
6. Overtrene forstyrrelser. Tren på ALT som potensielt kan "stelle til det for dere" på konkurranse. Fungerer det ikke i treningen vil det heller ikke fungere innenfor konkurranseringen!
7. Benytte muligheten til å trene på nye plasser
8. Vende meg selv til å prestere på 1 forsøk også uten tryggheten av det å styre miljø, forstyrrelser eller belønninger underveis.

Som sagt, det var et svært lærerikt kurs... og heldigvis har jeg et miljø rundt meg med dyktige kursholdere og treningskamerater slik at man får hjelp til å realisere den treningen man ønsker!! Ble forresten kjent med nok en dame som skal gå på klikkertrenerkurs hos Fanny og Thomas dette året (samt litt inn i det neste). Sjekk ut Grete Bauer og Sejer sin hjemmeside.
Kan nesten ikke vente med å komme igang, dette kommer til å bli uendelig bra. Fantastiske instruktører samt en KNALLgjeng deltakere må vel sies å være oppskriften på suksess!

Legger ved et bilde jeg har stjålet av Grete Bauer, tatt på kurset denne helgen. Håper flere bilder kommer etterhvert. (Venter på å bli tilsendt bilder andre deltakere har tatt av meg og den "lille" gromgutten "in action")

Flat-dekk

Jeg har en stund tenkt å ha en flat dekk i bli øvelsene og derfor shapet fram en god "hode i bakken".
Jeg har brukt omvendt lokking når hodet først er kommet i bakken, og har etterhvert kunne utsette atferden for ganske store forstyrrelser. Maximus har blitt flink til å IKKE la seg lure av hverken godbiter ført over hodet, ut av synsvinkelen eller trillende bortover gulvet, men konsentrerer seg hardt om det å kline hodet ned i gulvet.
Det jeg derimot IKKE har gjort er å trene selve neddekket.
Hittill har det rett og slett vært en frivillig dekk jeg ikke har belønnet, før han kommer på at det kan KAN JO HENDE den uteblitte belønningen har noe med hodeplasseringen å gjøre. Altså: vanlig dekk- før hodet etterhvert følger etter.

Den ferdige øvelsen skal jo selvsagt se helt anderledes ut. Her vil jag at kroppen og hodet treffer bakken så og si samtidig. Og hva må man gjøre da: IKKE ligge på latsiden!
Legger ut en liten film med fokus på neddekkene...

Og så et spørsmål til andre som har tenkt seg samme øvelse:
Skal dere bruke denne på alle dekk-øvelsene?
Vil det bli en unødig vanskelighet å blande de to i lydighetsringen??
Hmmm... må tenke litt på dette og spørre Maria nå til helgen.

Hund, hund og atter hund

Leste i bloggen til Siv og Anneli at de har tatt en "utfordring" fra Frk. badegakk sin blogg.

Denne går ut på å: Gå til den sjette billedmappa di, finn fram det sjette bilde, last det opp og si noe om det.

Jeg la selvfølgelig merke til at begge bildene til disse "hundedamene" inneholdt hund på et eller annet vis. Hmmm tenkte jeg. Jeg har jo MASSER av bilder. Tro det eller ei, men også noen uten hund innvolvert!! Sansynligheten for at tema hund dukker opp i en slik "situasjon/utfordring/oppgave" MÅ jo si noe om hvor sunn eller eventuelt sykelig interessen er ;)

For å gjøre et lite eksperiment gikk jeg derfor inn og fant bildet "etter oppskriften", og nei: det avbilder ikke en hund... Meeeeen i hvilken sammenheng ble det tatt: ja dere gjettet rett, i HUNDESAMMENHENG SELVFØLGELIG!!

Her er bildet, med den konklusjon at sansyneligheten for at man møter på noe hunderelatert i livet mitt er temmelig stor. På dataen, i hjemmet, i fritiden, som samtaleemne, i drømme og som diskusjonstema!

