Målsetningene var klare.
Oppfriskning av "collar-grab-game" fra burlekene, kontakttrening/tiggeatferd og hoppstå.
Jeg hadde bestemt meg for å bli i max 30 min, for å ha det fulle og hele fokus til tross for forstyrrende omgivelser, for deretter å gi meg på topp og med en tur i området.
Etter refleksjonene rundt negativ straff slo det meg at jeg faktisk IKKE har lagt ned arbeid for å skape verdi for å ta i halsbåndet den siste tiden. Vi har gjort dette endel tidligere, for å skape en god assosiasjon både til det at jeg "hiver" meg etter dette i en "krisesituasjon" eller bruker det som en liten "time-out". Maximus har derimot blitt skikkelig god på Doggie-zen, står bare og nistirrer for å vente på "værsegod" og nesten blitt litt vel "veloppdragen".
Og slik kan vi jo ikke ha det ;)
Jeg tenker meg flere situasjoner der jeg i fremtiden ønsker "motbevegelse" idet jeg tar ordentlig tak i halsbåndet og holder han tilbake, som feks opptak av apporten.
Dagens økt gikk strålende. Vi avsluttet med et par repetisjoner der han steilet framover for å komme seg avgårde. Det blir kanskje unødig å påpeke at drivet inn var både fint og flott!
Etter pause, der jeg fikk tittet litt på de andre ekvipasjene, var målet god tiggeatferd for deretter å strekke denne kontakten videre inn i litt FVF.
Hele årsaken til at jeg dro på denne treningen var det å få trent med andre hunder til stede, gi hunden flust med uttelling for å velge meg framfor de spennende firbente forstyrrelsene. Jeg trodde dette skulle bli en utfordring, men her har jeg tydeligvis undervurdert verdien av det å ha det artig med mor! Tvert om fikk jeg faktisk opplevelsen av at han kanskje var litt i heiteste laget! Må si jeg fikk meg en overraskelse her! Tror faktisk jeg etterhvert må ta tak i dette. Han paraderer avgårde, løfter beina høyt som en hest i passage, noe som får meg til å lure om jeg betinger litt VEL mye stress til øvelsen. Hva kommer til å skje idet jeg begynner å gå lengre strekker med flere vendinger og temposkifter, vil han "miste hodet"??
Etter nok en pause (flinke hunden lå i buret sitt og slappet av) tok vi en økt hopp-stå, på signal i bakovermarsj. Jeg hadde tenkt å øke til småjogg, men med heit hund, som egentlig ikke tenkte etter med bare "hoppet avsted" kom dette ikke på tale. Vi måtte gå tilbake til det å kun VENTE på signal framfor meg, noe som ikke var like lett men fungerte godt etter noen forsøk.
Jeg fikk meg hvertfall noen realt gode latteranfall, makan til merkverdig syn skal man lete lenge etter: ikke sprettball men spretthund ;)
Det som kanskje var det største oppturen idag var at det gikk opp for meg akkurat hvor mye vi HAR i boks! Jeg har den seneste tiden vært på kurs der de andre deltakerene som oftest har hatt eldre hunder og tenkt "herregud så mye det er som skal på plass". Det har til tider nesten føltes uovervinnelig, men så plutselig befinner man seg et godt stykke på veien.
- Leken er langt på vei slik jeg håpet den skulle bli. Han er glad i jaktlek, kamper godt,elsker å bli løpt etter, men avleverer selv etter en slik "jakt" leken i hånd.
- Vi har sitt, dekk og stå på signal. Han skiller klart på alle tre, også i bevegelse.
- Utgangsstillingen er på kommando og begynner å bli virkelig bra.
- Vi har burleker for å lette treningen vår.
- Vi har god kontakt.
- Fvf begynner virkelig å "formes". Vi har temposkifter, han er flink til å holde rett posisjon, og nå når vi etterhvert får på plass alle vendingene vil vi kunne begynne å sette dette sammen. Holdt`ene må jobbes videre med, men han har forstått poenget.
- Vi har et godt fundament å bygge videre på når det gjelder dekk/sitt -og- bli øvelser. Han har en frivillig flat-dekk, er flink til å holde posisjon og lar seg sjelden "lure" av forstyrrelser. (hvertfall ikke de vi har innført enn sålenge)
Det var to andre 8mnd gamle valper tilstede idag, og selv om man ikke skal sammenlikne seg med andre var nettopp disse noe av grunnen til at det gikk opp for meg akkurat hvor langt vi egentlig er kommet! I den kretsen jeg ofte trener er det flere MEGET dyktige hundetrenere, noe som kanskje gir et feil "sammenlikningsgrunnlag". Det blir nesten som å prøve å hoppe etter Virkola når man såvidt selv har hatt ski på beina. Valpene jeg så idag var trent av "vanlige dødlige", slik som meg selv, men med lokk-og-lur. De var fremdeles veldig hjelpeavhengig i det meste de gjorde. Maximus KAN SELV :)
Nå kan kan jeg nesten ikke vente på konkurranselydighets kurs, Kurs med Maria Hagstrøm og trenerutdannelsen. I disse finanskrise-tider er det vel min maniske interesse for hund som til syvende og sist vil kunne lede denne lille familien ut i uføre ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar