Trening, klare- og økte kriterier

Møtte idag Anette og Maxitax sin søster Kahlo til en trening i tåka.
Jeg hadde et eneste stort mål med treningen, fokus på meg selv, lage og holde klare kriterier samt det å høyne disse dersom vi lå på for høy belønningsfrekvens.
Ikke fler belønninger for "gode forsøk" eller nesten korrekte utførelser fra hunden sin side.
Jeg har de siste dagene innsett at jeg har drevet et nærmest "snillistisk" belønningsregime. Jeg har satt altfor diffuse kriterier, ikke økt kriteriene raskt nok, belønnet altfor mye- ikke strokket strikken og latt Maxi få lære av sine feil, noe som til syvende og sist har gått ut over kvaliteten på treningen.
De siste dagene har jeg derimot gjort store forandringen, holdt fokus på meg selv, på planleggingen og gjennomføringen av treningsøktene, noe som har gitt store resultater.

I utgangsstillingen opplevde jeg idag, på to stk 3inutters økter, større fremgang enn vi har hatt de seneste 2 ukene!! Maxi har vært veeldig usikker på posisjon, mest sansynlig grunnet uklare kriterier, men ila de to små øktene idag med klare kriterier fant han denne med ro og selvsikkerhet!!
Vi startet med en økt på klossen der han først ble klikket kun for det å havne i riktig posisjon, nærmest i bevegelse. Etter noen belønninger for dette samt en liten lekepause måtte han selv aktivt finne den posisjonen han tidligere i økten var blitt klikket for. Kiteriet ble deretter raskt høynet til det å måtte stå og holde denne posisjonen noen få sekunder før belønning.
Etter en tenkepause prøvde vi oss uten kloss, og etter litt prøving og feiling gikk det opp et lite lys for Maximus. Han kunne etter 3 minutter uten kloss både finne, samt holde posisjonen i 3 sekunder før belønning.
Jommen sa jeg smør, makan til effektiv læring når han FÅR LOV til å feile og tenke seg om!!
Jeg har tidligere trodd jeg la opp til en jevn og god økning av kriteriene, men ser nå jeg har gjort det ALTFOR lett og ikke turt å utfordre den vesle valpen min nok!

Vi hadde en økt med hoppstå, også her med et klare kriterier.
Jeg ønsker ikke "kengeruhopp" i bevegelse og hadde derfor først en økt med å kun belønne de som likner det målbildet jeg har i hodet; litt mindre men fremdeles entusiastiske og energiske
hopp med god landing. Ved 80% riktig utførelse ble kriteriet økt til å bli stående i posisjon mens jeg gikk videre bakover. På slutten av økten var vi kommet så langt at jeg faktisk kunne gå 4-5 meter etter landingen uten at maximus beveget seg av flekken, men stod som en påle!

Vi trente i tillegg FVF, høyrevendinger og selvfølgelig burleker da dette nå alltid er med på trening.

Som en tidligere "lokk og lur" trener har de siste dagene innebært enorm læring for egen del. Èn ting er hva man kan i teorien og TROR man utfører i praksis, hva man faktisk gjør når man står der i en treningssituasjon tror jeg derimot også handler mye om egen tidligere erfaring, innarbeidede mønstre det er vanskelig å bli kvitt og nærmest overtroisk atferd.
Det å la hunden selv få lære av sine feil er en nærmest ikke eksisterende tankegang innen lokking og luring, noe som uten tvil har sittet bedre i enn det jeg trodde.
Tydeligvis er det ikke like lett å kvitte seg med godt innarbeidede mønstre, til tross for at man gjør en real innsats og tror man langt på vei har klart dette.
kanskje jeg har innehatt en overtroisk redsel for det å "gå for fort fram" når jeg i realiteten faktisk har gjort det for enkelt for hunden??

Jaja, uansett har de siste dagene ført til en autentisk læring for egen del.
Jeg har nå ikke bare lest teorien men fått erfart i praksis hvordan læringskurven og progresjonen kan hindres av uklare kriterier samt en fører som ikke tør gi hunden ansvar for "egen læring" når man står i et veiskille. Jeg har tenkt at "dette ble for vanskelig" når hunden rett og slett bare trengte litt tid på å finne ut av hva som ga belønning!!
IS I MAGEN, TØR Å UTFORDRE HUNDEN SAMT LA DEN FEILE og TRO PÅ AT EGEN KRITERIEPLAN HOLDER MÅL må være mine nye mantraer!