Bildet er fra en retrieverjakt prøve i Østfold, Høsten 2006. Endene ble brukt som vannmarkeringer. Jeg var påmeldt til start, men grunnet syk hund bidro jeg heller som hjelpemannskap. Jeg satt i båten og ble ila dagen rimelig sliten i arma etter både kast og roing!

Dette fikk meg til å mimre litt. tenke tilbake på hvor artig vakreste Luni-lei og jeg hadde det under jakttreningene. Legger derfor ut et litte knippe assorterte bilder!

Konkurransetrening

Før jeg setter meg ned for å fullføre første mappeoppgave, "Hvordan legge til rette for blinde barns samlek i barnehagen", skal jeg starte dagen med å skrive noen linjer om på hvilken måte jeg skal bli en bedre, mer konkurranserettet trener.
Var på Fanny og Thomas sin teorikveld igår (konkurrensekurs) og måtte faktisk innse at jeg bryter med flere av deres punkter for hva som kjennetegner god trening fra dårlig trening.
Her er 3 aspekter ved treningen jeg har slurvet med, eller syndet mot.

1. God trening skal bestå blandt annet av belønningsfase og repetisjonsfase, INGEN "transportfase" der hunden får muligheten til å "bare være", gjøre sie egne ting eller rett og slett miste fokus.
For det første mister man mye av den energien belønningen nettopp har bygget opp og for det andre skaper man dårlige vaner. Det å planlegge overganger skal inkorporeres i planleggingen av treningen forøvrig!

2. Allerede fra valpen er liten bør man tenke utholdenhetstrening.

• Først i form av shaping, som trener opp både konsentrasjon og utholdenhet. Hunden blir dessuten godt kjent med det å fortsette å jobbe når det blir vanskelig og belønning uteblir.
• Utholdenhetstrening skal gjelde all trening. Kriteriet SKAL økes suksessivt når hunden mestrer forrige kriteriet.
• Allerede fra valpen/unghunden kan et fåtall øvelser sånn nogenlunde bra kan utholdenhetstreningen begynne. Gjør dette til en naturlig del av treningen! Lag små kjeder og belønn uforutsigbart.
• Unngå å alltid belønne på samme sted (dvs alltid etter innsitt i inkalling eller idet hunden støpper opp under innkalling med stå) så vil man unngå frustrasjonsatferd i like stor grad som om man knyttet stor forventning til visse punkter- og disse belønningene uteblir på konkurranse

3. Konkurransetreningen kan startes tidligere enn du tror.
Man behøver aldeles ikke ha ferdige øvelser eller lange atferdsrekker. Gjennom denne formen for trening skal vi skape hundens assosiasjoner til konkurransesammenheng, noe vi kan starte med når som helst- jo før jo bedre. Denne treningen inneholder flere momenter, blandt annet

• Overtren med forstyrrelser og utholdenhet. Dette vil si at vi ikke "bare" skal trene på det programmet inneholder, men også eventuelle forstyrrelser som kan dukke opp samtidig som vi gjør øvelsene "vanskeligere" på trening enn på start. På konkurranse skal oppgaven være lett for hunden. Eksempel på dette er feks fellesdekk. Kan hunden ligge i 3 minutter på trening, med forstyrrelser, vil 2 minutter ikke bli like vanskelig startdagen.
• Benytt muligheten når du er på nye steder til å trene!
• Husk at 1 belønning avslutter konkurransetreningen. Dvs har du belønnet må du ut av ringen og deretter starte på nytt.
• Tren på at konkurranseleder blir en hjelp, ikke forstyrrelse. Eksempler på dette kan være det å lære inn "Ja, jeg er klar" som et oppmerksomhetssignal, eller rett og slett skape en assosiasjon hos hunden om at disse "kommandantene" er ensbetydende med det å ha det artig.

