Wow for en helg, jeg vet ikke riktig hvor jeg skal begynne. Dette blir en lang blogg dere, jeg bare advarer.
Helgen er blitt benyttet med Sporkurs for Lennart Wetterholm fra Hundcampus, et litt "anderledes" sporkurs enn jeg har deltatt på tidligere. Befriende anderledes vil jeg si, helt i tråd med den tanke flesteparten av oss har omkring annen trening av hund, men ikke helt har klart å vidreføre over i sporinnlæringen.
Noen ville kanskje mene Wetterholm og Co analyserer og problematiserer litt i overkant, rene nyskjerrighetsspor med ball i enden har da fungert for fryktelig mange. Jeg derimot føler jeg endelig har fått et innblikk i en tilnærming til spor i ekte atferdsanalytisk ånd!
Tidligere har jeg ofte følt en mangel på redskaper for sporarbeidet. Til tross for at det selvfølgelig er et form for system på den mer "tradisjonelle" innlæringsveien har jeg den senere tid latt meg frustrere av at man tilsynelatende har jobbet med flust av kriterier samtidig og ikke klart å skille disse for hunden. Jeg har følt at jeg ikke har vært i stand til å belønne AKKURAT det jeg vil- og kun dette! Hva man belønner av atferd, eller hva hunden oppfatter den får belønning for, har på en måte blitt overlatt til tilfeldighetene da det har vært svært vanskelig å DELE OPP momentene eller kriteriene for hva man ønsker å forsterke.
Jeg har en hund med masser av lyst til å jobbe, han elsker det å gå spor og setter avsted med meg på slep. Uansett hvilke moment jeg har trent i sporet har jeg lenge fått "drag i selen/for høyt tempo" på kjøpet. Den eneste måten jeg har fått ned tempo på er å regelrett slite ut hunden i forkant, la sporet ligge lenge OG gå et relativt langt spor slik at han "kommer ned" før vi er i enden. For det første MÅ hunden derimot kunne gå et spor uten å ha syklet 1 times tur i forkant, for det andre må han på stevne kunne gå spor som kun har ligget 30 minutter og for det tredje blir det en opphopning av kriterier for treningen: Hva ER det jeg ønsker å ta tak i, er det utholdenhet i sporet, kunne spore selv om hunden er sliten, er det alderen eller mengden av fert vi trener på eller er det hundens mentale innstilling til øvelsen. (dure gjennom eller inneha en rolig og konsentrert sinnsstemning)
Vi har i løpet av helgen både hatt teori, men også praktisert laboratoriesøksøvslser, minisøk og det å legge forholdene til rette for optimal innlæring. Vi har jobbet med sosiale belønninger sporet, både i skog og annet varierende underlag, og fått nye innblikk i andre måter å effektivt trene soproppsøket.
Jeg ble positivt overrasket over Lennart Wetterholm sin "modell" for innlæringen, innlæringens hensiktsmessige forløp. Kriterier og momenter deles opp, kan trenes hver for seg og brukes deretter til å bygge på hverandre. Jeg vil her raskt nevne noen øvelser vi såvidt fikk stiftet bekjentskap med denne pinsen,
- Nyskjerrighetsøvelser og kontaktøvelser: ligger til grunn for alle "neseøvninger". Vi må ha en hund som med nyskjerrighet og motivasjon retter sin oppmerksomhet og utforskertrang dit vi vil ha denne.
- Gjennom mental trening skal en kunne lære seg å "stille inn" hunden på ønsket intensitetsnivå. Selv har jeg en hund som uten tvil jobber med mye stresshormon i kroppen, det ønskelige hadde selvfølgelig vært å redusere noe av mengden adrenalin og kortisol. Selv mente Lennart at man har vitenskapelig belegg for å påstå man gjennom denne mentale treningen kan få fram hormonet oxytoxin, et hormon knyttet til følelse av velvære, samtidig som man effektivt kan senke hjerterytmen og dermed også "stille inn" hunden på ønskelig intensitets- og stressnivå.
- Gjennom molekylspesialiseringsøvelser, foretatt i spesielle innretninger/ søksbaner i laboratorier, lærer man hunden å effektivt søke og skille ønsket søksduft. I vår sammenheng, med sporgang etter mennesker som målsetning, lærer man hunden på en svært effektiv måte å diskriminere den lukt vi ønsker- nemlig fottråkk/tåfis fra menneske. Sporet består som vi vet av en mengde forskjellige dufter, vi ønsker derimot at hunden skal lære å overse dufter av knust vegitasjon, lukten av menneskelige "pleieprodukter" som solkremer og shampoer, lukten fra spennende og kryssende elgtråkk etc etc. Vårt målbilde er at den UTELUKKENDE skal følge duften av menneskefot, satt igjen i fottråkket!
