Spor... framskritt!!

Hvilken lykke å endelig gjøre et stort hopp framover i sportreningen!!

Jeg tror jeg har gjort mange "mindre feil" i sportreningen med Maximus, som tilsammen har blitt til et stort problem: ALTFOR mye fart, intensitet og slurv i sporet.

Jeg begynte å gå spor med Maximus da han bare var en liten valp. Det som slår meg i ettertid er at det er fryktelig vanskelig å beregne intensitet, fart og trekk i lina, på en så liten krabat. Jeg tipper jeg har feilberegnet hva som virket å være et godt tempo og hva som kjennes som et lett drag hos valpen.
Jeg er idag ikke i tvil om at han har fått fortsette i altfor høy intensitet, jeg har bare ikke merket det da det på dette stadiet ikke innebar problemer for meg som gikk bak. Det var jo bare en liten valp, som jeg sikkert kun syntes var søt idet han la avgårde i sporlina ;)
Først når han ble større fikk jeg STORE problemer med å holde følge, han regelrett DRO meg gjennom skauen... på slep.

I tillegg til dette har jeg ventet altfor lenge med å innføre gjenstander i sporet. Jeg har knotet altfor lenge med å få ned intensiteten, blandt annet gjennom

• legge lengre og eldre spor- noe som fungerte en liten stund. Helt til dette ikke krevde like mye konsentrasjon som tidligere
• legge godbitspor- noe som SLETT ikke fungerte tross innbitte forsøk over lengre tid. Her prøvde vi både å få han over i "godbitmodus", gjøre han fysisk mer sliten før sporgangen (men måte på hvor mange mil en skal sykle før hunden er klar ;) osv osv

Meen... til tross for at "oppskrifter" ble fulgt til punkt og prikke hadde sporet i seg selv, og enden han var så vandt til å få (vom og hundemat) gjort det svært vanskelig å skape verdi for NOE ANNET i sporet.

Vel, denne våren startet jeg å legge MYE arbeid ned i det å skape verdi for pinner. Vi gikk ikke et eneste spor men jobbet intensivt med pinneplukking i alle andre tenkelige situasjoner.
Først nå, etter mnd med pinnearbeid, har vi begynt sporingen igjen. Denne gangen uten sluttbelønning, kun belønning for markering på pinnene underveis i sporet.

Og HVILKEN FORSKJELL det har blitt!! :)

Endelig føler jeg vi er kommet skikkelig igang. At vi jobber i et godt tempo, fremdeles med iver og intensitet... men nå i et slikt tempo at jeg kan skritte trygt bak uten å bli revet over ende. Og i tillegg til dette er det en helt annen konsentrasjon underveis i sporet! Maxi "flyr" ikke avgårde etter enden- det eneste som tidligere virkelig betydde noe- men jobber godt gjennom hele sporet for å finne pinner:)

Gud nå håper jeg denne trenden fortsetter!

Etter denne opplevelsen med Maximus har jeg bestemt meg for å gjøre det litt anderledes med valpen. Jeg vil starte i andre enden, skape MASSER av verdi for pinnene FØR jeg introduserer sporet. Og når sporet først introduseres skal det ligge en PINNE i enden. "Pinnefunn=belønning"!!

hahaha... jeg syntes dette var en strålende ide, nå lurer jeg bare på hvordan det vil fungere i praksis. Gleder meg til å utforske en litt ny tilnærming ;)

På sporet

Endelig er jeg på sporet av hvordan på best mulig måte legge opp til "riktig sporatferd"!
Helt siden maximus var liten valp har vi kost oss med spor, målet er tross alt å etterhvert starte bruks.