Selv skal jeg ila dette kurset sette hovedfokus på, samt få hjelp til, disse tingene/ ferdighetene:

1. Få "ferdig" øvelsene Stå under marsj, Innkalling og dekk fra holdt. Jeg skal i tillegg til dette kunne gå fvf med helt greie vendinger. (Høyre, venstre og helt om)
2. Jeg skal bli flink til å planlegge overganger. Har tidligere hatt flust med transportetapper der Maximus ofte har gjort sin "egen greie", dette er det derimot slutt på.
3. Utholdenhetstreningen skal begynne!! Jeg SKAL gjøre det til en naturlig ting å ikke bare trene momenter, men også helhet. Jeg skal bli MYYYYE flinkere til å sette sammen små kjeder og ha det artig med å belønne mer "slumpmessig": ikke alltid etter endt øvelse, men også for eksempel i transportetapper mellom øvelsene.

OPPTUR!!

Pakket idag med meg alt treningsstærj , satte meg i bilen og dro avsted på Stovner hundeklubb sin fellestrening i plasthallen på Hellerudsletta.

Målsetningene var klare.
Oppfriskning av "collar-grab-game" fra burlekene, kontakttrening/tiggeatferd og hoppstå.
Jeg hadde bestemt meg for å bli i max 30 min, for å ha det fulle og hele fokus til tross for forstyrrende omgivelser, for deretter å gi meg på topp og med en tur i området.

Etter refleksjonene rundt negativ straff slo det meg at jeg faktisk IKKE har lagt ned arbeid for å skape verdi for å ta i halsbåndet den siste tiden. Vi har gjort dette endel tidligere, for å skape en god assosiasjon både til det at jeg "hiver" meg etter dette i en "krisesituasjon" eller bruker det som en liten "time-out". Maximus har derimot blitt skikkelig god på Doggie-zen, står bare og nistirrer for å vente på "værsegod" og nesten blitt litt vel "veloppdragen".
Og slik kan vi jo ikke ha det ;)
Jeg tenker meg flere situasjoner der jeg i fremtiden ønsker "motbevegelse" idet jeg tar ordentlig tak i halsbåndet og holder han tilbake, som feks opptak av apporten.
Dagens økt gikk strålende. Vi avsluttet med et par repetisjoner der han steilet framover for å komme seg avgårde. Det blir kanskje unødig å påpeke at drivet inn var både fint og flott!

Etter pause, der jeg fikk tittet litt på de andre ekvipasjene, var målet god tiggeatferd for deretter å strekke denne kontakten videre inn i litt FVF.
Hele årsaken til at jeg dro på denne treningen var det å få trent med andre hunder til stede, gi hunden flust med uttelling for å velge meg framfor de spennende firbente forstyrrelsene. Jeg trodde dette skulle bli en utfordring, men her har jeg tydeligvis undervurdert verdien av det å ha det artig med mor! Tvert om fikk jeg faktisk opplevelsen av at han kanskje var litt i heiteste laget! Må si jeg fikk meg en overraskelse her! Tror faktisk jeg etterhvert må ta tak i dette. Han paraderer avgårde, løfter beina høyt som en hest i passage, noe som får meg til å lure om jeg betinger litt VEL mye stress til øvelsen. Hva kommer til å skje idet jeg begynner å gå lengre strekker med flere vendinger og temposkifter, vil han "miste hodet"??

Etter nok en pause (flinke hunden lå i buret sitt og slappet av) tok vi en økt hopp-stå, på signal i bakovermarsj. Jeg hadde tenkt å øke til småjogg, men med heit hund, som egentlig ikke tenkte etter med bare "hoppet avsted" kom dette ikke på tale. Vi måtte gå tilbake til det å kun VENTE på signal framfor meg, noe som ikke var like lett men fungerte godt etter noen forsøk.
Jeg fikk meg hvertfall noen realt gode latteranfall, makan til merkverdig syn skal man lete lenge etter: ikke sprettball men spretthund ;)

Det som kanskje var det største oppturen idag var at det gikk opp for meg akkurat hvor mye vi HAR i boks! Jeg har den seneste tiden vært på kurs der de andre deltakerene som oftest har hatt eldre hunder og tenkt "herregud så mye det er som skal på plass". Det har til tider nesten føltes uovervinnelig, men så plutselig befinner man seg et godt stykke på veien.

