Slurv...

Under dagens trening satt smilet løst, flink Wowe!
Han slappet av i buret sitt mellom øktene, fant dette selv på lengre avstand og valgte buret til tross for relativt store forstyrrelser utenfor.

Han var konsentrert og fin, lekte godt og valgte trening med meg selv med andre "spennende" hunder tilstede. Valper og tisper tilstede pleier å øke vanskelighetsgraden betraktelig, men ikke idag. Maximus virket rett og slett ikke særlig affisert. Han kunne løpe løs og kose seg med "vunnet" leke, var opptatt av VÅR lek, løp direkte inn i buret samt rett ut til meg igjen uten å oppsøke de andre hundene. Dette er i stor kontrast til bare for noen uker siden, da hadde dette vært nærmest utenkelig!

Ved siden av burlekene hadde vi en god økt med "hoppstå" der jeg testet reaksjon på signal, noe jeg så absolutt fikk! Jeg la på signal idet han stod med kontakt for ny treningsøkt, tenkepausen var minimal før han reagerte med korrekt atferd. Tipper tiden er kommet for å slenge inn en sitt- eller dekk innimellom!

Heldigvis har det gått et lys eller to opp for hunden når det gjelder stimuluskontroll.
De første atferdene vi satt på signal slet vi MYE med. Han "ruset avsted", repetert til tusen og giret seg selv opp voldsomt uten å "få med seg" hodet i svingene.
Nå virker det enkelt og greit som om han tenker mer og stresser mindre, får med seg det faktum at et signal legges på samt venter på dette! Deilig at han virker å ha en begynnende forståelse av konseptet!

Idag ble det derimot temmelig klart at jeg har slurvet FRYKTELIG med utgangsstillingen. Maximus har rett og slett ikke SNØRING på hvor han skal befinne seg, hvilken posisjon han skal velge. Da klossen ble tatt fram var det ikke lenger noen tvil. Han fortsetter bakdelsforflyttningene til han ikke kommer lenger, bumper intil meg og blir veldig frustrert over den manglende forståelsen..
Er egentlig ganske litt irritert over meg selv. Jeg har tydeligvis gått for fort fram, snudd det blinde øyet til og ikke sett "status quo". Burde funnet fram klossen mye tidligere og spart oss dette "bryderiet" men men... bedre sent enn aldri!

Ellers må det jobbes mer med det å holde kontakt etter endt belønning i FVF.
Det rare idag var det faktum at han IKKE stirrer bort på de andre hundene eller andre som trener, men rett ut i løse luften, ut i intet. Jeg kan da ikke ha LÆRT han dette??
Vel, uansett fikk jeg idag en anelse om at jeg trente på dette litt i seneste laget. Dette burde gjøres som treningens første øvelse, ikke den siste når hodet begynner å bli slitent og magen begynner å bli mett.
Planen framover er å prioritere denne øvelsen som "turøvelse" en stund framover, på forskjellige steder med varierende forstyrrelser, mens han er som kvikkest og raskest, klar i hodet, sulten i magen og kanakas etter det å leke!

Alt i alt hadde vi en kjempefin trening ute i det deilige været.. men en ungutt jeg tror begynner å komme ut av den første pubertetståka!
Nå ligger vi her på sofaen, godt fornøyde begge to! :)