Gjennom søk i laboratoriet (søksbaner) kan vi på et systematisk vis lære hunden å skille, velge bort og kun lete riktig duft, samt gi hunden ex antall belønninger for det å lete denne duften allerede FØR vi legger ut vårt første spor! - Gjennom minisøk/mikrosøk etter duftmolekyler (på gjenstander) kan vi blandt annet lære hunden en konsentrert og nøyaktig måte å begynne søket på. Vi kan lære den å konsentrert begynne søket på plass anvist av fører, men også "stille den inn" på mengden/kvantiteten av duft vi ønsker at den skal søke. Et spor på asfalt, lagt i storbymiljø, legger igjen et kvantitativt anderledes luktbilde enn det foretatt i skogsmiljø. Hunden må søke et mye mindre fertbilde samt gjøre effektiv nytte av mindre mengder duftinformasjon. Legger vi stor vekt på denne øvelsen vil vi kunne fortelle hunden HVA det er den leter etter, men også HVOR MYE fert det er den skal søke allerede før søket begynner.
En svært viktig side ved laboratoriearbeidet og minisøket er det å kunne få etablert god læring på ønsket atferd. For oss atferdsanalyse-nerder er det godt å vite at atferdsanalysen ligger godt og solid i bunn for all denne treningen ;)
I løpet av helgen fikk jeg utenom disse overnevnte aspektene også mer kjøtt på beina når det gjaldt "grunnferdigheter" for sporgang. Før vi blandt annet benytter belønninger (klikk og godbit) i sporet må hunden kunne HOLDE FOKUS/ oppmerksomhet på ønsket element- nemlig sporet av tåfis. Kan den ikke dette vil belønningen selvfølgelig ikke fungere optimalt, andre sekundære forsterkere (som hånden på vei ned i lommen eller liknende) vil påvirke den informasjon vi gir hunden i belønningsøyeblikket. Mye trening skal legges ned i både våre mekaniske ferdigheter, men også hundens ferdigheter rundt det å HOLDE fokus før vi belønner i sporet. Vi SKAL vite hva det er vi belønner. En måte å trene hundens evne til å holde oppmerksomheten er blandt annet gjennom det å kjøre mye laboratoriesøk, og her lære hunden å FRYSE på riktig duft.
Når hunden kan holde fokus kan vi belønne mye korrekt atferd under sporgang, med stor grad av presisjon. Vet vi eksagt hvor sporet går kan vi belønne valget hunden tar VEKK fra kryssende spor eller retningbestemmelsen den tar i oppsøket.
Jeg har fått nye ideer til hvordan jeg skal legge til rette for den intensitet jeg ønsker,hvordan etablere melding på gjenstander i sporet, jobbe på varierende underlag samt hvilke "rutiner" jeg skal vektlegge for sporgangen og oppsøket.
Alt i alt var dette en fantastisk lærerik helg med mange nye innspill og presentasjonen av mange nye verktøy vi kan benytte i treningen. Jeg KUNNE ikke vært mer tilfreds og fornøyd med kurset!
I tillegg til dette var jeg og maxitax så heldige å få overnatte hos Anneli og Bartemarte. Man skulle tro hundene var dauslitne, men ikke SÅ slitne at de ikke fikk dratt maxs utbytte av hverandres selskap. De koste seg med lek hele kvelden igjennom. Selv storkoste jeg med med et grillmåltid uten like og hyggelige samtaler til søvnen kalte. Takk Anneli!
Det ble tatt masser av bilder, både av molekylspesialiseringsøvelsen, minisøket og sporopptakene. Legger ut disse så snart Anneli har fått lagt de ut på Flicker.
Til syvende og sist vil jeg anbefele ALLE med interesse for nesearbeid med hund å ta seg turen til HundCampus, DET skal hvertfall jeg med EN GANG lommeboken tillater dette!
Førse gang på "søksplattformen". Molekylspesialiseringsøvelse. Maximus lærer å diskriminere samt markere min fotlukt. 
Andre gang på "plattformen". Nyskjerrighet er etablert. Jeg styrer nå selv innretningen, konser på timing ;)