• Leken er langt på vei slik jeg håpet den skulle bli. Han er glad i jaktlek, kamper godt,elsker å bli løpt etter, men avleverer selv etter en slik "jakt" leken i hånd.
• Vi har sitt, dekk og stå på signal. Han skiller klart på alle tre, også i bevegelse.
• Utgangsstillingen er på kommando og begynner å bli virkelig bra.
• Vi har burleker for å lette treningen vår.
• Vi har god kontakt.
• Fvf begynner virkelig å "formes". Vi har temposkifter, han er flink til å holde rett posisjon, og nå når vi etterhvert får på plass alle vendingene vil vi kunne begynne å sette dette sammen. Holdt`ene må jobbes videre med, men han har forstått poenget.
• Vi har et godt fundament å bygge videre på når det gjelder dekk/sitt -og- bli øvelser. Han har en frivillig flat-dekk, er flink til å holde posisjon og lar seg sjelden "lure" av forstyrrelser. (hvertfall ikke de vi har innført enn sålenge)

Det var to andre 8mnd gamle valper tilstede idag, og selv om man ikke skal sammenlikne seg med andre var nettopp disse noe av grunnen til at det gikk opp for meg akkurat hvor langt vi egentlig er kommet! I den kretsen jeg ofte trener er det flere MEGET dyktige hundetrenere, noe som kanskje gir et feil "sammenlikningsgrunnlag". Det blir nesten som å prøve å hoppe etter Virkola når man såvidt selv har hatt ski på beina. Valpene jeg så idag var trent av "vanlige dødlige", slik som meg selv, men med lokk-og-lur. De var fremdeles veldig hjelpeavhengig i det meste de gjorde. Maximus KAN SELV :)

Nå kan kan jeg nesten ikke vente på konkurranselydighets kurs, Kurs med Maria Hagstrøm og trenerutdannelsen. I disse finanskrise-tider er det vel min maniske interesse for hund som til syvende og sist vil kunne lede denne lille familien ut i uføre ;)

De spanska hundarna

Man får med seg mye rart når man sitter oppe på kvelden og ikke får sove. Se Uppdrag granskning sin dokumentar om "de spanske hundarna".
Den gjør et sterkt inntrykk. Jeg har også tidligere vært svært skeptisk til adopsjon av "gatehunder", etter å ha sett denne dokumentaren ble jeg sikker i min sak!
(ha litt tolmodighet og Vent ut reklame for Skavland etc, så begynner reportasjen)

Trening, klare- og økte kriterier

Møtte idag Anette og Maxitax sin søster Kahlo til en trening i tåka.
Jeg hadde et eneste stort mål med treningen, fokus på meg selv, lage og holde klare kriterier samt det å høyne disse dersom vi lå på for høy belønningsfrekvens.
Ikke fler belønninger for "gode forsøk" eller nesten korrekte utførelser fra hunden sin side.
Jeg har de siste dagene innsett at jeg har drevet et nærmest "snillistisk" belønningsregime. Jeg har satt altfor diffuse kriterier, ikke økt kriteriene raskt nok, belønnet altfor mye- ikke strokket strikken og latt Maxi få lære av sine feil, noe som til syvende og sist har gått ut over kvaliteten på treningen.
De siste dagene har jeg derimot gjort store forandringen, holdt fokus på meg selv, på planleggingen og gjennomføringen av treningsøktene, noe som har gitt store resultater.

I utgangsstillingen opplevde jeg idag, på to stk 3inutters økter, større fremgang enn vi har hatt de seneste 2 ukene!! Maxi har vært veeldig usikker på posisjon, mest sansynlig grunnet uklare kriterier, men ila de to små øktene idag med klare kriterier fant han denne med ro og selvsikkerhet!!
Vi startet med en økt på klossen der han først ble klikket kun for det å havne i riktig posisjon, nærmest i bevegelse. Etter noen belønninger for dette samt en liten lekepause måtte han selv aktivt finne den posisjonen han tidligere i økten var blitt klikket for. Kiteriet ble deretter raskt høynet til det å måtte stå og holde denne posisjonen noen få sekunder før belønning.
Etter en tenkepause prøvde vi oss uten kloss, og etter litt prøving og feiling gikk det opp et lite lys for Maximus. Han kunne etter 3 minutter uten kloss både finne, samt holde posisjonen i 3 sekunder før belønning.
Jommen sa jeg smør, makan til effektiv læring når han FÅR LOV til å feile og tenke seg om!!
Jeg har tidligere trodd jeg la opp til en jevn og god økning av kriteriene, men ser nå jeg har gjort det ALTFOR lett og ikke turt å utfordre den vesle valpen min nok!