I startgropa gikk det strålende, den vesle valpen vraltet seg rolig og fredelig, konsentrert og nøyaktig gjennom sporet. Etterhvert som hunden ble større og forståelsen samt iveren økte møtte JEG derimot på utfordringer. Hunden syntes tydeligvis dette var enormt stor stas og ruset avsted i sporet med meg på slep.
Jeg trenger kanskje ikke å si sporgangen ble mer unøyaktig, han prøvde seg etterhvert på "shortcuts" og fikk rett og slett altfor mange løsninger på sporatferd jeg ikke ønsket!

Sist høst gikk vi derfor over på godbitspor, der tanken var å få farten og nesa ned.
Jeg ønsket å både klassisk samt operant betinge sporatferden, få belønnet MYE riktig atferd gjennom det å benytte meg av pølsebiter i hvert fotefar. Mer nøyaktig timing på riktig sporatferd finnes neimen ikke!
Problemet var derimot at dette ikke fungerte slik jeg hadde tenkt.
Det måtte tas ibruk en rekke midler for å i det hele tatt få bikkja til å ta godbitene, og til syvende og sist syntes jeg prosedyrene FØR sporet tok mer tid og engasjement enn selve sporgåingen. Det ble så mye "MIKK MAKK", og tanken slo meg at det MÅTTE da finnes bedre måter å gjennomføre dette på!
Da det etterhvert i tillegg så ut til å gå inflasjon i godbitene ga jeg opp og tok tenkepause til snøen smeltet.

To ganger har jeg vært ute denne våren, med ny innfallsvinkel og nytt pågangsmot.
Endelig syntes jeg faktisk å ha funnet "oppskriften" for MEG og MIN hund!
Det kommer selvsagt ikke som noen overraskelse, men alderen på sporet kombinert med hund som har rast fra seg det værste krutter syntes å løse de aller fleste av våre utfordringer.
Hvorfor gjøre det vanskelig når det kan være så enkelt??
Jeg bruker fortsatt godbiter, men etappevis eller i depoer underveis der vanskelighetsgraden tilsier at jeg ønsker å belønne spesielt. (feks i terrengskifte, vinkler etc) Disse skal derimot raskt byttes ut til pinner!

Igår gikk jeg bak i lina med et glis som ville skremt vannet av de fleste :)
Hunden fikk rase fra seg i vill lek med andre hunder før vi satte avgårde.
Sporene var i overkant av 1t gamle, 150m lange. Hunden var nydelig konsentrert, rolig og fin, noe som gjorde at jeg faktisk kunne gå å konsentrere meg om å lese hunden bak i lina!

Nå gleder jeg meg til å virkelig sette igang med sporsesongen! :)
Man kan lese artikler opp og ned, bøker fra perm til perm, men ingen ting er som å prøve seg fram litt selv. For egen del lærer jeg mye mye mer av prøving og feiling enn det å slavisk følge andres oppskrifter!

Godbitspor

Jeg må skifte taktikk!
Etter kun få repetisjoner med for høy fart, løsninger på det å virre i sopret og overvær tror nå Maxi at han har skjønt det- Det er da ingen grunn til å være så spornøye, han finner jo uansett!
Jeg kunne selvsagt bare gjøre det vanskeligere, men etter å ha lest Morten sin blogg, om at dette egentlig bare er å unngå problemet, har jeg nå tatt fatt i megselv.

Jeg har gått inn i tenkeboksen, og funnet ut at den ENESTE grunnen til at jeg fortsatt skulle kjørt spontanspor er rett og slett manglende erfaring med noe annet.
Hva er det derimot jeg ønsker å lære hunden min?

• Jeg ønsker å lære den å bruke nesen aktivt
• Jeg ønsker at den skal gå med lav nese, i mine fotefar (nøyaktighet)
• Jeg ønsker en rolig og konsentrert sporgang

Ved å benytte meg av godbitspor håper jeg å kunne rette opp sporatferden før jeg har rukket å forsterke altfor mye gal atferd. For det første blir timingen av belønningen bedre, belønningsplasseringen blir ideell og forhåpentligvis klarer vi å gjøre noe med stressnivået/ sinnsstemningen Maxi allerede forbinder med sopret. Han HAR giret seg opp mer og mer i det siste bare sporlina kommer fram.