Vi hadde en økt med hoppstå, også her med et klare kriterier.
Jeg ønsker ikke "kengeruhopp" i bevegelse og hadde derfor først en økt med å kun belønne de som likner det målbildet jeg har i hodet; litt mindre men fremdeles entusiastiske og energiske
hopp med god landing. Ved 80% riktig utførelse ble kriteriet økt til å bli stående i posisjon mens jeg gikk videre bakover. På slutten av økten var vi kommet så langt at jeg faktisk kunne gå 4-5 meter etter landingen uten at maximus beveget seg av flekken, men stod som en påle!

Vi trente i tillegg FVF, høyrevendinger og selvfølgelig burleker da dette nå alltid er med på trening.

Som en tidligere "lokk og lur" trener har de siste dagene innebært enorm læring for egen del. Èn ting er hva man kan i teorien og TROR man utfører i praksis, hva man faktisk gjør når man står der i en treningssituasjon tror jeg derimot også handler mye om egen tidligere erfaring, innarbeidede mønstre det er vanskelig å bli kvitt og nærmest overtroisk atferd.
Det å la hunden selv få lære av sine feil er en nærmest ikke eksisterende tankegang innen lokking og luring, noe som uten tvil har sittet bedre i enn det jeg trodde.
Tydeligvis er det ikke like lett å kvitte seg med godt innarbeidede mønstre, til tross for at man gjør en real innsats og tror man langt på vei har klart dette.
kanskje jeg har innehatt en overtroisk redsel for det å "gå for fort fram" når jeg i realiteten faktisk har gjort det for enkelt for hunden??

Jaja, uansett har de siste dagene ført til en autentisk læring for egen del.
Jeg har nå ikke bare lest teorien men fått erfart i praksis hvordan læringskurven og progresjonen kan hindres av uklare kriterier samt en fører som ikke tør gi hunden ansvar for "egen læring" når man står i et veiskille. Jeg har tenkt at "dette ble for vanskelig" når hunden rett og slett bare trengte litt tid på å finne ut av hva som ga belønning!!
IS I MAGEN, TØR Å UTFORDRE HUNDEN SAMT LA DEN FEILE og TRO PÅ AT EGEN KRITERIEPLAN HOLDER MÅL må være mine nye mantraer!

Bilder fra "nyttårsferien" i Kongsberg

Et rop om hjelp... ;)

Igjen har jeg fått meg en a-ha opplevelse.
Jeg trodde jeg hadde en repetisjonsklok hund, at hunden kan å gjenta samme atferd den nettopp har fått belønning for.
Meeen: etter å ha tatt tak i noe jeg føler er for trege sitt´er har de faktiske forhold gått opp for meg.

Planen var å gå tilbale til de frivillige sitt´ene, kun belønne de raskeste og belønne disse med høyintensitets belønninger, samt etterhvert få flyt på disse før vi introduserte signalet på nytt.
Det jeg derimot opplevde var at Maximus gjentar sålenge forsterkningen er kontinuerlig, men med en gang belønning uteblir (dvs en treg sitt jeg ikke vil belønne) prøver han en annen atferd han håper å få uttelling for. Når han IKKE får dette blir han først frustrert (gjør ALLE andre øvelser enn den belønningen uteble for), det kommer lyd, før han blir usikker, noe som hvertfall ikke gir noe raskere nedsitt!! (snarere det motsatte)

Haha, det er virkelig rart med det. Har hatt flere opplevelser den siste tiden som har understreket brister jeg ikke trodde vi hadde.
Jaja, da er det vel bare å gå tilbake til basics også her. Før jeg i det hele tatt får tatt tak i hurtigheten på sitt´ene må han få erfaringer på det å gjenta samme atferd selv om belønninger uteblir.
Jeg tenker meg korte økter med høy belønningsfrekvens der jeg kutter ut belønning for et par av sittene for så å belønne igjen.
Jeg tenker meg at jeg må kunne se en sikkerhet hos hunden på at samme øvelse gjelder, og dermed også en intensitetsøkning på DENNE øvelsen når flere belønninger uteblir, før jeg kan sette dette inn i en "skikkelig" treningsøkt med fokus på sittenes hurtighet.
Høres dette greit ut eller er jeg helt på vidda??

Tips mottas med takk!!

Slurv...

Under dagens trening satt smilet løst, flink Wowe!
Han slappet av i buret sitt mellom øktene, fant dette selv på lengre avstand og valgte buret til tross for relativt store forstyrrelser utenfor.

Han var konsentrert og fin, lekte godt og valgte trening med meg selv med andre "spennende" hunder tilstede. Valper og tisper tilstede pleier å øke vanskelighetsgraden betraktelig, men ikke idag. Maximus virket rett og slett ikke særlig affisert. Han kunne løpe løs og kose seg med "vunnet" leke, var opptatt av VÅR lek, løp direkte inn i buret samt rett ut til meg igjen uten å oppsøke de andre hundene. Dette er i stor kontrast til bare for noen uker siden, da hadde dette vært nærmest utenkelig!

Ved siden av burlekene hadde vi en god økt med "hoppstå" der jeg testet reaksjon på signal, noe jeg så absolutt fikk! Jeg la på signal idet han stod med kontakt for ny treningsøkt, tenkepausen var minimal før han reagerte med korrekt atferd. Tipper tiden er kommet for å slenge inn en sitt- eller dekk innimellom!

Heldigvis har det gått et lys eller to opp for hunden når det gjelder stimuluskontroll.
De første atferdene vi satt på signal slet vi MYE med. Han "ruset avsted", repetert til tusen og giret seg selv opp voldsomt uten å "få med seg" hodet i svingene.
Nå virker det enkelt og greit som om han tenker mer og stresser mindre, får med seg det faktum at et signal legges på samt venter på dette! Deilig at han virker å ha en begynnende forståelse av konseptet!

Idag ble det derimot temmelig klart at jeg har slurvet FRYKTELIG med utgangsstillingen. Maximus har rett og slett ikke SNØRING på hvor han skal befinne seg, hvilken posisjon han skal velge. Da klossen ble tatt fram var det ikke lenger noen tvil. Han fortsetter bakdelsforflyttningene til han ikke kommer lenger, bumper intil meg og blir veldig frustrert over den manglende forståelsen..
Er egentlig ganske litt irritert over meg selv. Jeg har tydeligvis gått for fort fram, snudd det blinde øyet til og ikke sett "status quo". Burde funnet fram klossen mye tidligere og spart oss dette "bryderiet" men men... bedre sent enn aldri!

Ellers må det jobbes mer med det å holde kontakt etter endt belønning i FVF.
Det rare idag var det faktum at han IKKE stirrer bort på de andre hundene eller andre som trener, men rett ut i løse luften, ut i intet. Jeg kan da ikke ha LÆRT han dette??
Vel, uansett fikk jeg idag en anelse om at jeg trente på dette litt i seneste laget. Dette burde gjøres som treningens første øvelse, ikke den siste når hodet begynner å bli slitent og magen begynner å bli mett.
Planen framover er å prioritere denne øvelsen som "turøvelse" en stund framover, på forskjellige steder med varierende forstyrrelser, mens han er som kvikkest og raskest, klar i hodet, sulten i magen og kanakas etter det å leke!