Se Morten sin blogg om Godbitspor og stressnivå, samt innlegg om Godbiter i sporet, her finnes en meget god og utfyllende forklaring!

Planen for sporene ut denne sesongen ser slik ut:
(Plutselig håper jeg på en myyye lengre sesong uten snø!!)

• Legge korte spor på 20-50meter til å begynne med, med godbiter i hvert eneste fotefar. Hvis han stabilt plukker alle godbiter etter 8 uker vil jeg gradvis begynne å øke lengden på sporene. Jeg vil jobbe meg opp på 200meter med godbit i hvert fotefar før jeg kutter ned på godbitene.
• Jeg vil fokusere på å gå korte spor i forskjellig type terreng og med kryssende spor. Dette for å ikke jobbe "statisk" under disse ukene. Jeg vil benytte anledningen til å gjøre hunden mest mulig sikker på øvelsen, generalisere og gi han ex.antall arfaringer på å holde seg i sporet. Han vil hele veien bli strategisk belønnet for de riktige valgene.
• Jeg vil ta forhåndsregler slik at hunden er rolig i sporet. Trene litt lydighet eller/og gå en tur før vi går igang med sporet. I tillegg til dette vil jeg sette på hunden sele samt ha lina synlig når vi trener lydighet i forkant.
• Jeg vil de første gangene forsikre meg om at Maxi er i "godbitmodus", det er ingen vits med godbiter i sporet dersom han er for gira til å ta disse. Jeg skal ta den tiden vi trenger for at han får roet seg, eventuelt kjørt noen godbitsøk slik at stressnivået minimeres.
• Jeg skal holde igjen lina dersom han går over godbiter eller går utenfor sporet. Da jeg ønsker å belønne riktig atferd slipper jeg han kun framover dersom han går med lav nese og spiser godbiten i hvert forefar.

Ja, da gleder jeg meg til å gå igang. Vi vil uten tvil, både hund og eier, lære noe nytt! Håper virkelig vi får noen skikkelig gode sporøkter for sesongen er over for denne gang!

Spor

Spor på fuktig gress
100meter langt, Liggetid 40 min, en naturlig vinkel (ikke 90grader), mye vind, noe forstyrrelser. (en hund som kom på tur forbi oss)

Jeg gikk sporet før det hadde gått en time da det var mye vind. Fertbildet ble derfor anderledes enn det han har møtt tidligere og da jeg gikk opp på lengden ville jeg ikke øke to vanskelighetsgrader samtidig.

Max slo godt på sporet og holdt seg meget godt i sporgata når vi hadde vinden i ryggen.
Han jobbet rolig og konsentrert men har så absolutt suget etter slutten.
Tok vinkelen meget godt og til tross for vind fra siden holder han seg konstant kun ca 40cm til siden (i vindretning) for sporet. Det var helt klart at han gikk der det var mest fert.
Han jobbet som en støvsuger langs bakken og søker overhodet ikke overværsløsning. Slår inn på primærspor ved sporslutt.

Jeg er veldig godt fornøyd med sporøkten. Fikk tak i både konsentrert arbeid og korrekt sporatferd. At han i tillegg ikke søkte lenger ut fra sporet når vi har vinden i siden syntes jeg er godt gjort. Det er første gang han møter denne typen vanskelighet.

REFLEKSJON:
Fortsette å gradvis øke lengden på sporene. Ønsker at han skal kunne "sette seg" ordentlig på sporet før jeg innfører utfordringer eller andre vanskelighetsgrader.
Fokusområde er å fremdeles fortsette å gi han mange erfaringer på korrekt sporatferd- mange løsninger på det å konsentrert følge ferten i sporgata. Unngå mye sidevind enn sålenge, hvertfall ikke inn mot sporslutt.