Alt i alt hadde vi en kjempefin trening ute i det deilige været.. men en ungutt jeg tror begynner å komme ut av den første pubertetståka!
Nå ligger vi her på sofaen, godt fornøyde begge to! :)

Inn i det nye året

Da er vi hjemme igjen fra en begivenhetsrik nyttårsfeiring i Kongsberg.
Ferien har vært flust av nye inntrykk for Maximus.
Han har igjen hilst på pusen til mor som er uendelig spennende. Det å holde besinnelsen, ikke bjeffe og dermed få lov til å omgås denne lille rare pelsen, har vært vanskelig men gikk seg til etterhvert. Det å være konsekvent med å ta han BORT fra pus når han bjeffer tar tid, men det gir resultater!
3 juledag ble feiret med Asles mor (min mors samboer) tilstede og han fikk gjennom dette sitt første møte et 90år gammelt menneske. Han syntes nok denne tobeinte beveget seg litt rart men ville FRYKTELIG gjerne hoppe opp og hilse, noe som måtte avvegres da benskjørhet neppe tåler en 38kg tung Riesen full av glede. Dette var ikke lett, hadde han fått lov til å hilse hadde han nok kvittet seg med denne ENORME interessen rimelig raskt, men med hensyn til "den eldre", uten særlig interesse for hund, måtte han desverre innfinne seg i å ligge i nærheten og heller få flust med uttelling for dette.
Han har vært på skitur og funnet ut at det å trekke er livet! Vi hadde planlagt en 3km skitur der han skulle få løpe mye løs, men med hensyn til de andre i sporet måtte han holdes endel i bånd. Turen ble betydlig kortere enn vi hadde planlagt da Maxi insisterte på å trekke som om han hadde djevelen hakk i hel.
Selve nyttårsaften gikk strålende, akkurat slik vi hadde drømt om. Det knatret og smalt i raketter utendørs, Maximus tok derimot dette med knusende ro, fullførte først et godbitsøk for så å legge seg ned for å ta en liten blund etter alle de nye inntrykkene.
Alt i alt har vi hatt en kjempe fin tur. Maxi roet seg etterhvert betraltelig, var kjempe flink gutt, og fant ut at han kunne ta livet med ro også i Kongsberg, til tross for mange mennesker tilstede og det faktum at det hele tiden skjedde noe en kunne sjekke ut og "hjelpe til" med ;)
Jeg fikk tatt noen fine bilder med mammas speilrefleks og venter spendt på å få tilsendt disse på mail. Legger selvfølgelig ut idet de er mottatt.

Vel hjemme igjen har vi tatt opp lydighetstreningen igjen.
Vi har trent signalkontroll på "stå" i stua samt vært nede i middelalderparken for å trene på det å holde fokus, til tross for forstyrrelser, mellom belønning og ny repetisjon.
Det fungerte utmerket å leke inn dette, leke litt- "slipp"- og deretter leke på nytt når han klarte å holde fokus og kontakt. Dersom han feilet ble han geleidet vekk fra det han fokuserte på/ble forstyrret av, før vi tok en kjedelig liten pause og deretter prøvde på nytt.
Leken ble de første repetisjonene holdt synlig, deretter ble den holdt bak rykken før vi avsluttet med å legge den i lommen igjen før ny lekeøkt.

Mens vi var i kongsberg har vi lekt endel, trent på "ta den", "takk" samt det å ta godbit for deretter å leke igjen noe som virkelig har gitt resultater. Jeg gleder meg enormt over å idag ha en hund som vil jobbe for godbiter og virkelig hiver seg ut i intens lek under lekepausene.

Jeg har sett at flere bloggere har listet opp mål for det nye året, noe jeg føler jeg skal være litt forsiktig med. Selvsagt har vi mål, men det nye året vil også preges av mye annet enn hund.
Jeg har 3 mappeoppgaver som skal leveres innen Mars, bachelor oppgave som skal leveres innen Mai og deretter blir det jobbsøkning og ut i ny jobb!
Jeg gleder meg derimot til Klickerklok sin trenerutdannelse og har som realistisk mål å få opprykk til klII lydighet samt starte klasse D spor innen året er slutt.
Vi vil på denne måten ha noe å jobbe fram imot, men ikke ta vann over hodet.

ØNSKER ALLE ET GODT NYTT ÅR!