2 stk spor

Vi har gått to stk spor idag, men strålende resultat.
Dette ble imotsetning til igår GOD læring!
Hunden ligger lykkelig i sengen sin og sover og jeg..... jeg skal hvert øyeblikk sette igang med skolearbeid :(

Spor nr. 1
På skogsbunn, mye jord og lite vegitasjon.
ca 60 meter. Liggetid 1time. 3 vinkler. Svært lite vind. Lite forstyrrelser.

Maximus jobbet svært konsentrert og spornøye. Vil fryktelig gjerne holde seg AKKURAT i mine fotefar og søker tilbake dersom han bare er få cm til siden.
Gikk av i en av vinklene, men jobbet seg selvstendig og målrettet tilbake.
Han blir en anelse mer gira jo lenger ut han kommer i sporet, noe som kanskje kommer av at de sporene jeg har gått i det siste har vært omtrendt like lange??
Begynner han å gire seg opp mot en slutt han VET snart kommer eller har han kun "satt seg" ordentlig på sporet og derfor er sikrere på ferten han følger?

Spor nr. 2
På kortklippt gress
ca 50 meter, Liggetid 40min. 1 vinkel. Lite vind. Noe forstyrrelser (mennesker på tur)

Første gresssporet som ligge så lenge som dette. Måtte krysses 4 ganger før han forstod vi ikke bare var ute på tur.
Når han først slo på sporet jobbet han meget konsentrert og spornøye. Som tidligere vil han helst jobbe AKKURAT i mine fotefar og korrigerer seg selv meget raskt tilbake dersom han befinner seg en anelse til den ene eller andre siden. Fin vinkel!
Også her giret han seg mer opp mot slutten av sporet. Blir han "sikrere" eller mer oppspilt på slutten??

TILTAK: Øke lengden på sporene (begynne med 100m) og ha alltid naturlige vinkler i sporet.
Se ann effekten.
MÅLSETNING: Ønsker å bibeholde den rolige og konsentrerte sinnsstemningen gjennom hele sporet!

Spor

Maxi skal fremdeles holdes i ro da han både snørrer og hoster noe.
Dette er derimot lettere sagt enn gjort.
Vi har selvfølgelig trent inne, lagt hovedvekt på rolige momenter som det å holde posisjonen samt noen korte shaping-av-triks økter. Dette duger derimot så ABSOLUTT IKKE for en gutt som er vandt med betydelig mer fysisk aktivitet i løpet av dagen.
Han har kviknet såpass til at han nå finner på egne aktiviteter i mangel på annen stimuli, som for eksempel gardin- turn, høylytte "sang-opptredener" for oss som tilskuere og intens bryting både med puter, tepper og annet som måtte være i hans vei!
Jeg trenger kanskje ikke gå nærmere inn på hvor hyggelig dette er??

Idag fikk jeg nok.
Da han skal holes unna høy fysisk aktivitet, men så absolutt trenger å fa beveget seg litt og brukt hodet tenkte jeg at SPOR var tingen!
DET VAR DET IKKE!

Et ungt spor og en heit hund, utsultet på atktivitet, er ingen god kombinasjon!
Det gikk faktisk så fort og galt at jeg nå har bestemt meg:
har jeg ikke muligheten til å vente i minimum en time skal jeg ikke engang tenke på å gå spor!

Ved å gå slike spor som i dag legger jeg rett og slett opp til problemer i sporet! Det blir faktisk AKKURAT slik jeg ikke vil ha det: fort og gæli!

På den andre siden er det nå helt bombesikkert at han har forstått oppgaven, hva den går ut på, og virkelig har et sug for å komme til slutten.
At han er motivert for oppgaven er sikkert og visst!
Nå gjelder det bare å ikke gå spor på måfå, men ha en klar tanke bak hvert spor for å legge opp til rolig, konsentrert og nøyaktig sporatferd!